Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere frafall.» 2014000552
Politisk dokument om frafall i høyere utdanning Frafall i høyere utdanning NSO definerer frafall som en student som har begynt i høyere utdanning og ikke fullfører en grad på samme nivå som den påbegynte utdanningen. En student som for eksempel begynner på en 3-årig bachelorgrad, bytter til et annet studium som leder til en 3-årig bachelorgrad og fullfører dette, regnes som gjennomført. Det er mulig å måle dette frafallet etter at DBH begynte å samle inn individdata i 2008. Foreløpig er frafallstallet for kullet som startet bachelorutdanning høsten 2009 på 18.9 %. (Tilstandsrapport for høyere utdanning, 2013). Frafall er en utfordring som sektoren selv ser på som et problem; en oppfatning som Norsk studentorganisasjon (NSO) deler. Arbeid, og særlig mye arbeid, ved siden av studiene øker risikoen for å falle fra studiene (Hovdhaugen doktoravhandling, 2012). NSO mener det er positivt om studenter velger å skaffe seg relevant arbeidserfaring i løpet av studiet, men det skal ikke være nødvendig for å klare seg økonomisk. NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere frafall som følge av for mye arbeid. Hva er frafall? Definisjonen på frafall i universitets- og høyskolesektoren kommer an på hvilket perspektiv man ser det fra. Frafall vil for eksempel for studenten være noe annet enn frafall for institusjonene. Nedenfor vises en tabell for disse ulike perspektivene. Student Institusjon Staten Frafall Perspektiv Gjennomføring Preges av følelser og Fullfører et eller annet vanskelig økonomisk studie på en eller situasjon. annen institusjon. Starter i jobb eller gjør noe annet enn å studere. Bytter til studier ved en annen institusjon. Bytte av studie internt ved institusjonen. Starte i jobb eller gjøre noe annet enn å studere. Byttet til et helt annet studie. At studenten starter i jobb eller gjør noe annet enn å studere. Frafall preges av økonomiske perspektiver. Tjener på at studenter tas opp gjennom grunnbevilgning og at studenter fullfører gjennom resultatkomponenten. Frafall preges av samfunnsøkonomiske perspektiver. At studenten fullfører den graden hun/han begynte på. At studenten fullfører påbegynt grad på en eller annen institusjon. Redusert frafall var et av hovedmålene i Kvalitetsreformen, likevel ser vi at reformen har hatt svært lite å si for frafallet. En rapport fra NIFU 1 utarbeidet av Aamodt og Hovdhaugen i 2011, viser at frafallet for 1999-kullet (før reform) og 2003 og 2005-kullet (etter reform) er omtrent det samme. Det viser oss at Kvalitetsreformen ikke har hatt den ønskede effekten, og NSO mener derfor det må iverksettes andre tiltak for å oppnå ønsket resultat. 1 http://www.nifu.no/publications/866193/ 2
Norsk studentorganisasjon Årsaker til frafall Det er en rekke årsaker til frafall i høyere utdanning, men kun noen av dem faller innenfor institusjonenes og myndighetenes handlingsrom. En av hovedkonklusjonene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT, 2010) er: «Ensomhetsfølelse, manglende tilhørighet og lav livskvalitet påvirker studieprogresjon og opplevelsen av mestring.» Dessuten viser det seg at studentenes faglige nivå og motivasjon forklarer store deler av frafallet; de svakeste studentene har flere ganger høyere frafall enn de sterkeste (NIFU-rapport 50, 2013). Undervisningskvalitet trekkes ofte fram som en viktig årsak til frafall i høyere utdanning. Dette ser ut til å forklare institusjonelt frafall, det vil si bytte til annet lærested, men ikke frafall fra høyere utdanning for den enkelte student. (Hovdhaugen, 2012). I følge NIFU er læringsmiljø en viktig årsak til frafall, og det understrekes at institusjonene her har handlingsrom til å gjøre noe med det: «Læringsmiljø, og fremfor alt kvaliteten på læringsmiljøet, kan imidlertid ha noe innvirkning på studentenes sannsynlighet for å bli ved lærestedet, og det er dermed her som lærestedenes egentlige handlingsrom [for] å finne strategier til å gjøre noe med frafall ligger.» (NIFU-rapport 38-2011). For institusjonen handler det om manglende prioritering av studentene, gjennom mangel på god oppfølgning og veiledning av studenter; spesielt studenter med særskilte utfordringer eller som er usikre på om de ønsker å fortsette å studere. For det offentlige gjelder det at institusjonene ikke tildeles nok midler, og dermed ikke har det handlingsrommet som er nødvendig for å prioritere kjerneaktivitetene i like stor grad. Det offentlige har også et særlig ansvar for å tilrettelegge for studentens mulighet til å studere. Det å studere er krevende, noe det skal være, og NSO mener det er viktig at studentene derfor har tid og rom til å studere. Offentlige støtteordninger er derfor viktige. Disse må sikre reell lik rett til utdanning og mulighet til å studere på heltid, uavhengig sosioøkonomisk bakgrunn og særskilte behov. Konsekvenser av frafall NSO mener det er viktig å fokusere på hvilke konsekvenser frafall har for den enkelte student. Særlig de studentene som faller helt ut av høyere utdanning føler frafallet som et personlig nederlag. I tillegg fører mangelen på ervervet kompetanse til lavere arbeidsinntekt, og man har «kastet bort» tid uten å få avkastning i form av en jobb som krever formell kompetanse. For institusjonen har det konsekvenser både for den økonomiske stabiliteten og omdømmet. Spesielt den økonomiske stabiliteten får lide gjennom at mange studenter ikke produserer nok studiepoeng til at institusjonene får full uttelling gjennom den resultatbaserte finansieringskomponenten. De studiene som er underfinansierte (det vil si at kostnaden per student per år er høyere en basistildelingen og resultatkomponenten til sammen) vil være spesielt skadelidende av frafall. 3
Politisk dokument om frafall i høyere utdanning Frafall har videre konsekvenser, gjennom en høy prislapp, for samfunnet som en helhet. Staten finansierer institusjonen per studieplass, og om en institusjon har et frafall av et slikt omfang at det er færre studenter enn studieplasser, finansierer staten tomme studieplasser. Dette vil bety at staten ikke får noe igjen for den investeringen de gjør i form av å finansiere en institusjon med en forventning om å få avkastning gjennom kompetanse og skatteinntekter fra en person med høyere utdanning. Tiltak for reduksjon av frafall For å få den ønskede utviklingen foreslår NSO flere tiltak mot frafall. De viktigste tiltakene vil være bedret studentøkonomi og satsing på læringsmiljø. Profesjonalisering av rådgivningstjenesten i videregående skole Mange studenter velger å skifte studie i løpet av det første året. Dersom elever i videregående skole får tilstrekkelig rådgivning, vil færre velge feil og frafallet blant disse studentene reduseres. En NOU fra 2009 peker på at rådgiverstillinger i videregående skole fungerer som nedtrapping av undervisningsplikt inn mot pensjonsalder. Dette er ikke akseptabelt. NSO mener at rådgivningstjenesten skal være profesjonell, og krever at rådgivere i videregående skole skal ha relevant rådgiverutdanning utover lærerutdanningen. Nøktern informasjon om studier En annen årsak til at studenter velger feil, er at utdanningsinstitusjonene gir feilaktig informasjon om studienes innhold. Særlig forekommer det oversalg av mange studier. Det må stilles krav til at nøktern informasjon om studiene ikke forekommer, slik at de blivende studentene har et riktig faktagrunnlag ved valg av studie. Lærestedet bør ha fokus på studentens, og ikke institusjonens, beste når de gir råd til studentene om hvilket program de bør velge. Helhetlig satsing på læringsmiljø Fordi vi vet at institusjonene kan gjøre noe med frafallet ved å bedre læringsmiljøet, krever NSO en helhetlig satsing. NSO mener økt oppmerksomhet og oppfølging av den enkelte student, kombinert med bedre kvalitet på undervisningen, vil bidra til å redusere frafallet i høyere utdanning. For å sikre bredde i oppfølgingen, krever NSO en integrert faglig-sosial tilnærming til oppfølging av studentene. Eksempler på gode tiltak er ForVei-prosjektet som er testet ut på NTNU og UiO. Institusjonene må også legge et godt grunnlag gjennom faglig-sosialt opplegg i fadderukene og første studieår. Undervisning og kontakt med ansatte NSO mener utdanningen skal være forskningsbasert. Med det menes at undervisningsmetodene skal være vitenskapelig dokumentert fremragende eller eksperimentelle. Studenter skal få mulighet til å være med på relevante forskningsprosjekter, og aktuell forskning skal trekkes inn i undervisningen. For å få fremragende undervisning mener NSO at undervisningskompetanse og evne til å skape gode kontaktflater mellom student og ansatt, må vektlegges tungt ved vitenskapelige ansettelser. Det vil også være viktig at studentene opplever at det som læres vil være nyttig i ettertid. Det å knytte bånd mellom arbeidslivet og studiet er i så måte viktig. For rekrutteringen til 4
Norsk studentorganisasjon akademia mener NSO det er viktig å involvere studenten i forskningsarbeid allerede på laveste nivå, for å la de som ønsker det å få teste ut hva det vil si å forske på det fagområdet de studerer. Styrket studentøkonomi En styrket studentøkonomi handler i første omgang om at studenter skal ha tid og mulighet til å fokusere på studiene. NSO mener at en styrket studentøkonomi vil være med på å legge til rette for at studentene skal kunne studere på heltid og bidra til økt gjennomføringsgrad. At institusjonene er nødt til å ta inn flere studenter enn de har plasser for å ta høyde for frafall, går utover studiekvaliteten for studentene. NSO mener dette er en veldig uheldig praksis som må skje i betydelig mindre grad enn i dag. NSO mener at for å redusere frafallet kreves det: Bedret rådgivning og veiledning i den videregående skolen. Langsiktig satsing på læringsmiljø. Bedret psykososial veiledning og oppfølging. En økt basisbevilgning til institusjonene. En faglig kvalitetshevning. Bedret studentøkonomi. 5