Energibruk i borettslag. Modernisering av vannbårne anlegg

Transkript

1 Energibruk i borettslag Modernisering av vannbårne anlegg

2 Forspill Tveita BRL ble enøkanalysert fra flere vinklinger i Imidlertid fikk fasade- og våtroms- rehabilitering prioritet, i to omfattende prosjekt. En viss skepsis da et begrenset forprosjekt gjennomgikk tidligere rapporter, sjekket energiforbruket på nytt og avdekket gull. Imidlertid var et svært arbeidsbelastet styre tilstrekkelig framsynt, og godtok utfordringen med nok et krevende prosjekt.

3 Fokusområder 1. Strakstiltak kom i gang før prosjektet var vedtatt i generalforsamling. 2. Profesjonalisering av drifts- og vedlikeholdsrutiner. 3. Energieffektivisering av varmedistribusjon d.v.s. hovedkulvert med 6 undersentraler og 12 radiatorkurser. 4. Energigjenvinning. 5. Framtidig topplast (tas stilling til i ) 6. Øvrige enøktiltak (utenom varmeanlegget).

4 (1) Strakstiltak Nedskalering av en oljekjele fra en effekt på 3,5 MW til 1,7 2 MW tilpasset behovet. Ombyggingen aktualiserte å gå over til tung biofyringsolje (BFO#3), d.v.s. resirkulert avfalls biooljer fra industri og storkjøkken. Avbalansering av varmefordelingen mellom 6 undersentraler åpnet for å sjalte ut store hovedpumper og kun bruke de små.

5 (2) Profesjonalisering Driftsfolkene - nøkkelen til en vedvarende energieffektivisering. Driftrutiner og -verktøy bør gi dem et læremiljø der de erfarer hva som er energieffektiv drift. Et sentralt driftssystem (SD-anlegg) knytter sammen 13 tekniske rom + 3 hovedtavler. Høy kapasitet på teknisk Intranett, gir mulighet for et elektronisk FDV-arkiv, ajourført for eksisterende og nytt utstyr. Opplæring av driftsfolkene på ulike trinn i prosjektet.

6 (3) Energieffektivisere radiatorkursene Det er en stor investering å modernisere 3000 radiatorer. En annen tilnærming er derfor valgt: Utetemperaturkompensert regulering erstattes med kontinuerlig temperaturmålinger i utvalgte referanseleiligheter, som kommuniserer temperaturendringer ned til 0,1 grad over internett til en intelligent server. Denne mottar turtemperaturen fra undersentralene og returnerer en virtuell utetemperatur. Over noen måneder lærer systemet seg varmekarakteristikken til de aktuelle bygningene. Når systemet er innkjørt vil hver radiatorkurs bli stresstestet ved å regulere bør -temperaturen noe ned, i et aktivt samarbeid med beboerne, for å avdekke lokale varmeproblemer. Disse problemene fjernes hvis mulig, for eksempel ved å øke radiatoreffekten i utsatte leiligheter. Deretter fastsettes en varig fyringskurve.

7 Opsjon på ytterligere tiltak Strupeskiver på hver radiator og stikkledning sørget for hydraulisk balanse da anlegget var nytt. Strupeventiler har overtatt på stikkledningene. Det holdes derfor åpent om det blir behov for å fornye radiatorventiler og innregulere på nytt. Det vil også kunne vise seg behov for å fjerne sedimenter av slam hvis noen av radiatorkursene har vært utsatt for forurensning. Originale radiatorer og røropplegg er så å si inntakt. Noen få strupeskiver er fjernet. I det ligger muligheter til å oppnå hydraulisk balanse uten omfattende inngrep.

8 (4) Gjenvinne energi Hovedgrepet i energiomleggingen er å gjenvinne energi fra 6 ventilasjonstårn, 2 på hver av 3 blokker. Til sammen representerer dette en effekt på pluss/minus 800 kw. (Gjenvinningen vil samlet kunne nå 2,5 3 millioner kwh i året) Trinn 1: 1 stk. CO 2 -varmepumpe (100 kw) i hver blokk produserer alt varmt tappevann anlegget leverer +70 til lagertanker. COP = 4 Trinn 2: Konvensjonelle varmepumper (3 x 300 kw?) utnytter resten til grunnoppvarming. ( = 560 kw effekt tilgjengelig) Effekttilgangen varierer med relativ luftfuktighet, men er ellers stabil hele året.

9 (5) Framtidig topplast? Det holdes åpent om biofyringsolje (BFO#3) vil være egnet topplast for framtiden. Varmesentralen går fra å levere 10 millioner ned til 1,5 2,0 millioner kwh per år (sannsynligvis mindre). Er et areal på 500 m 2 fortsatt nødvendig? Framtidig løsning drøftes og avgjøres i lys av oppnådde resultater i prosjektet.

10 (6) Øvrige enøktiltak Modernisering og behovsstyring av lyskilder forsøkes samkjørt med bygningsmessige tiltak. I garasjeanlegget tilrettelegges det for forventet økning i antallet elbiler. 31 fellesvaskerier drøfter energieffektivisering av alle operasjoner, samtidig som tilgjengelighet tilpasses nye behov for å unngå private løsninger, lite tilpasset kapasiteten i strømnettet. Stimulere beboerne til enøktiltak. Gjøre energiomleggingen i borettslaget til et anliggende for beboerne.

11 Prosjektøkonomi År Investeringer Reduserte utgifter Offentlig støtte Akkumulert resultat kr kr kr kr kr ( ) kr ( ) kr ( )

12 Er Tveita BRL unikt? I høst starter tilsvarende energiomlegging i et borettslag med 80 leiligheter. Utfordringene og mulighetene er de samme. En rekke borettslag med fjernvarme vil kunne redusere forbruket av energi og sine kostnader: Gjenvinning til varmt tappevann og grunnoppvarming. Bedre regulering av radiatorkurser, og stresstest for å avdekke og fjerne lokale varmeproblemer.

13 Konklusjon Riktig gjennomførte energiomlegginger i bygninger representerer gullkantede investeringer. Borettslag og sameier er ikke unntak.