NTNUs driftseffektivisering

Transkript

1 NTNUs driftseffektivisering Driftseffektivisering for viderekomne NTNU viser vei NTNU har halvert forbruk av innkjøpt fjernvarme og økt fjernvarmepumpenes kapasitetsutnyttelse fra 25 % til 85 % på fem år i samarbeid med blant andre Schneider Electric. Nå viser nylig utførte tester at universitetet kan oppnå ytterligere driftsbesparelser i millionklassen med Schneider Electrics nye, nettilkoblede teknologi og ekspertise.

2 Januar Innhold Oppløftende resultater med Internet of Things (IoT) 3 Liten investering - store resultater 3 Effektiviseringsprosessen i tall 5 Om NTNU 5

3 Januar Tidlig i 2016 vil Building Analytics være i drift i hele Campus Gløshaugen, som i dag står for 72 % av NTNUs totale energiforbruk. Målet er å realisere ytterligere energieffektiviseringsgevinster med smart nettilkoblet teknologi. Oppløftende resultater med Internet of Things (IoT) NTNU gjennomførte nylig tester av et nytt verktøy fra Schneider Electric, Building Analytics, som analyserer og forenkler store datamengder fra integrerte, nettilkoblede byggautomasjons- og energioppfølgingssystemer. Det er for tidlig å anslå nøyaktige besparelsestall for hele campusen, men rapporten viser at effektiviseringspotensialet på hele universitetet ennå ikke er tatt helt ut, til tross for at NTNU og Schneider Electric har jobbet sammen i mange år, sier Marius Bremseth, senior salgsingeniør hos Schneider Electric. På nyåret vil Building Analytics være i drift i hele Campus Gløshaugen, som nå står for 72 % av NTNUs totale energiforbruk. Håpet er å realisere ytterligere energieffektiviseringsgevinster med smart, nettilkoblet teknologi. Mål Nå NTNUs klimamål. Løsning Energioppfølgingssystemet Energy Operations og Building Analytics fra Schneider Electric. Oppsummering NTNU har testet et nytt verktøy fra Schneider Electric, Building Analytics, som analyserer og forenkler store datamengder fra integrerte, nettilkoblede byggautomasjons- og energioppfølgignssystemer. Liten investering - store resultater NTNU har ambisiøse klimamål. Samtidig må vi la studentene gjennomføre forsøk som krever bruk av store mengder energi og vann. Vi har ressurseffektivisert i snart 20 år med metoder som har vekket oppsikt hos andre universiteter og norske rådgivende ingeniører. Selskap som Sweco, Rambøll og Cowi har vært i kontakt med oss for å lære av våre erfaringer. For å oppnå ytterligere besparelser, har vi valgt å investere i smart teknologi som i sanntid varsler oss om anleggets tilstand og gir oss mulighet for å gripe inn øyeblikkelig ved behov, forklarer Olav Høyem, driftsansvarlig på NTNU. Resultater Fjernvarmepumpene har økt kapasistetsutnyttelse fra: 25 til 85 % Sanntidsinformasjon fra installasjonen gjør energistyring mye enklere og mer effektiv for NTNUs driftspersonale.

4 Januar Building Analytics-testene har synliggjort feil og mangler samt nye optimaliseringsmuligheter som enkelt lar seg gjennomføre: Det dreier seg om å få varsel om hva som kan utløse besparelser i anlegget, sier Ole Magnus Stene og Øystein Engan, som er ansvarlige for Sentral Driftskontroll (SD) og energioppfølging ved NTNU, mens de drøfter rapporten sammen med Bremseth. Energy Operations = Sanntidsinformasjon Buildings Analytics vil fra januar 2016 samarbeide med Schneider Electrics energioppfølgingssystem, Energy Operations. Begge verktøy er basert på åpne protokoller. Energy Operations er alt i bruk og sender sanntidsinformasjon fra installasjonen til driftspersonalet. E-postvarslene påpeker feil, mangler samt bortfall av målere, og gir driftsavdelingen konkrete forslag til energieffektiviseringstiltak. Systemet henter data fra 800 målepunkter i ulike bygg på NTNU. Building Analytics = Big Data-analyse Ved innføringen av analyseverktøyet Building Analytics på hele Campus Gløshaugen vil det legges til ekstra målepunkter. Data fra alle tekniske anlegg vil da samles i en nettsky hvor de blir strukturert og bearbeidet; med jevne mellomrom genererer verktøyet rapporter hvor effektiviseringstiltak kvantifiseres, kategoriseres som komfort- eller vedlikeholdstiltak og prioriteres. Slik blir det lettere å ta beslutninger om de mest effektive tiltakene: Vi som drifter et stort anlegg trenger ikke mange «diagrammer og kaker», fastslår Høyem med tanke på de mange potensielle utfordringene man kan møte med et så omfattende system. Vi har ikke tid til å gå gjennom store datamengder og analysere. For å effektivisere trenger vi verktøy som gjør det lett for oss å daglig avdekke feil og mangler samt unormal drift, uttaler han. Fjernvarmepumpenes kapasitetsutnyttelse: fra 25 til 85 % Innsparingspotensialet ved energieffektivisering i bygg er stort og trenger ikke nødvendigvis å medføre store tilleggsinvesteringer. Det krever imidlertid bevisstgjøring av driftsavdeling, ledelse og ikke minst av de som godkjenner energiregningene. Prosessen, som har gitt betydelige reduksjoner i både energi-, vann- og fjernvarmeforbruk hos NTNU, startet sent på 90-tallet ved hjelp av SD-anlegg levert av NTNUs rammeleverandører, blant andre Schneider Electric. En ytterligere opptrapping har funnet sted de siste fem årene. At NTNU som byggeier har en egen driftdriftsavdeling har vært et viktig fortrinn. Vanlig utnyttelsesgrad av varmepumpekapasiteten ligger på 25 %. Ved NTNU har man oppnådd en kapasitetsutnyttelse på hele 85 %. Vi tar alltid utgangspunkt i hvilke resultater vi ønsker å oppnå før vi legger tverrfaglige ENØK-planer. Ressurseffektivisering ved hjelp av toppmoderne teknologi og målrettet, teknisk ekspertise er den mest effektive måten å møte miljø- og klimautfordringer på. Det blir spennende å se hva vi kan oppnå i 2016 ved hjelp av enda et smart verktøy og partneren vår Schneider Electric, avslutter Høyem. 25% Fjernvarmepumpenes kapasitetsutnyttelse ved NTNU før investering av Building Analytics. 85% Fjernvarmepumpenes kapasitetsutnyttelse ved NTNU etter investering av Building Analytics. Campus Glashaugen (NTNU).

5 Januar Effektiviseringsprosessen i tall 2010 Driftsavdelingen ved NTNU begynte å analysere varmepumpene i ulike bygg og fant ut at kapasitetsutnyttelsen til varmepumpene lå på moderate 25 %, noe som var vanlig i de fleste anlegg. Et forsprosjekt med sikte på å analysere kostnader for å få finansiert forbedringer ble igangsatt De eksisterende varmepumpene ble modernisert, og nye luft-vann- og vann-vann-varmepumper ble installert. NTNU oppnådde en reduksjon på innkjøpt fjernvarme med 26,5 % og samtidig klarte å unngå økning i elektrisk forbruk - til tross for nye tilleggsinstallasjoner. Optimalisering av anlegg og enøktiltak ble samtidig utført på elektriske installasjoner. Gløshaugen sto da for 75 % av det totale energiforbruket. Vanlig utnyttelsesgrad av varmepumpekapasiten ligger på 25 %. Ved NTNU har vi oppnådd en kapasitetsutnyttelse på hele 85 %. - Olav Høyem, NTNU Med ytterligere tiltak, blant annet opprettelsen av en varmesentral og en intern varmeforsyningsring, sank gjennomsnittlig innkjøpt fjernvarme ved hele NTNU fra 49,8 gigawatt/time i årene , til 36,6 gigawatt/time i perioden Innkjøpt fjernvarme i 2014 totalt på NTNU var 32 GWh. For Campus Gløshaugen var tallet 21,7 Gwh. Reduksjonen skyldes blant annet gjenvinning av varme fra en større kjølemaskin. Reduksjon av innkjøpt fjernvarme i siste fem år har finansiert enøkarbeidet i perioden Totalt på NTNU var 32 GWh. For Campus Gløshaugen var tallet 21,7 Gwh. Reduksjonen skyldes blant annet gjenvinning av varme fra en større kjølemaskin. Reduksjon av innkjøpt fjernvarme i siste fem år har finansiert enøkarbeidet i perioden Innkjøpt fjernvarme fra Statkraft på Gløshaugen forventes i år å ligge på rundt 19 gigawatt/time (vs. 21,7 gigawatt/time for 2014). Gløshaugens energiforbruk utgjorde i 2014 bare 68 % av det totalforbruket til NTNU, mot 75 % i Fra 1. januar 2016 forventes ytterligere innsparinger ved hjelp av verktøyet Building Analytics. Om NTNU studenter fordelt på 7 fakulteter og 48 institutter Årlig budsjett: ca. 6 milliarder kroner Rundt 5000 årsverk, herav 3000 i undervisning og forskning (36 % kvinner) Samarbeider tett med SINTEF Oppvarmet areal ved NTNU: ca kvm. Arealet driftes av driftsavdelingens ansatte De tekniske fagene ved driftsavdelingen tas hånd om av 70 medarbeidere med bakgrunn innen ulike håndverksfag

6 Schneider Electric Life Is On Schneider Electric er den globale lederen innen energihåndtering og automatisering og hadde i 2014 en omsetning på 25 milliarder euro. Våre medarbeidere betjener kunder i over 100 land. Vi hjelper dem å håndtere energi og prosesser på en sikker, pålitelig, effektiv og bærekraftig måte. Fra den enkleste bryteren til komplekse operative systemer skal vår teknologi, programvare og servicetjenester forbedre måten kundene våre styrer og automatiserer virksomhetene sine på. Vår nettilkoblede teknologi preger industrien, forandrer byer og beriker liv. I Schneider Electric kaller vi det Life Is On. Schneider Electric Sandstuveien Oslo Norge Telefon kundeservice: januar Schneider Electric. All Rights Reserved.