Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var ikke mennesker på jorda helt i begynnelsen. Det var en stor kraft som skapte alt. Noen ganger har den kraften blitt kalt Gud, andre ganger kalles den enkelt og greit for Naturen. Menneskene har alltid kunne føle den kraften, selv om vi ikke har kunnet se den. Og vi har alltid stilt spørsmål om hva denne kraften egentlig er, og hvor vi kan finne den. Denne kraften har ingen øyne å se med, ingen hender å jobbe med, og ingen føtter å gå med. Men allikevel var det altså denne kraften som skapte verden, og som hele tiden passer på hvordan den fungerer. I begynnelsen lagde denne kraften lys, stjerner, skyer og vår egen jordklode med planter og dyr på. Til slutt skapte den oss, menneskene. Alt som ble skapt, fulgte viljen til denne store kraften. Og alle måtte tilpasse seg universets lover det var deres natur. I begynnelsen var det kaos og mørkt, ubeskrivelig mørkt og kaldt. Når vi tenker på mørket, tenker vi på natt. Men vår natt ville vært som solskinn sammenlignet med det mørket som var i begynnelsen. Kan dere ta hendene foran øynene..ble det mørkt nå? Lukk øynene.. Ble det enda mørkere nå? Når vi tenker på noe kaldt, tenker vi kanskje på is. Men vår is, er som brennende bål sammenlignet med den kulden som var helt i begynnelsen. ble det mørkt? Her kjenner elevene på kald is og kjempekald is! Det vanskelige er å kjenne etter hvilket is - glass som er kaldest.
I dette mørke og kalde kaoset ble lys skapt. Det dukket opp noe som lignet på en flammende sky, som inneholdt hele universet og alle stjernene som finnes på himmelen. Og blant de aller minste stjernene var vår egene lille jordklode. Så varm var den flammende skyen, at alle stoffer vi kjenner jern, gull, jord, stein og vann bare fantes som gasser i lufta. Alle disse stoffene som jorden og stjernene er laget av var smeltet sammen i en stor, flammende sky av lys og varme vår egen sol ville vært kald som en isklump i forhold. Når denne store skyen av lys og varme beveget seg gjennom verdensrommet kom det små dråper ut av den. Dette var stjerner. Stjernene beveget seg rundt i rommet på en slik måte at de aldri krasjet eller noen sinne møtte hverandre igjen. stjerner i universet Alle stjernene følger sine egne regler. De er millioner av mil fra hverandre. Noen av stjernene på himmelen er så langt fra unna oss at det vil ta menge millioner av år før lyset fra dem når jordkloden. Vet dere hvor fort lyser reiser? 300 000 km på en time. Det vil si at på 1 sekund vil lyset rekke å reise 7 ganger rundt jordkloden! To av disse dråpene fra den store varme skyen var jorda vår og sola vår. Jorda går i en egen bane rundt i verdensrommet. Den beveger seg rundt sola, mens den snurrer som en spinnende ball rundt seg selv Jorda beveger seg rundt solen mens den samtidig spinner rundt sin egen akse. Sola er langt unna oss, derfor ser den ikke så stor ut. Lyset fra sola bruker 8 minutter på å nå ned til jorda. Like langt tid som det tar å kjøre bil fra Lundersæter til Hokåsen. Sola er faktisk 1 million ganger større en jordkloden! Her er jorden
Etter hvert som stjernene ble til, og begynte å bevege seg i et spesielt mønster, var det ikke lenger kaos i verdensrommet. I stedet for den brennende skyen av gasser, ble det dannet luft, vann og stein. Luft, vann og stein Den brennende massen av små partikler smeltet sammen, og dannet blant annet den planeten som vi lever på: jordkloden. Da stjernene ble skapt, ble ingenting glemt. Hver bitteliten del av universet ble gitt bestemte regler som de skulle følge. Til de små partiklene, de som rørte seg i den store, lyse, varme skyen, og som kunne flytte seg kjempefort ble det sagt: Når dere blir kalde skal dere krympe og bli mindre. Og skal flytte dere saktere og klamre dere nærmere og nærmere hverandre og ta mindre og mindre plass. Og det er denne reglen, eller naturloven som har gitt oss de tre formene, fast form, flytende form og gass. Partikler ble tiltrukket av hverandre, eller støtte hverandre vekk. Den flytende formen fikk denne regelen: Dere skal også holde sammen, men ikke like tett. Men tett nok til å kunne danne en form og rulle over hverandre, slik at dere kan flyte ut og fylle hver eneste sprekk på veiene dere finner. Dere skal presses nedover og bortover, men ALDRI oppover. Vann passer i alle former Partiklene som dannet gass, fikk reglene: Hold ikke sammen i det hele tatt! De fikk bevege seg fritt i alle retninger akkurat slik de ville. Gass går dit den vil
Partiklene ble ikke faste, flytende eller gass samtidig. Ved forskjellige temperaturer blir noen faste, noen flytende og noen til gasser Skruer, stearin og is. Smelter ved ulike temperaturer. Slik gikk det med den lille dråpen som skulle bli vår verden, og som fløy ut av den store varme skyen og begynte å følge kraftens lover. Etter som tiden gikk, begynte den ytre delen av den store varme skyen som dråpen Jorden hadde falt fra, å danse en fantastisk dans. Partiklene som var helt ytterst på skyen, ble kalde og krympet. De krøp sammen og skyndte seg til jorden. Men jorden var fortsatt varm, og når partiklene nærmet seg jorden, ble de også varmet opp, og steg oppover igjen. Kalde partikler synker, varme stiger. Som små engler beveget de seg i verdensrommet samtidig som de bar med seg bøtter med vann. Når de kom ned på jorden igjen hadde de med seg is. Når du varmes opp, så vokser du, blir lettere og suser oppover og oppover. Men hvis du blir kald, krymper du, blir tung og synker på samme måte som et sandkorn synker til bunnen av en sjø. Damp fra kokende vann, blir til dråper på et lokk, når dråpene blir kalde, detter de ned. Takket være denne loven, så forandret jorden seg sakte fra å være en ildkule til å bli den jordkloden vi kjenner i dag. Dette var loven den lille lysende partikkelen adlød da den danset sin
dans. Denne dansen fortsatte i millioner av år. Og så endelig en dag, så slo alle partiklene seg til ro. En etter en ble de flytende, og så faste. Dessuten slo de seg sammen med andre partikler som de likte og sammen dannet de helt nye ting. De aller tyngste partiklene la seg nærmest det innerste av Jorda, jordens hjerte, mens de lettere fløt ovenfor. for å vise hvordan jordlagene la seg, heller vi vann, olje og sirup i et rør. Lagene sklir forbi hverandre, og det tyngste legger seg nederst. Det dannet seg en tynn skorpe på jordens overflate, omtrent som snerk på kakao/suppe Ssnerk på tomatsuppe, kan ligne litt på jordskorpa! Men under den tynne overflaten var det fortsatt veldig, veldig varmt. Og alle partiklene som var der nede kjempet og ville ut! For de hadde jo lært av kraftens lover at: varme partikler vokser, blir lette og vil av gårde! Men langt der nede var det ikke plass til å vokse og fly av gårde. Så de måtte bryte den tynne overflaten for å komme seg ut. Og det ble en forferdelig kamp! Futten har gått litt ut av lavaen, men her var det fart i vulkanen en liten stund!!!!
De varme partiklene fra jordas indre trengte igjennom skorpen, og møtte vannet som lå på den. Det ble umiddelbart forvandlet til damp, som blandet seg med aske. Dampen og asken dannet en stor sky som snart dekket hele jordkloden. Askeskyen over jorden Men til slutt roet alle partiklene seg, ble avkjølt og gikk over til å bli flytende. Det ble enda kaldere og partiklene krympet seg sammen til fast form. Og snart begynte jorda og krympe og bli rynkete, akkurat som et gammelt eple. Dampen gikk over til regn, og vannet fylte hvert hull på sin vei, og havene ble dannet. Skyen var borte, og over dem var luften vi puster inn. Askeskyen forsvant Endelig kunne sola lyse over den lille planeten Jorda. Fjell, vann og luft var blitt dannet av elementene faste former, flytende former og gasser. Steiner, vann og luft som er dannet av fast form, flytende form og gasser, er som de er på grunn av ulike temperaturer. Og i dag, som for millioner av år siden, er det fortsatt universets og naturens regler som styrer Kraften.