Byggteknisk vinteruke



Like dokumenter
Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Oppfølging og dokumentering av energibruk og ventilasjonsytelser

Nøkkeldata - YIT. Riktig luftmengde til riktig behov dimensjonering innregulering styring

ENERGILEDELSE St.Olavs Hospital HF. - Energiledelse v/st.o - Enøk i «ny» bygningsmasse - Case: Laboratoriesenteret - Enøk-resultat samlet

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Gir VAV for dårlig innemiljø?

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning

Monika Zandecka Ulimoen /5

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Det intelligente bygg. Rett anvendelse av teknologi. SD som verktøy

0,80 øre/kwh (eks. mva, inklusiv andre offentlige avgifter)

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Smart energieffektiv hotelldrift

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Energi- og miljøanalyse av

Effektiv drift av bygninger

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Energi- og miljøanalyse

Lørenskog Vinterpark

Energi- og miljøanalyse av

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Betraktninger om avvik mellom beregnet og virkelig forbruk. Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse Ingeniørhøjskolen Aarhus Universitet

SIMIEN Resultater årssimulering

BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM

SD-anlegg Hva mer kan det benyttes til?

Nytt hovedkontor for SpareBank 1 SMN - Energismarte løsninger i bruk. ENOVA-konferansen 29.januar 2014 Eiendomssjef Jørgen Løfaldli

Behovsstyrt ventilasjon Forskjellige reguleringsprinsipper

Energismart bygging ved involvering

Energi- og miljøanalyse av

Energiledelse og EOS systemer

Energisparing og forbedring av inneklima.

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER

Hvordan skape effektive, lønnsomme og sikre bygg Energiledelse i Forsvaret Fase II Hvilke tiltak gir deg de mest kostnadseffektive byggene?

Nordlåna Røstad målinger og dokumentasjon

Energi- og miljøanalyse av

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Energisparing og forbedring av inneklima.

1 Sammendrag/anbefaling

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1

EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA

Temadag for driftspersonell i Sunndal og Tingvoll kommune 19. november 2014 Energiledelse EOS. Trude Kjos

Energi- og miljøanalyse. Bingsfoss ungdomsskole

ERFARINGSTALL FRA MÅLT REELT FORBRUK

Energi- og miljøanalyse av

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket Thor Arne Hallesen

Energi- og miljøanalyse av

GURUSOFT EOS BYGG OG EIENDOM

SIMIEN Evaluering passivhus

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

ENØK og ENERGILEDELSE

SIMIEN Evaluering passivhus

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Energi- og miljøanalyse av

Oppgradere et bygg fra energiklasse E til B

Anders Bredesen Markedsdirektør Together we can do it.

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering passivhus

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Varmepumper: Drift eller vedlikehold? Hvorfor varmepumper ikke alltid står til forventningene. Tord Ståle N. Storbækken. Masteroppgave stp

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Behovsstyrt ventilasjon Når er det lønnsomt?

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

SIMIEN Resultater årssimulering

Utviklingstrekk på bygningsautomatisering gir kundeverdi

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

Modbus. ... Mange standarder... mange systemer. Byggautomatisering. Brand Y DDE KNX/EIB. xx drivere Brand X

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

SIMIEN Resultater årssimulering

Miljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014

SIMIEN Resultater årssimulering

LCC - Som verktøy ved valg av konsept for ventilasjon

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

SIMIEN Resultater årssimulering

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT)

SIMIEN Resultater årssimulering

TEK 15 - innspill fra Norconsult

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune

SIMIEN Resultater årssimulering

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

ENERGIMÅLINGER PÅ POSTENE I NS 3031 ER DET PRAKTISK MULIG OG HVA KOSTER DET?

Frydenhaug skole. Fra passivhus til nesten Frudenullenergi

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

NTNUs driftseffektivisering

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Morgendagens eiendomsmarked 2005

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Hyggelig å være her!

Transkript:

Byggteknisk vinteruke Energiriktig drift brukererfaringer Olav Høyem NTNU, Teknisk avd.

Gløshaugen 313 000 m2

Syd-området 16 200 m2

Marinteknisk senter 34 500 m2

Dragvoll 67 300 m2

Nøkkeltall - NTNU Døgnåpent universitet med 7 Fakulteter 53 institutter Ca. 20.000 studenter Ca. 3.500 stillinger Oppvarmet areal ca. 455 000 m2 Energiforbruk El (2004) ca. 68 GW Energiforbruk Fjernvarme (2004) ca. 55 GW Forbruk tappevann ca. 350 000 m3 Antall El-målere : 112 Antall fjernvarmemålere : 65 Antall tappevannsmålere : 70

Teknisk avdeling - NTNU Administrasjon Prosjektgruppe Elektroavdeling Klimaavdeling Rørleggeravdeling Byggavdeling Heis Totalt ca. 55 stillinger

NTNU har SD-anlegg fra 2 leverandører : Invensys Σ -Gløshaugen BAS 2800+ - Gløshaugen, Sydområdet, Marinteknisk senter(mts) Totalt ca. 10.000 punkter Desigo Insight Realfagsbygget, Dragvoll, Medisinteknisk senter, Vitenskapsmuseum Totalt ca. 11.500 punkter

Innsamling/Energidata Satchwell Energy Desigo/CC Management (SEM) BAS 2800+ Invensys Σ Tekn. intranett Desigo BAS 2800+ Ethernet 10M Invensys Σ LAN LAN Overføring via ODBC fra SQL server I/O

Noen erfaringer : Automatiseringsgrad - standardisering Driftspersonell involveres i prosjekteringsfasen Selvovervåking - automatisering - Eks. Alarmgrenser på regulering settes flytende opp mot kompensert børverdi (eks. +/- 1 C) Tid avsettes til daglig oppfølging/rutine Selvovervåking - energioppfølging - Alarmgrenser på ET-kurver - Alarmgrenser ved : overforbruk iht. budsjett og ved nullforbruk - Samlerapporter/tabeller med angivelse av prosentvis avvik mellom summasjon undermålere opp mot hovedmåler. - Innlegging/visning av målerstand gir enkel årlig manuell avlesning

Energidata/ET-kurve/Hovedbygget Alarmgrense overforbruk ET-kurve : 25%

Energidata/samlerapport/Hovedbygget

Energidata/samlerapport/Fjernvarme - døgnforbruk

Energidata/samlerapport/Elektro - døgnforbruk

Utførte enkle Enøktiltak Maksimalstyring - både El. og fjernvarme Behovsstyrt ventilasjon - Co2 styring av auditorier - frekvensstyrte vifter / direktedrevne Gjenvinning av overskuddsvarme fra kjølemaskiner - forvarme av ventilasjon og tappevann Nettvannskjøling/oppvarming (instrumenter/laboratorier) - redusering av vannforbruk ved resirkulasjon i lukkede systemer

Energibesparelse VAV /Co2-reg 318VE02 Aud. F1 318VE02 Auditorium F1- Utstyrt med frekvensregulerte vifter og variabel luftmengde basert på Co2-givere i auditorium. Anlegget starter ved Co2-konsentrasjon > 500 ppm, samt 2 timer utlufting ukedager Pådraget på viftene regulerer etter konstant konsentrasjon på 700 ppm Ved lavere Co2 konsentrasjon enn 500 ppm i over 1 time stoppes anlegget Anleggets maksimale luftmengde er 18.000 m3/h som før tiltaket var konstant Roterende varmegjenvinner anslått årsvirkningsgrad til 70 % Driftstid satt til 39 timer pr. uke, 42 uker pr. år

Behovsstyrt ventilasjon/vav og Co2-regulering Energibruk viftedrift 318 VE02 (F1) Viftedrift normaluke Konstant luftmengde (CAV) 585 kwh Variabel luftmengde (VAV) Co2-givere og frekvensregulerte vifter 69 kwh Basert på målte verdier for viftedrift over en normaluke er energibruk til viftedrift og oppvarming av ventilasjonsluft over året beregnet. Beregningene er basert på typiske forholdstall på endring av effekt, turtall og luftmengde i frekvensstyrte anlegg med konstant trykk ( jfr. Hansen, Kjerulf- Jensen, Stampe: Danvak, grundbok 2.utg. s. 298-299).

Behovsstyrt ventilasjon/vav og Co2-regulering Energibehov (kwh/år) Årlige besparelser 318 VE02 (F1) Konstant luftmengde (CAV) Variabel luftmengde (VAV) Co2- givere og frekvensregulerte vifter Energi (kwh/år) Beløp (kr/år) Viftedrift 24 600 2 900 21 700 8 700,- Luftoppvarming 40 000 8 000 32 000 12 800,- SUM 64 000 10 900 53 700 21 500,- Tiltaket medfører altså en energibesparelse på 53 700 kwh/år basert på innhentede opplysninger om driftstid, virkningsgrader og luftmengder.

Behovsstyrt ventilasjon/vav og Co2-regulering

Behovsstyrt ventilasjon/vav og Co2-regulering Eks. Hver vifte: 7,5 kw ved 100% - trekker 1,6-2 kw ved 65 %

Frekvensstyrte vifter / El-forbruk - luftmengde Verdi [%] 100 90 80 70 60 50 Luftmængde [%] Elforbrug [%] 40 30 20 10 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Belastning [%]