SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 07.05.2015 Tid: 18:30 Tilleggssaker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/4 15/414 ÅRSMELDING 2014 SIGDAL KOMMUNE 15/5 14/487 REGNSKAPSRAPPORT - 2014 - ÅRSREGNSKAP
SIGDAL KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/414-1 Løpenr.: 3066/15 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial 19.05.2015 HS-15/7 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 19.05.2015 RFF-15/5 Eldrerådet 19.05.2015 EL-15/5 Hovedutvalget for oppvekst og kultur 20.05.2015 OK-15/6 Hovedutvalget for næring og drift 21.05.2015 ND-15/35 Barn og unges kommunestyre 21.05.2015 BU-15/2 Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Administrasjonsutvalget 04.06.2015 AD-15/8 Formannskapet 04.06.2015 FS-15/27 Ungdomsrådet 07.05.2015 UR-15/4 Kommunestyret KS-/ ÅRSMELDING 2014 SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Årsmelding 2014 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for 2017-2019 og budsjett 2016. Det søkes å gi planområdene full kompensasjon for lønnsøkning fra 2014 til 2015 med unntak av lønn som er knyttet til områder med selvkost eller er dekket av øremerka tilskudd fra staten. Innen disse områdene dekkes økt lønn med avgiftsøkning eller av forventet økt statlig tilskudd. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding Sigdal kommune 2014 Regionrådet i Midt-Buskerud Årsmelding 2014 Bolyst og Blilyst, årsrapport 2014 Årsberetning Utviklingsfondet for Trillemarka Rollagsfjell Årsmelding for Trillemarka skoger 2014 MOT Sigdal, året 2014 Årsrapport MOT Sentralt - (kun lenke) http://ftp.mot.no/public/arsrapport/2014/mot_%c3%a5rsrapport_2014.pdf
Sak 4/15 Saksutredning Konklusjon: Det har i saksutredningen til årsmeldingen vært vanlig å fokusere noe på generelle planforutsetninger for kommende år. Det er et mål å koble konklusjoner og redegjørelser i årsmeldingen til kjente utviklingsfaktorer for inneværende og kommende år. På denne måten ønsker man å knytte årsmeldingen og innholdet i denne til høstens arbeid med budsjettet for 2015 og økonomiplan for kommende fireårsperiode. Vurdering: Kommuneproposisjonen for 2016, med revidert statsbudsjett 2015 foreligger ikke i skrivende stund. Det er derfor ikke hensiktsmessig å gi noen nærmere vurdering av disse planforutsetningene innen saksdokumenter til hovedutvalgsrunden skal være på plass. Rådmann og økonomisjef vil gå nærmere inn i dette og eventuelt følge opp med utfyllende betraktninger rundt dette i eget notat som følger årsmeldingssaken til formannskap og kommunestyret. Det vises til selve årsmeldingen hvor det innledningsvis ligger generelle planforutsetninger som er trukket frem sammen med noe relevant statistikk og KOSTRA-rapporter, med egne kommentarer under sektorene. Årsmeldingen presenterer en betydelig informasjonsmengde knyttet til virksomheten, også hva angår tjenestenes innhold, mål og resultater. Årsmeldingen er slik sett et oppslagsverk, og en dokumentasjon for ettertiden, mer enn det er en stram rapport for virksomhetsåret. Årsberetningen som ligger til årsregnskapet er en kortfattet og konsentrert rapport på tjenestenes økonomiske årsoppgjør. Budsjettdokumentet danner grunnlag for å beskrive mål, og hvilke rammer som ligger for å nå disse målene, mens årsmeldingen i større grad skal forsøke å evaluere måloppnåelsen. Årsmeldingen sier også noe om hvilke utfordringer som foreligger i arbeidet med å nå målene som er lagt, og tiltak som eventuelt må på treffes for å sikre måloppnåelse. Årsmeldingen er således viktig bakgrunnsinformasjon når sektorene starter arbeid med budsjettforslag, og viktig bakgrunnsmateriale for å prioritere mellom små og store forslag til tiltak i årene som kommer. Når det gjelder den økonomiske siden av virksomheten i 2014 så vises det altså til egen sak om årsregnskap 2014, med vedleggene Årsberetning og Regnskap, for en ren økonomisk fremstilling av virksomhetsåret. Når rammene skal legges for neste år (2016) er det viktig at man har klart for seg at det er et virksomhetsår mellom 2014 og 2016, det budsjettåret vi er inne i. Derfor er det viktig å se hen til budsjettheftet for 2015, behandlet av Kommunestyret i desember 2014. Kommunens hovedutfordring er og vil være en styrket befolkningsutvikling og tilflytting og vekst i yngre aldersgrupper. Vi har gode kapasiteter i bygg og anlegg på skolesiden, og kan ta imot flere barn uten nye investeringer. En utvikling med tilflytting og flere barn og ungdom vil være med å styrke kommunens økonomi, da inntektene vokser, uten at kostnadene behøver vokse i samme takt. 2014 ble et år hvor man i stor grad startet realiseringen og utnyttelsen av flere tiltak som er gjort på systemsiden og når det gjelder ulike arbeidsprosesser i flere virksomheter. Dette har gitt effekt både når det gjelder ren virksomhetsstyring og økonomisk drift, og det gir grunnlag for SIDE: 3
Sak 4/15 utvikling også på kvalitet og «flere og bedre tjenester for pengene». Flere års arbeid med innhold og økonomi i selvkosttjenester har også gitt uttelling. Selvkostøkonomien belaster med det ikke kommunens virksomhet på andre områder. Samtlige administrative planområder driftet året 2014 innenfor tildelte rammer, og det var positiv differanse mellom inntekter og samlede regnskapsførte utgifter. Dette medførte at man kan gjøre avsetninger til fond, ut over det som allerede var budsjettmessig planlagt. Rådmann er tilfreds med det tilbakelagte året samlet sett, og vil berømme medarbeidere og det administrative og politiske samarbeidet for å takle de til enhver tid løpende utfordringer på en god måte. SIDE: 4
SIGDAL KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/487-23 Løpenr.: 3063/15 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget 05.06.2014 AD-14/12 Formannskapet 05.06.2014 FS-14/28 Kommunestyret 20.06.2014 KS-14/35 Administrasjonsutvalget 11.09.2014 AD-14/16 Formannskapet 11.09.2014 FS-14/36 Kommunestyret 25.09.2014 KS-14/53 Administrasjonsutvalget 27.11.2014 AD-14/21 Formannskapet 27.11.2014 FS-14/49 Kommunestyret 12.12.2014 KS-14/74 Hovedutvalg for helse og sosial 19.05.2015 HS-15/8 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 19.05.2015 RFF-15/6 Eldrerådet 19.05.2015 EL-15/6 Hovedutvalget for oppvekst og kultur 20.05.2015 OK-15/12 Hovedutvalget for næring og drift 21.05.2015 ND-15/34 Barn og unges kommunestyre 21.05.2015 BU-15/3 Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Administrasjonsutvalget 04.06.2015 AD-15/9 Formannskapet 04.06.2015 FS-15/26 Ungdomsrådet 07.05.2015 UR-15/5 Kommunestyret KS-/ REGNSKAPSRAPPORT - 2014 - ÅRSREGNSKAP Rådmannens forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2014 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2014 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 800.000,-. Mindreforbruk i 2014 på kr 2.112.121,- avsettes til disposisjonsfond. Kroner 600.000,- av disse midlene avsettes til eget fond Uforutsette utgifter, ressurskrevende tjenester. Udisponert beløp i investeringsregnskapet, kr 186.926,- avsettes til ubundet investeringsfond. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sigdal kommune - Regnskap m Rev.beretning 2014
Sak 5/15 Sigdal kommune Årsberetning 2014 Sigdal Energi Regnskap, årsberetning og Revisors beretning 2014 Horga Kraftverk Regnskap og årsberetning 2014 Ramfoss Kraftlag Regnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Kommune 2014 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Energi 2014 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) Saksutredning Konklusjon: Budsjett for Sigdal kommune i 2014 la opp til avsetninger til ubundne fond på 4,6 millioner. Dette er gjort i henhold til planen, samtidig som det avlegges ytterlig 2,1 millioner kroner i regnskapsmessig mindreforbruk. Rådmannen innstiller på at dette resultatet også avsettes til disposisjonsfond. Det positive resultatet skyldes hovedsakelig positivt premieavvik, positiv finansposter ut over budsjettert, samt mindreforbruk på planområdenes budsjetterte ramme. Det har vært jobbet godt innenfor de ulike sektorene med å tilpasse seg rammene som råder i foregående år. I 2012 var merforbruket på planområder hele 10,5 millioner kroner som følge av at det ikke var satt av på langt nær nok til å justere for lønns- og pensjonsvekst det året. I 2013 var merforbruket 5,4 millioner, mens vi for 2014 kan rapportere om et samlet mindreforbruk, alle planområder totalt sett, på 1,1 million kroner. I investeringsregnskapet er tidligere års udekkede beløp nå dekket inn, og det avlegges resultat med et lite positivt, udisponert beløp på kroner 186.926,- som anbefales avsatt til ubundet investeringsfond. Det vises for øvrig til dokumenter vedlagt saken med hovedvekt på årsberetning 2014 og regnskap 2014 m. noter for nærmere detaljer i regnskapet. Nedenfor er det bare gjort et kort utdrag av noen sentrale punkter. Selve årsmeldingen behandles i egen sak (15/414), og denne går også nærmere inn på utøvelsen av de ulike tjenestene, mål, resultater og utfordringer hva angår økonomi og kvalitativt innhold i tjenestene. Vurdering: Følgende vurdering er hentet fra årsberetningens innledning hvor det står å lese følgende: Driftsresultat Resultatet i 2014 var kr 7.589.763,- Det er 2,8 prosent av driftsinntektene som er 1,05 prosent høyere enn det anbefalte nivået fra Fylkesmannen, etter at de nå har redusert sitt sentrale resultatmål for kommunene fra 3,0 prosent til 1,75 prosent. Korrigert for bruk av bundne driftsfond på 2,2 millioner kroner, avsetning til bundne driftsfond på 3,7 millioner kroner og kursgevinst på 1,1 millioner kroner er korrigert netto driftsresultat 4,8 millioner kroner, som utgjør 1,7 prosent av driftsinntekter. I 2013 var korrigert netto driftsresultat 4,3 millioner kroner. Premieavvik og amortiseringen av tidligere års premieavvik påvirker netto driftsresultat. Nettoinntektsføringen av premieavviket i 2014 utgjorde 3,1 millioner kroner. I 2013 utgjorde SIDE: 6
Sak 5/15 den 2 millioner kroner. Amortiseringen av det positive premieavviket vil øke utgiftsføringen med 0,6 millioner kroner i neste 7 år. Budsjett for Sigdal kommune i 2014 la opp til avsetninger til ubundne fond på 4,6 millioner. Dette er gjort i henhold til planen, samtidig som det avlegges ytterlig 2,1 millioner kroner i regnskapsmessig mindreforbruk. Rådmannen innstiller på at dette resultatet også avsettes til disposisjonsfond. Virksomhetsområdene under Tjenester til funksjonshemmede utgjør en betydelig del av økonomien innenfor planområde 4. Over flere år har endringer i tjenesten, og ditto innsparing gitt positivt resultat i forhold til budsjettrammen. I 2013 var mindreforbruket 1,1 millioner kroner, i 2014 var mindreforbruket nær 2 millioner kroner. Dette har bidratt til å saldere merforbruk innenfor andre deler av pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Det har tidligere ikke vært mulig å avsette deler av tjenestens innsparing til fremtidig risiko for uforutsett økninger i behovet, som plutselig kan oppstå, selv om dette hadde vært tilrådelig. En hovedutfordring innenfor disse tjenestene er at statstilskudd kommer etterskuddsvis, og at plutselige endringer, og nye brukere med store behov, vil gi store budsjettmessige utfordringer for sektoren innenfor et budsjettår. Det er derfor ønskelig å bruke deler av de innsparte midler til en «risikobuffer», avsatt på disposisjonsfond øremerket for Uforutsette økte utgifter, ressurskrevende tjenester. Rådmannen innstiller på at 600.000,- av de 2,1 millioner kroner avsatt til disposisjonsfond «øremerkes» dette formålet. Finansregnskap Netto eksterne finansutgifter ble i 2014 ca. 3,6 million lavere enn budsjettert. Finansinntekter ble ca. 3 millioner kroner høyere enn budsjettert. 1,2 mill kroner av disse er kursgevinst på verdipapirer som er avsatt til fond. Renteinntektene er 1 million kroner høyere enn forutsatt i budsjettet. Ca. 0,7 millioner kroner av disse er renter på gavemidler og Utviklingsfond Trillemarka-Rollagfjell som avsettes til bundne driftsfond. Disse har man ikke hatt praksis å budsjettere med siden denne inntekten ikke gjenspeiler frie inntekter til kommunen. Like fullt har det jo påvirker netto driftsresultat. Finansutgifter ble rundt 0,6 millioner kroner lavere enn hva budsjettet la til grunn. Renteutgifter ble lavere med 0,5 millioner kroner, avdrag med 0,2 millioner kroner. Utlån var på 0,1 millioner kroner høyere enn det som var budsjettert i 2014. I 2014 var utgiftsførte avdrag tilnærmet likt minimumsavdrag. Investeringsregnskap Investeringsregnskapet avsluttes med et lite positivt resultat, «udisponert beløp» på kroner 186.926,- I 2011 var situasjonen at investeringsregnskapet ble avsluttet med et udekket beløp på kr 5.998.996,-. Hele beløpet lot seg ikke dekke inn påfølgende år, slik retningslinjene sier, men dette er nå utkvittert og resultatet av 2014, med udisponert beløp som nevnt foreslås avsatt til ubundet investeringsfond. Sigdal Energi Sigdal energi leverer et årsresultat på 275.804,- mot budsjettert resultat på 90.000,-. Dette er ekstraordinært lavt, gitt en planlagt oppgradering i Horga som er regnskapsført som driftskostnader. Slik sett er 2014 et «unntaksår» hva angår resultat i Sigdal Energi. For øvrig er driften i Horga, og resultatet i Sigdal Energi hel i tråd med planen. Kostnadssiden er med unntak av nevnte oppgraderinger tilnærmet identiske med foregående år, mens inntektssiden er noe SIDE: 7
Sak 5/15 høyere. Slik sett er det forventet at Sigdal Energi er tilbake i «kjent landskap» resultatmessig allerede for 2015. I vedtatte økonomiplaner fra 2011 og fremover har forventet resultat i selskapet ligget på om lag 1,5 millioner i året. Gitt en positiv kapitalsituasjon, kombinert med svært stramme rammer for Sigdal kommune, ble det lagt opp til utbytte på 1,5 millioner i perioden 2011 til 2014. De siste tre årene har imidlertid resultatet ligget noe under forventet da det over tid har vært lave energipriser. I lys av dette er det nå fra og med inneværende år 2015, og fremover, lagt opp til et lavere utbytte fra selskapet, og det innstilles på kroner 800.000,- for 2015. SIDE: 8