TO TRINN UNDER SIDE 8. Nå starter lønnsoppgjøret 14. Kampen for AFP 16 Fra forhandling til dialog 20 Moderne personalavdeling 32

Forsidefoto: June Witzøe < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON TO TRINN UNDER SIDE 8 For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 2 februar 2008 Nå starter lønnsoppgjøret 14 > Kampen for AFP 16 Fra forhandling til dialog 20 Moderne personalavdeling 32

INNHOLD > 8 TEMA: Hvorfor er Terje mest verdt? 14 Nå starter tariffoppgjøret 16 Kampen om AFP 18 Jeg skal skrive igjen 20 Fra forhandlinger til dialog 27 38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: I begynnelsen... 46 Helsearbeidere uten lønn 54 Usikkert om læreplasser Foto: Audun Hasvik FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Multi utility 38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 KRONIKK: Kampen om valgseieren 56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Tull og tøys Foto: Nina Hanssen Verre enn på lenge Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza hindrer at livsviktig medisin og utstyr slippes inn til palestinerne. Konflikten mellom Fatah og Hamas bidrar heller ikke til lyse framtidsutsikter. 46 > Krever likebehandling Nav er blitt en bastard. Urimelige lønnsforskjeller blant ansatte som utfører nøyaktig samme arbeid. Lederne har ulike fullmakter, avhengig av om de er statlig eller kommunalt ansatt. Dette var påstander som kom fram på en tillitsvalgtkonferanse for Nav-ansatte i Telemark. 28 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9286 MILJØMERKET 241 393 Trykksak ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle 2 < Fagbladet 2/2007

LEDER Foto: Per Flakstad Foto: June Witzøe Samarbeid om kvalitet Etter flere år med tøffe tak mellom ledelse og tillitsvalgte, skal nå alle parter samarbeide om gode tilbud til innbyggerne. Halden er med i kvalitetskommuneprosjektet. 20 > Utrygg eller motivert Skal offentleg tenesteyting lukkast i kampen om arbeidskrafta i åra som kjem, er det ikkje berre ei kraftig auke i løna som må til. Organisasjonar som ikkje meistrar verdsetjande personalarbeid og heller ikkje har leiarar med høg emosjonell intelligens (EQ) vil få store vanskar med å nå sine mål. Den tid er forbi då leiaren var den som hadde alle svara og så fekk undersåttane berre vere lydige. Moderne organisasjonar har tydelege mål og visjonar, men dei konkrete løysingane vert utforma og utført av dei som sit nærast oppgåvene. Ein klok leiar ser samanhengen mellom haldning og handling det må være samsvar mellom det som vert «Ein klok leiar ser samanhengen mellom haldning og handling det må være samsvar mellom det som vert sagt og det som vert gjort.» Den lange veien fram Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn har ikke blitt mindre de siste årene. Er deltidsarbeidet synderen, eller kan man legge skylden på fødselspermisjoner? Blir alt bedre hvis vi endrer holdningene våre? Eller skal vi innfinne oss med at menn er mer verdt? 8 > LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo 2 0 0 7 sagt og det som vert gjort. Det er leiaren som har ansvaret for å utvikle truverde og tillit gjennom ein likeverdig dialog. Nettopp fordi det berre er gjennom medarbeidarane sin innsats at organisasjonen kan nå sine mål. I tillegg til naudsynt kompetanse og analytiske evner, liknar den sokalla emosjonelle intelligensen mykje på det bestefar min kalla for god folkeskikk. Lukka er at både emosjonell intelligens og folkeskikk kan lærast. Det som særmerkjer dugande leiarar er korleis dei handlar i møte med motsettingar, dilemma og paradoks. Å meistre kompliserte prosessar i ein organisasjon krev sjølvinnsikt og kunnskap om det sosiale samspelet som spelarane krev av sin kaptein. Lagleiaren har makt til å ta dei naudsynte avgjerdene, men òg makt til å skremme. Dei som er redde, vert handlingslamma, men er dei trygge, tør dei å prøve ut nye ting og utvikle sin kreativitet. Modige leiarar som kjenner seg sjølve kan skape og utvikle gode arbeidsmiljø. Slike organisasjonar vinn kampen om medarbeidarane. Angstfulle arbeidsmiljø har ikkje livets rett. JOHNNY DAUGSTAD ANSV. REDAKTØR REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387 (Fagbladet har gitt ut eit nytt temahefte; Personalledelse. Det kan tingast på fagforbundet.no/nettbutikken. Pdf-utgåve finn du på fagbladet.no) Fagbladet 2/2008 < 3

NYTT < BEDRE LIVSKVALITET Det finnes ingen sammenheng mellom kortere arbeidsdag og bedre helse, konkluderer Fafo som har oppsummert forsøk med arbeidstidsforkortelser i Norge og Sverige. Samtidig er de fleste ansatte fornøyd med kortere arbeidsdag, og opplever å få mer overskudd når arbeidstida blir redusert. < PILLETOPPEN Over 13 prosent av hjemmeboende eldre i 80 90-årsalderen tar piller mot depresjon, og dermed topper de statistikken fra Folkehelseinstituttet. < OPSETH UT AV STYRET Tidligere statsråd Kjell Opseth (Ap) trekker seg fra styret i Helse Førde i protest mot de nye innsparingskravene fra Helse Vest. Vi blir overstyrt på en måte som er helt i strid med intensjonene i helsereformen, og vi har ikke handlingsrom igjen, uttaler han til NTB. < ANTALL UFØRE ØKER FORTSATT 1,7 prosent flere mottar uføretrygd i dag enn for ett år siden. Blant unge øker antallet nye uføre med over 6 prosent. Ifølge Nav er imidlertid veksten i uføreavgang i ferd med å flate ut. < SAMISK STATISTIKK Samisk statistikk 2008 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. I tillegg inngår noe landsomfattende samisk statistikk. Publikasjonen bygger på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå eller på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner. Sikker forsyning viktig Nettselskapene som har konsesjon må ha tilstrekkelig mannskap til selv å kunne utføre drift, vedlikehold og beredskap på eget nett, mener Fagforbundet og EL & IT Forbundet. I en felles uttalelse sier de to forbundene at markedsliberalisering og privatisering av strømforsyningen ikke er akseptabel. Bygget ned kunnskap De senere årene har en rekke energiselskaper konkurranseutsatt oppgaver innen drift, vedlikehold og beredskap av energinettet til egne juridiske enheter eller selskap uten tilknytning til nettselskapet som har konsesjonen. Samtidig har det skjedd en systematisk overføring av personell fra nettselskapene og over til entreprenørselskapene. På denne måten mener de to forbundene at konsesjonshaverne har bygget ned vital kunnskap og dermed svekket forsyningssikkerheten på det nettet de har konsesjon for. Det er i situasjoner med strømbrudd en ser hva lokalkunnskap, nærhet til feilstedet og tilgjengelig mannskap betyr for befolkningen som er rammet. Vi har hatt for mange eksempler på strømkunder som har fått store belastninger som følge av lange strømbrudd. Mye av dette kan spores tilbake til manglende lokalkunnskap og for liten tilgang på kompetente mannskaper, heter det i uttalelsen. Forbud mot sosial dumping Fra 1. mars blir det forbudt med sosial dumping i offentlige kjøp av tjenester. En ny forskrift skal sikre de enkelte arbeidstakere normale lønns- og arbeidsvilkår. Det offentlige har som oppdragsgiver et særskilt ansvar for å opptre seriøst og motvirke sosial dumping. Derfor stiller vi krav til arbeidsstandarder og forsvarlig arbeidsmiljø for de arbeidstakere som jobber på offentlige oppdrag, sier fornyingsminister Heidi Grande Røys. Nå må offentlige oppdragsgivere Fornyings og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. STRØMNETTET: Konkurranseutsetting har ført til at lokal kunnskap har gått tapt. NVE skjerper praksisen Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) la etter nyttår fram et rundskriv hvor direktoratet presiserer hvilke regler og omfang som tillates innenfor rammene av energilovgivningen når det gjelder å sette ut tjenester. Fagforbundet og EL & IT Forbundet tolker rundskrivet som en klar innskjerping av den praksisen som har fått lov til å utvikle seg i retning av å skape et privat marked for drift og vedlikehold av denne vitale infrastrukturen. Forbundene mener rundskrivet fra NVE er et viktig skritt i riktig retning, og at alle omstruktureringer og selskapsdannelser som planlegges eller som har funnet sted de siste årene nå må tas opp til ny vurdering. Dette er forbundene svært tilfreds med. Tekst: PER FLAKSTAD stille krav i sine kontrakter om at arbeidstakere er sikret normale lønnsog arbeidsvilkår. Dette gjelder ved kjøp av tjenester og bygge- og anleggsarbeider. God oppfølgning er nødvendig dersom forskriften skal være et effektivt virkemiddel mot sosial dumping. Derfor krever forskriften også at oppdragsgivere gjennomfører nødvendig kontroll for å sjekke om krav til lønns- og arbeidsvilkår faktisk blir overholdt når kontrakten er inngått. Forskriften trer i kraft allerede 1. mars 2008, og vil gjelde anskaffelser som utlyses etter denne dato. Oppdragsgivere må dermed ta inn informasjon om kravene i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. De må også utvikle rutiner for effektiv kontroll og oppfølging. Tekst: BRITT ANDREASSEN Illustrasjonsfoto: Scanpix 4 < Fagbladet 2/2008

NYTT Forstår ikke Bakkes motiver Foto: Geirmund Jor Leder i Fagforbundet, Jan Davidsen, stiller seg uforstående til utspillet fra Fellesforbundets Arve Bakke vedrørende Gerd-Liv Vallas ettermæle som LO-leder. Jeg er overrasket over utspillet fra Arve Bakke, og forstår ikke motivene hans, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen i en pressemelding som reaksjon på Bakkes uttalelser om at tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla har fått et langt bedre ettermæle enn hun egentlig fortjener. LO-leder for sin tid Som LO-leder jobbet Gerd-Liv Valla for å få gjennomført saker som det var enstemmige vedtak om i organisasjonen. Jeg tror ikke at verken Bakke eller Fellesforbundet øker sin egen innflytelse ved å så tvil om andres innsats og betydning. Davidsen står fast på sin oppfatning av Valla som en særdeles sterk og god LO-leder. Gerd-Liv var LO-leder i en viktig tid. Sammensetningen av LOs medlemsmasse endret seg, og det var nødvendig at også LO forsterket og tilpasset politikken og innsatsen til de nye medlemsgruppene, uttaler han. Kvinneleder Gjennom de sakene hun valgte å framheve og jobbe for, ble det enklere for blant annet de lavlønte kvinnene i helse- og omsorgsyrkene å se at LO var et alternativ for dem, sier Davidsen, og framhever Vallas innsats i forbindelse med sykelønnsordningen, likelønn, heltid/deltidsproblematikken, sidestilling av skift og turnus, samt den lange valgkampen fram mot Stortingsvalget i 2005. Tekst: SANDRA LILLEBØ BLI MED: Ungdommen strømmer til Fagforbundet. Her fra en tidligere ungdomskonferanse. Sakte men sikkert nærmer Fagforbundet seg 300.000 medlemmer. Økningen er størst blant unge og elevmedlemmer. Fagbladet har fått inn en rekke bilder til fotokonkurransen vi lanserte i januar. Vi ba leserne ta bilder av kvalitet i tjenestene. Noen av de innsendte bidragene er lagt ut på nettsida vår: www.fagbladet.no Månedens vinner er Tiril Flesvig. Hun er verneombud i Liatjønn barnehage på Søm i Kristiansand. Vinnerbildet viser gjengen fra Liatjønn barnehage under en teamsamling på Randøya sommeren 2007. En kvalitetsdag på jobben, forteller verneombud Tiril Flesvig. Leder Jan Davidsen er godt fornøyd med tallenes tale, og med Fagforbundets satsing på ungdom. Det er blant unge under 30 år og elever og studenter at tilsiget av nye medlemmer er størst. Det er tydelig at unge rekrutteres av unge. Fagorganisering gir et sikkerhetsnett i arbeidslivet. Men i tillegg gir det en god mulighet til å påvirke både arbeidsplassen og samfunnsutviklingen som jeg tror og håper de unge tiltrekkes av, sier Davidsen. Nye rekorder Fagforbundet har aldri vært større enn nå. Det er både ny rekord i antall yrkesaktive og innen pensjonister, total 296.154 medlemmer. Månedens vinner Vinneren får en overraskelse i posten. Fotokonkurransen fortsetter helt til sommeren. Vi utfordrer medlemmene til å ta bilder av kvalitet og det kan være flere ting: Et vennlig smil? En uventet vaffelplate? En ekstra telefon for å kunne svare på et spørsmål? En engasjert diskusjon på pauserommet? En skikkelig fin dag! Fagforbundet er opptatt av å fremme kvalitet i tjenestene. Fagforbundets medlemmer er med på å skape denne kvaliteten hver dag. Ikke overraskende er økningen størst innen Seksjon helse og sosial, tett fulgt av Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Våre tillitsvalgte gjør en god jobb ute på arbeidsplassene. Jeg tror en av hovedgrunnene til at folk melder seg inn, er at vi har fortsatt med å bygge ut et sterkt lokalapparat. Folk opplever at vi er nære når de trenger det, sier Davidsen. Tekst: TITTI BRUN Vi vil se ditt bilde av hva kvalitet betyr på din arbeidsplass gjerne med glimt i øyet. Hver uke kommer vi til å publisere nye bilder i vår nettutgave fagbladet.no. De beste bildene blir trykket i papirutgaven av Fagbladet og premiert. Bidrag kan sendes til aaslaug.rygg@fagforbundet.no eller 905 49 278. FR Foto: Tiril Flesvig Fagbladet 2/2008 < 5

NYTT < TILRETTELEGGING Andelen kvinner som blir sykemeldt i løpet av svangerskapet er ca. 60 prosent. En studie med utgangspunkt i mor og barnundersøkelsen (MoBa), viser at fraværet kan reduseres når arbeidet tilrettelegges melder Stami. < TEST AV NY KREFT- BEHANDLING En helt ny form av kreftbehandling skal testes på mennesker, og det er forskere ved Karolinska Institutet i Stockholm som står bak. Behandlingen skal få kreftceller til å selvdø, og dette er et eksempel på den nye målrettede kreftbehandlingen som trolig blir mer og mer vanlig i framtida, melder Sveriges radio. < RASKERE HJELP TIL SYKMELDTE Flere enn 9400 sykmeldte arbeidstakere fikk i løpet av 2007 et behandlingstilbud gjennom prosjektet «Raskere tilbake». Bare i desember økte tallet på henvisninger med mer enn 2500. Behandlingstilbudet vil bli trappet opp i år, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet. < STADIG FÆRRE RØYKERE Blant personer i alderen 16 74 år oppga 22 prosent at de røykte daglig i 2007, en nedgang på to prosentpoeng fra 2006. Fra 1998 har andelen gått stadig nedover, og det er ikke minst færre unge som røyker, melder Statistisk sentralbyrå. < ØKT YRKESAKTIVITET Yrkesaktiviteten for befolkningen 15 74 år gikk ifølge Statistisk sentralbyrå opp med 1,5 prosentpoeng fra 4. kvartal 2006 til 4. kvartal 2007. Yrkesaktiviteten var 73,2 prosent, mot 71,7 prosent året før. Kvinner hadde samlet en oppgang på 1,9 prosentpoeng. For menn økte yrkesaktiviteten med 1,0 prosentpoeng. Sparekniv mot helsepersonell Viktige tjenester og personell blir radert ut dersom kutt-budsjettet for Rikshospitalet blir vedtatt. Styret i Rikshospitalet HF foreslår å kutte tolv årsverk for leger, 36 årsverk for pleiepersonell og 11 årsverk for andre grupper. Styret legger opp til at budsjettet vedtas 28. februar. Rikshospitalet HF er stilt overfor et resultatforbedringskrav på om lag 350 millioner kroner fra 2007 til 2008. De foreslåtte tiltakene er ikke nok for å komme i økonomisk balanse. Styret ber derfor administrasjonen legge fram ytterligere tiltak for å redusere bemanningen før endelig budsjettvedtak i slutten av februar. Men 80 prosent av inntektene til Rikshospitalet er finansiert gjennom aktivitet. Ved å minske aktiviteten, mister foretaket også inntekter. Skal innsparingene virkelig monne, må det gjennomføres store reduksjoner i pasientbehandlingen for å komme i balanse. Dette kan øke behovet for kostnadsreduksjoner opp mot 600 700 millioner kroner, konstaterer styret ved Rikshospitalet. Kutter årsverk Styret mener at en kostnadsreduksjon primært må skje ved å kutte i antall årsverk og variabel lønn. De tillitsvalgte nekter å vedta budsjettet. Budsjettet mangler 150 millioner på inndekningen, og det er ikke tydeliggjort hvilke konsekvenser dette får for pasientene. Vi går imot et budsjett som barberer viktige tilbud til pasientene og forringer kvaliteten på pasientbehandling, utvikling og forskning, sier Fagforbundets hovedtillitsvalgt Pål Berdal ved Radium- og Rikshospitalet. Han framholder at de foreslåtte innsparingene kommer etter flere år med omstilling, innstramming Stoppet sykepenger Nav trygd stanset sykepengene med øyeblikkelig virkning fordi legen skrev at sykdommen hadde bakgrunn i en arbeidskonflikt. Nå har Fagforbundet anket saken inn for Trygderetten. Legen har i senere brev utdypet at arbeidstaker er deprimert og 100 prosent arbeidsudyktig på grunn av sykdom, og at stans i sykepengene må bero på en misforståelse. Likevel opprettholder Nav avslaget om sykepenger. Nav henviser til Folketrygdloven: «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l. gir og nedbemanning, samtidig som antall pålagte oppgaver har økt. Kvitter seg med hjelpepleiere Pål Berdal er sterk kritisk til måten omstillingene nå skjer: På medisinsk klinikk kvitter de seg med ti hjelpepleiere. Det er bare hjelpepleiere som er blitt overtallige i omstillingsprosessen som nylig ble avsluttet. Det betyr at vi mister mangfoldet, og én gruppe får monopol på pleie av pasientene, sier Berdal, som framholder at dette også bekymrer sykepleierne som er igjen. Tekst: MONICA SCHANCHE NAV: Strengere til sykefravær på grunn av sosiale forhold som skilsmisse eller arbeidskonflikter. ikke rett til sykepenger.» Det innebærer at en vanskelig Illustrasjonsfoto: colourbox.com 6 < Fagbladet 2/2008

JANS HJØRNE FORVENTNINGSFULLE: Foreldreløse barn i Huambo ser fram til at Fagforbundets barneby blir ferdig. Nesten i mål Fagforbundets store revervingskampanje for SOS-barnebyen i Angola er i full gang. 99 prosent av målet for innsamlingen er sikret. De siste tallene Fagbladet fikk med seg før vi gikk i trykken, er at 7272 medlemmer har forpliktet seg til videre støtte. Det betyr totalt 17.741.480 kroner til barnebyen. Fantastiske tall som medlemmene i Fagforbundet har all grunn til å være stolt av! Det er første gang vi opplever at noen samler medlemsmassen på denne måten og får til slike resultat. Det blir jo en hel barneby av dette, sier Britt Aasegg i SOS-barnebyer. På forbundets landsmøtet for snaut to år siden ble solidaritetsprosjektet vedtatt. Fagforbundet garanterte for 18 millioner kroner som skulle finansiere prosjektet livssituasjon på grunn av en arbeidskonflikt eller en skilsmisse ikke i seg selv gir rett til sykepenger. Men dersom legen etter en medisinsk vurdering mener pasienten er arbeidsufør ikke på grunn av, men som en følge av arbeidskonflikten, så oppfyller det vilkårene for sykepenger, påpeker advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet, som nå har anket saken inn for Trygderetten. som vil gi forsømte og foreldreløse barn i Huambo i Angola et hjem, skolegang og helsetjeneste. Barna skal få mulighet til å være med å bygge opp igjen et krigsherjet land. Prosjektet finansieres ved at medlemmer og ansatte (og venner av forbundet) bidrar med en fast månedlig sum i to år. 30 års borgerkrig har etterlatt et land i ruiner og et helt folkeslag som i hovedsak består av barn. Fagforbundets barneby sørger for at 120 foreldreløse barn får et trygt hjem, 120 barn får gå i barnehagen og 600 barn på skolen. I tillegg får hundrevis av barn og unge støtte til å klare seg på egen hånd gjennom SOS-barnebyers arbeid i lokalsamfunnet. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Lovens regler er blitt strammet inn for å unngå misbruk av sykelønnsordningen. Samtidig understrekes det at vanskelige livssituasjoner kan utvikle seg til sykdom. For å få sykepenger, må det dokumenteres at den vanskelige livssituasjonen har utviklet seg til sykdom i medisinsk forstand. I dette tilfellet har Nav lagt seg på en for streng fortolkning, sier Rønning-Aaby. Tekst: TITTI BRUN Foto: Geirmund Jor AFP for alle Alle skal ha rett til en verdig avgang fra arbeidslivet. Alle skal ha rett til en pensjon som er tilstrekkelig til at de kan leve et normalt og godt liv. Ingen arbeidstakere som er slitne skal tvinges til å stå lenger i arbeid enn det de makter fysisk og mentalt. Arbeidstakere som velger å gå av når de er 62 år fordi de er for slitne til å jobbe mer, er gjerne mennesker som har hatt belastende og tungt fysisk arbeid i mange år. Ofte kombinert med lav lønn og status. De foreslåtte modellene for AFP-pensjon legger opp til at den lave verdsettingen følger deg inn i pensjonsalderen. Slike ordninger kommer aldri Fagforbundet til å akseptere. Et av NHOs krav til AFP-modell er at det skal lønne seg å jobbe, og dette standpunktet er framtredende også når politikere diskuterer tidligpensjon. Jo da, Fagforbundet er for arbeidslinjen. Men ikke bare når folk blir eldre og nærmer seg «Med lav lønn, begrenset opptjening på grunn av deltidsarbeid og høye uføreandeler, er det særlig kvinnene som ikke vil klare å innfri kravene for å benytte AFP.» JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER pensjonsalderen. Hvorfor ikke tilrettelegge arbeidslivet og verdsette arbeidstakerne hele tiden? Da vil mange flere yrkesgrupper både kunne jobbe heltid og ha krefter og motivasjon til å fortsette etter at de er fylt 62 år. Mest av alt fordi de liker jobben sin, fordi de setter pris på den sosiale arenaen som arbeidsplassen er, og fordi de blir verdsatt og har visshet om at de gjør en viktig jobb. Vi kan konkludere med at det foreløpig ikke er lagt fram en tilfredsstillende modell for etablering av en AFP-ordning tilpasset ny folketrygd. Fagforbundet krever en ordning som er minst like god som den vi har i dag for de som ikke har mulighet til arbeide lenger enn til 62 år. Med lav lønn, begrenset opptjening på grunn av deltidsarbeid og høye uføreandeler, er det særlig kvinnene som ikke vil klare å innfri kravene for å benytte AFP. Forslagene til AFP-modell og alderspensjon er fjernt fra likestilling mellom kjønnene. Kvinnene vil rammes mest, men forslagene er heller ikke akseptable for de mannsdominerte fagarbeidergruppene som har belastende arbeid. Partene i arbeidslivet har en betydelig utfordring foran seg med å få på plass en tilfredsstillende løsning. Fagbladet 2/2008 < 7

TEMA LIKELØNN LANGT IGJEN Snart kommer Likelønnskommisjonens rapport om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Norge. Den vil blant annet slå fast at forskjellene er like store som de var for ti år siden, selv om mange ord har blitt skrevet og sagt om saken siden den gang. Hvorfor er det så vanskelig å oppnå likelønn mellom kvinner og menn? Og hva kan fagbevegelsen gjøre med det? Hvorfor er Terje mest verdt? Menn tjener 15 prosent mer enn kvinner. Må det være sånn? Tekst: SANDRA LILLEBØ og EVEN TØMTE Foto: JUNE WITZØE Det som er litt dritt, er når jeg har sagt ja til en firetimers vakt en lørdag, og de ringer noen timer senere og trenger Terje til et tolv timers skift, sier Beate Erlandsen Solhaug over kaffekoppen. En kort spasertur unna velter store, våte dampskyer opp fra pipene til Becromal Norways fabrikk. Om en time skal Terje Johannes Solhaug, «gubben», som det heter i Notodden, gå på kveldsskiftet, betjene maskinene som oksiderer aluminiumsfolie med strøm. Folien brukes senere i kondensatorer. Becromal øker omsetningen hvert år, og har god bruk for sine ansatte. Jeg fikk telefon i dag morges, og kunne vært på jobb før ettermiddagsskiftet også, sier Terje. Selv om han jobber full tid og kona 68 prosent, blir det ofte han som sier ja når de ringer fra jobben og vil ha noen til å jobbe ekstra, mens hun tar seg av barna. Det gir mest i lommeboka. Kunne tenke meg å jobbe 80 prosent. Da ville jeg ha passe med penger, samtidig som jeg føler at jeg ville hatt hodet over vannet hjemme, sier Bente. Becromal er ikke lønnsledende i sin bransje. En maskinoperatør i den italienskeide bedriften tjener likevel betydelig mer enn en personlig assistent i pleie- og omsorgstjenesten i Notodden kommune. 8 < Fagbladet 2/2008

LIKELØNN TEMA FLERE TRINN UNDER: Beate Erlandsen Solhaug tjener bare 87 prosent av det mannen Terje får i lønn. Bente og Terje stikker hodene sammen og regner litt på det. Om man baker sammen grunnlønn og skifttillegg eller kvelds- og helgetillegg og deler på antall arbeidstimer, ender de opp med en timelønn på henholdsvis 165 og 143,99 kroner. Beate tjener med andre ord 87 prosent av Terjes timelønn, omtrent akkurat hva den nasjonale statistikken sier. Ekteparet har også en annen ting til felles med statistikken: Yrkene de har valgt er svært typiske for deres kjønn. Av de 36 som jobber i produksjonen, er én kvinne, forteller Terje. Kvinner tjener 15 prosent mindre enn menn i timen. Justert for deltid ligger kvinners lønnsinntekt 37 prosent lavere enn mennenes. Statistisk sentralbyrå (SSB) Lønnsgapet mellom kvinner og menn har ligget stabilt siden 1980- tallet. Det er en ganske gjenstridig virkelighet, sier Anne Enger. Til daglig er Enger fylkesmann i Østfold. Nå er hun i ferd med å sluttføre arbeidet med Likelønnskommisjonens rapport. 1. mars skal kommisjonen presentere sitt arbeid om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn for regjeringen hva som er galt, og hva man kan gjøre med det. Enger snakker om «vertikal og horisontal segregering» i arbeidslivet. Vertikal segregering vil si at gutter og jenter velger ulikt på skolen, og ender opp i ulike jobber som voksne. Horisontal segregering betyr at menn opparbeider seg mer ansiennitet enn kvinner og at flere menn blir ledere. Mennene drar fra etter at de har blitt fedre. Lønna er rimelig lik til man er cirka 25 år, så ser vi et gap. Det har gjerne med fødselspermisjon å gjøre. Da tjener menn litt mer, det blir lettere at det er kvinnene som velger å jobbe deltid, mens mennene jobber mer, får opprykk og høyere lønn, sier Enger. Resultatet kan man lese i statistikken. Kvinner tjener 84,7 prosent av hva menn gjør i timen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2006. Men i virkeligheten er lønnsforskjellene større. SSB regner nemlig om deltidsansattes lønn til såkalte «heltidsekvivalenter», altså det de ville ha tjent om de hadde jobbet heltid, for å kunne sammenlikne heltids- og deltidsansattes lønn. Hvis man tar høyde for at kvinner jobber mer deltid enn menn, blir forskjellen større. (Og nå snakker vi fremdeles bare om lønn. Menn har i tillegg mer kapitalinntekt enn kvinner særlig noen få, rike menn. Men det er en annen historie.) Tall fra 2005 viser at norske menn har en samlet inntekt på 408 milliarder kroner, mens kvinner har en samlet inntekt på 258,4 milliarder. Det vil si > Fagbladet 2/2008 < 9

TEMA LIKELØNN Tøffe tak i tariffoppgjøret I januar annonserte forbundsleder Jan Davidsen at årets lønnsoppgjør vil bli tøft. Dette bekrefter Gerd Kristiansen. Bevaring av avtalefestet pensjon vil helt klart være toppsaken. Men vi har et betydelig etterslep i lønnsutviklingen i offentlig sektor, og det er vi nødt til å gjøre noe med, sier hun. I forkant av LOs representantskapsmøte i februar, hvor premissene for lønnsoppgjøret skal klargjøres, har det vært diskusjoner innad i forbundet om hvor trykket skal ligge. Men store uenigheter er det ikke. Og ingen trenger være redd for at likestilling og likelønn skal bli glemt, sier hun. Hvordan vil dere bake deltidsproblematikken inn i lønnskravene ved vårens oppgjør? Dette krever mer langsiktig arbeid, så å bake heltid inn som et krav i tarifforhandlingene vil ikke være tilstrekkelig i seg selv. Heller ikke lovfesting av heltid mener jeg vil være det rette nå. Jeg tror mye vil være vunnet gjennom holdningsarbeid og samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Kristiansen merker at forventningene fra Fagforbundets medlemmer om et godt oppgjør er store. Helt naturlig, mener hun. Sett i lys av samfunnsutviklingen for øvrig skulle det bare mangle om ikke også Fagforbundets medlemmer skal være med. Når man ser hva enkelte toppledere i privat sektor tillater seg å ta ut av verdiskapningen, er det ikke det minste merkelig at også de ansatte vil ha sin del av kaka, sier nestleder Gerd Kristiansen til Fagbladet. at kvinner har en samlet inntekt som ligger 37 prosent lavere enn mennenes. Mye av forskjellen kan tilskrives kvinners deltidsarbeid. Når det tas hensyn til arbeidstid og antall utførte timer, tjener kvinner 15 prosent mindre enn menn. Det har ofte sammenheng mellom lavlønte og kvinnedominerte yrker, men det er ikke så enkelt lenger. Forskjellen i timelønn mellom kvinner og menn er størst for de som har mer enn fire års høyere utdanning, sier Enger. Det første utredningsarbeidet om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn ble gjort allerede i 1949. Hvorfor er dette så vanskelig? Jeg er slått av kompleksiteten i dette. Et forslag som virker greit på en måte, kan ha sideeffekter som virker annerledes. Selv om man i prinsippet er enige om målet, er det et komplisert spørsmål med mange motstridende interesser, svarer Enger. Ulikhetene i inntekt gir også utslag i pensjonsutbetalingene. Kvinner utgjør 60 prosent av alders- og uførepensjonistene, men kvinnenes gjennomsnittlige pensjon er bare 74 prosent av det menn får utbetalt. Ni av ti minstepensjonister er kvinner. En av ti menn og halvparten av kvinnene er i dag minstepensjonister. Jeg vil gjerne tilføye for egen del at dette ikke passer med det jeg oppfatter som rettferdighet, sier Likelønnskommisjonens leder. Ni av ti minstepensjonister er kvinner. Nav De fleste er enige om at kvinner i dag både har rett og plikt til å forsørge seg selv, og å delta i samfunnet på lik linje med menn. Men selv om vi etter hvert har fått en høy andel kvinner i arbeidslivet, jobber mange av disse kvinnene deltid fordi det moderne arbeidslivet er utformet slik at det er vanskelig å få familien til å henge sammen når begge foreldrene skal jobbe fullt. Da er det ofte kvinner som velger å være hjemme det er mer «naturlig». Selv om dette er i endring, er hovedmønsteret veldig tydelig, sier Jorun Solheim. Solheim er antropolog og ansatt som forsker ved institutt for samfunnsforskning i Oslo. I høst ga hun ut boken «Kjønn og modernitet», som handler om hvordan framveksten av det moderne industrisamfunnet er TARIFFOPPGJØRET Årvisse forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere om lønns- og arbeidsvilkår. Årets oppgjør er et hovedoppgjør, det vil si at det forhandles om både lønnstillegg og endringer i de øvrige bestemmelsene i tariffavtalen. Den viktigste saken i årets oppgjør er ventet å bli forhandlinger om en ny ordning med avtalefestet pensjon. Fagforbundet har dessuten varslet at det vil stille tøffe lønnskrav for sine medlemmer. vevd sammen med sterke forestillinger om kjønnsrollene. Vi tenker om kjønn på en måte som vi har arvet fra tidligere tider, mener forfatteren. Solheim mener det er en feiloppfatning at kvinner gikk ut i jobb på 1970- tallet. Mange tror at kvinner alltid hadde vært hjemme inntil da, men i realiteten hadde det bare vært slik de siste 100 eller 200 årene. Derfor er det riktigere å si at kvinner gikk tilbake til arbeidslivet. Hvorfor henger dette så sterkt igjen i oss? Hvorfor er det så vanskelig å få til endringer? 10 < Fagbladet 2/2008

LIKELØNN TEMA Det er jo tusenkronersspørsmålet. Men når vi ser hva som skjer når mennesker fra andre kulturer kommer flyttende, blir det veldig tydelig at familietradisjonene sitter veldig sterkt i oss. Det holder ikke å flytte til et annet land for å forandre på det. Kulturen virker rett og slett veldig sterkt på oss. Antropologen vil ikke våge seg på noen «oppskrift» på hvordan dette kan endres. Men de som jobber med å utforme politikken, må på et vis ta høyde for situasjonen slik den er i dag. Åtte av ti menn vil at kvinner skal få større lønnstillegg for å oppnå likelønn. Undersøkelse for Norsk Sykepleierforbund Den aller største utfordringen når det gjelder å få til likelønn, er å få endret holdningene til lavlønte yrker og kvinnedominerte grupper, sier Fagforbundets 1. nestleder, Gerd Kristiansen. Et av de viktigste tiltakene for å få til likelønn er ifølge nestlederen å få flere kvinner over i heltidsstillinger. Kristiansen mener at hvis man klarer å avskaffe uønsket deltid, vil det føre til mindre inntektsforskjeller mellom kvinner og menn. Flere heltidsstillinger er da også et av de viktigste kravene som kom fram under Fagforbundets mange tariffkonferanser i høst. Med tanke på tariffoppgjøret, vil sykehusene være avgjørende. Her har vi store forskjeller, noe som henger sammen med at det er her vi finner den høytlønte og mannsdominerte legegruppen. Et av Likelønnskommisjonens > Fagbladet 2/2008 < 11

TEMA LIKELØNN mandater er å utrede hva den såkalte frontfagsmodellen betyr for lønnsforskjellene. Kort sagt medfører frontfagsmodellen at det er hensynet til konkurranseutsatt industri som setter rammen for lønnsoppgjørene. Hvis forhandlingene i industrien medfører en lønnsøkning på for eksempel fire prosent, skal ikke lønnsutviklingen i andre sektorer overstige dette. Eldar Lior, fylkessekretær for Fellesorganisasjonen (FO) i Aust-Agder, kalte nylig modellen et «fengsel» som hindrer lønnsutviklingen for ansatte i offentlig sektor. Samtidig anses frontfagsmodellen å være en av årsakene til den norske arbeidslivsmodellens suksess. Ved å være med på å legge til rette for at den konkurranseutsatte industrien skal klare seg i den globaliserte økonomien, viser fagbevegelsen den styrken og samarbeidsviljen som sikrer en fortsatt deltakelse og innflytelse på utformingen av norsk arbeidslivspolitikk. Lønnsoppgjørene har gitt et veldig stort etterslep for offentlig sektor, der det er flest kvinner, til fordel for privat sektor, mener forbundsleder Lisbeth Normann i Sykepleierforbundet. Sykepleierlederen mener at en utvidet frontfagsmodell må legges til grunn for oppgjørene, der flere grupper enn industriarbeiderne er representert. Samtidig er hun overbevist om at lønnsgapet ikke kan tettes innenfor tariffoppgjørene alene. Det er en politisk sak som krever politiske tiltak. Vi forventer at Likelønnskommisjonen og regjeringen kommer med en handlingsplan med tidfestede mål og midler til å nå målene. Gerd Kristiansen tror derimot ikke at frontfagsmodellen som sådan er et hinder for likelønn. Jeg tror ikke dette spiller noen stor rolle. Det viktigste er å utjevne forskjeller mellom høyt- og lavlønte, og det er ingen ting som tilsier at dette ikke er mulig innenfor denne modellen, sier hun. Kristiansen legger til at å gi opp frontfagsmodellen vil kunne ha store konsekvenser for hele den norske økonomien og dermed også de lavlønte gruppene som for en stor del er organisert i Fagforbundet. Vi må se lønna i offentlig sektor i et helhetlig samfunnsperspektiv, oppsummerer hun. Menn i arbeid jobber i snitt 37,7 timer i uka. Kvinner jobber 31,3 timer. SSB Jeg har vel hatt høyere lønn enn deg én gang. Nesten godt at det ikke er slik lenger. Det føltes litt rart, sier Bente Erlandsen Solhaug. Utenfor Becromal Norway har ektemannen iført seg kjeledress og arbeidsstøvler. Hun har fri. De to poserer for fotografen utenfor fabrikken før Terje skal forsvinne inn til kveldsskiftet. En annen forskjell mellom gubben og kjerringa, merker han seg: Terje får arbeidsklær av jobben, mens Bente må holde seg med arbeidstøy selv. Det er jo penger det òg, mener han. Vil du si at du som mann tjener på at du har den beste lønna? Nei. Det vil jeg ikke si. Selv om vi har forskjellig bankkonto, er vi jo sammen om regningene som skal betales. > LIKELØNNSKOMMISJONEN Opprettet av likestillingsminister Karita Bekkemellem i 2006. Skal analysere og vurdere hva som kan bidra til å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Utvalget skal blant annet se på yrkesvalg, heltid/- deltidsproblematikk og den norske modellen for lønnsforhandlinger. Ledes av Anne Enger, fylkesmann i Østfold og tidligere Sp-leder. Fem representanter fra fagbevegelsen og fem fra arbeidsgivernes organisasjoner sitter i en referansegruppe for kommisjonen. Skal levere sin rapport innen 1.mars 2008. Kommisjonens nettside: www.likelonn.no 12 < Fagbladet 2/2008

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE Helgeopphold i vakre Århus! 2 overnattinger + 2 frokoster + 1 to-retters middag med kaffe 3 dager på Scandic Århus Bare 10 minutter fra Århus' sentrum ligger Hotel Scandic Århus. Fra hotellet har dere kort vei til alle byens spennende tilbud. Se kunst i verdensklasse på ARoS, møt fortiden i Den Gamle By, besøk Danmarks Japanske Have, dra på shoppingtur og nyt kafélivet langs elvebredden. Kjøp Århus Passet og få fri inngang/rabatt til mange av byens attraksjoner. Gode barnerabatter: 1 barn inntil 12 år NOK 129,- i foreldrenes rom. Ankomstdatoer: Fredager i perioden frem til 25.04., samt valgfri ankomst i perioden 14.03. - 22.03.2008. kr 999,- per person i dobbeltrom Antall løyper i Geilo: 5 16 9 10 Langrenn: 220 km Herlige vinterdager på Dagali! 5 overnattinger + 5 frokoster + 5 to-retters middager/buffeer med kaffe 6 dager på Dagali Hotel 24 km fra Geilo Dagali er et lite skisportssted som ligger nær Hardangervidda, 24 km fra Geilo og 3 km fra Dagali skisenter. Her venter velpreparerte løyper og massevis av alpine utfordringer i de grønne, blå og røde alpinbakkene. For barna er det en 1,9 km lang akebakke med spesialkjelke! Avstander: Oslo 234 km, Göteborg 529 km. Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn inntil 15 år halv pris i foreldres rom. Ankomstdatoer: Søndager i perioden frem til 25.04.2008. Ankomst frem til 09.03.2008 - pristillegg kr 200,- per person. fra kr 2.299,- per person i dobbeltrom Spar inntil kr 901,- Vinterglede i Synnfjellet! 5 overnattinger + 5 frokoster + 5 selvsmurte matpakker + 5 to-retters middager 6 dager på Spåtind Høyfjellshotell Spåtind Høyfjellshotell ligger i Synnfjellet, på fjellplatået mellom Gudbrandsdalen og Valdres. Her kan dere virkelig nyte alle vintergledene på en gang. Naturen rundt Spåtind frister med høye fjell, hvite vidder og glitrende skare, og med et variert løypenett og to skitrekk skulle det være noe for en hver smak. Avstand til Oslo: 158 km Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom. Ankomstdatoer 2008: Jan.: 13. 20. 27. Feb.: 3. 10. 17. 24. Mars: 2. 9. 16. 23. 30. April: 6. 13. 20. kr 3.399,- per person i dobbeltrom Spar kr 576,- Foto:Terje Rakke/NTR Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris med forbehold om spesialtilbud. DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44. For bestilling av reisene og mer informasjon: Ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44 Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre! Fagbladet 2/2008 < 13

Nå starter det! Noen kaller det vårens vakreste eventyr, men mener egentlig beinhardt slit i uker og måneder. Når LO møtes til representantskapsmøte 19. februar, starter årets tariffoppgjør. Tekst: SANDRA LILLEBØ Forventer et godt oppgjør Vi er akterutseilt når det gjelder lønnsutvikling, og ligger langt etter de sammenlignbare yrkesgruppene i privat sektor, sier fylkesleder for Fagforbundet i Sør-Trøndelag, Jan Are Skjerdingstad. Da fylket avholdt sin tariffkonferanse i høst, ble det vedtatt at lønnskravet blant annet skulle inneholde et generelt kronetillegg med justering av minstelønnssatsene med minimum 30.000 kroner. AFP er det store, det er helt sikkert. Det er her det er vilje til å gå til streik, fastslår han. Hvor mye medlemmene vil måtte ofre for å beholde en like god pensjonsordning som i dag, er han derimot usikker på. Det kommer helt an på utgangspunktet. Vi vet jo fortsatt ikke hva som vil bli hovedkravene, og hva slags tilbud vi vil få. Alt må sees i sammenheng, og vi kan ikke ofre alt. Men at folk forventer et godt oppgjør, er det ingen tvil om. Vi skal gjennom tjue sentrale oppgjør, sier Ann-Mari Wold, som leder forhandlingsenheten i Fagforbundet. Ved forrige hovedoppgjør var vi ikke i mål før like oppunder jul, fortsetter hun, og indikerer dermed at både medlemmer og forhandlere må smøre seg med tålmodighet før resultatene kan telles opp, selv om det er forventet at den største delen av tariffområdene sannsynligvis vil være ferdigforhandlet i løpet av nokså kort tid. Sist høst holdt Fagforbundet tariffkonferanser i fylkene, og forhandlingsenheten har nå avsluttet oppsummeringen av arbeidet som ble gjort her. 14 < Fagbladet 2/2008

«Ved forrige hovedoppgjør var vi ikke i mål før like oppunder jul.» Ann-Mari Wold, leder for forhandlingsenheten i Fagforbundet Fylkene har til dels svært sammenfallende oppfatninger av hva som skal være det aller mest sentrale i årets oppgjør, og etter nitid arbeid har de kommet fram til at følgende punkter skal ha prioritet: 1. Pensjon Folk er opptatt av at vi skal opprettholde pensjonsrettighetene, både når det gjelder avtalefestet pensjon (AFP), tjenestepensjon og særaldersgrenser. I tillegg er mange opptatt av å få på plass flere og bedre seniortiltak, uttaler Wold. Tariff 2. Lønn Tariffkonferansene uttrykker at de ønsker flest mulig sentrale forhandlinger, med et generelt tillegg til alle. I den grad det skal holdes lokale forhandlinger, er det ønske om at føringene skal komme fra sentralt hold, sier Wold, og legger til at Fagforbundet vil ha kompensasjon for lønnsetterslepet i forhold til privat sektor. 3. Etter- og videreutdanning Folk som bruker tid og penger på å forbedre kompetansen sin, forventer en bedre uttelling for dette. 4. Arbeidstid Rett til heltid og sekstimersdag er viktige krav. Likeså likestilling av skift- og turnusordninger, sier Wold. 5. Ubekvemstillegg Tilleggene for helg- og nattarbeid, samt smusstillegget må bli høyere. 6. Økt instelønn for hovedtillitsvalgte Noen av våre hovedtillitsvalgte går ned i lønn når de tar dette vervet. Slik kan det ikke være, sier Wold, før hun bekrefter Jan Davidsens uttalelser om at årets oppgjør kan bli tøft. Tilstanden i økonomien tilsier at det er rom for lønnsøkninger, slår hun fast. Oppsummeringen av tariffkonferansene skal opp i Fagforbundets arbeidsutvalg og forbundsstyre før LOs representantskapsmøte den 19. februar, hvor de inntektspolitiske retningslinjene vil bli behandlet. Fagforbundets landsstyre vil deretter fatte de endelige vedtakene på sitt møte i mars. Har is i magen Forventningene til årets oppgjør er til dels store, tatt i betraktning utviklingen i samfunnet for øvrig, sier Solveig Løvik Norevik, fylkesleder i Fagforbundet i Sogn og Fjordane. Men våre folk har is i magen og er forberedt både på streik og andre ting. Tariffkonferansen i Sogn og Fjordane gikk inn for en økning av minstelønna til 300.000 kroner årlig. Helt nødvendig for å opprettholde en sterk offentlig sektor, mener hun. Vi ser ofte at vi mister god arbeidskraft i alle ledd til private aktører, understreker Løvik Norevik. Fylkeslederen mener som mange andre at AFP blir den store prøvesteinen i årets oppgjør. Fagbladet 2/2008 < 15

Får det aldri igjen Alle skal kunne gå av som 62-åringer, sier regjeringen. Det er en sannhet med modifikasjoner. Uten AFP er det sliterne som må vente. Tekst: EVEN TØMTE Framtida til AFP-ordningen ble ikke mindre spennende etter at det ble klart at Bjarne Håkon Hanssens AFP-utvalg ikke ble enige om noen skisse til ny AFPordning for privat sektor. Vil den rødgrønne regjeringen risikere å få hele fagbevegelsen mot seg i en streik? Mange par øyne retter seg spent mot vårens tariffoppgjør. Ett av dem er Anita Bråten, 42 år gammel renholdsoperatør og tillitsvalgt for Fagforbundet på Vargstad videregående skole på Lillehammer. Slåss for det vi har Det vi gir fra oss denne runden, vil Tariff vi vel aldri få igjen. Derfor er det viktig å beholder det vi har, sier Bråten. Som fagutdannet renholder tjener hun omkring 275.000 kroner i året. Hun har to barn, og valgte fram til hun var rundt 30 å jobbe deltid for å ta seg av dem. Da blir jeg et offer for alleårsregelen, sier hun. 267.000 i 40 år Det skal ikke bare være forbeholdt dem med AFP å tre ut av arbeidslivet ved 62-årsalder. Med folketrygdens nye tidligpensjon skal det bli mulig for alle, selv om det vil svi i lommeboka. Det skal jo lønne seg å arbeide. Men fra og med 62 år kan altså alle trekke inn årene AFP eller ikke dersom de selv vil. Men bare tilsynelatende. For å få gå av som 62-åring med folketrygdens opplegg, kreves det nemlig at pensjonen ved fylte 67 år overstiger minstepensjonsnivået. Eller, med andre ord: en opptjening tilsvarende 267.000 i årsinntekt over 40 år. Jeg ville gjerne hatt muligheten for å kunne gå av tidlig dersom det viser seg at helsa ikke holder. Uten AFP blir det ikke så lett å få til om du er kvinne, har prioritert unger i noen år og kanskje jobbet deltid etter det, mener Bråten. Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice Inntil 10 % rabatt på feriereiser Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker Rabatt på advokattjenester Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet Rimelig bilfinansiering Gratis MasterCard Rabatt ved salg av bolig Gode betingelser på banktjenester Gode varer på netthandel www.lofavor.no 815 32 600 16 < Fagbladet 2/2008

Foto: Titti Brun VIKTIG KAMP: Fagorganiserte er villig til å streike for å sikre en god avtalefestet pensjon. Også våren 2005 markerte fagbevegelsen sitt syn. forhold til de som går av seint. 2. Valgfri AFP innebærer at det opprettes to parallelle ordninger. Enten en ordning med høy AFP-utbetaling, uten mulighet til å jobbe ved siden av, eller en lavere AFP med mulighet for ekstrajobbing. 3. AFP som tidligpensjon. AFP blir utbetalt til AFP-pensjonister mellom 62 og 67 år, ingen AFP-utbetaling etter dette. Det vil være strenge begrensninger på mulighet til å jobbe ved siden av. Det vil være mulig å jobbe ubegrenset ved siden av tidlig pensjon fra Folketrygden, men da får en ingen AFP-utbetaling. Sliterne må vente De som ikke oppfyller kravene til opptjening, må vente. Det er foreløpig uklart hvordan avtalefestet pensjon vil påvirke muligheten for å gå av tidlig. Dersom AFP skal deles ut som et kontanttillegg, slik regjeringen og Bjarne Håkon Hanssen ønsker, vil det for mange lavtlønte være avgjørende om dette tillegget også skal regnes inn i opptjeningen. Dette har regjeringen foreløpig ikke sagt noe om. I stedet tar den sikte på å komme tilbake til nærmere regler for dette når utformingen av AFP og tjenestepensjonsordningene er avklart. Fagforbundet organiserer mange lavlønnsyrker. Veldig mange vil bli skadelidende dersom vi ikke får beholde AFP-ordningen, mener Anita Bråten. Tre modeller til ny AFP I begynnelsen av februar la AFP-utvalget fram tre ulike skisser til en ny modell for avtalefestet pensjon i privat sektor. Sannsynligvis vil man skjele til disse også når ordningene for offentlig sektor skal utformes. 1. Lik AFP-pott til alle som fordeles ut på alle AFP-årene. Dette vil føre til at de som går av tidligere taper stort i Ikke verdig avgang Åtte organisasjoner i arbeidslivet har deltatt i utvalget, som har vært ledet av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Likevel er misnøyen stor i LO og de øvrige arbeidstakerorganisasjonene, som krever at en ny AFP ikke skal være dårligere enn dagens ordning. Fagforbundet er særlig opptatt av at AFPordningen må omfatte de store kvinnedominerte yrkene med lav lønn, begrenset opptjening og høye uføreandeler som følge av belastende jobber. Vi kan ikke se at de beskrevne modeller fanger opp disse gruppenes behov for en verdig tidlig avgang, tilsvarende dagens AFP. Det blir en betydelig utfordring å få til en tilfredsstillende løsning, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen. En ny AFP-ordning skal gjelde fra 2010. Hvordan framtidas AFP skal se ut, blir avgjort ved vårens tariffoppgjør. Fagbladet 2/2008 < 17

Jeg SKAL skrive igjen Nye uføreregler fra 2004 har gitt en skattesmell for folk som jobber i offentlig sektor. Ragnhild Kittilsen er en av taperne, hun må betale 26.000 kroner mer i skatt over fire år. Tekst og foto: TITTI BRUN På farsdagen i 2002 fikk Ragnhild Kittilsen slag bare 32 år gammel. Hun ble lam i hele høyre side, fikk dobbeltsyn, ordene stokket seg til uforståelige lyder og hun husket ikke hva hun hadde spist til lunsj tidligere på dagen. Etter lange uker på nevrologisk avdeling ble hun sendt til Sunnaas sykehus for opptrening. Veien ut av rullestolen har vært tøff og viser et pågangsmot som er få forunt. Nå står trening av hånda igjen. Jeg gir meg ikke før jeg får den til å lystre. Jeg vil kunne skrive igjen, sier Ragnhild bestemt. Hun har tatt opp igjen hobbyen med å brodere for å trene høyrehånden. Jeg visste ikke at jeg var så ille sta. Men jeg gir meg ikke. Tidsbegrenset ufør Ragnhild Kittelsen er en av de mange tusen tidligere offentlig ansatte som har fått en skattesmell etter uførereformen i 2004. Fra dette året ble nye uføre delt inn i to grupper: De som fikk varig uføretrygd og de som fikk tidsbegrenset uføretrygd. Totalt 7500 offentlig ansatte som gikk over på tidsbegrenset uføretrygd har fått svarteper. Ragnhild må betale 6500 kroner mer i skatt hvert år, sammenliknet med en offentlig ansatt som fikk innvilget varig uførestønad. SKATT BARE PÅ OFFENTLIG ANSATTE Årslønn, kr 209.000 300.000 400.000 Skatt og avgift ved tidsbegrenset uførhet 39.761 72.339 108.139 Skatt og avgift ved varig uførhet 33.274 60.991 91.991 Tap ved tidsbegrenset uførhet 6487 11.348 16.148 For Ragnhild blir dette en skattesmell på 26.000 kroner over fire år. Det er ikke første gang Kittelsen har måttet kjempe. I 1998 var hun passasjer i en bil som ble påkjørt bakfra. Nakkeslengen satte henne først helt ut av arbeidet som renholdsoperatør på Ullevål sykehus. Etter hvert greide hun å jobbe 50 prosent, så lenge hun fordelte timene over hele uka. Så kom slaget. Igjen og enda sterkere fikk hun bruk for sin stahet. Uroen for framtida var tung. Det var en vanskelig periode. På Sunnaas trente jeg som besatt. Jeg visste ikke om jeg kunne bo i leiligheten i firemannsboligen. Det er jo flere trappetrinn opp til inngangsdøra. Jeg dagdrømte om igjen å komme ut i hagen og stelle plantene. Tungt økonomisk Men aller verst var angsten for at det skulle bli for dyrt å beholde hus og 18 < Fagbladet 2/2008

«Jeg tar en dag av gangen. Livet blir ikke bedre av å sutre. I dag greide jeg å stryke gardinene til begge kjøkkenvinduene.» SELSKAPSFUGL: Leif Per sier ikke så mye, men er drabelig god til å etterlikne mobilringetoner. Derfor må Ragnhild Kittilsen skifte ringetone ofte. hjem. For reduksjonen i inntekten kom brått og var stor. Det gikk måneder før det overhodet kom noen penger. Det var en forferdelig tid. Jeg kunne jo ikke snakke ordentlig og ble fort utslitt. Så det var samboeren som måtte ta telefonene til trygdekontoret. Men de ba flere ganger om at jeg skulle ringe selv. Det virket ikke som om de forso at jeg ikke kunne snakke på grunn av slaget, sukker Ragnhild. Urettferdig skatt Til slutt kom pengene. Og som de fleste aksepterte Ragnhild det beløpet som kom. Å beregne sine egne rettigheter er nesten umulig, så komplisert er regelverket. Staten delte i 2004 uføreordningen i to: Alle nye uføre ble enten varig eller tidsbegrenset uføre. Samtidig gjorde staten to grep: Uførestønaden for de tidsbegrensede uføre ble økt, samtidig ble skatten økt. Med ett viktig unntak: De uføre med ytelse fra offentlige ordninger som KLP eller Statens pensjonskasse fikk ikke høyere ytelse. De fikk bare skatteøkningen. Forklaringen er enkel. De offentlig ansatte hadde allerede en høyere ytelse på 66 prosent av den tidligere lønna. De beholdt den samme ytelsen, men fikk skatteøkningen. ENDRET SKATTELOV Stortinget vedtok å innføre tidsbegrenset uførestønad fra 1. januar 2004. Samtidig ble Skatteloven endret fordi stønaden er gjort pensjonsgivende og skal skattlegges som arbeidsinntekt. For å kunne beholde nivået på stønaden på dagens nivå ble stønaden, via Folketrygden, økt til omkring 66 prosent av inntekten før uførhet. Denne økningen merker ikke uføre med offentlig tjenestepensjon noe til fordi de allerede har 66 prosent i KLP, Statens pensjonskasse o.l. Trygdeavgiften økte fra 3 til 7,8 prosent. Konsekvensen er at offentlig ansatte ikke får økt stønaden, samtidig som de skattes hardere. De siste fire åra har langt over halvparten av alle som søker uføretrygd fått det bare for en tidsbegrenset periode på opptil fire år. Etter denne perioden kan det gjøres vedtak om å utvide perioden med enda ett til fire år. Fokuserer på framskritt Ragnhild lar seg ikke hisse opp av den nye informasjonen. Men det føles urettferdig. Jeg tar en dag av gangen. Livet blir ikke bedre av å sutre. I dag greide jeg å stryke gardinene til begge kjøkkenvinduene. Det har jeg ikke maktet før. Så det går framover, sier hun og smiler til meg, parakitten Leif Per som sitter stille i buret. Han ble innkjøpt som selskap for Ragnhild mens samboeren er på jobb, etter at livet ble så annerledes enn tenkt. Fagbladet 2/2008 < 19

Fra forhandlinger til dialog I Halden har det vært tøffe tak mellom ledelsen og de tillitsvalgte. Nå skal alle parter samarbeide som likeverdige partnere om et bedre tilbud til brukerne og en bedre arbeidshverdag for de ansatte. Tekst: PER FLAKSTAD Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN For mange var det kanskje en overraskelse at nettopp Østfold-kommunen Halden ønsket å gå inn i et slikt prosjekt. Kommunen har en flere år lang historie som er preget av bitre konflikter med de tillitsvalgte fra spesielt Fagforbundet. De siste årene har Arbeiderpartiet styrt Halden med støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre, men ett år før kommunevalget i fjor høst takket Frp for seg, og litt senere gjorde Høyre det samme. Valget ga Ap solid framgang i byen. Nå er det roligere, hverdagen for ledelse og tillitsvalgte preges ikke lenger av like knallharde dragkamper og tøffe forhandlinger. Og i fjor begynte kvalitetsprosjektet. Nå skal forhandlinger og dragkamp erstattes med dialog og konsensus, det vil si at alle skal være enige. Det blir en spennende utfordring for alle parter! Samarbeidsavtale Allerede i januar i fjor søkte Halden om å få bli med i kvalitetskommuneprosjektet, og byen var blant de 29 første kommunene som 28. mars ble valgt ut i første pulje. Deretter ble Marie Authen ansatt som prosjektkleder, det ble etablert en styringsgruppe og satt ned prosjektgrupper for de to områdene som skal være med i prosjektet: sykehjemmet og de kommunale barnehagene. Alt dette skjedde før sommerferien. I tillegg ble det laget en samarbeidsavtale mellom de politiske partiene, administrasjonen og fagforeningene som var involvert i prosjektet, det vil si Fagforbundet, Delta (tidligere KFO) og Utdanningsforbundet. Fått et verktøy Under oppstartkonferansen i august var ordfører Per Kristian Dahl (Ap) 20 < Fagbladet 2/2008