Organisering av interkommunal legevakt i Vesterålen

Organisering av interkommunal legevakt i Vesterålen Vesterålen regionråd Sortland, mars 2001

Utredning av interkommunal legevakt i Vesterålen Sammendrag Bakgrunnen for å se nærmere på samarbeid om felles legevakt i Vesterålen er ønsket om å rekruttere til og stabilisere primærlegestillinger i regionen. Felles legevakt vil gi den enkelte lege lavere vaktbelastning og bedre arbeidsforhold på natt. På sikt vil dette bidra til å stabilisere legedekningen og gjøre det mer attraktivt for leger å arbeide i Vesterålen. Stabile leger vil igjen komme befolkningen til gode. Ulike løsninger for samarbeid om legevakt på natt har blitt vurdert; henholdsvis samlokalisering med Stokmarknes Sykehus eller lokalisering i egen legevaktstasjon. Flertallet i utvalget vil foreslå følgende modell (modell 2a) for kommunene i Vesterålen: 1 lege i tilstedevakt hver dag kl 23 08 i felles legevaktstasjon lokalisert til Sortland 1 sykepleier i tilstedevakt i samme tidsrom Sykepleier i tilstedevakt håndterer legevaktformidling 1 bakvakt i hver kommune, med muligheter for sammenslåing av bakvakt for Sortland og Hadsel Utvalgets flertall mener dette er den modellen som best vil kunne gi befolkningen trygg og kvalitetsmessig god tilgang til legetjenester på natt. Den gir kortest avstand for flest mulig mennesker, den reduserer vaktbelastningen for legene samtidig som den gir gode arbeidsforhold for vakthavende lege. Samtidig har den de laveste driftskostnadene sammenlignet med de øvrige modellene. Nåværende legevaktsordning anses ikke som en god løsning fremover dersom man ønsker å tenkt langsiktig og rekruttere stabil arbeidskraft innenfor 1. linjetjenesten. Mindretallet bestående av rådmann Gerd Irene Sættem finner imidlertid ikke å kunne slutte seg til denne anbefalingen for Andøy kommune. Hun mener modellen er den beste av de som har vært vurdert, men hensynet til lange avstander og økonomi har vært avgjørende for beslutningen. 2

INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING... 5 1.1 BAKGRUNN... 5 1.2 DEN VIDERE GANGEN I RAPPORTEN... 6 2 LEGEVAKT... 7 3 ANDRE PROSJEKTER OM INTERKOMMUNAL LEGEVAKT... 8 3.1 NAMDALSPROSJEKTET... 8 4 DAGENS LEGEVAKTORDNINGER I VESTERÅLEN... 10 4.1 ANDØY KOMMUNE...... 10 4.2 BØ KOMMUNE... 11 4.3 HADSEL KOMMUNE... 12 4.4 SORTLAND KOMMUNE... 13 4.5 ØKSNES KOMMUNE...... 14 4.6 STATISTIKK OVER HENVENDELSER TIL LEGEVAKT... 15 5 BAKGRUNN/DISKUSJONSGRUNNLAG FOR VALG AV MODELLER... 18 6 MODELLER OG ØKONOMI... 21 6.1 MODELL 1 INTERKOMMUNAL LEGEVAKT VED STOKMARKNES SYKEHUS... 21 6.1.1 Fordeler og ulemper ved modell 1... 23 6.2 MODELL 2 LOKALISERING I EGEN LEGEVAKTSTASJON/EKSISTERENDE ALLMENNLEGEKONTOR... 24 6.2.1 Fordeler og ulemper ved modell 2... 26 6.3 FORSLAG TIL INNSPARINGSTILTAK... 27 7 FORDELINGSNØKKEL MELLOM KOMMUNENE... 30 7.1 FORDELING AV DRIFTSUTGIFTENE PER CAPITA... 30 7.2 EN SUM FORDELES LIKT PÅ ALLE KOMMUNENE, RESTEN PER CAPITA... 30 8 UTVALGETS ANBEFALING AV MODELL... 32 9 VEIEN VIDERE: IVERKSETTING OG DRIFT AV FELLES LEGEVAKTSTASJON... 35 9.1 FORSLAG TIL IVERKSETTING... 35 9.1.1 Organisering av prosjektet... 35 9.1.2 Forslag til tidsplan... 36 9.2 FORSLAG TIL DRIFT AV LEGEVAKTSTASJON... 36 3

VEDLEGG: VEDLEGG 1: RESULTAT AV SPØRRESKJEMA TIL LEGENE I VESTERÅLEN... 38 1.1 HOLDNING TIL LEGEVAKTSAMARBEID... 38 1.2 ORGANISERING AV LEGEVAKTSAMARBEID... 38 1.3 MEDISINSK-FAGLIG VURDERING AV LEGEVAKTSAMARBEID... 38 1.4 SKJEMATISK OVERSIKT OVER SVAR PÅ SPØRRESKJEMA...40 VEDLEGG 2: KOMMENTARER TIL DE ENKELTE POSTENE I DAGENS LEGEVAKTORDNING... 41 2.1 BEREDSKAPSGODTGJØRELSE...... 41 2.2 LV-SENTRAL... 41 2.3 HELSERADIO... 41 2.4 MOBILTELEFON... 41 VEDLEGG 3:ØKONOMI... 42 3.1 BAKGRUNNSUTREGNINGER... 42 3.2 INVESTERINGSUTGIFTER...... 42 3.3 DRIFTSUTGIFTER... 42 3.4 INNTEKTER... 43 3.5 INVESTERINGS- OG DRIFTSUTGIFTER FOR HVER MODELL... 44 VEDLEGG 4: FORDELINGSNØKKEL MELLOM KOMMUNENE... 51 4.1 FORDELING PER CAPITA:... 51 4.2 EN FAST AVGIFT + PER CAPITA-AVGIFT... 53 VEDLEGG 5: LEGEVAKTAVTALEN... 56 VEDLEGG 6: FORSKRIFT OM MEDISINSK NØDMELDETJENESTE... 60 4

1 INNLEDNING Etter initiativ fra kommunelege 1 forum i Vesterålen ble det i regi av Vesterålen Regionråd søkt om midler fra Sosial- og helsedepartementet til utredning om interkommunal legevakt i Vesterålen. Det resulterte i et tilskudd fra Sosial- og helsedepartementet på kr. 250 000. Vesterålen Regionråd har hatt det administrative ansvaret for utredningen og har i prosjektperioden fungert som arbeidsgiver for prosjektleder Stina Hansteen Solhøy. I tillegg til prosjektleder har utvalget for utredningen bestått av: Leder: Ordfører Viggo Johnsen, Bø kommune Nestleder: Rådmann Gerd Irene Sættem, Andøy kommune Helse- og sosialsjef Ragnhild Verningsen, Hadsel kommune Helse- og sosialsjef Jim Gundersen, Sortland kommune Kommunelege 1 Ellen B. Pedersen, Øksnes kommune Styringsgruppen har hatt i alt 11 møter i prosjektperioden, hvorav ett informasjonsmøte med ambulansetjeneste og legevaktsentralene i Vesterålen. I tillegg har prosjektleder deltatt på to møter med kommunelege 1 forum. Det er også utført en egen spørreundersøkelse blant legene om felles legevakt. Resultatet presenteres i vedlegg 1. Utvalget for utredningen har lagt følgende mandat til grunn for sitt arbeid: Utvalget skal med basis i søknad og tilsagn utrede mulighetene for felles legevaktordning i Vesterålen og foreslå konkrete tiltak på dette felt. Arbeidet skal konsentrere seg om noen utvalgte modeller. Kvalitet og kostnader skal være viktige dimensjoner i arbeidet. Arbeidet skal skaffe kommunene grunnlag for å ta beslutning om eventuell felles legevakt. 1.1 BAKGRUNN Bakgrunnen for utredning om felles legevakt for Vesterålen, er vanskelighetene med å rekruttere til og stabilisere primærlegestillinger i distriktet. Mindre vaktbelastning gjennom vaktsamarbeid vil kunne medvirke til at denne utviklingen snur, og gjøre det mer attraktivt for leger å jobbe i primærhelsetjenesten. Signaler fra flere av de faste legene i Vesterålen tyder på at vaktbelastningen er en viktig faktor ved rekruttering og stabilisering. Vaktene betyr med årene et slitasjemoment som medfører at mange leger ser seg om etter annet arbeid eller ber seg fritatt for legevakt. For yngre leger er også legevakt i sin nåværende form en ulempe, hvor stort arbeidspress og hyppige vakter fører til at denne gruppen og særlig kvinnelige leger i mindre grad enn før ønsker å delta i vakt. Dette har igjen sammenheng med at legevakt i økende grad oppfattes mer som en allmennmedisinsk service enn som instans for akuttmedisinske behov. Dette har ført til økt press på legevakttjenesten, og dermed større belastning for leger som deltar i vakt (St.meld. nr. 43, (1999 2000). 5

Dersom man oppnår bedre stabilitet i legedekningen vil dette komme befolkningen til gode og kommunene unngår innkjøp av dyre vikartjenester som kan være både kostbare og faglig varierende. Gjennom etablering av interkommunal legevakt i Vesterålen ønskes dermed følgende målsettinger oppnådd: redusert vaktbelastning for legene økt tilgjengelighet på grunn av lege i tilstedevakt som kun unntaksvis drar på sykebesøk opplæring av befolkningen i forhold til at legevakt er en akuttmedisinsk tjeneste gjennom interkommunal legevakt vil legene ha sjeldnere vakt og bedre arbeidsforhold, noe som på sikt vil bedre rekruttering og stabilisering av leger i Vesterålen. Stabile leger vil igjen komme befolkningen til gode. 1.2 Den videre gangen i rapporten I det følgende vil det først sies noe om hva som menes med legevakt og stasjonær, interkommunal legevakt (kap.2). Dernest presenteres den såkalte Namdalsmodellen, som var foregangsprosjektet når det gjelder interkommunal legevakt (kap.3). For å kunne gå videre og si noe om hvor man skal gå i fremtiden når det gjelder organisering av legevakt-tjenesten, har forhold knyttet til dagens ordninger blitt ansett som viktig å kartlegge (kap.4). Det innbefatter å gi en oversikt over befolkningsgrunnlag, legedekning, kostnader til legevakt samt statistikk over aktiviteten på legevakt i det tidsrommet som anses aktuell for legevaktsamarbeid (kl. 23 08). I kapittel 5 drøftes konkrete momenter knyttet til organisering av legevakt. Det dreier seg om tidspunkt for legevakt, antall personell som skal være tilstede, bakvaktordning og ikke minst legevaktformidling. Kapittelet er således tenkt som et utgangspunkt og et bakteppe for å gå videre inn på de konkrete modellene som er utarbeidet for legevaktsamarbeid i Vesterålen. Modeller og økonomi presenteres deretter i kapittel 6, sammen med forslag til innsparingstiltak. I kapittel 7 går vi nærmere inn på ulike fordelingsnøkler når det gjelder utgifter til legevaktsamarbeid, før utredningen avsluttes med utvalgets anbefaling av løsning for Vesterålen. 6

2 LEGEVAKT Legevakt Legevakt er en del av kommunehelsetjenesten og hjemlet i Lov om kommunehelsetjenesten. Loven pålegger kommunene å sørge for nødvendig helsehjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. I de fleste kommuner er legevakt videre definert som pålagt overtid for primærleger utover normal kontorarbeidstid (NOU 1998:9, s. 53). Dette er også den definisjonen som ligger til grunn i denne utredningen. Legevakttjenesten har tre hovedoppgaver (NOU 1998:9, s.58-59): diagnostisere og ferdigbehandle akutte allmennmedisinske tilstander som ikke har behov for sykehusbehandling diagnostisere tilstander som krever henvisning til eller innleggelse i sykehus, og kanalisere disse til riktig nivå for behandling diagnostisere, primærbehandle og stabilisere tilstander som er akutt livstruende, og som krever rask innleggelse i sykehus. Legevakt skal med andre ord håndtere øyeblikkelig hjelp situasjoner, enten gjennom å diagnostisere og ferdigbehandle tilstandene, kanalisere dem til riktig nivå og/eller stabilisere tilstander som krever rask innleggelse på sykehus. Medisinsk-faglig er øyeblikkelig hjelp-begrepet knyttet til vurdering av om hjelpen er påtrengende nødvendig, basert på et medisinskfaglig skjønn. Vurderingene må vektlegge om det er fare for liv eller fare for alvorlig forverring av en helsetilstand (NOU 1998:9 s.17) Interkommunal, stasjonær legevakt Per i dag utgjør hver av de fem kommunene i Vesterålen, hhv. Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes et vaktdistrikt hver. Når man betegner en legevaktordning som interkommunal, menes det her at vaktdistriktet gjelder over kommunegrensene ved at kommunene går sammen i et felles vaktdistrikt. At legevakten er stasjonær slik det foreslås i denne utredningen, betyr at legene har tilstedevakt. Det betyr at pasientene dermed i størst mulig grad skal dra til legevaktstasjonen ved behov for konsultasjon av lege i det tidsrommet vaktsamarbeidet pågår. 7

3 ANDRE PROSJEKTER OM INTERKOMMUNAL LEGEVAKT På bakgrunn av behovet for bedret rekruttering til primærhelsetjenesten og erfaringer fra forsøksprosjektet om interkommunal legevakt i Namdalen, ble det fra Sosial- og helsedepartementets side i 1999 og 2000 utlyst midler til kommuner som ønsket å gå sammen om organisering av legevakttjenesten. Per januar 2001 er det igangsatt flere slike prosjekter rundt om i landet. Flertallet er i utrednings/planleggingsfasen, for andre gjenstår politisk behandling, mens noen få har kommet så langt som til implementering av legevaktsamarbeid. Dette gjelder bl.a Nord- Salten, Valdres og NordHordland. Hovederfaringen fra disse prosjektene er at vaktbelastningen har blitt redusert betraktelig og at legene nødig vil tilbake til gammel ordning. Imidlertid viser det seg at felles problemområder er legenes mulighet til avspasering/fri etter endt vakt (per i dag er det 4 timer den påfølgende dag se legevaktavtalens 8.9), samt kostnadsnivået for kommunene ved å gjennomføre en slik samarbeidsløsning. Samtidig har det også blitt uttrykt misnøye med timehonorering for lege i tilstedevakt. Da det er Namdalsprosjektet som har vært i drift lengst og således innehar størst erfaringsgrunnlag vil denne modellen og de erfaringer man har etter 1 års drift presenteres nedenfor 1. Namdalsprosjektets erfaringer synes videre å ha relevans for Vesterålen ved at befolkningstallet er relativt likt, samt at det til dels er store avstander til felles legevaktstasjon. 3.1 NAMDALSPROSJEKTET Legevaktordningen i Namdalen (LINA) startet opp 1.februar 1999 og ble avsluttet 31.januar 2000. Prosjektet ble hovedsakelig finansiert gjennom prosjektmidler fra Sosial- og helsedepartementet (SHD), med et bruttobudsjett på 3,3 millioner kr. Organisering Legevaktstasjonen er samlokalisert med mottakelsen ved Namdal sykehus. Dette blir ansett som en stor fordel fordi det bl.a gir mulighet for felles hjelpepersonell med AMK. 12 kommuner er med i samarbeidet som totalt omfatter 35 000 innbyggere. Avstandene er til dels store, hvorav en kommune (Kolvereid) ligger 135 km unna legevaktstasjonen. Det er ikke spredt befolkning i denne kommunen. Tidligere legevaktdistrikt er opprettholdt fram til kl.23 på hverdager, og kl. 08 23 i helger og helligdag. Mellom kl. 23 og 08 blir alle henvendelser fra publikum koblet direkte til legevaktsentralen ved Namdal sykehus. Terskelen for hjemmebesøk av lege på natt er blitt høyere. Legevaktslegen er ansvarlig for tiltakskjeden ved alvorlige tilstander. Erfaringen har vært stor avlastning for legene og ingen av dem vil tilbake til gammel ordning. Ambulansepersonellet ønsker også å videreføre ordningen, men mener de har blitt pålagt større ansvar enn tidligere og at det kan oppleves som problematisk. 1 Hele evalueringsrapporten fra Namdalsprosjektet er lagt ut på følgende internett-adresse: http://www.kokom.no 8

Aktivitet Totalt ble 1145 henvendelser satt over til lege i løpet av 1 år. Dette utgjør i snitt 3,14 henvendelser per vakt, med maksimum opptil 12 henvendelser på en vakt. Drosje ble rekvirert i alt 106 ganger i løpet av året (0,29 gang per natt) og ambulanse ble benyttet som transportmiddel i alt 256 ganger (0,69 ganger per natt). Det ble dermed ikke det overforbruket av drosje og ambulanse som man fryktet i forkant av prosjektet. Bakvaktordning Man har valgt å dele områder inn i større geografiske områder med en bakvakt i hvert område, til sammen 5 bakvaktdistrikter. Det viste seg i løpet av prosjektperioden at bakvakter med avstand mindre enn 50 km fra legevaktstasjonen i svært liten grad ble benyttet. Det vurderes derfor en ytterlige sammenslåing av antall bakvaktdistrikter. Hvordan har innbyggerne i Namdalen opplevd legevaktsamarbeidet? I startfasen av prosjektet var det negative reaksjoner fra befolkningen, blant annet på bakgrunn av det folk opplevde som svekkelse av trygghet. Det lå også implisitt i ordningen at det skulle bli vanskeligere å få tak i egen, lokal lege og at det ikke lenger skulle opprettholdes en populær tjeneste som hjemmebesøk. Kommunene gikk likevel med på forsøket fordi alternativet en større sjanse for å miste legene også er en stor trussel for trygghet i dagens situasjon. I ettertid er erfaringene imidlertid at folk opplever ordningen som positiv med klare implikasjoner for dem selv, slik som at det har blitt lettere å komme i kontakt med lege på natt, og når det virkelig gjelder kommer de seg fortere til sykehuset. Økonomiske implikasjoner Evaluering av Namdalsprosjektet viser at det er Rikstrygdeverket som tjener på vaktsamarbeid mellom kommuner. Man har blant annet fått en betydelig nedgang i utbetalinger av honorar til leger på vakt i de kommunene som har vært med i forsøksprosjektet, sammenlignet med kontrollkommuner i resten av fylket. På den bakgrunn går Namdalen inn for at videreføring av samarbeid om legevakt, forutsetter avtale med RTV om direkteoppgjør via trygden for timehonorar til aktiv tilstedevakt. Foreløpige signaler tyder på at Helse- og sosialdepartementet og Rikstrygdeverket vil gå inn på en annen kostnadsfordeling enn det er lagt opp til per i dag gjennom legevaktavtalen (se vedlegg 5). 9

4 DAGENS LEGEVAKTORDNINGER I VESTERÅLEN Styringsgruppen er av den formening at en kartlegging av dagens legevaktordninger i Vesterålen er nødvendig for å gi kommunene et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag når det gjelder felles legevakt. Viktige dimensjoner i så måte er bl.a legedekning 2, antall og type henvendelser i det tidsrommet vaktsamarbeidet er tenkt gjennomført (kl.23 08) samt hva det koster kommunene per i dag å drive legevakttjeneste. Det har imidlertid ikke vært mulig å tallfeste alle utgifter til legevakt, som for eksempel husleie, telefonutgifter og strøm, da dette er inkludert i budsjettet for hele legekontorets drift. Utgiftene som presenteres for den enkelte kommune vil dermed kun gi et bilde av de postene som faktisk lar seg tallfeste separat for legevakt. Tallene er opplyst fra den enkelte kommune, og gjelder for 2000. I tillegg er det regnet ut sosiale utgifter når det gjelder beredskapsgodtgjørelse, det vil si feriepenger (12%) og arbeidsgiveravgift (5,1%). Se for øvrig vedlegg 1 for forklaring av de ulike postene som er tallfestet. I tillegg gis det nedenfor en oversikt over andre forhold knyttet til dagens legevaktordning, som ambulansetjeneste og legevaktformidling. 4.1 Andøy kommune Geografiske og demografiske forhold: ƒbefolkning: 5 744 (per 1.1.2000, tall fra SSB) ƒavstand til Sortland: Fra Andenes: 100 km Fra Risøyhamn: 50 km ƒavstand til Stokmarknes sykehus: Fra Andenes: 129 km Fra Risøyhamn: 79 km Generelt gjelder det at befolkningstettheten er høyest på Andenes. Den sørlige delen av Andøy har langt færre innbyggere. Organisatoriske forhold: ƒpublikumstelefon/vakttelefon: Vesterålen Vaktsentral i Bø ƒyrkesgruppe som betjener publikumstelefon: ufaglærte/ikke medisinsk-faglig personell ƒantall stillingshjemler: 4 samt turnuslege. Ved innføringen av fastlegeordningen vil Andøy få 2,75 ekstra stillingshjemler. ƒfaste leger som plikter å delta i legevakt (per feb. 2001): 4 samt eventuelt turnuslege. En av legene vil om relativt få år kunne få fritak for vakt pga. alder (se legevaktavtalens 7.3 7.5 ). ƒantall hjelpepersonell: Det benyttes ikke hjelpepersonell i løpet av legevakten. 2 Det vises her til antall stillingshjemler opprettet av kommunestyret i den enkelte kommune samt antall faste leger ansatt per februar 2001. 10

ƒvakthyppighet: Legene går i 4- eller 5-delt vaktturnus, det betyr vakt ca. hver fjerde eller femte dag for den enkelte lege Sambandsmessige forhold: ƒlegene benytter helseradionettet som er knyttet til ambulansetjenesten og AMK ved Stokmarknes Sykehus, samt mobiltelefon ƒambulanser: 2 ambulanser, disse drives av Nordtrafikk AS. ƒlegevaktbil: det er ikke legevaktbil i Andøy kommune, legene benytter egen bil eller drosje ƒambulansebåt: det er ikke ambulansebåt i kommunen Økonomiske forhold utgifter til legevakt for år 2000: Beredskapsvakt: 310 045 LV-sentral, Bø 58 889 Helseradio 14 322 Mobiltelefon 5 000 Sum: 388 256 Sum per innbygger: 68 4.2 Bø kommune Geografiske og demografiske forhold: ƒbefolkning: (per 1.1.2000, tall fra SSB): 3 288 ƒavstand til Stokmarknes sykehus (fra Straumsjøen): 87 km ƒavstand til Sortland: 58 km Organisatoriske forhold: ƒpublikumstelefon/vakttelefon: Vesterålen Vaktsentral i Bø ƒyrkesgruppe som betjener publikumstelefon: ufaglærte/ikke medisinsk-faglig personell ƒantall stillingshjemler: 4 samt eventuell turnuslege. ƒantall leger som plikter å delta i legevakt (per febr. 2001): 2 (1,6 stillinger). 1 av legene vil om relativt få år kunne få fritak for vakt pga. alder (se legevaktavtalens 7.3 7.5) ƒhjelpepersonell: Det benyttes ikke hjelpepersonell i løpet av legevakten. ƒvakthyppighet: Legene går 4- delt vaktturnus, det betyr vakt ca. hver fjerde dag for den enkelte lege 11

Sambandsmessige forhold: ƒlegene benytter helseradionettet som er knyttet til ambulansetjenesten og AMK ved Stokmarknes Sykehus, samt mobiltelefon ƒantall ambulanser og hva slags ambulanseordning: 2 ambulanser, disse drives av Tor Erik Åkre ƒantall legevaktbiler: 1, som deles med psykiatritjenesten ƒambulansebåt: det er ikke ambulansebåt i kommunen Økonomiske forhold utgifter til legevakt for år 2000 Beredskapsvakt: 525 458 LV-sentral, Bø 35 418 Helseradio 15 430 Mobiltelefon 6 000 Sum: 582 306 Sum per innbygger: 177 4.3 Hadsel kommune Geografiske og demografiske forhold: ƒbefolkning: (per 1.1.2000, tall fra SSB): 8 321. ƒavstand til Sortland: 29 km Befolkningen i Hadsel er spredt på fire øyer; Hadseløya, Austvågøy, Hinnøya og Langøya. Hovedandelen av befolkningen er konsentrert på Hadseløya, henholdsvis på Stokmarknes og Melbu. Organisatoriske forhold: ƒpublikumstelefon/vakttelefon: AMK ved Stokmarknes Sykehus ƒyrkesgruppe som betjener publikumstelefon: sykepleiere/spesialsykepleiere; intensiv og anestesi-sykepleiere ƒantall stillingshjemler: 8 + 2 turnus ƒantall faste leger som plikter å delta i legevakt (per febr. 2001): 4 samt turnuslege(r). ƒhjelpepersonell: Det benyttes ikke hjelpepersonell i løpet av legevakten. ƒvakthyppighet: Legene går ca. 6 - delt vakt Sambandsmessige forhold: ƒlegene benytter helseradionettet som er knyttet til ambulansetjenesten og AMK ved Stokmarknes Sykehus, samt mobiltelefon ƒantall ambulanser: 2 ambulanser, disse drives av Nordtrafikk AS ƒantall legevaktbiler: 1 ƒambulansebåt: 1 12

Økonomiske forhold utgifter til legevakt for år 2000: Beredskapsvakt: 450 000 LV-sentral, AMK 132 000 Helseradio 4 408 Mobiltelefon Sum: 586 408 Sum per innbygger: 70 4.4 Sortland kommune Geografiske og demografiske forhold: ƒbefolkning: (per 1.1.2000, tall fra SSB): 9 230 ƒavstand til Stokmarknes sykehus: 29 km Spesielt for Sortland er at ca. 70 % av befolkningen bor sentralt, dvs. under 5 km. fra Sortland sentrum. Organisatoriske forhold: ƒpublikumstelefon/vakttelefon: Vesterålen Vaktsentral i Bø ƒyrkesgruppe som betjener publikumstelefon: ufaglærte ƒantall legestillingshjemler: 9 samt turnus. I tillegg søkes det om godkjenning av 1 ekstra stillingshjemmel i forbindelse med fastlegeordningen. ƒantall faste leger som plikter å delta i legevakt (per febr. 2001): 4 samt turnuslege. 2 leger er permanent fritatt for legevakt, og ytterligere 3 har per januar 2000 søkt om redusert vaktbelastning pga. omsorgsoppgaver. ƒantall hjelpepersonell: Det benyttes ikke hjelpepersonell i løpet av legevakten. ƒvakthyppighet: Legene går 6 7 delt vakt Sambandsmessige forhold: ƒlegene benytter helseradionettet som er knyttet til ambulansetjenesten og AMK ved Stokmarknes Sykehus, samt mobiltelefon ƒantall ambulanser: 2 ambulanser, disse drives av Nordtrafikk AS ƒantall legevaktbiler: 1, deles med kommunen ƒambulansebåt: det er ikke ambulansebåt 13

Økonomiske forhold utgifter til legevakt i år 2000: Beredskapsvakt: 258 000 LV-sentral, Bø 90 525 Helseradionett 7 161 Mobiltelefon 4 700 Telefonabonnement 13 400 Sum 373 786 Sum per innbygger 40 4.5 Øksnes kommune Geografiske og demografiske forhold: ƒbefolkning: (per 1.1.2000, tall fra SSB): 4 758 ƒavstand til Stokmarknes sykehus (fra Myre): 70 km Organisatoriske forhold: ƒpublikumstelefon/vakttelefon: Vesterålen Vaktsentral i Bø ƒyrkesgruppe som betjener publikumstelefon: ufaglærte ƒantall stillingshjemler: 5 + turnusleger. ƒantall faste leger som plikter å delta i legevakt (per febr. 2001): 1. 1 lege fritatt vakt. ƒantall hjelpepersonell: Det benyttes ikke hjelpepersonell i løpet av legevakten. ƒvakthyppighet, og tidsrom for vakt: Legene går 4-5 delt vakt. Sambandsmessige forhold: ƒlegene benytter helseradionettet som er knyttet til ambulansetjenesten og AMK ved Stokmarknes Sykehus, samt mobiltelefon ƒantall ambulanser: 1 ambulanse, denne drives av Nordtrafikk AS ƒantall legevaktbiler: Det er ikke legevaktbil. ƒambulansebåt: 1 ambulansebåt Økonomiske forhold: Beredskapsvakt: 467 593 LV-sentral 48 684 Helseradio 5 530 Mobil Sum 521 807 Sum per innbygger 110 14

4.6 Statistikk over henvendelser til legevakt Nedenfor presenteres to typer registreringer: 1. antall henvendelser til Vesterålen Vaktsentral og AMK 2. antall henvendelser til lege fordelt på type aktivitet, her kalt arbeidsprofil Begge typer registreringer er gjennomført i tidsrommet kl. 23 08. Generelt kan en si at antall henvendelser til legevakt i dette tidsrommet er svært lavt sammenlignet med aktiviteten resten av døgnet. Dette gjelder for alle de fem kommunene i Vesterålen. Ad 1/ antall henvendelser til Vesterålen Vaktsentral og AMK Vesterålen Vaktsentral har registrert antall henvendelse til legevakt i Andøy, Bø, Sortland og Øksnes kommune for perioden 20.september til og med 31. oktober 2000. For AMK sin del gjelder statistikken for perioden januar til og med utgangen av september 2000. Bakgrunnen for denne ulikheten er at statistikken som til daglig føres av vaktsentralene ikke skiller mellom ulike tidsrom, men ser på hele døgnet. Registreringen fra Vesterålen Vaktsentral er gjort spesielt for utredningen, mens AMK klarte å hente ut de nødvendige data fra eksisterende statistikk. For Andøy, Bø, Sortland og Øksnes er det registrert et snitt på ca. 5 henvendelser per natt: Tabell 4.1 Antall henvendelser til Vesterålen Vaktsentral fra Andøy, Bø, Sortland og Øksnes kl. 23 08 (i perioden 20.9 31.10.2000): Antall henvend. Gj.snitt per natt Andøy 57 1,5 Bø 23 0,6 Sortland 87 2,2 Øksnes 29 0,7 Totalt 196 5 Det totale antall henvendelser etter lege (hele døgnet inkludert) var i følge statistikk fra Vesterålen Vaktsentral slik i perioden mars oktober 2000: Tabell 4.2 Totalt antall henvendelser til legevakt mars oktober 2000 Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 1 672 1 938 1 886 1 817 1 667 1 589 1 508 1 595 Fordeler vi tallmaterialet per døgn gir det et snitt på ca. 55 henvendelser. Dette illustrerer tydelig at aktiviteten om natten er meget lav sammenlignet med resten av døgnet. Dette viser også tall fra AMK hvor det er registrert 2,1 henvendelser i snitt i tidsrommet kl. 22 07.30 for perioden januar til og med september 2000 for Hadsel kommune 3 : 3 Tidspunktet for registrering; kl.22 07.30 faller her sammen med vaktperioden for personellet i AMK. 15

Tabell 4.3 Antall henvendelser per natt til legevakt håndtert av AMK i perioden januar september 2000, kl. 22 07.30 Antall henvendelser Legevakt Henv. ikke meldt videre til lege gjennomsnitt per natt 4 Januar 85 20 2,7 Februar 42 15 1,4 Mars 63 9 2,0 April 74 10 2,5 Mai 83 17 2,7 Juni 48 13 1,6 Juli 57 18 1,8 August 75 30 2,4 September 49 19 1,6 Sum 576 151 2,1 AMK opplyser for øvrig at det totale antall henvendelser til legevakt i 1999 var 4 525. Det gir ca. 12 henvendelser til lege i døgnet. Når det gjelder antall som har ringt 113 for de samme 9 månedene, i tidsrommet kl. 22 7.30 gir dette følgende bilde: Tabell 4.4 Antall henvendelser per natt til 113 i Perioden januar september 2000 113 Gj.snitt per natt Janar 7 0,2 Februar 5 0,2 Mars 6 0,2 April 13 0,4 Mai 16 0,5 Juni 2 0,1 Juli 17 0,5 August 6 0,2 September 8 0,3 Sum 80 0,3 For 1999 var antall 113-oppdrag for hele døgnet 353. Det gir ca. 1 henvendelse per døgn. Ad 2/ Arbeidsprofil for vakthavende lege Med arbeidsprofil menes ulike typer aktivitet som skjer i løpet av en vakt. Legene ble bedt om å fylle ut følgende aktiviteter for tidsrommet kl. 23-08: antall telefonkonsultasjoner, kontorkonsultasjoner, sykebesøk, følge i ambulanse samt antall pasienter som ble overført til neste dag. Antall kontorkonsultasjoner (dvs. at pasienten kommer til legekontoret) og antall sykebesøk er i perioden omtrent lik, med en liten overvekt i antall sykebesøk. Når det gjelder antall telefonkonsultasjoner ligger de overraskende høyt sammenlignet med annen type aktivitet for registreringsperioden: 4 Det vises her til henvendelser satt over til lege 16

Tabell 4.5 Arbeidsprofil for antall og type henvendelse til legevakt per natt i Vesterålen i tidsrommet kl.23-08: (regnet som gjennomsnitt etter 4 ukers registrering i oktober/november 2000): Sum henv. Legevaktdistrikt tlf.konsultasj. kontorkons. Sykebesøk Følge i amb. Overført per natt Andøy 2 0,04 1,9 0,04 0,04 4 Bø 0,3 0,3 0,2 0 0,03 0,8 Hadsel 0,5 0,5 0,5 0,1 0,2 1,8 Sortland 1,1 1,7 0,2 0,1 0,3 3,4 Øksnes 1 0,6 0,6 0 0,2 2,4 Sum: 4,9 3,14 3,4 0,24 0,77 12,4 Det totale antall henvendelser per natt er ca. 12. Sammenligner vi med antall henvendelser registrert av Vesterålen Vaktsentral (tabell 4.1) ser vi relativt store forskjeller. Legene har registrert bortimot dobbelt så mange henvendelser som vaktsentralen. En side ved dette er mulige svingninger mellom ulike måneder, - en annen at telefonnummeret til legevakten er godt kjent blant befolkningen i de ulike kommuner. Dermed ringer ofte pasientene direkte til vaktlegen uten å gå om vaktsentralen først. Arbeidsprofilen vil derfor gi et noe riktigere inntrykk av aktivitetsnivået på natt i registreringsperioden. 17

5 Bakgrunn/diskusjonsgrunnlag for valg av modeller Før modeller og kostnader presenteres vil det redegjøres for fire sentrale punkter som går igjen i alle modellene og som samtidig utgjør et diskusjonsgrunnlag og bakteppe for valg av modell for organisering av felles legevakt i Vesterålen. Dette er følgende momenter: 1. Tidsrom for vakt 2. Antall personell tilstede i legevaktstasjon 3. Bakvaktordning 4. Legevaktformidling Ad 1/ Tidsrom for vakt Utvalget anser tidsrom for vaktsamarbeid å være det samme, uavhengig av hvilken modell som velges: Alle dager kl.23.00-08.00 Begrunnelse: Styringsgruppen anser det for mest sannsynlig å få gjennomslag hos leger og i befolkningen for legevaktsamarbeid en begrenset tid på døgnet. Samtidig er tidsrommet kl.23-08 regulert i arbeidsavtalen mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og Legeforeningen (se vedlegg 5). Å bli vekket om natten er vanligvis det som oppleves som mest slitsomt for vakthavende lege, ettersom vedkommende etter dagens ordning har full kurativ virksomhet den påfølgende dag, kun med rett til 2 timer fri (ved et legevaktsamarbeid vil man ha rett til inntil 4 timer fri). Det synes derfor viktigst å få redusert vaktbelastningen nettopp om natten. Spørsmålet omkring organisering av legevakt befinner seg imidlertid i skjæringspunktet mellom behovet for redusert vaktbelastning og inntjeningsmuligheter. Siden det er mest å gjøre i tidsrommet fram til kl 23, beholdes både legenes muligheter til inntjening etter dagens ordning, samtidig som vaktbelastningen på natt reduseres. Ikke minst anses folks behov for trygghet å ivaretas best ved å opprettholde dagens ordning fram til kl.23. Ad 2/ Antall personell tilstede i legevaktstasjonen Et hovedskille som har vært diskutert i utvalget, og som vil fremgå av de ulike modellene, er spørsmålet om man skal ha legevaktstasjon med eller uten medhjelper i tilstedevakt. En slik vurdering innbefatter både faglige og økonomiske premisser. Det er ingen direkte pålegg om medhjelper i en legevaktstasjon i tidsrommet 23-08, men da legevaktavtalen ble utarbeidet og vedtatt lå dette som en forutsetning. Dette kommer da også til uttrykk i Legeforeningens kommentarutgave til legevaktavtalen, hvor vaktsentral defineres som legevaktsentral bemannet med sykepleier/egnet hjelpepersonell (vår utheving), samt nødvendig medisinsk utstyr og nødvendige kommunikasjonsmidler (kommentar til 8). I tråd med dette kan man si at medhjelper i legevaktstasjon er sterkt anbefalt, noe som også understrekes bl.a i NOU 1998:9. Der heter det at for å utnytte legens kompetanse og arbeidskapasitet mest mulig rasjonelt, er det viktig at lege i vakt har tilgang på støttefunksjoner. Det slås fast at legevakt med tilleggsbemanning i større distrikter gir økt 18

effektivitet, bedre utnytting av kompetanse og bedre mulighet for observasjon. Enklere laboratoriefunksjoner på legevakten gir større diagnostisk sikkerhet. I sum gir dette trygghet både for pasient og lege (s. 58). At det å ha medhjelper på vakt er sentralt har også legene i Vesterålen gitt uttrykk for gjennom sine svar i spørreskjema (se vedlegg 1), hvor 16 av 17 anser medhjelper på vakt som helt nødvendig. Medhjelper vil være essensiell når det gjelder å etterfylle i forhold til medikamenter og medisinsk utstyr samt se til at benyttet utstyr og eventuelle instrumenter blir rengjort. Et annet sentralt poeng er trivsel og trygghet for lege på vakt. Dette er vurderinger som må veie tungt når utforming av felles legevakt for Vesterålen skal bestemmes. Ulempen ved å ha tilleggsbemanning på natt er imidlertid kostnadene dette medfører i form av lønnsutgifter. På denne bakgrunn vil utvalget presentere modeller både med og uten medhjelper i tilstedevakt (se kap. 6). For modell uten medhjelper forutsettes det at installering av alarm og/eller avtale med vaktselskap gjøres for å ivareta vaktlegens sikkerhet og følelse av trygghet. Ad 3/ Bakvaktordning Å etablere bakvaktordning er primært et virkemiddel for å imøtekomme befolkningens behov for trygghet. Det er i utgangspunktet tenkt at hver kommune skal ha en bakvakt som kalles ut av vakthavende lege dersom det er behov for øyeblikkelig hjelp. Dette betyr å etablere et system med 5 bakvakter i beredskap per natt. Det bør være aktuelt å senke terskelen for utkalling av bakvakt med økt avstand til legevaktstasjonen. En slik løsning har man benyttet i Namdalsmodellen (se kap.3). På den annen side vil dette øke vaktbelastningen for legene med lengst avstand til legevaktstasjonen. Det understrekes fra utvalgets side at å senke terskelen for bruk av ambulanse/drosje inn til legevaktstasjonen kan avhjelpe dette problemet noe. For at bakvaktsordningen ikke skal føles som en merbelastning forutsettes dessuten streng prioritering og siling av henvendelser fra vakthavende lege. Det bør i denne sammenheng også påpekes at vaktsamarbeidet vil foregå på natt, et tidsrom hvor det erfaringsmessig er svært liten aktivitet. Erfaringen fra Namdalen i forbindelse med bakvaktsordningen er for øvrig at bakvakten i kommuner med inntil 50 km avstand fra legevaktstasjonen nesten ikke ble utkalt i forsøksperioden. Dermed anbefaler styringsgruppen at kommunene ser nærmere på om enkelte bakvaktsdistrikter kan slås sammen til større enheter (se kap.6.3 om innsparing av driftsutgifter). Ad 4/ Legevaktformidling Forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste (se vedlegg 6) legger til grunn at hvert legevaktdistrikt bør ha en egen LV-sentral. Med legevaktsentral forstås legevaktformidling, og den kan gjerne være lokalisert et annet sted enn legekontoret. Kommunene har ansvaret for etablering og drift av LV-sentraler i sykehjem, helsesenter, eventuelt i interkommunalt samarbeid, kommunikasjonsberedskap og utstyr for lege, hjemmesykepleier og jordmor og praktisk samordning med brannvesenet. 19

LV-sentralene skal i henhold til forskriften ivareta følgende oppgaver: kommunal legevaktformidling formidling av oppdrag til hjemmesykepleier og jordmor varsling av lokalt stasjonert ambulanse betjene trygghetsalarmer tildelt av offentlige instanser. LV-sentralene skal formidle oppgaver med lav til moderat hastegrad. I medisinske nødsituasjoner alarmeres både LV-sentral, lege og ambulanse fra AMK. Legevaktsentralen skal i tråd med Forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste bemannes med sykepleier eller annet helsepersonell. I St.meld. nr. 43 heter det at: Ved organisering av stasjonær legevakt for et større befolkningsområde kan det legges opp til at henvendelser til legevakten vurderes av sykepleier før lege eventuelt kontaktes. En slik siling av henvendelser vil være sentral i forhold til målet om at legevakten i hovedsak skal betjene akuttmedisinske tilstander. På sikt vil denne utviklingen kunne virke disiplinerende på befolkningen i den forstand at ikkeakutte henvendelser reduseres (Kap.3). Hvordan formidlingen skal foregå, er således en viktig del av organisering av legevaktsamarbeidet. Det bør i denne sammenheng understrekes at utvalget kun har vurdert løsninger for legevaktformidling i tidsrommet fra kl.23 til 08, det vil si i vaktsamarbeidsperioden. Fram til kl.23 overlates det til den enkelte kommune å finne hensiktsmessige løsninger. Utvalget vil understreke at siling av telefoner betyr mye for en effektiv og kvalitetsmessig god utførelse av legevakttjenesten om natten, særlig vil dette være viktig i en samarbeidsordning. Per i dag skjer det ingen slik siling for de kommuner som er knyttet til Vesterålen Vaktsentral, dvs. for Andøy, Bø, Sortland og Øksnes. Vaktsentralen har dispensasjon fra forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste hvor det settes krav til helsefaglig personell. Dersom man går bort fra Vesterålen Vaktsentral i tidsrommet kl.23-08, vil det kunne bety tap av arbeidsplasser. På denne bakgrunn har styringsgruppen lenge vurdert og diskutert om det kan tenkes modeller hvor dagens ordning opprettholdes innenfor et vaktsamarbeid. Medisinsk-faglige vurderinger veier imidlertid tungt og fører dermed til at alle modeller som fremsettes i kapittel 6 innebærer at pasientene enten går via AMK slik tilfellet er for Hadsels innbyggere i dag, eller at medhjelper i legevaktstasjon tar i mot henvendelser til vakthavende lege i perioden kl.23 08. På bakgrunn av momentene over (pkt.1-4) vil ulike modeller og kostnader ved hver modell nå presenteres i det følgende kapittel. 20