Verdiskapning og Miljø hånd i hånd



Like dokumenter
NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

ZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt!

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

LOs prioriteringer på energi og klima

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål

Gass-verdikjeden i et nøtteskall

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Veien til et klimavennlig samfunn

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det?

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT)

GASSEN KOMMER TIL NORGE

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hva gjør vi etter Mongstad?

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik

Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

HR konferansen 2008 Klima for utvikling. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Vi viser til miljøvernministerens invitasjon til en offentlig høring om Lavutslippsutvalgets utredning NOU 2006:18, Et klimavennlig Norge.

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

Årsrapport 2007 CLIMIT ( )

CO 2 reduksjoner - StatoilHydro

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Regjeringens arbeid knyttet til CO 2 -fangst, transport og lagring (CCS) anbefalinger

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan

Fornybardirektivet et viktig redskap

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

SYSTEMVIRKNINGER OG NÆRINGSPERSPEKTIVER VED HYDROGEN- Hydrogenkonferansen, mai Eivind Magnus, THEMA Consulting Group AS

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Energi, klima og miljø

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Varme i fremtidens energisystem

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft

Innsatsgruppe Energieffektivisering i industrien. IG Leder, Are Magne Kregnes, Siemens. Energiforskningskonferansen 2011

Transkript:

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk

Global temperaturendring

Fremtidens energiløsninger

Fremtidens energiløsninger Økt energieffektivisering Økt produksjon av fornybar energi: Vindenergi (vindturbiner onshore og offshore samt bølgeenergi) Solenergi, både til oppvarming og kraftproduksjon Bioenergi, både til drivstoff og kraftproduksjon Full etablering av CCS Brenselcelleteknologi Kombinert kraft og varmeproduksjon Fjernvarme Liberalisering av energimarkeder Sikre energileveranser Energieffektivisering i bygninger Minimalisere miljøkonsekvenser ved energiproduksjon

CO2 VERDIKJEDE FOR NORSK SOKKEL

Regjeringens Soria Moria-erklæring følger anbefalingene fra Bellonas CO2 rapport om etablering av en verdikjede og vil: Αt staten gjennom et statlig selskap deltar i finansieringen av infrastruktur for transport av naturgass, sammen med kommersielle aktører, og at det gjennom dette legges til rette for CO2-fjerning og transport. Εt statlig selskap får i ansvar å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO2. Staten skal bidra økonomisk til å realisere dette. Κonsesjonene som er gitt for gasskraft skal stå ved lag. Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne av gasskraft om anlegg for CO2-fangst, og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres så snart som mulig. Αt forskningen på miljøvennlig gasskraft økes og at innovasjonsselskapet Gassnova tilføres tilstrekkelige midler til dette formålet. Dette selskapet må også få ansvar for å utvikle petrokjemi og industriell utnyttelse av naturgassen. Αt utvinningsgraden i feltene må økes gjennom økt forskning og også ved bruk av CO2- injeksjon Τrappe opp innsatsen for å redusere CO2-utslippene fra norsk sokkel, blant annet gjennom økt energieffektivitet, elektrifisering og CO2-deponering

CO2 verdikjede Tjeldbergodden til Draugen Fra visjon til virkelighet???

Bygg stort på Tjeldbergodden - men med CO2 håndtering!!!

Kårstø gassanlegg & NGCC CO2 fabrikk Gasskraftverk

Realisering av CO 2 verdikjede i Norge CO 2 kilder på Kårstø: Kilde tonn CO 2 /år Gasskraftverk 1 240 000 Gassprosesserings-anlegg: Statpipe kompressorer (3 stk) Strøm generator og Sleipner kjel 387 000 348 000 Åsgard kompressor 332 000 Craier CO2 sep. anlegg 130 000 Andre 218 000 Sum Gassprosesseringsanlegg 1 420 000 Sum Kårstø 2 660 000 CO 2 fabrikk

Realisering av CO 2 verdikjede i Norge Eksempler på mangler i myndighetenes arbeid 1. Gassco regner på en verdikjede med CO 2 for EOR på Draugen, uten å inkludere Heidrun i denne verdikjeden 2. CO 2 fangst fra Kårstø gassprosessering-anlegg er ikke tatt med i beregningene

Realisering av CO 2 verdikjede i Norge Case: CO 2 fangst fra GKV på Kårstø og GKV på Tjeldbergodden, CO 2 for EOR på Draugen Gasscos verdikjede Bellonas verdikjede Max CO 2 kapasitet, Draugen CO 2 for EOR CO 2 fra kilder Max CO 2 kapasitet, Draugen CO 2 for EOR, Draugen CO 2 for EOR, Heidrun CO 2 fra kilder CO 2 fra kilder, inkl Kårstø gassanlegg Draugen Draugen Heidrun

European Technology Platform for Zero Emission Fossil Fuel Power Plants Vision statement : To enable European fossil fuel power plants to have Zero Emission of CO2 by 2020!

Gapet mellom energibehov og fornybar energi?

EU Teknologi Plattform ZEP (Zero Emission Fossil Fuel Power Plants) Strategisk Forskningsagenda Eksperter er enige om at CCS er en kostnadseffektiv løsning for å oppnå stor reduksjon i CO 2 utslipp i løpet av relativt kort tid CCS må realiseres i løpet av kort tid hvis vi skal unngå dramatiske klimaendringer ZEP anbefaler et omfattende forskningsprogram for CCS under FP7 som omfatter: Så fort som mulig etablere 10-12 stor-skala prosjekt over hele Europa for fangst, lagring og transport av CO 2 Utvikle nye konsepter som allerede er identifisert, men ikke testet i full-skala, for kommersialisering etter 2020 Støtte langsiktig forskning for innovative løsninger med målsetning om implementering etter 2050

EU Teknologi Plattform ZEP (Zero Emission Fossil Fuel Power Plants) Strategier for implementering av CCS Etablere konsistente rammebetingelser for geologisk lagring av CO 2 Kick-starte CO 2 verdikjeder ved etablering av både kort- og langsiktige økonomiske incentiver: Klarere betingelsene for geologisk laging av CO2 under EU Emissions Trading Scheme og andre tilsvarende direktiver i løpet av 2007 Klarere CCS sin status ihht EU guidelines for State Aid i løpet av 2007 Etablere et fond som skal hjelpe initielle prosjekter å komme i gang innen 2008. Hensikten er å sikre etableringen av 10-12 stor-skala prosjekt som demonstrerer et bredt spekter av infrastruktur, fangst-teknologier, brensler og lagringsalternativer Etablere kampanjer for å oppnå allmenn aksept for CCS

Potensial for CO 2 fangst ved full implementering av CCS ** Potensial for akkumulert CO 2 fangst i EU innen 2050 *: 30 milliarder tonn Reduksjon i CO 2 utslipp: 56 % ** CO 2 utslipp ihht IEA Alternativt Scenario * 15 milliarder tonn fra kraftproduksjon og 15 milliarder tonn fra industri, transport og andre kilder

Potensial for CO 2 fangst ved full implementering av CCS * Globalt potensial for akkumulert CO 2 fangst innen 2050: 240 mrd tonn Global reduksjon i CO 2 utslipp: 37 % * CO 2 utslipp ihht IEA Alternativt Scenario

CCS En mulighet til å redusere CO 2 utslipp Energieffektivisering Fornybar energi Kjernekraft Overgang fra kull til Gass CCS Kilde: IPCC

CCS infrastruktur - fangst, transport og lagring av CO 2 Kilde: CO2CRC and IPCC

Virkemidler i verktøykassa FØR STATSBUDSJETTET ETTER STATSBUDSJETTET 2006???

From Pollution to Solution!