Lokal, praktisk og god rådgiving! Årsmelding 2013

Lokal, praktisk og god rådgiving! Årsmelding 2013

1. ÅRSMØTE 2013... 1 2. STYRETS BERETNING... 1 3. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING NAMDAL... 1 4. REGNSKAP... 1 5. RÅDGIVING OG UTVIKLING... 2 6. KALKSILO... 18

1. Årsmøte 2013 Årsmøtet i 2013 ble avholdt på Åsly forsamlingshus på Jøa 21.mars kl 11.00-15.45. Det var 16 personer som møtte, inkludert styret og ansatte. Årsmøtet behandlet de ordinære årsmøtesakene for Norsk Landbruksrådgiving Namdal, og årsmelding for Namdal Forsøksring. I tillegg til årsmøtesakene ønsket varaordfører Jarle Elden velkommen til Jøa. Heidi Landfall Hasselvold hadde innlegg om drenering og beiting. Bjørnar Schei, styremedlem i Felleskjøpet Agri, fortalte om hvilke fremtids utsikter og planer Felleskjøpet har. Kåre Kvåle ble takket av som styreleder i mange år.

2. Styrets beretning NLR Namdalen har gjennomført vårt tredje driftsår og organisasjonen holder på å sette seg. Styret har i stor grad konsentrert oss om drift og driftsrelaterte oppgaver det siste året. Det tar tid å få en organisasjon opp å gå og styret føler vi er på riktig vei. I år er det andre driftsåret vi leverer overskudd. Dette er tilfredsstillende og nødvendig for å bygge en robust organisasjon for fremtiden. Gjennom den sammenslåingen som dannet NLR Namdal var ønsket å bygge en solid, kompetent og fremtidsrettet organisasjon med base i Namdalen. Med flere fagområder i en organisasjon og dyktige fagfolk mener vi å kunne ta ut økonomiske synergieffekter på tvers av fagområdene og dermed bli en mer robust. Vi ser at økonomien vår baserer seg i større og større grad på prosjekter. Prosjekter er en god måte å utvikle kompetanse og sette fokus på enkelte fagområder. Utfordringen er hvor mange prosjekter vi skal delta i. Det er en fare at prosjektarbeid går utover medlemspleie og tjenester til medlemmene. Man må hele tiden finne en god balanse mellom prosjekt og medlemspleie. Dette er en problemstilling styret har vært og vil være opptatt av fremover. Vår virksomhet er basert på lokale forhold og vi mener våre fortrinn er å være lokal og kjenne vårt nærmiljø og våre medlemmer. For å være nært våre medlemmer og tett på de utfordringene som finnes lokal, satser vi på en desentralisert kontorstruktur. Det er ønskelig å fortsette å bygge sterke fagmiljø rundt alle våre kontor. Det er gjennom samhandling og samarbeid med andre organisasjoner, bønder og det offentlige vi blir bedre. Vi er åpne og avhengige av flere samarbeidspartnere og samarbeidsområder. Kompetanse og kompetente ansatte er avgjørende for vår virksomhet. I 2013 har vi merket utfordringene med at få utdannes innen agronomiske fag. Det er nesten umulig å få tak i folk med mastergrad innen jord og plantefag. Vi ser den samme utfordringen på regnskaps- og økonomisiden. Vi har ikke klart å rekruttere inn gode regnskapsførere med kompetanse på landbruk. Vi har vært heldige og fått rekruttert inn ansatte med høy kompetanse innen agronomi. Styret ser dette vil bli en tilbakevendende problemstilling og noe vi må jobbe aktivt med. Kompetente ansatte er en av de største utfordringene styret ser for å kunne tilby medlemmene de tjenestene dere etterspør. To store prosesser går nå i NLR. NLR tok over Landbrukets HMS-tjeneste fra 1.jan 2014. Det er uklart hvilke konsekvenser dette vil ha for NLR Namdalen i skrivende stund. Men det er grunn til å tro at det blir mer samhandling og fokus på HMS arbeid i NLR Namdal i årene fremover. Styret ser mange interessante synergier med LHMS, men det er viktig for oss å sikre det økonomiske grunnlaget hvis vi skal ta på oss flere oppgaver og forpliktelser. Det er satt ned et nytt strukturutvalg i NLR, initiert av styret i NLR. Målet med dette arbeidet er å omorganisere hele NLR og lage større enheter. På NLR sitt årsmøte i mars skal dette diskuteres og det legges opp til en prosess som skal gå over et år og ny struktur skal vedtas på årsmøtet i NLR 2015. Slik det ser ut i dag, er det vanskelig å se at noen av de skisserte alternativene som er kommet frem fra strukturutvalget er forenelig med den modellen NLR Namdal har valgt. Dette vil bli et stort og viktig arbeid fremover for styret. Styret i NLR Namdal ser få argumenter for en omfattende omorganisering av NLR og er ikke begeistret for denne prosessen.

Asbjørn Bjerkan hadde sitt siste ordinære arbeidsår i 2013, og gikk av med pensjon 1.jan 2014. Styret ønsker å takke for den enorme arbeidsinnsatsen som er nedlagt og vi gratulerer nok engang men en velfortjent Kongens Fortjenestemedalje. Styret ser noen klare utfordringer fremover, men også mange muligheter. Det arbeidet vi har startet på med å lage en lokal, praktisk og god rådgivingsorganisasjon med utspring i Namdalen tror vi er riktig vei å gå. Vi ønsker en organisasjon som kjenner sitt nærmiljø, har beina plantet på jorda og blikket hevet mot nye muligheter. Styret ønsker tilslutt å takke våre samarbeidspartnere, forsøksverter og medlemmer for 2013 og håper på fortsatt fruktbart samarbeid fremover.

Styrets sammensetning Leder: Jonas Vie Grong Styremedlemmer: Ingebjørg Eidshaug Nærøy Eva Kaldahl Steinar Aspli Solbjørg Kjølstad Tore Johan Sandvik Trond Petter Ristad (ansatt) Overhalla Nærøy Høylandet Fosnes Overhalla Varamedlemmer: 1.Ole P. Solbakken Overhalla 1 år 2.Kjersti Wendelbo Nærøy 1 år 3.Mari Anne Hoff Leka 1 år Torhild Bryhn (Vara for ansatte) Grong Styrets arbeid Styret har avholdt 5 styremøter og behandlet 30 saker. Sakene har vært drift og driftsrelaterte. God økonomirapportering, strategi for nyansettelser og fusjonering mellom Landbrukets Fagsenter og NLR Namdal, kan trekkes frem som hovedsaker.

3. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Generelt om drifta 2013 Norsk Landbruksrådgiving Namdal har gjennomført det tredje driftsåret. Dette året har det vært mulig å basere oss på erfaringer fra de to foregående årene, noe som gjør det enklere å styre organisasjonen. Det har vært stor aktivitet i året som har gått. Asbjørn Bjerkan gikk av med pensjon 1. jan 2014 etter over 40 år i Namdal Forsøksring og NLR Namdal sin tjeneste. Vi er ham en stor takk skyldig. Det ble arrangert avslutningsfest for Asbjørn i januar, og den ble kronet med Kongens Fortjenestemedalje til Asbjørn. Det var stor stas. Måloppnåelse Som mål for hele bedriften ble følgende vedtatt på forrige årsmøte: Bedre på salg Lage produktkatalog Bedre på mersalg Bedre på salg Dette er et mål som det er vanskelig å si om man har oppnådd eller ikke. Det er et viktig og kontinuerlig arbeid som man hele tiden må ha fokus på, og tema som det jobbes med i hele NLR. Målet var å få laget en produktkatalog, dette er ikke gjort. Vi har gjennom året sett det som hensiktsmessig å avvente noen av de prosessene som pågår sentralt i NLR. Det er et ønske om å bruke de produkter og profilering NLR sentralt kommer opp med. Denne jobben tar imidlertid lengre tid enn vi hadde forutsett. Vi har delvis kommet i gang med mersalg. Vi har solgt inn regnskapstjenester til medlemmer som har brukt oss til eierskifter. Vi har solgt flere SMIL- planer i forbindelse med dreneringsplaner osv. Her er det fortsatt et potensial. I januar 2013 hadde vi en felles kursdag sammen med NLR Nord-Trøndelag. Kursdagen ble holdt i forbindelse med Snåsa-samlingen der vi brukte Tone Fonn som innleder og til å sette fokus på salg. Dette ble en nyttig dag for oss. Profesjonell drift internt Tydelige og klare mål å jobbe etter Gjennomgå interne rutiner Attraktiv for nye medarbeidere Målene for NLR Namdal er tydelige og klare. Vi har imidlertid ikke kommet i mål med å bryte disse målene ned til hver ansatt, men jobben er i gang. Vi har drevet noe sammenligning med andre NLR-enheter og regnskapskontor. Daglig leder deltar i NLR sin gruppe for daglig ledere av de største enhetene i NLR. Dette gir en god arena for sammenligning. De interne rutinene gjennomgår en kontinuerlig revidering og forbedring. Vi har også i år drevet med overskudd, og bygger en organisasjon stein på stein. Det er viktig å bygge et godt fagmiljø, og vi tar grep for å gjøre dette bedre. Vi har lyst ut to stillinger i år, og har hatt utfordringer med å finne gode folk. På rådgiving og utvikling valgte vi å gå i et samarbeid med Overhalla Klonavlssenter og lyse ut etter en trainee gjennom Namdalshagen. Dette resulterte i at vi ansatte en person. I tillegg har vi ansatt en person til på denne avdelingen. Det er vi glade for. Vi har ikke ansatt regnskapsfører.

Kompetanseutvikling Forsøksvirksomhet Kollegaveiledning Kunnskapsdeling internt Prosjektarbeid Kompetanseplan for alle ansatte Dette er hele grunnlaget for den virksomheten vi jobber i, og arbeidet er kontinuerlig. Det er gjennomført ca 20 forsøk også i 2013. Dette er et overkommelig antall forsøk, som gir oss nyttig førstehåndskunnskap om virkningen av ulike sorter, gjødsel osv i Namdalen. Omfanget bør være på et slikt nivå for å kunne opprettholde fokus og kompetanse på forsøksarbeid. Vi har delvis jobbet med kollegaveiledning, men her er det fortsatt et potensial for å bli bedre. Det gjennomføres interndager på ulike tema ved behov for å sikre kunnskapsdeling internt. Prosjektarbeid er stadig et viktig arbeid for oss. I dette arbeidsåret har vi hatt flere store prosjekter og vi er også kommet i gang med nye. Grovforprosjektet er det prosjektet som har mest betydning arbeidsmessig fremover. Vi har deler av året hatt prosjektlederjobben i Kompetanseløft Trøndersk Landbruk. Det er gjennom god jobb på slike prosjekt at vi kan være i posisjon til å få nye, eller utarbeide nye prosjekter. Det er avgjørende for NLR Namdal å levere de tjenester medlemmene etterspør, og det er en jobb vi til enhver tid etterstreber.

Bemanning, arbeidsområder og kontor Navn Avdeling Arbeidssted Stillingsprosent Hovedarbeidsområde Borgny Grande Per Helge Haugdal Asbjørn Bjerkan Trond Petter Ristad Heidi Landfald Hasselvold Dagligleder Overhalla 100 % Daglig leder, prosjektarbeid Utvikling og rådgiving Overhalla 80 % Økonomi, driftsplanlegging, eierskifter, prosjektarbeid Utvikling og rådgiving Overhalla 100 %, Forsøksvirksomhet, agronomiveiledning, potet Utvikling og rådgiving Overhalla 100 % Agronomiveiledning, økologiskveiledning, prosjektarbeid, forsøksvirksomhet Utvikling og rådgiving Overhalla/Grong 100% Prosjektarbeid, økonomiveiledning, agronomiveiledning Tone Aune Utvikling og rådgiving, svangerskapspermisjon Nærøy 100 % Agronomiveiledning, økologiskveiledning, prosjektarbeid Odd Gisle Vie Kitt Aspnes Odd Fuglum Regnskap Høylandet 100 % Fagansvarlig regnskap, regnskapsføring, autorisert regnskapsfører Regnskap Overhalla 100 % Autorisert regnskapsfører, fører regnskap for NLRN, fakturering, regnskapsføring Regnskap Overhalla 75 % Regnskapsføring, ansvarlig for kalkomsetting Torhild Bryhn Regnskap Overhalla/ Grong 80 % Regnskapsføring, jordprøver,

Svein Erik Fiskum Regnskap, langtids sykmeldt fra gjødselplaner Grong 80 % Regnskapsføring, prosjektarbeid Jostein Hildrum Regnskap Overhalla/ Grong 60% Regnskapsføring, autorisert regnskapsfører Medlemstall Det er til sammen 810 medlemmer i Norsk Landbruksrådgiving Namdal. På Rådgiving og utvikling (gamle forsøksringen) er det 354 enkeltmedlemmer og 33 samdrifter. På regnskap er det 346 medlemmer. Det er 77 medlemmer på kalk. Medlemmene fordeler seg på 598 ulike foretak, da noen er medlemmer i flere avdelinger. Økonomi NLR Namdal har i 2013 gått med kr i overskudd. Norsk Landbruksrådgiving sentralt Norsk Landbruksrådgiving Namdal har et godt samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving sentralt. Vi har gjennom året deltatt på kurs og møter arrangert av NLR. Det går to store prosesser innad i NLR som vil få betydning for vårt virke fremover. Fra 1. jan 2014 ble Landbrukets HMS-tjeneste overtatt av NLR. Det er uklart hvilke følger dette vil få for oss på skrivende tidspunkt, men det vil bli et tettere samarbeid med LHMS- tjenesten fremover. Det er satt ned et strukturutvalg i organisasjonen som skal se på hvilken struktur NLR skal ha i fremtiden. Dette skal legges frem på årsmøtet 2014. Fagutvalget Innen de største fagområdene i NLR-systemet er det egne fagutvalg som fungerer som faglig bistand til fagkoordinatorene, samt har ansvar for en del felles tiltak innen fagområdene i hele NLR. Medlemmene i fagutvalgene går på rundgang mellom de enkelte enhetene. Dette for å spre kompetanseheving og arbeid. Heidi sitter i fagutvalg for hydroteknikk. Fagutvalg for hydroteknikk: Består av Are Johansen, NLR Lofoten, Eivind Bergseth NLR Gudbrandsdalen og Heidi Landfald Hasselvold NLR Namdal. Fagutvalget ble startet opp september 2012. I 2013 er det arrangert regionale og lokale kurs innen drenering. Det ble arrangert kurs i midt-norge i juni 2013. Det var også markdager, hvor kjedegraver ble demonstrert rundt omkring i fylket. Fagutvalget utviklet maler for kostnadsoverslag basert på enhetspriser, og arbeidsbeskrivelser, samt fakta-ark om drenering.

NLR har laget ei internettside: www.hydroteknikk.no hvor stoff om drenering ligger tilgjengelig. Gamle typetegninger (prinsippskisser om drenering) må oppgraderes og moderniseres for å være aktuelle i dag. Dette jobber også fagutvalget med. Lederen har gitt innspill til forskningsmiljøene under Bioforsk-konferansen 2013, om hva NLR mener det er behov for av ny kunnskap vedrørende drenering. Videre har NLR søkt SLF om klima-midler vedrørende følgende problemstillinger: Undersøkelse av gamle systemer. Demonstrasjon og utprøving av filtermaterialer. Utprøving av nytt leggeutstyr for drensrør Drenering har ligget nede som fagområde i en del år, men vi oppfatter nå at interessen er økende. Fagutvalget skal serve NLR-rådgiverne med verktøy og kunnskap, samt være en pådriver for å skaffe nødvendig kunnskap på drenering. Oppstartsfasen har vært preget av å samle mye eksisterende kunnskap, men i løpet av 2014 vil vi begynne å undersøke gamle systemer. Dagliglederforum NLR har et forum for daglig ledere for de største enhetene i NLR. NLR Namdal har i arbeidsåret blitt innlemmet i dette forumet. Her diskuteres tema og problemstillinger som opptar og rører ved enhetenes hverdag.

Samarbeid med andre organisasjoner NLR Namdal er avhengig av samarbeidspartnere for å få gjennomført aktivitet, oppslutning om arrangementer og ikke minst for å få finansiert en god del av vår virksomhet. Innen egen organisasjon har vi god kontakt med andre NLR-enheter og benytter oss av deres kompetanse ved behov. NLR Nord-Trøndelag er vår viktigste samarbeidspartner i denne sammenhengen, der utvikling av fellesprosjekt på fylkesnivå, samarbeid om Ringavisa og Snåsa-møtet er gode eksempler. Andre viktige samarbeidspartnere på fylkesnivå er Nord Trøndelag Bondelag, Fylkesmannens Landbruksavdeling, Fylkeskommunen og ikke minst landbrukskontorene i kommunene. Blant samvirkeorganisasjonene er Tine, Nortura og Felleskjøpet viktige samarbeidspartnere. Bioforsk er den viktigste forskningsinstitusjonen vi samarbeider med, når det gjelder tilgang på ny viten og ikke minst i forbindelse med utførelse av lokale forsøk der Bioforsk i mange sammenhenger er vår oppdragsgiver. På grønnsaksiden er det Overhalla Klonavlssenter, Norgro og Namdal Produsentlag vi samarbeider med. Vi samarbeider også med Grønn Forskning og Mære Landbruksskole. Norsk Landbruksrådgiving Namdal driver etter hvert innen mange fagfelt, og vi samarbeider og forholder oss til mange aktører og organisasjoner i landbruket. Landbrukets Fagsenter På Landbrukets Fagsenter Overhalla har NLRN hovedkontoret, og vi sitter samlokalisert med Midtre Namdal miljø og landbruk, TINE og Namdal Landbrukstjenester. Vi er til sammen 17/18 fagpersoner som jobber med landbruk på forskjellige hold. Gjennom diskusjoner, sunn konkurranse, tillit og respekt skaper vi et landbruksfaglig miljø som er fylkets største utenom Fylkesmannens landbruksavdeling. Det finnes et potensial til å utvikle denne samlokaliseringen til et enda sterkere fagmiljø. I dette arbeidsåret ser vi at slik samhandling er interessant for folk utenom oss selv og vi har blant annet hatt besøk fra Arbeiderpartiets Stortingsgruppe. For utviklingen av NLRN er det samarbeidet vi har med aktørene på Landbrukets Fagsenter og samlokaliseringene i Nærøy og Grong viktige.

4. Regnskap Generelt om drifta I 2013 fikk vi en langtidssykmelding på høsten. Konsekvensene i 2013 vår ubetydelige, men etter nyttår har vi måttet arbeide mere overtid og en tidligere ansatt er innleid. 1. Effektivitet/faktureringsgrad: Her var målet 70%, vi klarte 67. Dette krever gode rutiner og daglig fokus. 2. Kvalitet: Vi mener at kvaliteten på innsendte oppgaver er gode. Vi utfører lovbestemt kontrolloppgaver i henhold til regler og info fra kontroll i 2010. Antall regnskap er ganske stabilt. Utvikling i regnskapene varierer noe. Vi får flere regnskap utenom jordbruk og det minker noe innen landbruket. Det merkes at en del gårdsbruk under avvikling, og regnskapene blir mindre. Vi har fått ett gårdregnskap fra Ytre Namdal, flere har meldt interesse. Måloppnåelse For 2013 var målet for regnskapsavdelingen: 1. Få flere regnskap 2. Regnskap som driftsregnskap 3. Tilby regnskapstjenester i hele vårt område Det er jobbet med å få regnskap og vi ser at antall regnskap er relativt stabilt. Vi har fått noen regnskap i Ytre Namdal, men vi ønsker å få flere fra dette området. Det går flere prosjekter i Trøndelag som handler om å gjøre om skatteregnskap til driftsregnskap, vi har avventet dette arbeidet noe, og deltar i Økonominettverk Nord-Trøndelag der dette blant annet diskuteres. Kompetanseheving: Det er 2 hovedfokus for kursing: 1 Opprettholde autorisering: Odd Gisle, Kitt og Jostein 2 Være ajour på nye produkter og utviklingstendenser f.eks fremtidens regnskapskontor. Medarbeider Kurs/ Fagområde Odd Gisle Vie Skattekurs Duett-Seminar Regnskapsførerregelverket Trygdeplanlegging Kitt Aspnes Snåsamøtet Bondelagets skattekurs 2013 Trygdeplanegging 2013

Jostein Hildrum Bondelagets skattekurs over 2 dager i Namsos. Svein Erik Fiskum Snåsamøtet «Den profesjonelle samtalen» - Et kommunikasjonskurs for regnskapsførere og rådgivere Torhild Bryhn Snåsamøtet Årsoppgjørskurs Bondelagets Skattekurs Trygdeplanlegging Odd Fuglum Snåsamøtet Årsoppgjørskurs NILF- møtet Bondelagets Skattekurs 5. Rådgiving og utvikling Generelt om drifta 2013 har vært et aktivt arbeidsår i rådgiving og utviklingsavdelingen også. Det har vært mye fokus på drenering og grøfting, beiting, grovforproduksjon, skjøtselsplaner og eierskifter. I tillegg til medlemskontakt går mye av tiden med til forskjellige prosjekt. Vi har i 2013 flere store prosjekter gående. Vegvalgsprosjektet i Indre Namdal ble avsluttet i 2013 og det er jobbet mye med å få opp «Grovforprosjektet». Beiteprosjektet ble også avsluttet med bra deltakelse fra Namdalen sin side. Kompetanseløft Trøndersk Landbruk har vi jobbet en del med. Vi ser at mye av inntektsgrunnlaget hentes fra prosjekter. Det er viktig å finne den riktige balansen mellom nok prosjekter og for mange prosjekter. Prosjekt er en fin måte å konsentrere seg om enkelte arbeidsoppgaver og øke kompetansen hos oss og gårdbrukerne. Også i år har vi drevet intern kompetansebygging og kursvirksomhet innen de fagområdene vi skal være gode på og ha spisskompetanse på. Det er å håpe at medlemmene merker et høyt aktivitetsnivå og at våre tjenester svarer til forventningene. Måloppnåelse I 2013 var målet for rådgivings- og utviklingsavdelingen: Utvikle salgbare tjenester Helhetlig rådgiving Tilby de tjenestene som medlemmene etterspør

Som tidligere nevnt gjøres det en jobb internt i NLR med å lage flere salgbaretjenester. Det er et poeng at vi ikke gjør dobbelt arbeid og vi har avventet disse prosessene. Gjennom Grovforprosjektet er målet å tilby mer helhetlig rådgiving til gårdbrukerne. Gjennom Vegvalgs-prosjektet har vi hatt et godt samarbeid med Tine og det er bra. Vi forsøker hele tiden å svare på det medlemmene ønsker å ha svar på og vi håper vi klarer dette. Kompetanseheving av de ansatte: Medarbeider: Kurs/fagområde Tone Aune Snåsa-samling i januar med salg av rådgivingsprodukter som tema Rådgiverskolen, januar og mars Asbjørn Bjerkan Snåsa-samling i januar med salg av rådgivingsprodukter som tema Potetkurs i Sandefjord. Potetdyrking fra a til å Potetmøte i Kirkenær. Fagmøte for settepotetdyrkerne og rådgiverne. Hovedvekt på høstbeising Potetmøte på Frosta. Kvalitet på matpotet Plantevernkurs på Gardermoen arrangert av Norsk Plantevernforening. Nyheter og nye godkjente plantevernmidler Yara Norge, Stjørdal. Nytt på mineralgjødsling Potet-tur til Finland. Studietur på settepotet-foredling og dyrking. Arrangør Settepotetdyrkernes Landsforening. Borgny Grande Snåsa-samling i januar med salg av rådgivingsprodukter som tema Ta Grep Norsk Landbrukssamvirke Per Helge Haugdal «Bedre råd for bonden» - NILFseminar april Eierskiftekurs desember Heidi L Hasselvold Snåsa-samling i januar med salg av rådgivingsprodukter som tema Bioforsk-konferansen Kurs om skjøtselsplaner i kystlynghei, på Lyngheisenteret på Lygra ved Bergen Fagtur til Hitra og Frøya vedr. drift, salg og markedsføring av utgangersau Klimakonferanse i Steinkjer Kursuka i NLR i november

Trond Petter Ristad Snåsa-samling i januar med salg av rådgivingsprodukter som tema BioForskkonferanse Økonomi Drifta i avdeling rådgiving og utvikling er basert på mange inntektskilder. De viktigste er servicekontingent, driftstilskudd fra jordbruksavtalemidler, salg av tjenester, tilskudd fra kommunene og prosjektinntekter. Servicekontingent, driftstilskudd og kommunetilskudd har vært stabile størrelser. Det er stor forskjell mellom ulike kommuner i hvor stor andel av aktive gårdbrukere som betaler servicekontingent. Vi må likevel regne med at den økte aktiviteten vi har hatt, og ønsker å skape framover,i stor grad må dekkes inn med mer salg av tjenester og prosjektfinansiert utviklingsarbeid. Vekstsesongen Vekstsesongen startet opp med mye tele enda i månedsskifte april mai. Etterhvert som det skulle «grønnes» utover enga, viste det seg at det var en god del overvintringsskader. Dette var ikke uventet etter en «hard» vinter. Fint våronnsvær med lite nedbør gjorde at våronna ble gjort unna i løpet av mai. Noe fornying og reparasjon av enga ble utført i første del av juni. Lite nedbør i mai gjorde også at de som sådde korn på «telen» berga bra for vannmetta jord, og drukna kornåkrer. Juni ble en god vekstmåned med passelig med nedbør og god temperatur. 1. slåtten ble tatt på normal tid omkring St.Hans. ( Husk at både i 2010 11 og 12 var 1. slåtten tidligere enn normalt). Selv om feriefolket mente det var dårlig vær i juli og august, var det gode vekstforhold for jordbruksvekstene. Litt tørt i deler av august. Det meste av treskingen ble unnagjort i bra vær i siste halvdel av august og første halvdel av september. Da kom høstregnet, og vi fikk en høst med mye regn i potet og gulrotopptakingen. Nattefrost 25, 26, og 27. september skapte noe frostskader på potet. Gulrota tåler noen kuldegrader. Brukbart høstevær i oktober november. Mulighet for «forefallende» utelatt arbeid. 13, 14 og 15. desember satte frosten stopper for «høstpløying» og jordprøvetaking. Det var tid for å leite juletre.

Avlingsresultatet Gras En del overvintringsskader på enga førte til redusert avling på 1. slåtten. Når en del av enga «går ut» i løpet av vinteren vil også en god del eng få tynt bestand pga en «hard»vinter. Vi har sett det før og vi så det sist vinter også. Når vi får overvintringsskader blir det satt inn store ressurser både av arbeid og frø for å fornye enga og få større grovformengder, blant annet med en del grønnfor. Reparasjon av eng med bruk av ugrasharv med såapparat ble svært mye brukt siste vår. God gjenvekst etter 1. slått gav store avlinger på 2. slåtten og totalt burde det være nok grovfor i Namdalen. Etterspørselen i skrivende stund tyder på at det er i minste laget. I tillegg vil en del gardere seg med å la noe ligge over til neste år, med tanke på en ny vinter med fare for overvintringsskader. (vinteren 2013/ 2014). Høsten 2013 er det tydelig sprøytet mye engareal med Röndays, noe som vil gi mye ny eng i 2014 og 2015. Vi tror vi etterhvert har fått tatt en del «strafferunder» i fornying av eng. En del interesse for «helsæd», der det er fullforingsutstyr i fordeling av foret. Korn Vi håpet på rekordavling, men det ble det dessverre ikke. I kg 15% vann ble det ved normalavling +. Men ca 65% av alle parti fikk trekk for «værskade» (kvalitetstrekk). Dette har vi ingen forklaring på. Sannsynligvis er mye av kvalitetstrekket soppskade, og da på et meget sent tidspunkt. Det er langt mere enn 35% av kornarealet som er soppsprøytet. Dessuten var kornåkrene for tynne, for lite legde, noe som kan skylles været i «stollingsfasen» og/eller litt for lite næring? En del kornåker viste tydelig ujevn spredning av kyllinggjødsla, noe som går utover avling, modning og kvalitet. Potet Dårlig ansett (antall knoller under hver potetplante) særlig på tidlige sorter gav betydelig mindre avlinger i 2013 enn i 2011 og 2012. Alt kom i hus under noenlunde brukbare innhøstingsforhold. Potetprodusentene er flinke til å nytte «småstundene» med oppholdsvær

i vanskelig høstvær. Våren 2013(dyrket i 2012) var 28% av all settepotet omsatt i kongeriket dyrket i Overhalla. Grønnsaker Grønnsaksproduksjon er på det normale, noe som skylles tildelte kvoter fra Bama. Foruten gulrot blir det produsert kinakål, brokkoli og isbergsalat i Overhalla og Grong. Utenom gulrota blir resten omsatt direkte i vekstsesongen. Gulrota var på våren 2013 (dyrket 2012) av den beste kvalitet som har vært siden Namdal Produsentlag ble startet i 1979. Utover våren ble det sendt en god del gulrot til Oslo-markedet. Det samme gjentar seg nå sendt av 2013- produksjonen. Det er investert 3,5 mill i utstyr for vasking og pakking av gulrot. Jordbær Det er bare en jordbærprodusent med «brukbart» areal igjen i Namdal Produsentlag. I tillegg er det 2-3 produsenter med noen få daa, basert på salg i nærområdet. Jordbæravlingen ble i 2013 på det normale, selv med noe overvintringsskader vinteren 2012/13. Siste vinter, uten snø og med mye vind og tørke er «tøffe tak» for jordbærplantene. Vi får det vi kaller «frysetørket», hvor planterøttene fryser i stykker og tørker ut. Forsøksvirksomheten NLRN har i 2013 arbeidet med 20 forsøksfelt i jord- og plantekultur. Forsøkene fordeler seg slik.

I alt Sort Gjødsling Plantevern Annet Kornforsøk 9 4 2 3 0 Grasforsøk 8 5 1 2 0 Grønnsaksvekster 1 1 0 0 0 Potet 2 0 2 0 0 I alt 20 10 5 5 0 I tillegg er det gjennomført 2 storskalafelt. Dvs at det kjøres et drag med «vanlig» redskap i skiftets lengde, og hvor det høstes smårøter. 1. Grunn eller dyp nedpløying av husdyrgjødsling til korn. Djupgjødsling eller breigjødsling av handelsgjødsla. 2. Sortsprøving av gulrotsorter. En rad av hver sort. Hele rada tas opp. Hver sort kjøres over pakkeanlegget og en måler utbyttet av hver sort. Et forsøksår på det jevne. Forsøksantallet var noenlunde det samme i 2013, som det har vært de senere år 20 forsøk med småruter. Dette krever mye arbeid i vekstsesongen og at en i hele vekstsesongen er på hugget, hvis resultatene skal bli vellykket. Vi arbeider under de samme «vær og føreforhold» som våre medlemmer gjør. Alle felt ble høstet med greie og gode resultater. En del Rådgivingsenheter har trappet ned forsøksvirksomheten til et minimum, mens vi mener forsøksvirksomheten betyr mye for den veiledningen som vi skal gi. Vi vil her benytte anledningen til å takke forsøksvertene for at de stiller areal, maskiner og arbeid til disposisjon, slik at forsøkene kan bli gjennomført med beste mulig riktige resultat.

Veiledning i jord- og plantekultur. Mye av planleggingen skjer i vinterhalvåret med gjødselplanlegging, miljøplaner osv. Mye viktig informasjon skjer gjennom møter, kurs og diskusjoner i vinterhalvåret. I veksttida gis mye veiledning gjennom meldingstjenesten (hver uke), Ringavisa, markdager og kurs. «Øyeblikkelig hjelp» ved missvekst er også en del av veiledninga i vekstsesongen. På plantevern og i sprøytesesongen er telefonen et viktig hjelpemiddel. Da ønsker brukerne svaret «der og da». Jordprøvetaking og gjødselplanlegging Det ble høsten 2013 uttatt 631 jordprøver hos 49 medlemmer. I tillegg ble det tatt 72 prøver hos 9 medlemmer våren 2013. 3,5 gårdsbruk ble ikke med, da telen stoppet uttakene 14 des. Disse blir tatt til våren. 700 prøver er noe mere enn det har vært tatt de siste årene. Vi anser dette resultatet som tilfredsstillende, men noen få fikk ikke tatt jordprøver og det er ikke tilfredsstillende for de det gjelder. Det ble utarbeidet gjødslingsplaner til ca. 150 gårdbrukere for vekstsesongen 2012. Her er vi fremdeles på etterskudd, og en del får gjødslingsplanene for sent. Mange kunne nok ha bestilt gjødslingsplan litt tidligere! På årsmøtet 2013 ble det vedtatt at gjødslingsplan skulle faktureres med 500 kr pr år. Dette førte til at de ansatte har bestemt at det da skal leveres plan innen tre uker fra bestilling. For å få gjødslingsplan hvert år må medlemmene også melde fra hvert år for at det skal skje.

Miljøplan, kulturlandskapspleie og KSL Etter hvert som flere tilskuddsordninger knyttes til beiting og skjøtsel av kulturlandskapet, blir også Miljøplanen på gården et viktigere dokument. SMIL-søknader, dreneringssøknader, regionalt miljøprogram og en god del av tilskuddsordninger krever Miljøplan trinn 2. Hvert år utarbeider vi ca. 30 slike miljøplaner. I tillegg er det en del nye gårdbrukere som vi hjelper med å utarbeide fullstendige miljøplaner (trinn 1 og 2). En kommer heller ikke unna at det blir noen tilfeller med behov for miljøplan i forbindelse med kontroll av produksjonstilskudd. I 2013 er det arrangert ett kurs i miljøråd med 10 deltakere. Dette er et en-dags oppfriskningskurs i Miljøplan-arbeidet, der gårdbrukerne selv får tid til og rydde i papirene og oppdatere miljøplanen. Skjøtselsplan på kystlynghei Kystlynghei er i ferd med å bli «utvalgt naturtype» etter naturmangfoldloven. I ytre deler av Namdalen finnes denne naturtypen og en del områder er klassifisert som «verdifulle» etter botaniske undersøkelser utført av vitenskapsmuseet i Trondheim eller Bioforsk. Til disse områdene er det bevilget midler til utarbeidelse av skjøtselsplaner. Skjøtselsplanene har 5 års varighet og skal si noe om hvordan områdene skal forvaltes med hensyn på beiting og brenning. Utarbeidelse av disse skjøtselsplanene finansieres av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. NLR Namdal er engasjert til å utarbeide skjøtselsplan for lokalitetene i Namdalen. Fire planer er ferdigstilt på oppdrag fra Fylkesmannen, to planer er ferdigstilt på oppdrag fra bønder som vil starte opp med utgangersau. I tillegg har vi to planer i Vikna på bestilling. Vi synes det er positivt at en landbruksorganisasjon som vår får delta i utviklingen og at vi får inn agronomikunnskap i forvaltningen av slike miljø-lokaliteter. Det er også positivt at vi får en dialog med miljøvernavdelingen om forvaltning, og at vi får midler derfra for å lage skjøtselsplaner. Midler for å utarbeide skjøtselsplaner til denne naturtypen er sterkt innskrenket for 2014. Så mengden nye oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vil gå ned, mens oppdragsmengden til bønder sannsynligvis vil gå opp.

Uttak av vannprøver i Namsen På oppdrag fra NIVA tok vi ut vannprøver i Namsen også i 2013. Prøvene tas ved Mælen ferjeleie i Overhalla. Det tas ut fire ganger i året,med fire forskjellige prøveuttak hver gang. Vi har ingen tilgang på resultater. Prøveuttaket skal også videreføres i 2014. Uttak av slamkompostprøver Namdal Tankrens tar seg av store mengder kloakkslam, fra Mo i Rana i nord til Steinkjer i sør. I tillegg er de langt utover Fosen og henter kloakkslam. Kloakkslammet blir blandet med bark og det blir laget kompost. NLR Namdal har vært behjelpelig, som nøytral instans, å få ut en mengde prøver for analyse av næringsstoff, tungmetaller og en del hygieniske parameter. Det diskuteres oppstart av storskalafelt med slamkompost som jordforbedringsmiddel fra 2014. Veiledning i grovfôrdyrking De grovfôrbaserte produksjonene er bærebjelken i det namdalske jordbruket. Potensialet for bedre avlinger (både kvalitet og kvantitet) er dels stort. Teknologiutviklinga og strukturrasjonalisering fører til færre og større bruk. Utfordringene på jorda med økte avstander krever økt behov for planlegging. I løpet av 2013 har vi fått prosjektmidler til ei stor satsing på grovfôrdyrkinga. Vi har også innledet et sterkere samarbeid med Tine og Nortura, som skal resultere i mer samordnet rådgiving.. Uttak av grasprøver Fire runder to runder på 1. slått og to runder på 2. slått. Antallet varierer fra gang til gang, med 10 15 bruk hver gang. Dette er 7. året vi har gjort dette. Vi mener dette har satt fokus på riktig høstetidspunkt, og øker interessen for å høste på riktig tidspunkt. Vi regner med at grasprøver blir innlemmet i «Grovforprosjektet» fra 2014. Årets prøver (2013) viste svært

liten forskjell i utvikling og forenhetskonsentrasjon fra Jøa til Grong, og fra Grong til Vikna. Dette gjelder både 1. slått og 2. slått. Veiledning i kornproduksjon Kurs i korntørkeanlegg ble arrangert og den tradisjonelle korndagen ble gjennomført. Mye av rådgivinga skjer vi telefon, gårdsbesøk og Intensiv bruk av meldingstjenesten i plantevernsesongen. Mange interesserte og dyktige kornprodusenter i distriktet, og de siste årene har det vært gode kornavlinger hos mange! Veiledning i potetproduksjon. Settepotetarealet i Overhalla stiger fra år til år og var i 2013 knapt 1800 daa, mens matpotetarealet er stabilt. Vi har 15 20 potetprodusenter i Overhalla og Grong. Meget dyktige dyrkere med høyt kunnskapsnivå. Det brukes mye veiledningstid i lag med Overhalla Klonavlsenter og Namdal Produsentlag på settepotetdyrkinga. I vekstsesongen i åkeren og i vinterhalvåret rundt omkring på lagrene, og med kurs og møter. Settepotetproduksjonen er en viktig produksjon for Overhalla, men også for Namdalen og for Nord-Trøndelag fylke. Utgangsmateriale for hele potetdyrkinga i landet kommer herfra. (Overhalla Klonavlssenter)Samarbeidspartnere er for øvrig Namdal Produsentlag, Norgro, Mattilsynet m. fl. Beising av settepoteter før innlagring. Et samarbeidsprosjekt mellom Overhalla Klonavlsenter, NLR-Namdal, Namdal Produsentlag og Norgro. Hva betyr høstbeising for sølvskurv på settepoteten året etterpå og for sølvskurv på matpotetene? Et prøveanlegg for beising ble innkjøpt i 2011, finansiert av Norgro omsetter av settepotetene fra Overhalla. Det ble prøvebeiset 70 80 tonn høsten 2011. Vinteren/ våren 2012 ble disse potetene sortert, med langt mindre sølvskurv på høstbeisa enn på ubeisa. Høsten 2013, under vanskelige innhøstingsforhold, ble det også høstbeiset 600 700 tonn settepoteter. Noe av dette fikk for dårlig opptørking før og etter beising. Noe, alt for mye, av dette kollapset pga luftmangel. Dette viser igjen at der er viktig at nye metoder blir utprøvd før det settes ut i livet. Det har blitt brukt mye tid på dette beiseprosjektet, men mye utprøving gjenstår. Trolig vil denne beisinga bli tatt i bruk på enkelte sorter, når en har kommet fram til en sikker metode. Potetlager Alle settepotetdyrkerne må ha egne potetlager og sorteringsanlegg. Det ble bygd et nytt potetlager i 2013, og 2-3 nye har vært under planlegging. Vi har vært med på planlegging og beregninger på disse lagrene.

Veiledning i bær og grønnsaker. Vi har fått 4-5 nye produsenter de 2-3 siste årene. Ungdommer i alderen fra 25 til litt over 30 år. Dette ser vi på som meget positivt! Dette er ungdommer som ønsker å satse på grønnsaksproduksjon. Gulrot er størst med en kvote på ca 600 tonn. Det er nå investert 3-4 millioner i nytt vaske og pakkeanlegg for gulrot. Så spørsmålet er da hva resultatet av «turbulensen» i grossiststrukturen gir! På jordbær snakker vi om Jordbærprodusenten og ikke produsentene. Produksjonen på bær og grønnsaker er så liten at det er vanskelig å gi god nok veiledning. Vi har god oppfølging fra frøleverandøren Norgro, ved Ringmor Standahl og Arne Gillund. Grønnsaksrådgiver i NLR Nord-Trøndelag, Idun Brattberg, arbeider med å få i gang en dyrkningsgrupper for hver kultur i Midt Norge. Det ble før jul 2013 arrangert et slikt møte i Trondheim med gulrot som tema hvor alle produsentene fra Namdalen var med. Jordleiekontrakter. Vi har også i 2013 utarbeidet en del jordleiekontrakter. Spesielt for de som driver settepotetproduksjon. Her kreves det 4. årig omløp, noe som krever store tilgjengelig arealer. Vi har i den forbindelse fått godkjent at det kan søkes om dispensasjon for 5. årige kontrakter. I disse avtalene inngår kartmateriale og en del andre undersøkelser. For øvrig kreves det nå 10 årige avtaler ved jordleie. Jordavståelse erstatninger. Vi har vært involvert i en del erstatningsberegninger i forbindelse med grunnavståelse til veg, gang- og sykkelveg. I tillegg en del skadeerstatninger på arealer i forbindelse med linjebygging, graving, beiting mm. Vi har også blitt involvert i Vegvesenets arbeid med ny Nesbru i Harran, hvor det skal lages «ny kornjord» på fylling med opptil 16 m leire? Informasjon og veiledning gjennom Ringavisa og Meldingstjeneste. I 2013 prøvde vi på ei fornying av Ringavisa, med mer fokus på forsøksresultater i ei våronnavis, samt at vi har gått over til å trykke Ringavisa i bedre kvalitet enn tidligere. Vi satser på færre utgivelser, 3-4 per år, men mer gjennomarbeidede utgivelser. Ringavisa er utgitt med 4 nummer i tillegg til årsmøtesaker i et nummer. Ringavisa utgis i lag med NLR- Nord-Trøndelag. Vi håper og tror at Ringavisa leses og bidrar til faglig påfyll gjennom året. Meldingstjenesten En populær tjeneste er vår ukentlige meldingstjeneste i vekstsesongen. Fra våronnstart og ut vekstsesongen sender vi ut oppdatert informasjon og råd basert på vær, vind og observasjoner ute i felten. Vi har inntrykk av at mange leser meldinga, og er noe vi bruker mye tid på i sesongen. Vi mangler fremdeles noen mailadresser. Fikk du ikke meldingstjenesta i 2013? Send oss din mailadresse, til namdal@lr.no

Økonomiveiledning En stor arbeidsoppgave innenfor økonomi er utarbeiding av driftsplaner; dvs langtidsbudsjett i forbindelse med større investeringer. Planene er beslutningsstøtte både for gårdbrukeren og for banken. I 2013 har vi hatt 15 oppdrag innen driftsplanlegging, 11 for medlemmer og 4 for ikke-medlemmer. De fleste driftsplanene blir utarbeidet som grunnlag for søknad til Innovasjon Norge om BU-tilskudd, og noen som grunnlag for kjøp av gård. Vi har også mange oppdrag innenfor eierskifterådgivning. Bortfall av arveavgifta fra 01.01.2014 hadde store skattemessige konsekvenser. Eierskifte, helt eller delvis, ble derfor framskyndet på mange gårdsbruk, og det gjorde at vi fikk mye arbeid med dette konsentrert omkring årsskiftet. Vi har også noen oppdrag med rådgivning vedr. oppdeling av gårdsbruk, fradeling av gårdstun eller salg av tilleggsjord. Innenfor eierskifte / verdivurdering / driftsomlegging har vi hatt 23 oppdrag i året. I tillegg til dette har vi gjennomført oppdrag for Innovasjon Norge og Nord-Trøndelag Bondelag. «NLR Bedre Bunnlinje» er et nytt rådgivingskonsept som skal bidra til gode veivalg, bedre produksjon og økonomi i drifta. I denne rådgivninga inngår: Kartlegging av de ulike ressursene i virksomheten Formulere visjon for gårdsbruket Drøfte og formulere strategiske mål for gården Gjennomgå utenforliggende faktorer Prioritere de viktigste innsatsområda Utarbeide handlingsplaner Vi har i 2012 og 2013 gjennomført «NLR Bedre Bunnlinje» på 6 bruk. Vi har gode erfaringer med dette, og vil gjerne tilby det til medlemmer som ønsker rådgiving i hvordan de kan forbedre driftsresultatet på gården, eller som står overfor endringsprosesser av ulike slag; bruksutbygging, eierskifte, m.m. Helt på slutten av året har Innovasjon Norge åpnet for å bevilge tilskudd til bedriftsutvikling innen tradisjonelt landbruk. Dette innebærer at en kan få inntil 50 % tilskudd (75 % for kvinner og ungdom) til planleggingsfasen i forbindelse med større investeringsprosjekt. Både økonomirådgiverne og byggrådgiverne i NLR vil få en viktig rolle i denne planlegginga.

Kurs og møte virksomhet Aktiviteten på kurs (EB-kurs), markdager og informasjonsmøter har i 2013 vært stort og vi har nok møtt et metningspunkt for hvor mye som bør/skal arrangeres. Det skal både tid, interesse og tålmodighet til for å delta på all informasjon som tilbys i dag. Antall heltidsgårdbrukere blir færre og færre, og flere og flere har arbeid utenom i tillegg til å drive gårdsbruket. Nedenfor er satt opp en oversikt over gjennomførte kurs, markdager og møter i 2013. I de fleste står NLR-Namdal som enearrangør. I andre arrangement i lag med gode samarbeidspartnere. Veiledning ved kurs møter markdager m.m. Dato Tittel på kurset Fagområde/ antall 14. januar «Herre e min landbrukseiendom å æ gjerr som æ vil me n? Om forvalteransvar og samfunnskontrakt 20, jan Pussing av Lebelter Lebelter 21.jan Før settepotetsortering Settepotet 30.jan Kvote og sortsmøte Grønnsaker 31.jan Årsmøte SPL Potet og beising 1.mars Kvotetildeling grønnsaker Grønnsaker 7-8 mars EB-kurs; Nye og gamle Korn korntørkeanlegg 19. mars Fagmøte svin gris 09. april, 5. EB-kurs; Ammekuproduksjon beiting juni, 23. og beiting august, 12. desember 12.,18.,19.april EB-kurs; Autorisasjonskurs 16. april, 29. EB-kurs; Melkeproduksjon og mai, 22. beiting august, 10 desember landbrukspolitisk møte på Rock City Namsos, omdømmebygging Plantevern beiting 23.april Kvalitetssortering, gulrot Gulrot 2.juni Beiting og heilsæd, økologisk Grovfor 10. juni Markdag drenering, drenering demonstrasjon av kjedegraver, Overhalla 11-12. juni Midtnorsk kurs i drenering, drenering Stjørdal 16.juli EB-kurs; Settepotetproduksjon Potet 18. juli Markdag beiting, Skeisnesset Beiting, kulturlandskap Leka 12.august Nye sorter, mat og industri Potet 19.august EB-kurs; Sorter og plantevern Korn

12.september Bestemmelse av avling mm Gulrot 17. september Markdag drenering av myr, drenering Jøa, 19. september Markdag drenering av myr, drenering Namsos 30.sept- 1.okt EB-kurs; Jordpakking/ pløying, Jordbearbeiding Grong 1.okt 2. okt EB-kurs; Jordpakking/ pløying, Jordbearbeiding Nærøy 8.okt Planlegging av Grovfor grovforproduksjon, Vikna 27.nov Lagring og Høstbeising Settepotet 27. og 28. EB-kurs; eierskifte, overhalla eierskifte november 4.des Gulrotmøte- årets avling, Gulrot Trondheim 4.des Kornmøte; Sopp og værskade Korn

Prosjekt Hvor går IN-bonden? I 2013 har vi avsluttet veivalgsprosjektet, og det er skrevet sluttrapport. Vi har gjennomført fase 4 av prosjektet som var en individuell veiledningsfase. Ca 60 gårdsbruk fra Indre Namdal har deltatt på den individuelle veiledningen. Dette har vært et lærerikt prosjekt for oss. For nærmere resultater fra prosjektet henvises til sluttrapporten. Aktive bønder fremtidens leilendinger? Landbruks og matdepartementet, Norges Bondelag og Bonde og småbrukarlaget har tidligere bevilget oss 1,2 millioner kroner gjennom sentrale BU-midlene, Fylkesmannen i Nord Trøndelag og Nord-Trøndelag Fylkeskommune har gått inn med 200 000 kroner hver og Namdal produsentlag med 100 000 kr. Det 3 årige prosjektet er initiert og utarbeidet i egen organisasjon. Målet med prosjektet er å få frem kunnskap om økonomien og agronomien ved dagens bruk av jordbruksarealet og omsett dette til praktisk rådgiving til gårdbrukerne. Vi har plukket ut kommunene Vikna, Nærøy, Grong og Overhalla som prosjektkommuner, da vi anser at disse kommunene sammen lager et representativt bilde av landbruket i distriktet. Vi har tidligere gjennomført en spørreundersøkelse overfor alle som leier bort jord i disse kommunene. Det kom inn 185 svar på denne. I 2013 har vi i de samme fire kommunene ferdigstilt målinger av transportavstander fra driftssentrum på gårdene til de enkelte skiftene. I 2013 har vi kommet i gang med neste hoveddel i dette prosjektet. Dette inneholder for det meste regnskapsanalyser der vi skal prøve å finne ut noe om hvilke økonomiske konsekvenser som er forbundet med auke i leiejordandelen og transport av fôr og gjødsel. Her er vi i gang med å analysere regnskap på 50 bruk med formål å finne grovfôrkostnaden og hvordan driftsresultatet påvirkes av mye leiejord og mye transport. For å gjennomføre disse analysene, har vi jobba med innsamling av data om arbeidsforbruk og hvor stor kapital som er bundet i maskiner og fôrlager. Dette er informasjon som må skaffes i tillegg til den informasjonen som allerede ligger i skatteregnskapet. Vi ser på regnskapstall fra 2011, 2012 og 2013, og i løpet av 2014 tar vi sikte på å fullføre prosjektet. Økologisk veiledningsprosjekter i NLR Mye av rådgivingsaktiviteten innen økologisk landbruk skjer gjennom etablerte forsknings- og utviklingsprosjekt. Under dette prosjektet er etablerte ordninger som Økologisk Førsteråd, utarbeidelse av Økoplan og en del rådgivingsaktiviteter. I 2012 har NLR Namdal utført 4 Økologisk Føresteråd, som er en nedgang fra tidligere år. Noen økoplaner er utarbeidet og aktivitet i 3 dyrkingsgrupper er gjennomført. All denne aktiviteten er fullfinansiert gjennom prosjektmidler. Foregangsfylke økologisk melkeproduksjon Trøndelagsfylkene er utpekt som foregangsfylker i satsingen på økologisk melkeproduksjon, og NLR Namdal er deltager i dette prosjektet. Oppfølging av eksempelbruk, rådgiving og kompetanseutvikling er stikkord i dette prosjektet. I 2013 ble det arrangert markdag med tema beiting og dyrking av heilsæd, samt en del aktivitet mot eksempelbruk, og databehandling.

Økofakta Prosjektets mål er økt økologisk kornproduksjon i Nord Trøndelag, bedre vekstskifte blant økologiske kornprodusenter i Nord Trøndelag, samt færre utmeldinger av kornprodusenter fra NT i Debio som følge av en målrettet rådgivning. Nord-Trøndelag ligger på toppen i Norge når det gjelder økologisk kornareal. Likevel er det fortsatt et stort underskudd på økologisk korn, og det er et ønske om å motivere til fortsatt økt kornproduksjon i fylket. Prosjektet Økofakta ønsker å kartlegge status for økologisk kornproduksjon i Nord Trøndelag Avlingsregistreringer gjøres i samarbeid med gårdbrukeren for å kartlegge avlingsnivå, ugrasmengder, bruk av underkultur, legde, soppangrep, utførte tiltak og effekt av forgrøde. NLR Namdal har i 2013 gjennomført avlingsregistreringer på 3 gårdsbruk. Forut Bioforsk, i samarbeid med flere norske og utenlandske forskningsinstitusjoner har kommet i gang med et stort forskningsprosjekt knyttet til økologisk melkeproduksjon og næringsforsyning. Aktiviten i prosjektet i 2013 har vært liten, da hovedaktiviteten har blitt gjort tidligere i prosjektperioden, samt at forsøksfeltet vi hadde knyttet til prosjektet gikk ut på grunn av dårlig overvintring. I tillegg sitter Trond Petter i prosjektgruppa i hovedprosjektet. Beiteprosjekt NLRN har en andel i beiteprosjektet for Nord-Trøndelag. Prosjektet hadde oppstartsår i 2011 og er utvidet til å bli et fireårig prosjekt. I prosjektet skal en se på gode eksempler innen beiting med sau, ammeku og melkeku. I 2013 er det arrangert beitekurs på melk i Grong og ammeku i Nærøy. Videre er det sendt ut beitekalender til alle bruk. Det er utarbeidet en beitebank på hjemmesiden til NLR Nord-Trøndelag. Prosjektet er i 2013 gjennomført 5 markdager, deltatt på møter. Noen midler er overført til 2014 og det skal arrangeres et dagskurs mer erfaringer fra prosjektet i Nærøy. Kompetanseløft Trøndersk Landbruk Kompetanseløft Trøndersk Landbruk er et prosjekt som eies av Nord og Sør Trøndelag Bondelag og der hele landbruksnæringen står bak. Målet med prosjektet er å gjøre

Trøndersk landbruk mer konkurransekraftig i fremtiden. Satsing på utvikling av kompetanse er den strategien som er valgt. Det jobbes med hvordan man skal få mer rekruttering til naturbruk og grønne næringer, bedre voksenopplæring og kursing. Hvordan skal man øke matproduksjonen i den enkelte kommune og hva må til? Hvordan skal flere bønder ta del i kompetansehevende tiltak som erfaringsgrupper og kursing. Skape møteplasser og bedre og mer samordnet rådgivingen er også elementer i prosjektet. NLR Namdal har hatt prosjektledelsen i prosjektet siden september og skal ha det til juli 2014. 6. Kalksilo Generelt om drifta Kalken vi distribuerer leveres av Franzefoss Miljøkalk AS. Som tidligere år, har vi sendt ut reklame/informasjon om kalklevering, pr e-post, til alle gårdbrukerne i distriktet, i god tid før våronna. Vi har avtale med J Barlien Transport AS om transport og Christian Espenes om spredning. Det ble levert 2105 tonn kalk i 2013. En økning på 392 tonn fra 2012.

Muligheter fremover Det har stor betydning for jordbruket at det er lett tilgjengelig kalk av god kvalitet, så vi vil også i årene framover gjøre vårt beste for å distribuere kalk med rask og sikker levering.