INNLEDNING Nor Tekstil har siden 2008 årlig offentliggjort en miljøredegjørelse i form av en årlig miljørapport. En viktig grunn til dette er ønske om åpenhet om miljøspørsmål i bransjen generelt og Nor Tekstils aktiviteter spesielt. Som landets ledende leverandør av tekstilservice er det viktig for Nor Tekstil å legge vekt på de utfordringer som produksjon og bruk av tekstiler medfører, ikke minst på miljøområdet. Vi har derfor valgt å ha Tekstiler og miljø som tema i denne rapporten. MILJØLEDELSE ISO 14001 Nor Tekstil ble første gang sertifisert i henhold til den internasjonalt anerkjente standarden for miljøstyring NS-EN ISO 14001:2004 i 2008. Ved fornying av sertifiseringen i 2011 ble miljøstyringssystemet innlemmet i et felles styringssystem for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet (HMSK). I tillegg til NS-EN ISO 14001:2004 er det felles styringssystemet sertifisert i henhold til NS-EN 9001:2008 systemer for kvalitetsstyring og SN-BS OHSAS 18001 styringssystemer for arbeidsmiljø og sikkerhet. Vi mener å se en positiv effekt av et samordnet styringssystem for HMSK. ISO 14001 og ISO 9001 vil bli revidert i 2015. I tillegg vil det komme en ny standard, ISO 45001, som vil erstatte OHSAS 18001. Hovedformålet med revisjonene er at det skal være lettere å etablere integrerte styringssystemer. Dette tyder på at vi har vært framtidsrettet når vi har valgt å satse på et felles system. Ved neste resertifisering i 2017 vil det være de nye reviderte standardene som gjelder. 2
MILJØPOLITIKK Ved samordningen av styringssystemer for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet, har Nor Tekstil vedtatt følgende politikk for HMSK, der miljøpolitikk inngår: VÅR POLITIKK FOR HELSE, MILJØ, SIKKERHET OG KVALITET. Vår visjon er at Nor Tekstil skal være ledende når det gjelder helse, miljø, sikkerhet og kvalitet (HMSK). Dette skal sikres ved å etablere hensiktsmessige styringssystemer i henhold til kriteriene i anerkjente standarder og myndighetskrav. Dette innebærer at vi forplikter oss til: å overholde lovbestemte krav til arbeidsmiljø og til vern om det ytre miljø, samt myndighetskrav knyttet til leveranser av våre varer og tjenester, forebygging av uhell og hendelser som kan føre til skade på helse og miljø, eller til redusert kvalitet på våre tjenester, kontinuerlig arbeid for et bedre arbeidsmiljø, økt sikkerhet og bedre vern om det ytre miljø, kontinuerlige forbedringer av styringssystemer og prosesser for å sikre samsvar med krav fra kunder, myndigheter og andre interesseparter og sette krav til underleverandører og andre samarbeidspartnere når det gjelder HMSK Vi har en nullvisjon når det gjelder arbeidsrelaterte helseskader og utilsiktede hendelser som kan få alvorlige konsekvenser for helse, ytre miljø og evnen til å levere riktig kvalitet på våre tjenester. Det iverksettes tiltak på alle nivå i organisasjonen med tanke på å forebygge og redusere sykefravær. Det skal legges vekt på å sikre likestilling mellom kjønnene, integrering og likebehandling av utenlandske medarbeidere og det legges til rette for yrkeshemmede arbeidstakere. Nor Tekstil har som mål å redusere miljøpåvirkningen i form av utslipp av klimagasser og forbruk av energi, vann og kjemikalier, samt minimering og kildesortering av avfall. Opplæring og informasjon er viktig for å sikre riktig kompetanse, motivasjon, bevisstgjøring og medvirkning fra medarbeidere på alle nivå i virksomheten. Hensiktsmessig og vel fungerende avvikshåndtering skal sikre at korrigerende tiltak settes i verk, hindre gjentakelser av uønskede hendelser og være et verktøy for å identifisere og iverksette forebyggende tiltak. God kundekommunikasjon og samarbeid med våre kunder skal medvirke til at vi leverer riktig kvalitet på våre produkter. Vi skal inkludere våre kunder, leverandører og egne medarbeidere i vårt arbeid med kontinuerlig å forbedre områder knyttet til helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. 3
MILJØMÅL MÅL OG MÅLOPPNÅELSE Målsettingen for vannforbruk 2014 er ikke endret i forhold til 2013, og ligger i dag på et nivå som vi anser som riktig med tanke på å opprettholde kvalitet og hygiene. Vi ser også at forbruket har stabilisert seg i underkant av det fastsatte målet på 9 liter pr. kg tøy Målsetting for spesifikt energiforbruk 2014 er innskjerpet med om lag 8 % fra året før, mens målene for utslipp av de ulike forbrenningsgassene CO₂, NOₓ, og SO₂ er innskjerpet med 6 11 %. Den enkelte avdeling utarbeider sine målsettinger for vann- og energiforbruk med utgangspunkt i de sentrale målene, men målene fastsettes ut fra de forutsetninger som foreligger på avdelingen. Enhet Mål 2014 Måloppnåelse 2014 Vannforbruk liter/kg tøy < 9,0 8,5 Energi kwh/kg tøy < 1,20 1,29 Karbondioksid CO₂ g/kg tøy < 260 275 Nitrogendioksider NOₓ g/kg tøy < 0,170 0,181 Svoveldioksid SO₂ g/kg tøy < 0,025 0,028 Andel av produksjonsvolum fra svanemerkede avdelinger > 80 % 79 % Tabell 1. Fastsatte sentrale miljømål for 2014 og målt / beregnet gjennomsnittlig forbruk / utslipp Det er kun marginale reduksjoner i forbruk og utslipp i 2014 i forhold til året før. Dette fører til at de innskjerpede målsettingene for energiforbruk og utslipp av forbrenningsgasser ikke er oppnådd. Det er flere grunner til dette, bl.a. har det vært nødvendig å justere omregningsfaktoren for våre gassmålere ved noen av våre anlegg f.o.m. 2014. Dette medfører at den reelle reduksjonen er noe større enn det som framgår av tabell 1. Avdelingen på Voss (Evanger) ble betydelig rammet av den store flommen i oktober, og det gikk mye energi til uttørking og byggearbeider i etterkant av dette. Det ble iverksatt tiltak i 2014 med potensiale for reduksjoner i energibruk, og dermed også utslipp av forbrenningsgasser. Ofte vil energiforbruket øke i en ombyggings- og innkjøringsfase, og vil derfor ikke se noe betydelig positivt resultat av dette før i 2015. Andelen av produksjonsvolum som er svanemerket er også litt lavere i 2014 enn året før, og ligger nå like i underkant av målsettingen på 80 %. Årsaken til dette er innskjerping av kravene fra 1. april 2014. Dette medførte naturlig nok at noen av våre anlegg ikke lenger klarte å innfri kravene. Det pågår et kontinuerlig arbeid med å få flere av våre avdelinger svanemerket. 4
SVANEMERKING Svanemerket har i 25 år vært den mest anerkjente miljømerkingsordningen i Norge og Norden, og omfatter mange varer og tjenester, også vaskeri og tekstilservice. De første vaskeriene i Nor Tekstil fikk lisens for svanemerking i 2008. Det var avdelingene Rogaland, Florø og Drammen som var først ute. I årene som har gått siden den gang, har det vært et varierende antall godkjente vaskerier. I 2009 var 13 avdelinger svanemerket, men på grunn av innføring av nye og strengere krav, ble dette redusert til 6 avdelinger ved utgangen av 2010. Ved målrettede tiltak, spesielt for energi- og utslippsreduksjoner, var det antallet lisenser økt til 10 ved utgangen av 2011. Ved årsskiftet 2013 / 2014 var det i alt 11 lisenser for svanemerking i Nor Tekstil. Innskjerping av kravene fra 1.april 2014 førte igjen til en reduksjon i antall lisenser. Ved utgangen av 2014 har Nor Tekstil 9 av totalt 16 svanemerkede vaskerier i Norge Avdeling Lisensnr. Nor Tekstil avd. Florø 2075 020 Nor Tekstil avd. Bergen 2075 054 Nor Tekstil avd. Molde 2075 043 Nor Tekstil avd. Rogaland 2075 019 Nor Tekstil avd. Drammen 2075 021 Nor Tekstil avd. Trondheim 2075 042 Nor Tekstil avd. Kristiansand 2075 039 Nor Tekstil avd. Bodø 2075 074 Nor Tekstil avd. Voss 2075 038 Tabell 2. Svanemerkede vaskerier i Nor Tekstil ved utgangen av 2014 Nye lisenser 2014: Nor Tekstil avd. Bodø og Nor Tekstil avd. Voss 5
MILJØREGNSKAP VANN, ENERGI OG UTSLIPP TIL LUFT NØKKELTALL 2014 Nøkkeltall Totalt 2014 Pr. kg tøy Produksjon 63 456 456 kg Vannforbruk 536 523 848 liter 8,5 liter Energi forbruk 82 004 857 kwh 1,292 kwh El teknisk 1) 10 361 544 kwh 0,172 kwh El-kjel 4 590 362 kwh 0,091 kwh Elkraft totalt 14 951 906 kwh 0,263 kwh Fyringsolje 16 214 238 kwh 0,294 kwh Naturgass 17 306 570 kwh 0,292 kwh Propan 19 489 673 kwh 0,429 kwh Damp 2) 633 756 kwh 0,010 kwh Annet 3) 627 600 kwh 0,004 kwh Fyring totalt 4) 61 859 880 kwh 1,120 kwh Utslipp CO₂ 5) 17 427 933 kg 275 g Utslipp NOₓ 11 466 kg 0,181 g Utslipp SO₂ 1 757 kg 0,028 g 1) El teknisk: All bruk av elkraft unntatt el-kjeler til damp og oppvarming 2) Damp: Eksternt kjøp av damp (Telemark) 3) Annet: El-kjel til oppvarming (Drammen)+eksternt kjøp av varmtvann til oppvarming(telemark). 4) Fyring totalt: All bruk av fossil brensel + bruk av el-kjel til dampproduksjon 5) CO2 fra elkraft valgt til 108 g/kwh (gjennomsnitt for det nordiske energimarkedet) Tabell 3. Nøkkeltall 2014 for produksjon, vann- og energiforbruk og utslipp av forbrenningsgasser 6
NØKKELTALL 2010 2014 Nøkkeltall 2010 2011 2012 2013 2014 Produksjonsmengde tonn 32 032 44 691 47 194 55 142 63 456 Vannforbruk liter/kg tøy 10,8 9,4 8,7 8,6 8,5 Energiforbruk kwh/kg tøy 1,81 1,57 1,42 1,31 1,29 Utslipp CO₂ g/kg tøy 411 353 305 278 275 Utslipp NOₓ g/kg tøy 0,293 0,253 0,204 0,181 0,181 Utslipp SO₂ g/kg tøy 0,076 0,059 0,036 0,029 0,028 Tabell 4. Nøkkeltall 2010-2014. Produksjon, vann- og energiforbruk, utslipp av forbrenningsgasser. 76 Produksjon (tonn) Vannforbruk (l/kg) Energi (kwh/kg) 63 456 10,8 1,81 47 194 44 691 55 142 9,4 8,7 8,6 8,5 1,57 1,42 1,31 1,29 32 032 2010 2011 2012 2013 2014 Utslipp CO₂ (g/kg) 411 353 305 278 275 2010 2011 2012 2013 2014 Utslipp Noₓ (g/kg) 0,293 0,253 0,204 0,181 0,181 2010 2011 2012 2013 2014 Utslipp SO₂ (g/kg) 0,076 0,059 0,036 0,029 0,028 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014 Graf 2. Produksjon, vann- og energiforbruk, utslipp av forbrenningsgasser (2010 2014) 7
VANNFORBRUK I perioden 2010 til 2012 var det en markant reduksjon i det relative vannforbruket fra 10,8 til 8,7 liter pr. kg tøy for Nor Tekstil sine anlegg samlet. Vannforbruket varierer mye fra anlegg til anlegg avhengig av tekstilkategorier, teknologi, muligheter for gjenbruk av vann etc. Fra 2012 til 2014 ser vi en utflating av vannforbruket. Dette er i tråd med de målsettinger vi har hatt. Store innsparinger på vannforbruket kan føre til økt risiko for redusert hygienisk og visuell kvalitet på ferdigvare. Dette kan medføre økt bruk av omvask, noe som vil kunne gi økt miljøbelastning i form av økt vannforbruk, økt energiforbruk og dermed høyere utslipp, økt bruk av kjemikalier og økt slitasje og kortere levetid på tekstilene. Teknologisk utvikling, økt gjenbruk, endringer i tekstiltyper og kategorier vil sannsynligvis medføre redusert vannforbruk uten at dette vil gå på bekostning av hygiene og kvalitet. Dersom man ser på bomull i et livsløpsperspektiv utgjør vannforbruket i tilvirkningsfasen en betydelig større andel enn i bruksfasen i form av vask. ENERGIFORBRUK Tallene for energiforbruk i denne rapporten er basert på bruk av energi i Nor Tekstil sine 16 vaskerier rundt om i landet. Det meste av energien brukes til prosessformål, dvs. drift av maskiner, samt vask og tørk av tekstiler, men tallene inkluderer også energi til oppvarming, ventilasjon, lys og andre generelle formål. Tradisjonelt har all energi til prosessformål i industrivaskerier vært basert på bruk av damp, både til vaske- og tørkeformål. Tidligere var fyringsolje den mest vanlige energibæreren for dampproduksjon. I de senere årene er gass blitt den største energibæreren. Flytende naturgass (LNG) brukes der det er infrastruktur for det, ellers brukes propangass (LPG). Bruk av gass gjør det også mulig å bruke denne direkte til tørkeformål uten å gå veien om damp. Dette gir en mer effektiv bruk av denne energien. Selv om LNG og LPG på samme måte som fyringsolje er fossile brensler, har gass høyere energiinnhold og lavere utslipp av CO₂ og lokalforurensende utslipp som svoveldioksid, nitrogenoksider og sotpartikler. I 2010 startet et betydelig arbeid for å redusere energiforbruket i samarbeid og med støtte fra Enova. Fra 2010 til 2011 var det en betydelig reduksjon på 13 %. Som forventet ser vi i de etterfølgende årene at innsparingen avtar etter hvert som de mest lønnsomme og lettest tilgjengelige tiltakene gjennomføres. Det også slik at når ENØK-tiltak blir gjennomført avtar som oftest innsparingspotensialet for andre tiltak. Fra 2013 til 2014 er det ikke vesentlig reduksjon i energiforbruket. I kapittelet om miljømål side 4, er dette nærmere beskrevet. 8
UTSLIPP AV FORBRENNINGSGASSER. Den viktigste grunnen til å redusere forbruket av energi, er å redusere utslipp av forbrenningsgasser, i første rekke karbondioksid (CO₂). Karbondioksid blir regnet som den viktigste globale klimagassen, og er direkte knyttet opp mot forbrenning av fossile brensler som kull, olje og gass fra hydrokarboner. Bruk av energi til direkte fyringsformål lokalt, dvs. gass og olje, vil medføre utslipp av andre komponenter i røykgasser i tillegg til CO₂. Disse vil i motsetning til CO₂ være knyttet til lokal forurensningsproblematikk. De viktigste er nitrogenoksider (NOₓ) og svoveldioksid (SO₂). Disse regnes som helse- og miljøskadelige i større konsentrasjoner i lokalmiljøet. Både NOₓ og SO₂ er bidragsytere til sur nedbør. NOₓ dannes ved all type forbrenning ved høye temperaturer, mens SO₂ dannes ved forbrenning av svovelholdige brensler, i første rekke olje. Selv om det meste av elkraftforbruket i Norge kan knyttes opp mot bruk av fornybar vannkraft, er det likevel vanlig å regne med et CO₂-bidrag fra bruk av elkraft. Grunnen til dette er at Norge regnes som en del av det nordiske / europeiske elkraftmarkedet og dermed vil en del av forbruket også i Norge bli beregnet ut fra en energimiks av vannkraft, og elkraft basert på kjernekraft, gass, olje, kull, men også til nye fornybare kilder som vind og sol. Beregning av denne typen energimiks er høyst usikker og vil være avhengig av kapasitet på kabler mellom Norge og utlandet, forholdet mellom forbruk og produksjon i Norge, og energimiksen til en hver tid i andre land i det felles energimarkedet. Når man skal vurdere det såkalte klimafotavtrykket av elkraftforbruk, er det viktig å ha informasjon om beregningsgrunnlaget. I forbindelse med utgivelsen av miljørapporten for 2009, ble det lagt til grunn et utslipp av CO₂ på 108 g/kg* tøy for elkraft. Dette var basert på et gjennomsnitt for elkraftproduksjon i nordiske markedet på dette tidspunktet (kilde: www.klimaloftet.no). For å få relevant sammenligning fra år til år, har vi valgt å bruke samme grunnlaget i de etterfølgende årene. FORDELING AV ENERGIBÆRERE 2010 OG 2014 2010 Propan 11 % Damp 1 % Annet 2 % El-teknisk 15 % El-kjel 3 % 2014 Propan 33 % Damp 1 % Annet 0 % El teknisk 13 % El-kjel 7 % Naturgass 25 % Fyringsolje 43 % Naturgass 23 % Fyringsolje 23 % Graf 3. Fordeling av energibærere i 2013 sammenlignet med 2010 Graf 3 viser endringer i bruken av energibærere fra 2010 til 2014. Som vi ser er det en betydelig endring fra bruk av fyringsolje til bruk av propangass. I tillegg til reduksjon i energiforbruket pga. høyere energitetthet i gass enn olje, vil dette nedføre kraftig reduksjon av utslipp av forbrenningsgasser. Det er vedtatt og i igangsatt ombygginger og andre endringer som medfører at andelen fyringsolje blir redusert til mellom 6 og 8 % i løpet av første halvår 2015. Bruk av elkjel vil også bli vesentlig redusert. 9
TEMA: TEKSTILER OG MILJØ BRUK AV TEKSTILER I TEKSTILSERVICE- OG VASKERIBRANSJEN Tekstiler i form av sengetøy og frotte til helseinstitusjoner og hoteller, arbeidstøy til helsevesen, servicenæring, næringsmiddelindustri og annen industri, matter og mopper er kanskje den viktigste innsatsfaktoren i bransjen. Dette setter store krav innkjøp og håndtering av tekstilene. Produksjon, transport, bruk og avhending av tekstiler utgjør en betydelig miljøbelastning i form av høyt forbruk av vann, energi, pesticider og andre kjemikalier, i tillegg til skadelige utslipp til luft og vann. Produksjon av plantefiber som f. eks. bomull vil ofte legge beslag på store landarealer. Kassasjon av tekstiler representerer et betydelig avfallsproblem. I det siste har vi sett at det er økende oppmerksomhet rundt ny teknologi for resirkulering og gjenbruk av tekstiler. Nor Tekstil ser på dette som svært interessant i et livsløpsperspektiv, og vil følge utviklingen nøye. BOMULL ELLER BLANDINGSPRODUKTER? Selv det er mange typer tekstiler på markedet, er det for praktiske formål i tekstilservice- og industrivaskbransjen ofte valget mellom 100 % bomull og ulike blandinger av bomull og polyester som er aktuell i dag. Spørsmålet blir ofte hva som gir minst miljøpåvirkning. PRODUKSJON Tradisjonelt har 100 % bomull vært regnet som mer miljøvennlig enn blandingsprodukter der bomull er blandet med syntetiske fiber, vanligvis polyester. Sannsynligvis er årsaken til dette at bomull er et naturlig og fornybart råstoff. Bomull er også behagelig i bruk, både som sengetøy og klær. I de senere årene er det imidlertid kommet fram at det er store miljøkostnader knyttet opp mot dyrking av bomull og produksjon av ferdige tekstiler. Syntetiske tekstiler som polyester er basert på ikke fornybare oljeressurser, og har miljøutfordringer i første rekke knyttet til energiforbruk, klimagassutslipp og lokale utslipp av flyktige organiske komponenter (VOC). På fabrikkbesøk i Pakistan 10
BRUK OG BEHANDLING Blandingsprodukter av bomull og polyester blir mye brukt til sengetøy og arbeidstøy, og har flere miljømessige fordeler i forhold til ren bomull i bruks- og behandlingsfasen. Vask av blandingstekstiler krever mindre vannforbruk, og mindre energiforbruk til vask og tørk. Det viktigste er kanskje likevel økt slitestyrke som gir økt levetid på tekstilene og reduserer dermed behovet for ny produksjon. Alle forhold tatt i betrakting, vil de fleste analyser i dag av total miljøpåvirkning vise at blandingstekstiler av bomull / polyester kommer miljømessig bedre ut i de fleste tilfeller enn tilsvarende tekstiler i bomull. TA VARE PÅ TEKSTILENE! Et av de viktigste miljøtiltakene når det gjelder tekstiler er å sørge for så lang levetid som mulig. Økt levetid for tekstiler reduserer miljøproblemene som oppstår ved produksjon, transport og avhending. Det er derfor viktig at tekstilene som kjøpes inn er av god kvalitet slik at de kan vare lengst mulig. Vaske- og tørkeprosessene må være mest mulig optimale med tanke på mekanisk og kjemisk slitasje. For at vi skal lykkes med å ta godt vare på våre tekstiler, er vi helt avhengige at våre kunder bidrar til å ta vare på tekstilene. Smuss og flekker som er vanskelig å få av i normal vask, vil kunne føre til økt bruk av omvask. Omvask er lite miljøvennlig og fører til økt bruk av energi, vann og kjemikalier til tillegg til redusert levetid. I verste fall kan det være nødvendig å kaste tekstiler lenge før de er utslitt. Reparasjon av arbeidstøy og andre tekstiler kan forlenge levetiden betraktelig, og er dermed et viktig miljøtiltak 11
Nytt vaskeribygg i Trøndelag Torgardsvegen, Heimdal i Trondheim, sommeren 2014 Nor Tekstil avd. Bodø 12