Er Microsoft-produkter et alternativ?

Verktøy og teknikker for hurtig innholdsproduksjon av e-læringsobjekter: Er Microsoft-produkter et alternativ? Siv.ing. Svein Ove Hareide, Høgskolen i Narvik Nettverksuniversitetet, mars 2004 Delrapport fra Fagforum for produksjonsteknikk

Innhold 1 Er Microsoft-produkter effektive produksjonsverktøy for e-læring?... 4 1.1 OpenOffice...5 1.2 Tekniske svakheter og begrensninger ved Microsoft Office-produkter brukt i e-læring...6 1.2.1 Bildebehandling...7 1.2.2 Lyd og video codecs...9 1.2.3 Tekstdokumenter...9 1.3 Konvertering og endring av filformat...9 1.3.1 PowerCONVERTER...10 1.3.2 Robopresenter og Qarbon Meetingplace...11 1.3.3 Articulate Presenter...11 1.3.4 Impatica...12 1.3.5 Adobe Acrobat Destiller...12 2 Riktig innholdsproduksjon en forutsetning for effektiv e-læring... 13 2.1 Læringsstrategi...14 2.2 Emnets egenart...15 2.2.1 Kringkasting...16 2.2.1.1 Kringkaste direkte over Internet...16 2.2.1.2 Kringkasting direkte via intranett...16 2.2.2 Kunnskapsbaserte temaer...16 2.2.3 Ny ferdighetstrening...17 2.2.4 Sertifisert kompetanse...17 2.3 Medieteknisk nivå...17 2.3.1 Bilder...18 2.3.1.1 Microsoft Design Gallery...19 2.3.1.2 ArtToday...19 2.3.1.3 Corbis...19 2.3.1.4 Getty Images...19 2.3.1.5 PhotoDisc...19 2.3.1.6 Artville.com...19 2.3.2 Vox Proxy...19 2.4 Hjelpeverktøy ved produksjon av video...21 2.4.1 Camtasia Studio...21 2.4.2 Uled Videostudio...21 2.4.3 Snagit...21 2.4.4 Qarbon...21 2.4.5 Mimio...21 2.5 Distribusjon...21 2.5.1 Asynkron distribusjon...21 2.5.1.1 Hybrid distribusjon...23 2.5.2 Synkron distribusjon...24 2.5.2.1 NetMeeting...24 2.5.2.2 Messenger...25 2.5.2.3 Streaming og bruk av Medie Encode...26 2.5.2.4 Web-kringkasting (web-casting)...26 2.6 Bruk av eksisterende undervisningsmateriell...27 2.6.1 Gjenbruk og distribusjon av læringsobjektene...28 2.6.1.1 EnCORE...28 2.6.1.2 StreamAuthor...29 2.6.1.3 Apreso...29 Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 2

2.6.1.4 PresenterOne...30 2.6.1.5 icreate...30 2.6.1.6 Microsoft PowerPoint Producer...30 2.6.1.7 Show and Tell...31 2.6.1.8 Breeze...31 2.6.1.9 Impatica...31 2.7 Behov for sporing av studentene...31 2.8 Budsjett...32 3 Referanser... 33 Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 3

1 Er Microsoft-produkter effektive produksjonsverktøy for e-læring? Microsoft programvareprodukter er verdens mest utbredte programvare og anvendes daglig i mange ulike miljøer. Hvem har ikke anvendt programvareproduktene som naturlige hjelpeverktøy i kommunikasjon og formidling av lærestoff i tilknytning til klasseromsundervisning? Word-dokumenter med tabeller, formler, grafer og linker sendes også i et enormt antall via e-postsystemet. Et tastetrykk og så har mottakeren det på andre siden av jorden. Presentasjoner ved hjelp av videokanon benyttes i dag i snart like stor grad som lysark. Lekre, ferdiglagde bakgrunnsmaler gir oss muligheten til hurtig å lage de flotteste presentasjoner. Etter hvert er man blitt så familiær med verktøyene at man har lært seg å anvende f. eks de ferdige tekstanimasjonene. Tiden med klipping og liming er definitivt forbi. Å bruke tusjpenn til å skrive på blanke lysark likeså. Nå er det filer og digitale formater som gjelder. Utvikling av innholdsproduksjon har i dag en meget stor oppmerksomhet i tilknytning til e-læring. Innenfor dette området anvendes også Microsoft produktene i meget stor grad. E-læring rommer i dag distribusjon av tekstfiler og PowerPoint-bilder som nedlastbare filer, distribuert på CD-rom eller direkte kringkastet via Internet. Microsoftproduktene benyttes altså på alle områder som følge av sin tilgjengelighet og enkelhet i produksjonsprosessen. Det finnes mange ulike forfatterverktøy tilgjengelige for produksjon av faginnhold til nettbaserte kurs. Profesjonelle innholdsprodusenter vurderer Microsoft-produktene som lite anvendelige som produksjonsverktøy, men dette forandrer ikke at nettopp disse er de mest benyttede verktøyene for produksjon av faginnhold. Dette er dokumentert i to undersøkelser utført av Brandon Hall og Bersin & Associates, hvor man har undersøkt hvilke verktøy som oftest var benyttet til produksjon av e-læringskurser. Det er enkelt å lage ei lang liste over svakheter ved PowerPoint som forfatterverktøy. Innholdet blir ofte statisk og dermed kjedelig. Innholdet blir sideorientert og man mangler mulighetene for interaktivitet. Dermed blir kurset lite engasjerende. Kan likevel PowerPoint ha en reell instruksjonsverdi og i tilfellet hvordan? Dette spørsmålet ble stilt i et diskusjonsforum på Singapore E-learning House sin web-side (www.elearninghouse.com). Konklusjonen var at man oppfattet PowerPoint som et meget fornuftig og effektivt verktøy i kursinnholdsproduksjon for e-læring. Faglærere, instruktører og andre eksperter på ulike områder fant gode grunner til å benytte PowerPoint til produksjon av læringsobjekter. Hovedgrunnene for at PowerPoint ble benyttet, ble besvart som følgende: Det var ikke budsjett for andre produksjonsteknikker Hurtig framstilling av læringsobjektene var nødvendig Innholdet er tilgjengelig for mange og rettferdiggjør ikke investeringer i avansert løsninger. Det er ikke nødvendig å engasjere eksperter for å håndtere programvaren PowerPoint er enkelt og lett tilgjengelig Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 4

Lavt nivå på interaktivitet var akseptabelt for de emner som PowerPoint var benyttet til Læringsobjektene kan enkelt presenteres og distribueres Altså, om det er fordi det i PowerPoint hurtig kan framstilles et læringsobjekt eller om det er for å spare penger, eller av andre grunner, PowerPoint er et verktøy som er svært lett å bruke til utvikling av innhold for e-læringskurs. Dersom man utnytter hele potensialet til PowerPoint, og legger til effekter som lyd, film og animasjoner, framstår PowerPoint da som et meget kraftfullt verktøy. Et annet viktig moment for at Microsoft-produktene anvendes i stor utstrekning, er at det allerede finnes svært mye materiale ferdig produsert ved hjelp av PowerPoint for klasseromsundervisning, som det kan være ønskelig å benytte til e-læring. Når denne typen materiale ble utarbeidet, ble det neppe tatt hensyn til spesielle forutsetninger på nettet når det gjelder krav til overføringshastigheter, filstørrelser, plug-ins, programversjoner, fonter, filtyper osv. Materialet kan pga sin design dermed vis seg å være tungvindt eller umulig å gjenbruke til e-læring uten bearbeiding. Microsoft-produktene har også begrensninger når det gjelder sporing. Uten bruk av tredjeparts løsninger eller tilleggskoding, er det vanskelig å få til sporing av studentenes aktivitet. Likeledes er det krevende å lage gode interaktive læringsobjekter. Fordelen dreier seg med andre ord om hurtig innholdsutvikling for det som kan karakteriseres som enkelt innhold for e-læring. 1.1 OpenOffice I tillegg til Microsoft-produktene må også programvaren OpenOffice fra Sun nevnes. Dette er en meget kraftig programpakke som på mange områder konkurrerer med Microsoft. OpenOffice er en gratis kontorpakke, fullt på høyde med MS-Office, som fritt kan lastes ned fra Internet (www.openofficeorg.no). Programvaren er en videreføring av Suns kontorpakke Star Office. Sun har frigitt store deler av kildekoden. OpenOffice fremstår i versjon 1.1 som en komplett kontorpakke med tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogram, tegneprogram og HTML-redigering. Bortsett fra at det ikke finnes et verktøy tilsvarende Access, dekker OpenOffice så godt som alle funksjoner som finnes i MS Office. Noen synes å tro at OpenOffice kun kan kjøres på Linux, noe som ikke er riktig. Programvaren fungerer helt utmerket på en rekke operativsystem, også Windows. OpenOffice finnes både på bokmål og nynorsk, begge er gratis. Programvaren har flere kjekke funksjoner ut over det de fleste kjenner fra MS Office, blant annet direkte fileksport til PDF (Adobe Acrobat) og innebygget fileksport til Macromedie Flash for presentasjoner og tegninger (slik at disse kan spilles av direkte i de fleste nettlesere). OpenOffice har god støtte for MS Office filformater slik at det ikke byr på problemer å åpen filer man mottar fra de som bruker denne programvaren. OpenOffice benyttes i økende grad: Akershus fylkeskommune har nylig gitt OpenOffice til 19000 elever og medarbeidere i de videregående skolene. Farvel til lisenskostnader! Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 5

Hvordan skal da Microsoft-produkter og andre konkurrerende Office-produkter benyttes slik at utvikling i og distribusjon fra disse verktøyene kan foregå tilfredsstillende? Og hvordan kan de sammen produktene inngå som hovedverktøy i de ulike undervisningsformene e-læring kan bestå av? 1.2 Tekniske svakheter og begrensninger ved Microsoft Officeprodukter brukt i e-læring Ved å bruke Internet til distribusjon av medierikt læremateriell har man mange begrensninger å ta hensyn til. Den største begrensningen er likevel filstørrelsen på det materialet som skal overføres mellom lærer og den lærende. Filstørrelsen har direkte innflytelse på overføringstiden og kvaliteten på de ulike medier som benyttes. Skal læremateriellet overføres som ei hel fil til mottaker før den kan vises, så vil store filer medføre lang overføringstid. Velger man å overføre filen som en strøm av data som kan vises hos mottaker umiddelbart etter at overføringen er startet, så går dette ut over kvaliteten. Dette er ikke spesielt for Microsoft-produkter, men siden disse produktene er svært mye i bruk benyttes de som eksempler. PowerPoint er en meget kompleks applikasjon med mange kraftige egenskaper. Ved bruk av alle de ulike effekter og egenskaper påvirkes også filstørrelsen til en presentasjon. En testfil på 20 slides med tekst ble over tre ganger større bare ved å legge animasjon på teksten: Legger man inn overganger mellom hvert av lysbildene vokser filen ytterligere. Ofte tenker man ikke så mye på filstørrelsen, men dersom presentasjonen skal distribueres via Internet er filstørrelsen svært betydningsfull. Skal man benytte bilder, lyd og film må man være svært bevisst på hvilke filformat de ulike elementene har. Skal bilder benyttes, vet man at ett og samme bilde lagret i ulike formater utgjør ulike filstørrelser: Skal man så benytte GIF- eller JPEG-fil i PowerPoint? Dette er avhengig av om bildet er sort/hvitt, fargebilde eller strektegning. En enkel regel er at JPEG-formatet ikke bør benyttes ved høykvalitet strektegninger, og GIF-formatet bør unngås ved fargebilder. Det finnes også flere andre faktorer som påvirker filstørrelsen. Her er noen av de mange mulige forhold som kan bidra til en mindre filstørrelse: 1. Ved å lagre presentasjonen to ganger, hvor man andre gang lagrer med presentasjonen fortsatt åpen, går til File >> Lagre som og så gi filen et annet navn enn første tittel: Ved å gjøre dette så har man to presentasjoner hvor den andre ofte er mindre enn den første lagringen. Dette oppstår fordi PowerPoint vanligvis lagrer mye unødvendig informasjon som tidligere brukte bilder, formatteringskommandoer osv. Hver gang man lagrer ved hjelp av Lagre som blir denne unødvendige informasjonen kassert og redusert i den endelige filen. En testfil med mye bilder og animasjoner hadde opprinnelig en filstørrelse på 1034 kb. Etter én gang ekstra lagring ble filstørrelsen redusert til 882 kb. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 6

2. Gå til Fil >> Egenskaper og i Sammendrag settes valget lagre bilde for forhåndsvisning blank. Dette vil medføre at filen ikke vil bli vektet etter det første bildet i presentasjonen. Samme effekt får man ved å sette inn et blankt bilde først i presentasjonen. Resultatet er en mindre fil. 3. Presentasjonens filstørrelse når vi bruker bilder bestemmes av hvilket filformat bildene har. Spesielt dersom man benytter bilder i grafisk format, som bitmap (.bmp), vokser filstørrelsen. Bildene bør derfor konverteres til GIF- eller JPEGformat utenfor PowerPoint, før de settes inn i presentasjonen. Dette medfører en reduksjon i filstørrelsen. 4. Dersom man benytter bakgrunnsbilder eller logo i bakgrunnen på presentasjonen må de også være i GIF- eller JPEG-format. JPEG-filen bør benyttes ved fargebilder. 5. Dersom man har svært mange bilder i presentasjonen kan det være aktuelt å sette bildene inn som linker. Det vil si at man altså kan sette et bilde inn som et eget objekt i presentasjonen, og bildet blir en del av den endelige presentasjonen. Den andre måten er å sette bildet inn som en lenket fil. Da blir bildet ikke en del av presentasjonen, men er bare en link i presentasjonen til den plassen bildet ligger lagret. Det som her er viktig, er å ta med mappen hvor alle bildene er lagret når presentasjonen skal distribueres. Dette gir også et mindre filformat. Innsetting av lenkede bilder gjøres på følgende måte: Gå til Sett inn >> Bilde >> Fra fil. Velg så det bildet du ønsker å sette inn. Klikk den lille nedpilen ved siden av bryteren for Sett inn og velg Koble til fil. Den positive siden ved denne måte å sette inn bilder på er at presentasjonen alene vil bli en mindre fil siden bildene ikke blir lagret i selve presentasjonen. Ulempen er at man må huske på å ta med alle linkede filer slik at presentasjonen kan bli vist slik som forfatteren ønsker. Man må også huske på at filstørrelsen kan influere på hastigheten på presentasjonen. Animasjonseffekter og lysbildeoverganger kan gå saktere eller hakket dersom man har en stor fil. Et tips i å få presentasjonen til å gå raskere er å gjøre følgende: Med PowerPoint åpen, går man inn i Verktøy og velger Alternativer. Under Lagre fjerner man utkryssing på valget Tillat hurtiglagring. Det som man her må huske er at dette er en datamaskin-relatert endring og ikke en fil-relatert endring. Det vil derfor være nødvendig å gjøre denne endring på den datamaskin hvor presentasjonen blir avspilt. 1.2.1 Bildebehandling Ofte kan det være nødvendig å endre størrelsen på et bilde inne i en presentasjon. Det er da viktig å være oppmerksom på at det har ingen effekt på filstørrelsen å redusere størrelsen på bildet innen i PowerPoint-presentasjonen. Skal bildestørrelsen ha noe effekt, må bildefilen reduseres før man setter bildet inn i presentasjonen. 100% size 37% size Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 7

Dersom bildet til venstre er originalstørrelse og man ønsker bildet i PowerPointpresentasjonen i størrelsen til høyre så er det altså ingen effekt å redusere størrelsen inne i PowerPoint. Begge presentasjoner er på for eksempel 343 kb selv om det til høyre er betydelig mindre. Skal reduksjonen av bildestørrelsen ha noe effekt, må bildet tas opp i et bildebehandlingsprogram, for eksempel Paint, og redusere størrelsen der. Gjøres dette blir bildefilen på 53 kb. Vi har altså oppnådd en betydelig reduksjon. Lyd og video har størst innvirkning på filstørrelsen. Optimalisering av lyd og filmer er derfor viktig. I PowerPoint er det ingen muligheter for redigering av lydfilene eller å konvertere dem til andre formater. Dette må derfor skje utenfor PowerPoint. Lengden på en lydfil, opptakskvaliteten og filformatet er alle forhold som direkte påvirker filstørrelsen. Et eksempel på hvor stor innvirkning lydfil-formatet har kan illustreres i bildet nedenfor: Som wav fil, er dette opptaket på 85.9 kb. Som en mp3 fil, er opptaket på 15.9 kb. Dette er ca. 20% av det originale opptak med tilnærmet samme lydkvalitet. Denne konverteringen er gjort med Windows Medie Recorder. Det er derfor nødvendig å bestemme på forhånd hvor viktig lydkvaliteten er for de enkelte lydklippene som skal benyttes. Ved lydeffekter er ikke kvaliteten så viktig, men for tale må lydkvaliteten settes til høyere kvalitet. Det er alltid nødvendig å teste dette ut slik at man finner fram til det formatet som gir tilfredsstillende kombinasjon av kvalitet og filstørrelse. Når man skal benytte film i en presentasjon er man også avhengig av å gjøre redigeringen utenfor PowerPoint. Lengden av filmen, opptakskvaliteten og valg av filformat bestemmer også her filstørrelsen på filmen. Følgende eksempel illustrerer betydningen av filformatet. Kvaliteten på denne filmen er langt Når filen er behandlet ned til over hva som er nødvendig. Det har tilfredsstillende oppløsning, en høy oppløsning, god lyd og en bildehastighet og lydkvalitet er høy bildehastighet. Dette medfører at filstørrelsen redusert til 2.8 MB. filen er på 309 MB. Windows Medie Recorder er brukt for å konvertere denne filen. Reduksjonen av filstørrelsen bestemmes av hvor mye man er villig til å redusere kvaliteten på opptaket. Ved å komprimere opptaket fra 309 MB til 2,8 MB i eksemplet, ble oppløsningen og bildehastigheten halvert. Kvaliteten er selvfølgelig redusert tilsvarende. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 8

1.2.2 Lyd og video codecs Digital lyd- og videofilm i rå format kan bli meget store og må komprimeres dersom man overhodet skal kunne håndtere de på normal måte, med lagring og åpning av filer. Denne komprimeringen krever også muligheten for å dekomprimere filen når den skal avspilles. Dette er nettopp oppgaven til en codec. Det finnes flere ulike codecs, og en fil kan ikke uten videre avspilles dersom man ikke har det riktige dekomprimeringsprogrammet og den riktige codecen. Det er med andre ord viktig å velge en codec som mottaker også har slik at lyd- og videofilen kan avspilles. Ikke alle codecs er installert ferdig på alle system, men heldigvis er det noen få standard-codecs som er forhåndsinstallert på operativsystemer som Windows. I tillegg kan man laste ned Windows Medie Player og derved få tilgang til mange nye codecs som MPEG-4, MP3, WMA, WMV, MIDI og ASF. Andre codecs for lyd og video er Quicktime, Apple Video, Real Medie, MPEG 1, 2 og 3. 1.2.3 Tekstdokumenter Tekstdokumenter skal pr definisjon være små. En bokstav er jo eksakt på 1 byte. Dersom man har et dokument på for eksempel 70 kolonner og 60 linjer med tekst, så skulle dette bli 4200 bytes, som er en svært liten fil. Dette er også tilfellet dersom man lagrer filen som ei rein tekstfil med merket.txt. Tekstbehandlingsprogram, slik som Microsoft Word, legger til filen en rekke annen informasjon. Informasjon om; font: størrelsen, type, farge, fet eller kursiv; antall kolonner; tabulatorer; innrykk osv, er informasjon som gjør filen større enn ei rein tekstfil. En annen årsak til at tekstfilene blir store er at Word har en bryter som kalles hurtiglagring. Bryteren er i utgangspunktet slått på. Når du da lagrer et dokument er det ikke bare dokumentet som blir lagret. Alle endringer som er gjort med dokumentet lagres også. Lagres dokumentet ofte, blir alle endringene som har skjedd mellom lagringene knyttet til filen. Alt av ting som er slettet osv blir altså med i filen. Det første man bør gjør er derfor å slå av denne bryteren. Du finner den under Verktøy, >Alternativer, >lagre og så slukke bryter, Tillate hurtiglagring 1.3 Konvertering og endring av filformat På markedet finnes det i dag mange program som konverterer en presentasjonsfil fra Microsoft PowerPoint-format til andre format, hvor resultatet er en betydelig reduksjon i filstørrelsen. Hensikten er å redusere filstørrelsen på presentasjonen uten at man mister noe av de effekter (animasjoner, lysbildeoverganger, lyd og video) man har nyttegjort i PowerPoint-presentasjonen. Dette klarer disse programmene på en utmerket måte. Noen av disse programmene er: PowerCONVERTER Robopresenter Qarbon Meetingplace Articulate Presenter Impatica PDF Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 9

1.3.1 PowerCONVERTER PowerCONVERTER er et program som leveres av PRESENTATION PRO. Programmet framkommer som en plug-in i menyen til PowerPoint. Når PowerPointpresentasjonen med lyd og animasjoner er ferdig, velges denne bryteren. Det framkommer så en ny meny hvor man kan velge å konvertere til Flash i et SWFformat eller i EXE-format. Denne konverteringen medfører at filstørrelsen reduseres til ca 10 % av den totale filstørrelsen på PowerPoint-filen. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 10

1.3.2 Robopresenter og Qarbon Meetingplace Robopresenter og Qarbon Meetingplace er også programvaretyper som konverterer en presentasjonsfil over til en Flash-fil. http://www.pds-site.com/ehelp/robopresenter/benefits.htm http://www.qarbon.com/products/mp/ Det bør nevnes her at i OpenOffice finnes også denne muligheten. Presentasjonsfilen kan meget enkelt konverteres til swf-formatet. Riktignok tapes tekstanimasjoner, men det kan jo i mange tilfeller være like greit. 1.3.3 Articulate Presenter Articulate Presenter er også et tilsvarende program. Dette programmet har en meget tiltalende ramme rundt den presentasjonen som blir vist. http://www.articulateglobal.com/main.html Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 11

1.3.4 Impatica Impatica er også et meget godt program som pakker presentasjonen ned i et filformat basert på JAVA. Jeg har laget en fil med noe bilder og animasjoner samt spesielle lysbildeoverganger. Filen er blitt noe stor for distribusjon over Internet: Dersom jeg nå kjører denne presentasjonen gjennom programmet Impatica, blir filen som skal distribueres langt mindre: Filen etter at den er konvertert i Impatica viser at den er betydelig mindre: Alle animasjoner, lyd og lysbildeoverganger er beholdt. 1.3.5 Adobe Acrobat Destiller Alle tekstfiler og PowerPoint-presentasjoner kan konverteres til PDF-format. Dersom man nyttegjør Microsoft-produkter må man gå til anskaffelse av Adobe Acrobat Destiller. Etter konverteringen fremstår filen i en betydelig mindre filstørrelse. Presentasjonen har riktignok mistet både lyd, animasjon, overganger og eventuell film, men er nå spesielt tilpasset for distribusjon over Internet. For de som anvender OpenOffice, så inneholder dette program en ferdig bryter for å lagre i PDF-format. Det fine med OpenOffice, ved siden av at det er gratis, er at det Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 12

også leser Microsoft-dokumenter. Trenger man PDF-konvertering privat i ny og ne, kan man uten å bruke penger på innkjøp av et konverteringsprogram, laste ned OpenOffice og så foreta konverteringen. 2 Riktig innholdsproduksjon en forutsetning for effektiv e-læring Dersom man ønsker å fremme læring gjelder det å skape et miljø hvor læring oppleves som noe positivt og lystbetont. Bøker, video, dataprogrammer osv som er spesielt utformet som læremidler utmerker seg gjerne ved en struktur som er særskilt gunstig for læring. Å bygge inn en lærer i lærermidlene er et mål for alle læremiddelprodusenter og da spesielt innenfor e-læring. De fleste av oss kjenner nok til av egen erfaring at det å gå på kurs ikke nødvendigvis er det samme som faktisk å lære noe som helst. Læring skjer når vår sansing og når vår forståelse av spontane sanseinntrykk og lagrede minner fører til endring av våre ferdigheter, kunnskap og holdninger. Læring er altså en høyst personlig prosess som er betinget av at den lærende er motivert for å lære. For å opprettholde motivasjonen og for å stimulere den lærende ved e-læring, kreves det at man under utviklingen av ulike læringsobjekter nyttegjør de riktige verktøyene og produksjonsteknikkene. Valg av riktig produksjonsverktøy og produksjonsteknikk er med andre ord viktig for å oppnå suksess. Hvordan bør Microsoft-produktene anvendes og hvilken produksjonsteknikk bør man benytte for å få et godt e-læringsprodukt? Igjen er det også her viktig å stille spørsmålet: hvilke muligheter bør man utnytte og hvilke begrensninger bør man være oppmerksom på? Produksjon av løsninger for e-læring er en kompleks prosess som inkluderer planlegging, produksjon, testing og distribusjon. Fokus på den lærende står sentralt i denne prosessen, noe som øker ønsket om interaksjon mellom lærer og den lærende. Graden av interaksjon påvirker kostnadene ved produksjon og distribusjon. Liten grad av interaksjon i læremiddelet kan resultere i tap av interesse fra den lærende. Valg av produksjonsteknikk påvirkes også av en rekke ikke tekniske forhold. Anvendelse av ett verktøy kan fungere meget tilfredsstillende i en gitt situasjon, men fungerer svært uheldig i andre situasjoner. Følgene punkter vil direkte påvirke valget av produksjonsteknikk. De viser også kompleksiteten i problemstillingen om hvilken produksjonsteknikk som måtte være den beste : Læringsstrategi Emnets egenart Medie-teknisk nivå Distribusjon Bruk av eksisterende undervisningsmateriell Gjenbruk og distribusjon av læringsobjektene Behov for sporing av studentene Budsjett Hvor vil Microsoft-produkter så passe inn her? Er man avhengig av profesjonell bistand eller er det mulig med enkle midler å lage gode e-læringsprodukter på kontorpulten? I dag skiller man nettopp mellom kontorpult-forfatterverktøy, som er installert på forfatterens PC, og større LCMS (learning content managment systems), som er Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 13

databaseorientert, læringsobjektorientert og template-basert for hurtig produksjon og standardisering. Spørsmålet må være hvordan man kan utnytte Microsoftproduktene på en effektiv og fornuftig måte slik at de kan betraktes som gode kontorpult-forfatterverktøy. 2.1 Læringsstrategi All undervisning impliserer en rolledeling mellom den lærende og lærer, dvs dem som skal lære og dem som skal bistå i læringsprosessen. Graden av de involvertes innflytelsesnivå i læreprosessen påvirker direkte valget av produksjonsverktøy og produksjonsteknikk. Læringsstrategien kan innta alle grader mellom ytterpunktene: Lærerstyrt, programmert undervisning lærendestyrt læring Fig. Undervisning og rådgivning ordnet etter aktørenes innflytelsesnivåer Den programmerte undervisningen, med høy grad av innflytelse fra læreren, finner en som en sekvensiell presentasjon av læremateriellet. Bruk av PowerPoint i kombinasjon med lyd og video egner seg meget godt til denne form for undervisning. Læremateriell som skal ha stor grad av den lærendes innflytelse kan også produseres vha Microsoft-produkter. Læremateriellet må bare organiseres på en måte som gir den lærende mulighet til å velge hvilke elementer som man til enhver tid ønsker å arbeide med. Graden av samtidighet på den lærende og lærers tilstedeværelse påvirker også den produksjonsteknikken som velges. Dersom man har behov for en synkron og distribuert undervisning må man velge produkter som har sin styrke på dette området. Skal distribusjonen skje asynkront er det sannsynlig at helt andre produkter må velges. Fig. En enkel typologi for differensiering mellom ulike former for undervisning, med hensyn på samtidighet og lokalisering. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 14

2.2 Emnets egenart Lærestoff blir ofte kategorisert inn i fire hovedtyper avhengig av emnets, eller læreobjektets egenart: Kringkasting av ny informasjon Viktig kunnskapsformidling Ny ferdighetstrening Sertifisert kompetanse Hvilket læremateriell som kommer inn i de fire hovedtypene skal jeg her bare gi noen eksempler på, men hver av hovedtypene stiller ulike krav til verktøy og produksjonsteknikk: Kategori Eksempel Hva lærende vil gjøre Lese Enveis kommunikasjon, kringkasting Viktig kunnskapsformidling Sertifisert kompetanse Informasjon om nyheter Informasjon og forklaring om f.eks virkemåte, hensikt etc Opplæring og trening i håndtering av utstyr eller bruk av programvare Opplæring i håndtering av eks programvare og opplæring i alle forhold for å bli en ekspert Lese, høre og svare på noen spørsmål Lese, høre og prøve ut ferdigheten Lese, høre, prøve, teste og gjennomføre prøve Fig The e-learner Developers Journal 2. sep 2003. Sporing Ingen kvittering på levert Hvem har gjennomført? Hvor stor grad av ferdighet er tilegnet, hvor mange svar riktig Hvem har bestått? Hvilken karakter? Format Web-sider, PowerPoint, FrontPage, Dreamweaver Presentere spørsmål Ny ferdighetstrening Demonstrasjonsvideo, plug-ins, Flash, HTML-fil, Javascript. Kurs med stor grad av interaksjon og simulering. Forfatterverktøy: Trainersoft Lektora, Toolbook, Authorware, Director etc Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 15

2.2.1 Kringkasting Kringkasting via Internet kan en få til ved bruk av PowerPoint sammen med en mikrofon og eventuelt et webkamera. Kringkastingen er kun enveis kommunikasjon og fungerer tilfredsstillende der hvor man har bredbåndsforbindelse. Ved å gå inn i meny under lysbildefremvisning kan en kringkasting annonseres og gjennomføres. Kringkastingen kan skje på to forskjellige måter. 2.2.1.1 Kringkaste direkte over Internet Dersom man skal kringkaste en presentasjon som direktesending over Internet, må man bruke en tredjeparts Windows Medie-leverandør som samarbeider med Microsoft om kringkastingsfunksjonen i PowerPoint. For å finne ut hvem som kan være en slik tredjeparts leverandør kan man gjøre et oppslag under Windows Medie Technologies Partner Center. 2.2.1.2 Kringkasting direkte via intranett Det andre alternativet er å direktesende en presentasjon over et intranett til mer enn 10 seere. Her er man avhengig av å bruke en Windows Medie-server installert på nettets server. Windows Medie Services er for eksempel bygget inn i Windows 2000 Server. Windows Medie Services (tidligere NetShow Services) distribuerer direktespilt lyd og video som kan vises på klientenes datamaskiner ved hjelp av Windows Medie Player. I dette tilfellet gjør Windows Medie Encoder (på konferansestyrerens datamaskin eller en annen datamaskin) presentasjonen (lyd og video) om til en ASF-fil (Advanced Streaming Format) (direkte dataflyt) som kan sendes over nettverket av Windows Medie-serveren. Serveren kringkaster deretter presentasjonen til Windows Medie Player (på deltakerens datamaskin), som viser presentasjonen til deltakerne. 2.2.2 Kunnskapsbaserte temaer Formidling av læremateriell som har egenarten viktig, kunnskapsbaserte temaer, bygges vanligvis opp etter en logisk oppbygging ved hjelp av bilder, lyd og tekst. Dette er igjen hele tiden knyttet opp mot eksempler, historier og avbrekk fra den rent logiske oppbyggingen. Valg av produksjonsverktøy krever her muligheten til å veksle mellom de ulike presentasjonsmåtene, og den lærende bør også svare på spørsmål underveis. Det er viktig at den lærende får hurtig tilbakemelding på de besvarelser som gis. Dette Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 16

medfører altså noen grad av interaksjon. På dette nivået fungerer Microsoft-produktene tilfresstillende. 2.2.3 Ny ferdighetstrening Denne læreformen krever medierike presentasjonsformer. Behov for interaksjon og sporing av ferdigheter hos den lærende medfører at Microsoft-produktene i denne sammenheng kun inngår som supplerende verktøy. 2.2.4 Sertifisert kompetanse Emner med denne egenarten krever langt mer avanserte forfatterverktøy enn Microsoftproduktene. Likevel vil slik verktøy ha betydning i formidlingen mellom produsent av e-læringsmaterialet og forfatteren/faglæreren. 2.3 Medieteknisk nivå Bruk av ulike virkemidler stimulerer og påvirker våre sanser sterkere enn andre virkemidler. Effekten av læringen øker etter hvert som vi gjør bruk av medietekniske hjelpemidler som stimulerer flere av våre sanser. www.work-learning.com/chigraph.htm Bogus Research Uncovered; Work Learning Research Fig. Læringseffekt og bruk av medietekniske elementer (Dale s Cone of Experience, Psykolog Edgar Dale, 1946). Ovenfor viste figur er omstridt, men inneholder flere sannheter, som vi kanskje alle har erfart. Avhengig av emnets egenart så vil bruk av bilder, lyd og film ha stor effekt på læringen. Hvordan hadde geografitimen i gamle dager vært uten de store fine kartene som han over tavla? Det er altså viktig å inkludere medietekniske elementer som bilder, grafikk, video, lyd, animasjoner og simuleringer som kan skape et mer interessant læremiddel. Likevel må det ikke innføres på en slik måte at dette skaper teknologiske barrierer i forbindelse med distribusjonen av e-læringskurset. Kostnader i tilknytning til produksjon er i de fleste tilfeller også avgjørende. Det er derfor viktig å velge verktøy og produksjonsteknikker som holder kostnadene nede samtidig som en oppnår den ønskede læringseffektivitet. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 17

Flere av Microsoft-produktene er meget godt tilpasset hurtig produksjon av innhold for e-læring (Rapid e-learning). Bruk av e-post og tekstdokumenter er en selvfølge for alle som arbeider med undervisning. Bruk av PowerPoint til produksjon av slides, er også en naturlig del av undervisningen i dag. Dersom PowerPoint-slides ikke er tilpasset for å distribueres som et selvstendig læringsmiddel, har slides alene en langt lavere læringseffekt enn e-post og tekst. PowerPoint fungerer meget godt i kombinasjon med en instruktør, men de samme slides fungerer elendig som et læringsmiddel alene. Skal de gjøre det, må de bearbeides med dette for øye. Vi må altså øke det medietekniske nivået. Mangelen på lærerrens tilstedeværelse kan f.eks. kompenseres ved at læreren taler inn lyd til hver slides. De faktorene som taler i mot bruk av bilder, lyd og film er foruten filstørrelsen og derved overføringstiden, men også kostnadene ved produksjonen. Fig. Læringseffekt og kostnader ved produksjon (Bersin & Associates, Blended Learning: What Works Research Study, www.bersin.com). Rapid e-learning betyr hurtig produksjon av e-læringsobjekter. 2.3.1 Bilder Hvor kan man finne bilder som kan nyttiggjøres for å gjøre presentasjonene mer interessante? På Internet er det flere slike steder. Microsoft har også et eget bildegalleri som fritt kan benyttes. Dersom man ikke har bilder selv kan man ofte finne copyright-frie bilder meget hurtig ved å benytte søkermotorer som Google og Alta Vista. Det er meget viktig å være oppmerksom på at det er ikke tillatt å kopiere bilder fra nettsteder som er merket med copyright. Ved å benytte søkermotorenes egne IMAGES SEARCH og MULTIMEDIE SEARCH kan man få oppslag av alle nettsteder som har bilder med filnavn likt med det ord som du har skrevet inn som søkeord. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 18

Det finnes også mange steder å kjøpe royalty-frie bilder på Internet. Ofte er det ikke nødvendig å kjøpe dyre bilder med høy oppløsning. Her er noen steder som kan benyttes: 2.3.1.1 Microsoft Design Gallery (http://dgl.microsoft.com/) Microsoft har et eget galleri med fotografier, lyder og artige animasjoner som kan benyttes fritt. 2.3.1.2 ArtToday (www.arttoday.com) Her finner du 1,5 millioner bilder, illustrasjoner, fonter og lydklipp til enhver anledning. 2.3.1.3 Corbis (www.corbis.com) Trenger du bilder med høy oppløsning er dette et godt sted. 2.3.1.4 Getty Images (www.gettyimages.com) 70 millioner bilder reklameres det med. Det skal godt gjøres å ikke finne det bilde som du nettopp trenger. 2.3.1.5 PhotoDisc (www.photodisc.com) På dette sted finner du bilder med bedre oppløsning enn Corbis, dersom du skulle trenge det. 2.3.1.6 Artville.com (www.artville.com) Her finner du 50-100 bilder innenfor spesielle emner samlet på CD. Andre effekter kan også benyttes for å skape interessante presentasjoner. 2.3.2 Vox Proxy www.voxproxy.com/index.swf Dette er et interessant produkt fra Right Seat Software som kan være med å live opp en PowerPoint-presentasjon ved hjelp av animerte personkarakterer som kan bevege seg og snakke. Personkarakterene kan utføre en rekke ferdige animasjoner som f.eks. annonsere, forklare, blinke, gratulere etc. Karakterene kan snakke den tekst som du skriver til dem og de kan bevege seg til en hvilken som helst plass på skjermen. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 19

Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 20

2.4 Hjelpeverktøy ved produksjon av video 2.4.1 Camtasia Studio Camtasia er en applikasjon som gjør det mulig å ta opp alt som skjer på PC skjermen og samtidig legge til lydkommentar og spesielle effekter som zoom, tekst og markering av musmarkør. Når opptaket er ferdig kan videoen publiseres i standard industriformater som: Macromedie Flash, AVI, Microsoft Medie, RealNetworks eller QuickTime. 2.4.2 Uled Videostudio For behandling av video-opptak fra web-kamera eller videokamera, er Uled Videostudio et meget godt program. Spesielt interessant er det at programmet kan lagre i ulike oppløsninger, bildehastigheter og lydkvaliteter. 2.4.3 Snagit Snagit er et program levert av Camtasia og som egner seg meget godt til å filme det som skjer på skjermen. Dersom man skal lage en demonstrasjonsvideo av et dataprogram, er dette det riktige verktøy. 2.4.4 Qarbon Qarbon er et program av samme type som Snagit. I dette programmet er det mulig å lage filmer av alt som skjer på din skjerm. Det er mulig å redigere filmen etterpå og legge til tekst og lyd. 2.4.5 Mimio Et annet verktøy som jeg har hatt stor glede av er en digital whiteboard. Spesielle tusjholdere og en opptakslinjal som festes til whiteboard kan ta opp alt som skjer. Dette presenteres så som en film som man også kan legge lyd til. Her er flere leverandører, men program og utstyr fra Mimio kan anbefales. 2.5 Distribusjon Valget av distribusjonsmetode påvirker direkte hvilken produksjonsteknikk og verktøy som kan anvendes. Distribusjonen kan vi inndele etter graden den lærende og lærer deltar samtidig under læreprosessen. Vi skiller derfor mellom: asynkron og synkron distribusjon av læremiddelet 2.5.1 Asynkron distribusjon E-læringskurs trenger nødvendigvis ikke distribueres i sin helhet via web, men kan med store fordeler distribueres ved å tilsende CD-rom med lærematerialet. Dette gjør det mulig å distribuere større filmer og et større bildegalleri uten at kvalitet reduseres. Alt av materiell som like godt kan distribueres via CD-rom bør distribueres på denne måte. Den lærende trenger ikke å være tilkoblet nettet for å ha tilgang til undervisningsmaterialet, noe som gir den lærende noe større frihet til å studere til ulike tider og på steder. PowerPoint har en mulighet for å pakke ned alle elementer som er benyttet i en presentasjon ved å velge under Fil... Pakk ned Dersom man har lenket alle bilder inn Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 21

i presentasjonen i stedet for å lime dem direkte inn, vil denne pakkingen sørge for at bildene nå blir med. Etter å ha valgt > pakk ned kommer en så over til en ferdig rutine som sørger for at alle de riktige brytere og innstillinger blir gitt: Denne metoden gir muligheten til å distribuere PowerPoint-presentasjoner til en lærende som ikke har Microsoft Office-produkter installert på sin maskin fordi en Powerpoint Viewer også blir pakket ned. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 22

2.5.1.1 Hybrid distribusjon En hybrid distribusjon betyr at man produserer og distribuerer statisk materiale og multimedie-filer på CD-rom. Samtidig legger man inn i lærematerialet på CD-rom og lenker til materiale som ligger på Internet. På denne måten kan man distribuere store filer effektivt og samtidig ha muligheten til å koble web-sider inn i undervisningsmaterialet. Å legge inn hyperlinker i PowerPoint gjør man enkelt med ved å merke den teksten som skal knyttes til en link. Ved å velge bryteren for innsetting av hyperlinker i PowerPoint-menyen får man opp et nytt bilde for å sette inn den ønskede web-siden: Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 23

2.5.2 Synkron distribusjon En synkron distribusjon innebærer at lærer og den lærende er innlogget på web på samme tidspunkt. Et eksempel på en slik kommunikasjon er ulike videokonferanseløsninger. Den lærende og lærer kan se hverandre, kan kommunisere direkte og fagmateriale blir distribuert direkte. Dette er den undervisningsform i e-læring som kommer nærmest klasseromsløsningen. Dette er likevel en løsning som stiller store krav til både instruktør, undervisningsmaterialet, deltakerne og ikke minst de tekniske fasiliteter. Hittil har denne type kommunikasjon vært opprettet via telefonlinjer, men nå har man muligheten til å oppnå tilnærmet samme kommunikasjonskvalitet også via Internet. Det finnes flere leverandører av ulike programvareløsninger på dette området. Jeg begrenser meg her til å nevne noen av Microsoft-produktene, som kan være meget nyttige i kombinasjon med kringkasting av PowerPoint-presentasjoner, som jeg har omtalt annet sted. Synkron kommunikasjon foregår mellom to personer, fra en person til mange eller mellom mange personer. Hvilken situasjon man har avgjør hvilken programvareløsning som er nødvendig. Microsoft har to gode løsninger for synkron kommunikasjon mellom to personer og som er gratis nedlastbar for begge partene. Det ene programmet heter Microsoft Messenger og det andre heter Microsoft NetMeeting. 2.5.2.1 NetMeeting NetMeeting er et av Microsofts produkter som kan anvendes ved synkron distribusjon. I programmet NetMeeting kan man gjennomføre audio- og video-konferanser med hvem som helst over Internet. Det er mulig å chatte, overføre filer, dele programmer og dele desktopp med hverandre. Bare to personer kan samtidig gjennomføre en videokonferanse NetMeeting. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 24

2.5.2.2 Messenger Dette programmet er et meget sterkt program. I det øyeblikket du logger deg på Microsoft Messenger så får alle andre som er pålogget og som tilhører din kontaktliste, beskjed om det. Dette programmet kan så benyttes til 1 til 1 kommunikasjon med bruk av webkamera og mikrofon. Det er også mulig å invitere flere deltakere med i samtalen, men samtalen må da gå over til tekst. Programmet er helt ideelt for veiledning siden dette gir mulighet til å dele programmer slik at veileder kan overta kommandoen i programmet som den lærende arbeider med. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 25

2.5.2.3 Streaming og bruk av Medie Encode Ved å bruke Microsoft Medie Encode kan man produsere filer som er tilpasset for å avspilles som en streamet fil. Avspillingen forutsetter at man har en Microsoft Medie Server. Til produksjon av streaming-formatet lastes Medie Encoder ned fra Microsofts hjemmesider. I dette programmet har man flere muligheter. Kringkasting av en sanntidspresentasjon eller lage et opptak med lyd av det som skjer på din skjerm eller som synkronisering av en video- og lydpresentasjon. Programmet kan også benyttes for å konvertere film-filer til streaming format. 2.5.2.4 Web-kringkasting (web-casting) Mange er interessert i muligheten for å levere en PowerPoint-presentasjon direkte fra sitt kontor eller kanskje hjemmefra og direkte til et klasserom flere kilometer vekk. PowerPoint har innbygget slike muligheter selv om de har noen begrensninger, men de benyttes fordi det er enkelt å benytte. Det som kunne vært ønskelig er å få til en to-veis kommunikasjon samtidig som din presentasjon ble kringkastet. Et slikt tilbud finnes fra noen Internetleverandører som ikke er alt for dyre. Gjennom dette tilbudet kan man gjøre alt som PowerPoint kan, men i tillegg ha en to-veis lydkommunikasjon med en meget god lydkvalitet selv over en oppringt linje. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 26

To leverandører skal nevnes her: Voxwire Meeting Room og ReplayHQ Voxwire Meeting Room og ReplayHQ gir deg muligheten til å knytte lyd til en presentasjon. Voxvare gir deg muligheten til direkte kringkasting av en presentasjon og samtidig ha lydkommunikasjon med den lærende. ReplayHQ gir deg muligheten til å laste PowerPoint-presentasjonen opp til en server. Deretter kan lyden legges på hvert bilde via telefon. Presentasjonen lagres og kan så startes av deltakerne. 2.6 Bruk av eksisterende undervisningsmateriell I forbindelse med klasseromsundervisning er det produsert svært mye lærestoff på digital form. Dette gjelder tekst vha tekstbehandlingsprogram, regneark og presentasjonsverktøy som for eksempel PowerPoint. Ved overgang til e-læring er det naturlig å søke å nyttegjøre dette materiell enten direkte eller i en bearbeidet form. Med en bearbeidet form menes at man gjør PowerPoint-presentasjonen: medieteknisk rikere Å gjøre presentasjonen medieteknisk rikere vil være: å legge til lyd i form av tale å legge til synkronisert video og lyd I PowerPoint kan man legge til lyd på tre ulike måter: 1. Lyden kan legges inn ved hjelp av at man leser inn kommentarer mens lysbildeframvisningen gjennomgås. Denne måten å lese inn lyden på gir en synkron lyd i forhold til animasjoner som foregår på en slide eller ved skifte av slides. 2. Lyden kan legges til hver slide fra en fil. Lydfilen kan være tale som er spilt inn ved hjelp av annen programvare. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 27

3. Lyden kan spilles inn ved hjelp av PowerPoints egen innspillings-mulighet. Lyden blir her ikke synkron med animasjoner som foregår på en slide. Ved å legge til video og lyd vil en gammel PowerPoint-presentasjon som er utarbeidet for en klasseromsundervisning bli meget god som presentasjon av e-lærestoffet. Dette gjøres meget enkelt i PowerPoint. 2.6.1 Gjenbruk og distribusjon av læringsobjektene Dersom læremiddelet skal distribueres til andre lærersteder, gjennom ulike læreportaler er det nødvendig at læreobjektene i læremiddelet kan distribueres og gjenbrukes på en enkel og effektiv måte. Dette styrer valget av produksjonsverktøy og produksjonsteknikk. Det er derfor ønskelig at læremiddelet inndeles og produseres i læringsobjekter, på en standardisert form. Læringsobjektets levetid har også avgjørende betydning i valg av produksjonsteknikk. Dersom læringsobjektet går ut på dato etter få måneder, egner ikke kompliserte og dyre produksjonsteknikker seg, da man kan risikere at produksjonen ikke rekker å bli ferdig før læremateriellet er blitt for gammelt. Forfatterverktøy som nyttegjør SCORM-protokollen sikrer at læringsobjektene kan utveksles mellom ulike Learning Managment System (LMS). Noen program kan gjøre bruk av PowerPoint som så produserer læringsobjekter i hht. SCORM-protokollen. Noen av disse programmene er: 2.6.1.1 EnCORE www.aculearn.com EnCORE fra Aculearn transformerer standard PowerPoint slides over til interaktivt, rikt medie. Presentasjonen produseres i web-streaming format for levering over Internet. Lyd og video synkroniseres og lenker i presentasjonen beholdes. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 28

2.6.1.2 StreamAuthor http://www.gocyberlink.com/english/products/product_main.jsp?prodid=32 StreamAuthor fra Cyberlink importerer PowerPoint-filer, og ved å gå over i opptaksmodus kan video og lyd legges til PowerPoint-presentasjon som deretter kan distribueres via Internet i et synkront format. Opptak av lyd og video skjer mens du gjennomfører en PowerPoint-presentasjon. Under presentasjonen er det mulig å benytte tegneverktøy for å markere/tegne på hver slide, dersom man ønsker ytterligere å understreke tekst eller ringe inn viktige områder. 2.6.1.3 Apreso http://www.apreso.com/ Apreso fra Anystream Agility er også et bra program for distribusjon av PowerPointbilder synkronisert med lyd, animasjoner og film. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 29

2.6.1.4 PresenterOne http://www.realnetworks.com/products/presenterone/index.html PresenterOne Basic er et gratis program levert av RealMedie som gjør det mulig å synkronisere PowerPoint slides med lydkommentarer fra instruktør i en presentasjon opp til 15 minutter. Denne presentasjonen kan publiseres enten over web eller på CDrom. 2.6.1.5 icreate http://www.latitude.com/prod_svc/icreate/ icreate er en applikasjon som konverterer din presentasjon til en Flash-presentasjon. Alle funksjoner som animasjon og innebygde interaksjoner i PowerPoint beholdes etter konverteringen. 2.6.1.6 Microsoft PowerPoint Producer Producer er Microsoft sitt eget produkt som muliggjør import av PowerPoint-slides og synkroniserer disse med lyd og videofiler, for deretter å presentere dette i en nettleser. Lyd og video kan enten tas opp direkte via Producer eller legges inn som egne filer. Stillbilder og HTML-filer kan også legges til presentasjonen. Programmet har en dra-og-slipp tidslinje som gjør det mulig å skape en god presentasjon. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 30

2.6.1.7 Show and Tell http://www.softv.net/public/showandtell3.htm Dette program fanger en PowerPoint presentasjon som inkluderer lyd og video og konverterer det til en HTML-fil som så kan presenteres i en nettleser. Etter at presentasjonen er fanget kan presentasjonen redigeres. 2.6.1.8 Breeze www.macromedie.com/software/ Dette er Macromedie sitt nye produkt som kombinerer PowerPoint, Flash og nett i en enkel, fullt integrert løsning. Breeze konverterer PowerPoint-slides til et rikt e- læringskurs, med komplett synkronisering av lyd, animasjon og video. Kursdeltakerne blir automatisk sporet ved bruk av løsningene for dette i AICC eller SCORM. 2.6.1.9 Impatica Programmet Impatica kommer også inn under denne gruppen når det kombineres med et annet program fra samme leverandør, Impatica oncue. 2.7 Behov for sporing av studentene En stor forskjell mellom e-læring og klasseromsundervisning ligger i hvordan kontrollere effekten av undervisningen. I klasserommet kan lærer observere, stille spørsmål og holde en dialog med tilhørerne. Ved e-læring kan den lærende avslutte, bli forstyrret av andre forhold eller misforstå lærestoffet uten at noen umiddelbart avdekker dette og foretar oppretting. Ved e-læring er det derfor viktig å legge inn spørsmål og tester slik at effekten av læringen blir kontrollert. Like viktig er det at den lærende får hurtig tilbakemelding på om man har tilegnet seg riktig kunnskap. Hvilke muligheter ligger det for sporing i Microsoft-produktene? I utgangspunktet gir de aktuelle produktene ikke slike muligheter, men distribuert via et LMS vil likevel dette være mulig. Oppgaver og tester kan uten videre heller ikke lages i PowerPoint, men produseres lettest i verktøy i LMS et eller i spesielle oppgaveverktøy. Det finnes imidlertid såkalte plug-ins til både PowerPoint og Word som gjør det mulig å utvikle sporbare oppgaver i disse verktøyene. Bl.a. leverer det norske selskapet Boxer Technologies AS slike løsninger. Forutseningen er at innholdet benyttes i et SCORMkompatibelt LMS. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 31

Dersom studentenes framdrift og tilegning av ferdigheter skal spores og overvåkes vha et LMS, stilles det spesielle krav til valg av produksjonsteknikk slik at alle elementer som er knyttet til presentasjonen enkelt kan lastes inn i LMSet. 2.8 Budsjett Ved produksjon av e-læringsmateriell vil det alltid være et spørsmål om hvilke ressurser i tid og penger man har til disposisjon. Bruk av ressurser til å produsere et e- læringskurs må vurderes ut i fra de krav som stilles til interaksjon mellom den lærende og lærer, distribusjonsform, kravet til samtidighet, bruk av video og lyd, samt kravet om sporing av den studerende. Etter hvert som den enkelte får erfaring og kunnskap om det å gjennomføre undervisning i form av e-læring, vil stadig mer av innholdsproduksjonen flyttes over til kontorpulten. Dette er også noe man ser ellers i verden, med et stadig økende antall programvareprodukter som er tilpasset denne situasjonen. Noe kunnskap får også stadig kortere levetid, noe som også tvinger fram verktøy for hurtig produksjon. Microsoft- og OpenOffice-produkter vil nok i framtiden, i økende grad bli benyttet til innholdsproduksjon, noe som også vil resultere i forbedringer av disse verktøyene. En videre satsing på nevnte produkter vil nok fortsatt være fornuftig. Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN 32