RH 1 RH 1 RH 1. Område RH 1



Like dokumenter
N 2. Område N 2. Område N 1

- I 2005 er fasader etterisolert og kledd med stående panel. Farge på hovedvolum / tilbygg er nå oker.

BM 2. Område BM 1. Område BM 2

Del av Åmotveien. Vikingjordet.

Østre og Vestre Jansrud og Skanseløkka. D 2

Området omfatter registrerte kulturminner.

Et eldre veifar går gjennom området.

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL

H E L D A L E I E N D O M A S

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REKKEHUS OG ENEBOLIGER PÅ TROLLÅSEN Reguleringsbestemmelser vedtatt av Oppegård kommunestyre

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.

Ås kommune Plan nr. R-199 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SØNDRE MOER

TEKNISK ETAT REG. 42I - MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING FOR GNR. 1, BNR. 576/616 SJØLYST

Reguleringsplan Godkjent

Ås kommune Plan nr. R-199 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SØNDRE MOER

Detaljregulering Langesund sør Nytt byggeområde Langesund bad, område B8 Sammenlikning av alternativ 1 og alternativ 2

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN

Reguleringsbestemmelser

Planbestemmelser 2034 BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN

Støyskjermingstiltak vist i planen skal gjennomføres i fbm. opprusting av tilliggende trafikkområde.

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR KVARTALENE AVGRENSET AV OPPEGÅRDVEGEN, AUSTLIVEGEN, SKOGVEGEN/LYSNEVEGEN OG KRINGSJÅ

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning

Klepp kommune LOKAL UTVIKLING

Forslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte

Høydestudie Tynset sentrum Notat

Type hus Enebolig i 1½ etasje uten kjeller, uten sokkel. Fundering rett på fjellet.

Begru nnelse for dispensasjonssøknad

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

Planbeskrivelse for detaljregulering for Øvre Eikrem BK1 og BK2

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN

Ark /78 Vedtatt av Endret 4 vedtatt Ski kommunestyre av kommunestyret i møte i møte

Side 1 av 5. Disse reguleringsbestemmelser gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense.

Ark. L 12/181 Vedtatt av Endret 4 vedtatt Ski kommunestyre av kommunestyret i møte i møte

Beskrivelse av planlagt utbygging

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

NOTAT Søgne,

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

PlanID Hvalstad 13. mai 2005, revidert 7. november 2005, revidert 13. februar 2008

Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune

PLANI NITIATI V for reguleringssak: Jutulveien 52

Ved større terrengsprang skal forstøtningsmuren deles opp med vegetasjonsnivå.

ENDRING / UTVIDELSE AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR FOLLDAL SENTRUM

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

Konseptutkast utbygging B5 og B27, Sande. September 2015 Robuste grep

Deanu gielda Tana kommune

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål:

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSPLAN FOR R3 - KLEVMOSETERHØGDA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL PLAN FOR «HEER BORETTSLAG VEL» FROGN KOMMUNE

Reguleringsbestemmelser

Områdeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet

Estetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging

Grans bryggeri beskrivelse av reguleringsendring for mindre avvik fra gjeldende reguleringsplan.

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR VIKHEI, GRIMSTAD KOMMUNE.

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL BEBYGGELSESPLAN 0332 SKADBERG SØR, DELFELT D. Datert , sist revidert

REGULERINGSPLAN SANNAN - OMRÅDE B12 OG B13. REGULERINGSBESTEMMELSER.

DRAGET, ØSTRE DEL - KRISTIANSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

Saksframlegg. MIDELFARTS VEG 30, MUNKVOLL GÅRD FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Arkivsaksnr.: 09/

FORMINGSVEILEDER FIGVEDBAKKEN PLANNR FIGGJO

Bestemmelser og retningslinjer

En byggverk er ikke sin egen øy - metode for å vurdere visuelle kvaliteter. Åse Munthe Sandvik Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78

Reguleringsbestemmelser for Midtbakken Bekoskogen reguleringsplan. Formålet med reguleringsplan og de tilhørende bestemmelsene er:

REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN

1 Formål Planen skal gi rammer for fortetting og søknad om tiltak.

MÆLUMENGA SALG AV BOLIGTOMTER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

Asker kommune For rådmannen. Per Chr. Hauge

Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate.

Saksnr. 96/03059 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR TROLLKLEIVA

NORDRE LAND KOMMUNE. Reguleringsplan for Synnfjellstugua mm., del av område R5

Steinveien Planforespørsel Juli 2014

Reguleringsplan for Marienhø i Ringebu kommune. Reguleringsbestemmelser. Gjeldende for plankart datert Vedtak: K. Sak 112/

Ark.504.4/140 Vedtatt av Endret 4 vedtatt REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR FELT Q3, LANGHUS

Reguleringsplankart. Eiendom: 107/671. Dato: Målestokk: UTM-32. Norkart 2019

Viser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til

SØNDERGAARD RICKFELT AS SIVILARKITEKTER MNAL

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

Detaljregulering for Kjørestad, Farsund kommune

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET

Deres ref: Fordeling byggesak Vår ref: Åge Thorvaldsen Sted: Lier,

REGULERINGSPLAN FOR HAUGERENGA -DETALJREGULERING REGULERINGSBESTEMMELSER

STAVANGER KOMMUNE Bestemmelser for Plan nr 2419, reguleringsplan for området ved Bruvikveien og Gandsveien, Hillevåg bydel

RGULERINGSBESTEMMELSER FOR BUNKENE - SPIKKELIA I ØYESTAD KOMMUNE

BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359.

PLANBESTEMMELSER FOR BJØRNMYRA BOLIGOMRÅDE, FELT G5

Planbestemmelser 597 REGULERINGSPLAN SPANNELIA GNR. 149 BNR. 5,59

BOLIGOMRÅDE PÅ TORVMOEN

Vedr. Gnr 86 bnr. 264, Tranga 8, revidert planinitiativ.

ARCASA arkitekter as Arcasa arkitekter AS. Sagveien 23 C III, 0459 Oslo

MALVIK KOMMUNE. Reguleringsbestemmelser til endret reguleringsplan for STIBAKKEN - GRANHOLTVEGEN. Saksvik Søndre

Stedsanalyse for. Vardåsveien 8. Planavdelingen, Ski kommune Dato:

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE


1.5 Det skal legges vekt på bevaring av opprinnelige terreng og vegetasjon både på felles grøntområder, byggeområder og enkelttomter.

REGULERINGSBESTEMMELSER

Transkript:

Område RH 1 Borgenfeltet - Trettestykket, Barlindbekken, Kari Trestakks vei, Askeladdveien m.fl. RH 1 RH 1 Søndre delområde Bebyggelsesstruktur med relativt store tomter medvirker til ivaretakelse av områdets grønne preg. - Hovedsakelig enkle, avlange bygningsvolumer i en etasje + underetasje ved skrått terreng. Saltak med slak takvinkel. Men også innslag av en del valmede tak - også med slak takvinkel. Trehus med hovedsakelig mørke farger (bruntoner). Nøktern utforming og detaljering. Så godt som ingen arker / takoppløft. Hovedtyngden av bebyggelsen utbygd siste halvdel 1970-tallet, og datidens idealer med dempet bebyggelse som er godt innpasset i natur / terreng, preger området. - Området omfattes i dag av reguleringsplan fra 1991 (hensikten med denne planen er bl.a. å ta vare på områdets karakter). Opprinnelig regulering ble gjennomført før utbyggingen som startet på 1970-tallet. Middels, høy tetthet. Noen få enkeltstående regulerte tomter ikke utbygd. Området grenser i nord til området med registrerte fornminner. Et eldre veifar går langs området i øst. Langs deler av området i vest går en eldre veifarkorridor. Området har en relativt eksponert beliggenhet langs Vardåsens østre side, men bebyggelsen har likevel liten fjernvirkning pga at områdets naturpreg er opprettholdt. God kontakt til turområdet ved Vardåsen. Til dels bratt skrånende terreng mot øst. Regulert tur/grøntdrag tvers gjennom området. Naturtomter med relativt mye vegetasjon, særlig furutrær. Arealer nær Borgenveien støyutsatt. Nordre delområde Med unntak av et par tre tomter er området å regne som komplett. Viktig å ta vare på bebyggelsens / områdets karakter og vegetasjon. Arker / takoppløft bør ikke tillates. RH 1 Midtre delområde - Eneboliger. Innslag av noen få tomannsboliger - samlet i et lite felt. - Stort og i stor grad individuelt utbygd eneboligområde med enhetlig karakter både når det gjelder bebyggelsesstruktur og bygningsutforming. Romslig og naturpreget område. - Lineær bebyggelsesstruktur. Bebyggelsen er hovedsakelig plassert med møneretning langs med koter / vei, men grupper av bebyggelsen er til dels plassert skråstilt i forhold til vei. Bebyggelsen er i hovedsak plassert med relativt lik avstand til vei. 90 Mars 2006

Område RH 2 Kullebunn Boligsameie. Del av Østhellinga, del av Borgenveien, del av Kullebunnveien. Område RH 3 Vassbunn. - Rekkehus, terrasseblokker. - Lineær bebyggelsesstruktur. Tre lineære grupper hver bestående av en blokk i nord som etterfølges av to rader med rekkehus i sør. Rekkehusene ligger på hver sin side av internvei. - Rekkehusene er stramme saltaksvolumer med slak takvinkel. Den enkelte husrekke er enten i en etasje + underetasje, i to etasjer eller i to etasjer + underetasje. Enkelte senere tilbygg. - Terrasseblokker: Fire etasjer hver med tre leiligheter. I tillegg underetasje / dobbel underetasje som inneholder parkeringsanlegg. Flate tak. Begge langfasader har skrå front og balkonger. - Regulert 1972. Utbygd etter dette. Relativt høy tetthet. En eldre veifarkorridor går gjennom området. Innslag av arealer med stor betydning i grønnstruktursammenheng. Området skråner mot øst / Bondivann. Til dels lite vegetasjon omkring bebyggelsen medvirker til at spesielt blokkene er eksponert mot Bondivann. Noe mer vegetasjon i sør og øst. Regulert tur/grøntdrag mot Bondivann samt sør for området. Området grenser til større friområder. Noe støyutsatt fra jernbane. Komplett område. Evt. tiltak / tilbygg bør skje i tråd med bebyggelsens karakter. For slike tiltak / tilbygg bør det utarbeides felles retningslinjer. Mars 2006 91

Feltutbygd, karakteristisk og svært enhetlig område med gode uterom mellom husene. - Rekkehus. - Bebyggelsen er plassert i tun / rekke. Husgruppene ligger langsmed terrenget. Hovedtyngden av bygningen ligger med mønet langs med terreng, men enkelte mindre husrekker er plassert med mønet på tvers av terreng. Dette rammer inn utearealer og skaper variasjon. - Karakteristisk og svært enhetlig bygningsutforming. Arkitekttegnet modul- / byggesystem med 3m brede moduler. Under planleggingen av bebyggelsen / byggesystemet ble det i sin tid også planlagt forandringsog utvidelsesmuligheter. - Stramme saltaksvolumer i en eller to etasjer, og underetasje ved skrånende terreng. Saltaksvolumene er satt sammen i rekker med varierende høyder ettersom det enkelte volumet er i en eller to etasjer. Sortbeisede fasader i tre og med en karakteristisk detaljering, som bl.a. framhever modulsystemet. - Tett område - med bevisst sammensatte volumer som gir variasjon innenfor en helhet og som skaper gode uterom. - Regulert 1973. Utbygd på 1970-tallet. Høy tetthet. Bebyggelsen i området representerer kulturminner fra vår tid. Området utgjør et særegent, og svært godt, eksempel på boligbebyggelse/byggeskikk fra 1970-tallet. Nærhet til Bondivann. Området er eksponert mot vannet. Regulert tur/ grøntdrag mot Bondivann. Noe støyutsatt fra jernbane. Komplett område. Svært viktig å opprettholde områdets karakter. Evt. tiltak / tilbygg må skje i tråd med bebyggelsens karakter og særpregede modulsystem. Området anses å ha bevaringsverdi. Område RH 4 Del Borgenveien sør og vest for Rønningen skole, del av Vassbunnveien og del av Østhellinga. RH 4 - Eneboliger. Innslag av tre tomannsboliger og to rekkehus, med samlet beliggenhet sør i området mot terrasseblokkene. - Sammensatt område både når det gjelder bebyggelsesstruktur og bygningsutforming, området bærer preg av å være bygget ut over tid. Området inneholder delområder med en mer enhetlig karakter. - Bebyggelsen er i hovedsak plassert parallelt i forhold til vei eller terreng, med mønet langs med kotene. - Reguleringsplaner fra 1972, 1991, 1996 og 2002. Varierende alder på bebyggelsen. grunnflate er i 1 ½ etasje. Bratt takvinkel. Ark takoppløft kun på takflater som vender inn mot terreng altså mot vest. Delområde i sør med rekkehus og tomannsboliger: - Saltaksvolum i en etasje + underetasje og slak takvinkel. Ingen ark / takoppløft. Øvrig bebyggelse: - Sammensatt / variert utforming. Men i vestre / øvre del har bebyggelsen i hovedsak et noe mer enhetlig preg. Her består bebyggelsen i stor grad av relativt enkle avlange bygningsvolumer med saltak eller valmet tak med slak takvinkel. Ingen ark / takoppløft. Middels tetthet En eldre veifarkorridor går gjennom området. Terrenget skrår østover mot Bondivann, og området er eksponert mot vannet. Det er regulert tverrgående turstier i området. En del furutrær på tomtene. Viktig å ta vare på vegetasjon området, blant annet på grunn av den eksponerte beliggenheten. Dersom det skulle bli aktuelt med fortetting ved eller mellom de eldre bygningen langs Vassbunnveien, må ny bebyggelse underordne seg og være tilpasset den eldre bebyggelsen, både når det gjelder bebyggelsesstruktur og utforming. Delområde på oversiden av Vassbunnveien: - Noen få eldre bygninger (tidlig 1900-tall) med enhetlig karakter ligger på rekke, tilbaketrukket fra vei. Romslige tomter. Bygningene har knapp 92 Mars 2006

Område RH 6 Askerlia Boligsameie. Huldreveien, samt Ove Jensens vei. RH 6 - Blokker. - Område med enhetlig struktur og utforming. - Lineær bebyggelsesstruktur. Blokkene er plassert etter hverandre, langs med vei og terreng. - Stramme, til dels nokså lange, rektangulære bygningsvolumer i om lag fem etasjer. Flate tak. 3 9 oppganger i hver blokk. Gjennomgående leiligheter med balkonger begge sider. - Området omfattes i dag av reguleringsplan fra 1991. Opprinnelig regulering ble gjennomført før utbyggingen, tidlig på 1970-tallet. Relativt høy tetthet. Blokkene ligger eksponert mot Bondivann. Terrenget danner en viktig, steil skråning i grøntbeltet mot Bondivann. Regulert grøntdrag øst-vest med turvei. Arealer nær Borgenveien støyutsatt. Komplett område med tanke på fortetting. Område RH 7 Askeladdveien 2. RH 6 - Eneboliger. - Eldre trehusbebyggelse i en etasje + loftsetasje. Halvvalm og brattere takvinkel. Fasader med dempede farger, men med hvite fasadedetaljer. - Reguleringsplan fra 1991. Bebyggelsen er imidlertid atskillig eldre enn dette. Området grenser i nord til område med flere registrerte fornminner. En eldre veifarkorridor går langs området i øst. Lav tetthet. I tillegg til en bebygd eiendom, består området av fire regulerte tomter som ikke er utbygd. Delvis støyutsatt fra Borgenveien. Evt. fortetting bør skje etter forutgående plan. Mars 2006 93

Område RH 8 Borgen skog. Jutemyrveien, Tiurfaret, Finkefaret, Jerpefaret, Dueåsen, Orreleiken, Snøhvits vei, Rødhettes vei, del av Borgenbråten. Område RH 9 Borgenbråten nord. RH 8 Stort, individuelt utbygd eneboligområde. Områdekarakteren bærer preg av bygninger som ligger tett og med til dels nokså forskjelligartet formspråk, selv om det også finnes mindre grupper av bebyggelsen med en mer enhetlig karakter. Et vesentlig trekk ved området er romslige, grønne områder mellom husrekkene. - Eneboliger. Innslag av tomannsboliger med relativt samlet beliggenhet, samt et felt med flerfamiliehus (fire fem boenheter i hvert hus). - Relativt enhetlig bebyggelsesstruktur (med unntak av nordøstre del). Lineær struktur. Bebyggelsen er organisert i forhold til vei. Bolighusene er plassert relativt nærme vei og i stor grad med møneretning parallelt med vei. Stramme byggelinjer regulerer bebyggelsens plassering. Kombinasjonen av stramme byggelinjer og større regulerte friområder / felles naturområder, gir relativt store, sammenhengende grønne arealer. - I hovedsak en etasje + loftsetasje og / eller underetasje. Forskjellige takformer og takvinkler, dog dominerer saltak. En god del av bebyggelsen har ark / takoppløft, med varierende utforming. Forskjellig fasadespråk og fargebruk. Inntrykket av at bygningsutformingen er lite enhetlig, har også sammenheng med at bygningene står så tett som de gjør. Mange av bygningene er av en slik karakter at de har behov for et atskillig større visuelt rom rundt seg. - Felt med flerfamiliehus har en enhetlig bygningsutforming. En etasje + underetasje. Valmede tak. Felles frittliggende parkeringsanlegg. - Området ble regulert 1986. Utbyggingen startet på siste del av 1980- tallet, fortsatte utover på 1990-tallet og pågår stadig ved at ubebygde tomter enkeltvis og i tur og orden bygges ut. Middels tetthet når en ser området under ett. Om lag 28 regulerte tomter er ikke bebygd. Visuell høy tetthet i bebygde deler av området. Området omfatter registrerte kulturminner. Et eldre veifar går gjennom og langs området i øst. Terrenget er østvendt og området er eksponert. God kontakt til turområdet ved Vardåsen. Det er regulert relativt store interne fellesområder, samt friluftsområde som et belte mot Vardåsen. Mye trevegetasjon i de regulerte grøntområdene. De romslige grønne arealene i området medvirker til at området ikke har en dominerende fjernvirkning. Arealer nær Borgenveien støyutsatt. Ved videre fortetting er det viktig å ivareta bebyggelsesstrukturen samt å opprettholde områdets grønne preg ved at trevegetasjonen beholdes. Det er også viktig at utforming av nye bygninger / nye tiltak vurderes i sammenheng med nabobebyggelse. - Atriumhus - Område med klar avgrensning og egen identitet. Området er svært enhetlig både når det gjelder bebyggelsesstruktur og bygningsutforming, farger og materialer. - Lineær bebyggelsesstruktur. Området består av fem rekker med sammenkjedede atriumhus plassert på en side av internvei. Mellom hver rekke er det felles, grønne arealer. Felles parkeringsanlegg. - Meget karakteristisk bygningsutforming, med høy arkitektonisk verdi. En etasjes vinkelformede bygninger med flate tak som er kjedet sammen med nabobygning og som således rammer inn et privat uterom et atrium. Innadvendte bygninger boligen er relativt lukket ut mot de halvoffentlige arealene, men åpner seg mot atriet. Enhetlig farge- og material bruk, tegl med innslag av mørkbeiset tre. Områdets karakter er opprettholdt selv om mange boligene har tilbygg. - Regulert 1965. Utbygd 1960- / 1970-tallet. Høy tetthet. Området er planlagt og tegnet av arkitektene Christian Fosse og Steinar Aasen. Området er det største av svært få atriumhusområder i Asker. Bebyggelsen er preget av de nye boligidealene fra 1960-årene og er, med sin særegne utforming, en verdifull representant for kulturminner fra vår tid. God kontakt til arealer med betydning i grønnstruktursammenheng. En del trær i beltene med fellesarealer mellom husrekkene, samt på nordsiden. Komplett område hvor det er viktig å bevare områdets særegne karakter. Området anses å ha stor bevaringsverdi. 94 Mars 2006

Område RH 10 Borgenbråten, øvre / vestre del. - Eneboliger. - Et lite felt med individuelt utbygde boliger som har felles karaktertrekk. - Bebyggelsen ligger på utsiden av en liten veisløyfe m/ felles lek i midten. Bygningene er i hovedsak plassert parallelt / vinkelrett i forhold til terreng eller vei. - Relativt enkle saltaksvolumer. De fleste er avlange og oppført i en etasje + underetasje. Trehus med relativt mørke (bruntoner) farger. Ingen arker / takoppløft. - Regulert 1977. Utbygd hovedsakelig siste del av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet Relativt høy tetthet. Innslag av arealer / god kontakt med arealer med betydning i grønnstruktursammenheng. Sentralt beliggende fellesareal med flere trær. Komplett område. Viktig å ta vare på bebyggelsens / områdets karakter. Område RH 12 Gamle Borgen. Anna Bøes vei, Gustav Wentzels vei, del av Søndre Borgen. RH 12 - Eneboliger. Enkelte tomannsboliger med noe spredt beliggenhet. En blokk i fire etasjer. - Sammensatt område mht bebyggelsesstruktur og bygningsutforming, området bærer preg av å være bygget ut over tid. - Bebyggelsen er i hovedsak plassert parallelt / vinkelrett i forhold til vei / terreng. - Hovedsakelig saltak. Innslag av valmtak og halvvalm. Varierende takvinkel. Noen av bygningene har ark / takoppløft. Mindre grupper av bygninger kan ha en enhetlig utforming / karakter. - Reguleringsplan fra 1977. Varierende alder på bebyggelsen. En del eldre bygninger, men også enkelte fra seneste år. Lav / middels tetthet hele området sett under ett, men enkelte deler har relativt høy tetthet. 8-10 mindre ubebygde tomter. Et par større eiendommer er lite utbygd. Del av vegg i landskapsrommet Asker sentrum, samt viktig silhuett til det samme landskapsrommet. Området omfatter registrerte kulturminner som inngår i et miljø. Et registrert fornminne (gravrøys) ligger delvis innfor området og berører eiendommene Borgentoppen 29 og 31. Eldre veifarkorridorer går gjennom området. Østskråningen av høydedraget er eksponert mot Asker sentrum. En del trevegetasjon på tomtene. Trærne danner en viktig grønn silhuett som innramming av bebyggelsen. Trevegetasjon på høydedraget viktig for lokalklimaet. Regulert fellesareal med ski/ - akebakke. Regulert friområde og fellesareal i et belte mot øst- nordøst. Borgentoppen dam, antatt viktig biologisk mangfold. Delvis støyutsatt fra veier, til dels svært støyutsatt. Viktig å ta vare på det grønne preget på skråningen mot Asker sentrum og den grønne silhuetten. Mars 2006 95

Område RH 13 Hagaløkkablokkene. Markert, steil skråning i bakkant av blokkene. Et bredt, skogbevokst belte sør og vest for blokkene. Svært støyutsatt fra vei (E18). Komplett område. (De tre blokkene i øst: Arbeid med rehabilitering og endring av fasader er igangsatt.) RH 13 - Høyblokker. - Blokkene er plassert i forhold til kolle, innenfor samme hovedretning, men forskjøvet i forhold til hverandre slik at leilighetene blir frittliggende / uten gjenboere. - Skiveformede høyblokker i 9-10 etasjer. Hver blokk har tre oppganger, og leilighetene er gjennomgående. Tidstypisk utbygging rasjonell og kostnadseffektiv blokkbebyggelse, stramme fasader lite variasjon. - Blokkene utgjør landemerke i Asker. - Regulert 1967. Liten del av området omregulert 1973. Utbygd tidlig på 1970-tallet. Høy tetthet. Del av vegg / grønn kolle i landskapsrommet Asker sentrum 96 Mars 2006