ansatte som jobber med deltakere i kvalifiseringstiltak

Forord I løpet av 2009 har Islamsk Råd Norge i samarbeid med Helse og velferdsetaten utviklet et kurs på oppdrag fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet. Kurset har fått navnet Arbeid og Islam. Kurset er utviklet for: deltakere i kvalifiseringstiltak som opplever at det er utfordrende som muslim i et ikke-muslimsk land og kombinere visse typer arbeid og religionen på en god måte ansatte som jobber med deltakere i kvalifiseringstiltak arbeidsgivere som ønsker å vite mer om den aktuelle problemstillingen Dette heftet er utviklet med utgangspunkt i kurset. De tre første kapitlene i heftet utdyper kurset de to siste er tillegg til kursinnholdet. Heftet er delt inn i følgende fem kapitler: 1) Betydningen av arbeid i Islam: Kapitlet viser hvordan arbeid har blitt verdsatt i Islam fra Mohammeds tid og frem til i dag. 2) Hvor kommer reglene fra?: Viser kildene til regler i Islam og gir en enkel oversikt over typer av regler i Islam. 3) Typiske problemstillinger: Dette kapitlet tar utgangspunkt i de problemstillingene som kursdeltakerne har pekt på som mest sentrale i møte med arbeidslivet i Norge. Til hver problemstilling er det et forslag til løsning 4) Intervjuer: Tanker fra to personer som har erfaring med å kombinere religion og arbeid i Norge 5) Kulturmøter: I denne siste delen av heftet ser vi litt på hvordan kulturell bakgrunn kan skape ulike tanker om hva som forventes av oss i ulike situasjoner Heftet er skrevet på lett norsk. Fremmedord og vanskelige setninger er forklart underveis i firkanter på siden av teksten.

Innholdsfortegnelse Forord...1 Innholdsfortegnelse...2 Innledning...4 1 Betydningen av arbeid i islam...6 1.1 Arbeid fra profetens (f.v.m.h) tid til i dag...6 1.2 Arbeid i Koranen og Profeten Mohammad (saws) om arbeid...7 1.2.1 To små historier...8 1.3 Islam en åndelig og en materiell del...9 1.4 Regler fra islamsk tankegang og tradisjon som viser viktigheten av arbeid i Islam...10 1.5 Kvinner og menn islam om arbeid og utdannelse...11 2 Hvor kommer reglene fra?...12 2.1 To juridiske kunnskapsdeler:...12 2.2 Shari a...13 2.3 Juridiske normer vanskelig språk...13 2.3.1 Wajib (påbudt)...14 2.3.2 Haram (forbudt)...14 2.3.3 Mandub (anbefalt)...14 2.3.4 Makruh (frarådd)...14 2.3.5 Mubah (nøytral/tillatt)...14 2.3.6 Rukhsa (unntak)...15 2.4 Hva er kildene?...15 2.4.1 Koranen...15 2.4.2 Sunnah...16 2.4.3 Ijma,a...16 2.4.4 Qiyas...16 2.5 Fatwa...16 2.6 De muslimske lovskolene...16

2.7 Tolkningsredskaper alt for vanskelig språk!...17 3 Typiske problemstillinger...18 3.1 Bønn i arbeidstiden...18 3.2 Ramadan og fastetid...19 3.3 Mat og drikke...19 3.3.1 Jobb i dagligvarebutikk...19 3.4 Bekledning...20 3.5 Kontakt med motsatt kjønn...21 3.5.1 Håndhilse...21 3.5.2 Arbeidsgiver/sjef av motsatt kjønn...21 3.6 Fredagsbønnen...22 3.7 Andre tema:...22 3.7.1 Skatt og «svart jobb»...22 3.7.2 Lån...22 4 Intervjuer...24 5 Kulturmøter...29 5.1 Individualistiske samfunn og kollektivistiske samfunn...29 5.1.1 Møte mellom individualistiske og kollektivistiske samfunn...30 5.2 Tidsoppfatning...31 5.3 Maktdistanse...32 5.4 Livet er et spill med mange roller...33

Innledning Muslimene bekjenner seg til islam, som blant annet betyr fred og underkastelse. En muslim er en person som på grunn av sin overbevisning har valgt å følge Guds veiledning. I følge islam har Gud sendt profeter og sendebud til alle folk. Den første profeten var Adam og den siste var Mohammad (saws). Gud har nedsendt flere hellige skrifter. Disse gjelder for en bestemt tid, eller for et bestemt folk. Koranen er den siste i rekken av guds åpenbaringer. Den er rettet til alle folkeslag og gjelder så lenge menneskeheten eksisterer. Koranen ble åpenbart til profeten Mohammad og nedskrevet nøyaktig slik den ble åpenbart mens han ennå levde. Koranen og ahadith, vitneutsagn fra profeten Mohammads (saws) uttalelser og praksis, representerer kilden for religiøs og moralsk veiledning. Disse utgjør også kildene i Sharia, islams lovsystem. Etter profetens død ble det grunnlagt flere lovskoler. Fire av disse er fremdeles rettesnoren til de aller fleste muslimer, og skolene er akseptert på lik linje av alle. Utviklingen av det moderne samfunn har imidlertid også ført til at en rekke nye spørsmål må tas stilling til. Dette blir gjort av muslimske lærde i form av fatawi (entall: fatwa). En fatwa er en formell juridisk mening og baseres på koranen og ahadith. Kildene er mange og fatwaene kan variere noe ut fra hvilke kilder som blir vektlagt. Fatawi relatert til arbeid kommer vi tilbake til senere i heftet.

Muslimer i Norge I Norge finnes muslimer fra flere titalls nasjoner: Pakistan, Marokko, Tyrkia, Somalia, Irak, Iran, Palestina, Kurdistan,... og Norge. De første muslimske innvandrerne kom til Norge i slutten av 1960-årene. De var enslige menn, og deres opphold var ofte av midlertidig karakter. Loven om innvandringsstopp, som ble innført 1. februar 1975, førte til at innvandringsmønstret endret seg fra å være import av arbeidskraft til familiegjenforening, og de muslimske innvandrerne var nå også kvinner og barn. Fra slutten av 1970-årene og frem til i dag har muslimske innvandrere også kommet som flyktninger og asylsøkere. Muslimene representerer stor variasjon når det gjelder nasjonalitet, kultur, samfunnsklasse og utdannelse. Dette påvirker deres tolkning av islam og hvordan deres religion og tradisjoner praktiseres. Likevel kan man si at alle bekjenner seg til de samme grunnprinsippene i islam.

1 Betydningen av arbeid i islam Islam er religionen av arbeid, aktivitet og streving. Islam har gitt arbeid og arbeidere en spesiell betydning. I koranen og profetenes tradisjon er det nevnt viktige punkter om dette som viser hvor viktig arbeid er i islam. For at vi skal oppdage våre egne ferdigheter må vi jobbe for det. Gjennom arbeid kan mennesker utvikle sine talenter. Arbeid er grunnlaget for et vellykket samfunn. Å jobbe er, ifølge islam, den største og en av de mest grunnleggende delene av livet. I islam regnes arbeid som tilbedelse fordi man ved å arbeide skaffer seg sitt livsopphold og gjør seg økonomisk uavhengig av sine medborgere. Arbeid legger grunnlaget for et fredlig og godt liv. Den som har et arbeid har også bedre muligheter til å hjelp de fattige. 1.1 Arbeid fra profetens (f.v.m.h) tid til i dag Når menneskene ble skapt og ble plassert på jorda, måtte de jobbe for å dekke sine behov. For å nå sine mål må menneskene streve. Det finnes forskjellige ideer og tolkninger av arbeid gjennom historien. I den gamle greske mytologien ble arbeid ansett som nedverdigende. Derfor var det bare slaver som måtte jobbe. Senere, i middelalderen og når kirken hadde makt i Europa, ble folk oppmuntret til å jobbe. I renessansen ble det formet nye tanker om mennesket, religion og universet og arbeidet ble en viktig del av det å være menneske i et samfunn. I den islamske teologien har arbeid spesiell betydning, og dets påvirkning forandrer helheten av universet og knytter det jordlige livet til livet etter døden. Monoteismen fra profeten Adam med sine etterfølgere av profeter og sendebud har i hele historien fra og med Jesus og Mohammad (fred være med dem alle)

veiledet menneskene både i det jordlige og i forberedelsen til det neste livet. De deltok selv i det praktiske arbeidet i sin tid sammen med sine egne folk. De jobbet da gjerne som gjetere, skreddere, jordbrukere (bønder), snekkere osv. I dag finnes det mange organisasjoner og foreninger som kjemper for arbeidernes rettigheter. Disse rettighetene har vært viktige i islam fra den første gullperioden og profeten selv har påpekt disse rettighetene. Profeten har foreksempel sagt: betal lønnen til arbeidstakeren før hans svette tørker. Profeten laget også skisser av hånden til en arbeider som var sprukket av hardt arbeid - profeten oppfordrer til å vise respekt for den som jobber for sitt levebrød. Profeten Mohammad (fred være med ham) sier: ikke press arbeideren ut over hans krefter og hvis dere krever overtidsarbeid, samarbeid med ham og gi ham overtidslønn. 1.2 Arbeid i Koranen og Profeten Mohammad (saws) om arbeid I koranen står 360 Aye (verslinje) om arbeid (å gjøre noe positiv), 83 av dem omhandler tro og arbeid samlet. ل ي ا آ ل وا م ن ث م ر ه و م ا ع م ل ت ه أ ي د يه م أ ف ل ا ي ش ك ر ون «så de kan spise av dens frukt og sine henders arbeid. Vil de da ikke vise takknemlighet?» Yasin / 35 و م ن أ ح س ن ق و ل ا م م ن د ع ا إ ل ى الل ه و ع م ل ص ال ح ا و ق ال إ ن ن ي م ن ال م س ل م ي ن «Hvem taler vakrere ord enn den som kaller til Gud, lever rettskaffent, og sier: Jeg har overgitt meg til Gud?» Fusselat / 33 Profeten Mohammad (saw) seier: «Gud elsker den personen som strever for å få inntekt/livsopphold og med den blir uavhengig av andre/folk.» Profeten Mohammad (saw) seier:

اليد العليا خير من يد السفلي «Hånden som er over er bedre en den som er under.» Med andre ord: hånden som gir er bedre enn hånden som får. 1.2.1 To små historier 1) En dag varm dag i byen Medina treffer profeten Mohammad (saws) en gammel mann som holder på med hardt kroppsarbeid. Profeten ser på hans hender som sprukket av hardt arbeid og kysser dem. Profeten sier så til mannen: «Gud elsker den personen som strever for å få inntekt/ livsopphold og med den blir uavhengig av andre.» Profeten oppfordrer med dette til å vise respekt for den som jobber for å dekke sine behov og livsopphold. 2) Det blir fortalt at Ali (sa), svigersønnen og fetteren til Mohammad (saw), var veldig sulten en dag i byen Medina. Han gikk rundt i byen for å finne arbeid for å få mat. På veien traff han en gammel dame som hadde samlet masse leire som hun skulle bruke til å bygge med. Til dette trengte hun vann og Ali (sa) ble enig med damen om at han skulle bringe vann til byggeplassen. Han skulle få en daddel for hver bøtte vann han brakte til leiren. Ali (sa) gav seg ikke før han hadde hentet 16 bøtter med vann til byggeplassen og arbeidet var så hardt at han fikk blemmer i hendene. Ali (sa) brakte dadlene til profeten Moahammad (saw) og de spiste dem sammen.

1.3 Islam en åndelig og en materiell del I de islamske kulturer, kan guddommelige tradisjoner deles i to: en åndelig del som består av tro og tilbedelse av Gud og en materiell del som består av jobb i det daglige livet. Ved å jobbe bygger menneskene det jordlige og materialistiske livet. Med den åndelige delen tilnærmer man seg sin Gud og gjør Han fornøyd med våre liv her på jorden. I en amerikansk undersøkelse av japanske arbeidere fikk en av arbeiderne spørsmålet: «Hva er årsaken til den høye effektiviteten i den japanske industrien?» Den japanske arbeideren svarte: «når vi er ferdige på jobben og går ut fra fabrikken, da begynner egentlig vårt hovedarbeid. I fritiden leser vi om temaer som er relatert til arbeidet på denne måten oppdager vi nye metoder for hvordan ting kan gjøres bedre». De amerikanske forskerne fant ut at en av årsakene til stor produksjon og utbytte i japanske bedrifter er den store interessen arbeiderne viser for jobben sin. Undersøkelsen viste hvor viktig det er at de som jobber er glad i arbeidet sitt og viser interesse for dette. God kvalitet (hvor bra noe er) og høy kvantitet (hvor mye) i arbeid er verdiskapende faktorer i økonomien og hvor bra du gjør jobben din sier noe om deg som person. Derfor er det viktig å verdsette arbeidet som vi gjør til daglig.

1.4 Regler fra islamsk tankegang og tradisjon som viser viktigheten av arbeid i Islam 1. Arbeid er blant de handlingene som Gud liker. Derfor regnes arbeid blant gudstilbedelsene og er hellig. Profeten fred og velsignelse være med ham (FVH) sier: «Tilbedelse er på 70 deler og den høyeste av dem er å tjene Halal inntekt.» 2. I Islam er det motvilje mot de som er ikke villig til å arbeide (er late): Slik oppførsel gjør deg avhengig av andre og er ikke akseptabelt, respektert eller populært. Det sies også at arbeidsledighet er menneskets fiende. 3. Arbeid som plikt for den myndige: Å jobbe for å tjene inntekt for å dekke livsopphold for den mann som er myndig og ved god helse er obligatorisk. Derfor sier profeten FVH.: Det er ikke tillatt å gi hjelp av almisse penger eller av gaver som er gitt for de nødlidende til en mann som er sterk, i god helse, og som har nok av kompetanse i et yrke. 4. På den andre siden er en muslim pliktig til å ta samfunnsansvar i samsvar med sine muligheter og hjelpe de som har behov for det. 5. Å ta til seg kunnskap, fornuft og erfaring: Gjennom arbeid får man erfaringer og utvikler sine personlige og samfunnmessige kompetanse. Å drive foretning utvider fornuften. 6. Å nå sjelens fred og ro: Arbeidet gjør at man når fred inne i seg. Den som er i nød og har dårlig økonomi opplever stress og bekymring hele tiden. Profeten FVH sier: «Mennesker får fred og ro, når de dekker sine behov.» 7. Når man arbeider kaller man frem sine krefter og blir på den måten sterkere. 8. Arbeid danner grunnlag for folketrygd og utryddelse av fattigdom: Når en person har inntekt, så blir vedkommende i stand til å hjelpe de fattige. Man skal være nyttig for samfunnet og påvirke det på best mulig måte. Dette viser at den åndelige delen av Islam går skulder ved skulder med den legemlige delen. Dette viser også at Islam oppfordrer de troende til å arbeide hele tiden selv om man ikke lenger har behov for det. Slik det er nevnt ovenfor forstår vi viktigheten av arbeid i islam.

1.5 Kvinner og menn islam om arbeid og utdannelse و من ا ياتهأن خلق لکم من أنفسکم أزواجا لتسکنوا اليها و جعل بينکم مودة و رحمة ( «Blant Hans tegn er også at Han skapte for dere ektefeller av deres egen sort, for at dere kan finne ro hos dem. Og Han har lagt kjærlighet og godhet mellom dere. I dette er kjærtegn for mennesker som tenker etter.» Al-rrom 21 ) ) هن لباس لکم و أنتم لباس لهن ( «De (kvinner) er en kledning for dere, og dere (mennene) for dem.» Al-baqara 187 Mann og kvinne er skapt like. Og de har samme rettigheter til jobb, utdannelse, deltakelse i samfunnet, ansvar, lage familie, osv... Islam gir kvinnen like rettigheter til å inngå avtaler, drive virksomhet, ha egen inntekt og ha selvstendig eiendom. Hennes liv, hennes eiendeler, hennes ære, er like hellig som mannens. Hvis hun bryter loven, er hennes straff verken strengere eller mildere enn mannens i tilsvarende saker. Hvis det begås urett mot henne eller hun skades, får hun den erstatning, som tilkommer henne på lik linje med det en mann i hennes stilling ville få (2:178; 4:45; 92-93). Mannen alene er ansvarlig for det fulle underhold av hustruen, familien.

2 Hvor kommer reglene fra? eller læren om hvordan islamske juridiske normer utvinnes fra Koranen og Profetens sunnah (SAWS). Hensikten med denne delen av heftet er først og fremst å presentere en systematisk oversikt over de kildene og verktøyene rettslærde bruker for å svare på ulike religiøse spørsmål. Læren om islamsk rett er ca 1400 år gammel. På grunnlag av den rettslige praksisen Profeten Mohammad (SAWS) og hans sahaba (følgesvenner) utøvde utviklet den seg i løpet av århundrene etter Profetens død (10/632) til en stadig mer avansert vitenskap. Juridiske lover og teorier var vel etablert rundt 1000-tallet e.kr. Selv om det i tiden fremover var en del uenighet om innhold og tolkning så er det de samme lover og regler som i stor grad gjelder også i dag. Rettslærd: en som kan mye om lover og regler Vitenskap: kunnskap om et fagområde Juridisk: noe som gjelder studie av lover og regler/rett 2.1 To juridiske kunnskapsdeler: Den første typen er det som er obligatorisk for enhver å godta og følge, som påbudene om å be de fem daglige bønnene, å faste, å foreta pilegrimsreisen og betale skatten. Forbudet mot å ta eller betale rente, å ha utenomekteskapelig seksuelle relasjoner, drap, tyveri og å drikke vin/alkohol hører også til denne første typen regler. Den andre typen er den juridiske kunnskapen om detaljerte plikter og regler. Den har ingen klar tekstkilde, ingen sunna eller enkeltstående overlevering, og ingen konsensus, men er utledet. Obligatorisk: noe som må gjøres Konsensus: enighet eller samtykke Utlede: å tenke seg frem til

2.2 Shari a Begrepet shari a defineres som «det Allah har foreskrevet og etablert som Sin religion, som fasten, bønnen, pilegrimsreisen og skatten og all annen rettvis handling». Shari a er et altomfattende uttrykk for Allahs vilje for menneskets åndelige og sosiale liv gjennom påbud, forbud eller tillatelse. Med sanksjoner i form av belønning og straff, oppfordrer shari a til en lydighet som skal prøves for minst én av to domstoler; den dennesidige domstolen som er begrenset gjennom type saker, feilbarlighet og sanksjonsformer, og den hinsidige domstolen hvor mennesket hos Allah skal få sin endelige dom. I utgangspunktet er shari a og rettsvitenskapen det samme; Allahs veiledning. Men mens shari a har en guddommelig mening og varer evig, er rettsvitenskapen den menneskelige forståelsen av shari a. 2.3 Juridiske normer vanskelig språk Anstrengelsen for å forstå hva som er Allahs vilje angående en sak resulterer i en juridisk norm (hukm shar i). De muslimske rettsteoretikerne har identifisert tre typer normer i Koranen som alle inngår i shari a og derfor er juridiske i sin natur: normer som angår trosfundamentet (ahkam i tiqadiyya), generelle etiske retningslinjer (ahkam khuluqiyya) og praktiske normer (ahkam amaliyya). Vi ser at shari a inkluderer både tro, etikk og praktisk jus. Den praktiske juridiske normen er et uttrykk for den verdi Allah tillegger bestemte handlinger og har til hensikt å påvirke menneskenes handlinger. At mennesker føler denne normen som bindene skjer på en av to måter. Enten følger man normen ut fra en Sanksjon: straffetiltak eller reaksjon Dennesidig: her: i livet på jorden Hinsidig: i livet etter døden Norm: regel som følges av mange Etikk: moralske verdier Normkategori: en spesiell type regler overbevisning (i vårt tilfelle om at den er Allahs vilje), eller for å tilpasse seg et system og unngå sanksjoner. Alle handlinger har en normativ status, enten det dreier seg om et krav eller en valgmulighet. I islamsk rettsvitenskap finnes det fem pliktmodaliteter, og alle handlinger faller innenfor én av fem normkategoriene (al-ahkam al-khamsa). Pliktnormene klassifiseres etter to typer kriterier: 1) etter den grad av bundethet kildene angir (al-hatm fil-dalil) og 2) etter grad av klanderverdighet (dhamm) eller prisverdighet (madh) etterfulgt av eventuell straff ( adhab) eller belønning (thawab).

2.3.1 Wajib (påbudt) Wajib betyr nødvendig eller påbudt. Begrepene wajib og fard brukes i litteraturen om hverandre og betyr omtrent det samme. Hvis man ikke utfører en påbudt handling er det klanderverdig. For eksempel er det påbudt å utføre bønnen på grunnlag av Koran-verset: «Det er skrevet for dere [å utføre] bønnen», (al-an am 6:72). Al-Muddaththir 74:42-43 angir den sanksjonen man kan forvente seg hvis man ikke utfører bønnen. 2.3.2 Haram (forbudt) Haram betegner også en absolutt kategori; forbudt. For eksempel er det forbudt å spise «selvdødt dyr, blodmat, svinekjøtt og det som er slaktet i navnet til andre enn Allah», (al-baqara 2:173). Å utføre en handling klassifisert som forbudt medfører klander og straff, mens å avstå fra den medfører ros og belønning. 2.3.3 Mandub (anbefalt) De foregående kategoriene var absolutte. De neste to kategoriene er ikke absolutte, men innebærer likevel en mulighet for belønning og dermed en klar verdivurdering av handlingene som faller i deres kategorier. Mandub betyr ønsket eller anbefalt. Å utføre en anbefalt handling er prisverdig og medfører belønning, men å avstå fra den er ikke klanderverdig og medfører ikke straff. Eksempler på anbefalte handlinger er å gi almisse (sadaqa) eller å besøke en som er syk. Blant nærsynonymene til mandub finner vi mustahabb (elsket), nafl (overskytende) og sunna (praksis), som alle grovt sett dekkes av samme definisjon. 2.3.4 Makruh (frarådd) Makruh betyr forhatt eller frarådd. Den som utfører en frarådd handling slipper klander, men å avstå fra den kvalifiserer til ros og belønning. 2.3.5 Mubah (nøytral/tillatt) Den siste av de fem normkategoriene består av de nøytrale handlingene som er omfattet av en generell tillatelse. Å gjøre disse handlingene er verken prisverdig eller klanderverdig å ikke gjøre dem resulterer verken i belønning eller straff. De fire normkategoriene om påbudte, anbefalte, tillatte og frarådde handlinger,

faller innenfor det generelle begrepet halal tillatt. Halal brukes også i den betydning at de nødvendige forutsetningene er tilstede for at noe er tillatt. Et eksempel er at kjøtt blir halal ved at slakteforskriftene er fulgt. 2.3.6 Rukhsa (unntak) For noen situasjoner har Normgiveren innvilget unntak fra den fastlagte normen (azima fastleggelse). Eksempler på slike lempingsregler (rukhas, ent.: rukhsa) er at man på grunnlag av nødvendighet (darura) kan spise ellers forbudt mat eller at man på reise kan forkorte bønnen og slå sammen bønnetider. Det er viktig å forstå hva normkategoriene betyr. En slik forståelse hjelper den troende ikke bare til å holde seg unna det forbudte og gjøre det påbudte, men også til å prioritere mellom ulike handlinger når man står overfor valg. 2.4 Hva er kildene? 2.4.1 Koranen 1) Koranen (arabisk ق را ن, al-qur'ān) er islams hellige skrift og består av profeten Muhammeds åpenbaring. Koranen er skrevet på arabisk, og

oversettelser regnes ikke som hellige skrifter, men som tolkninger av Koranen. Koranen består av 114 suraer (kapitler) delvis ordnet slik at de lengste kommer først og de korteste sist, med unntak av den korte første suraen som er en sentral muslimsk bønn. Koranen er guds ord, er lik i hele verden og kan ikke endres. Det er bare tolkninger av noen aye (verselinjer) blant lærde som er litt forskjellige. Det arabiske språket er rikt og ett ord kan ofte ha flere forskjellige betydninger og kan derfor tolkes på forskjellige måter. 2.4.2 Sunnah Profetens uttalelser og praksis i perioden på 23 år som Han var profet. 2.4.3 Ijma,a Fatwa fra flertall av lærde som har kommet til enighet i en sak. Dette gjelder først og fremst saker som ikke har direkte svar i koranen eller i sunnah. 2.4.4 Qiyas Qiyas er prinsippet om å tolke ved hjelp av sammenligning. For eksempel finnes det ikke et generelt alkoholforbud i Koranen, men et forbud mot å drikke saften av gjærede druer, altså vin som gjør at man blir beruset. Ved hjelp av sammenligning kan man si at alt som gjør deg beruset er forbudt. Dermed er alle typer alkohol forbudt ifølge koranen. 2.5 Fatwa En fatwa er en formell juridisk mening og baseres på koranen og ahadith. Vanligvis blir en fatwa utstedt etter ønske i saker der islams lovgivning er uklar. Tid og sted kan forandre en fatwa. 2.6 De muslimske lovskolene Det anslås at omtrent 15 % av verdens muslimer følger sjia-tradisjonen mens flertallet, ca 85 %, følger sunni-tradisjonen. Det er fire sunnimuslimske religiøse lovskoler: Hanafi

Maliki Shafei Hanbali 2.7 Tolkningsredskaper alt for vanskelig språk! En sentral del av ijtihad er fortolkning, det vil si å fastlegge meningen med språklige ytringer; i første rekke en språklig tolkning. Deretter utsettes utsagnet for en reell tolkning for å finne frem til tekstens ekstensjon i forhold til og konsekvens for de faktiske forhold. Denne hermeneutiske prosessen tar utgangspunkt i tolkningsfaktorene tekstuelle eller paratekstuelle indikatorer, men det kan være påkrevet at omstendigheter utenfor teksten anføres for å bidra til forståelse av tekstens språklige innhold eller som avveiningsmomenter ved den endelige fastleggelsen av forståelsen. Slike avveiningsmomenter inkluderer ulike former for kontekst, rettssetninger, rettskildenormer, formålsbetraktninger og metoder for rettslig vurdering. I dette avsnittet vil vi se på slike tolkningshensyn og deres rolle som tolkningsredskaper.

3 Typiske problemstillinger 3.1 Bønn i arbeidstiden Alle voksne muslimer er pålagt å utføre bønnen fem ganger i døgnet. Er man for syk til å utføre alle bevegelser i bønnen kan man sitte eller ligge. Når en muslim skal be må han/hun være rituelt ren. Dette innebærer at han/hun må ha vasket seg nedentil etter toalettbesøk samt ha vasket hender, ansikt, armer og føtter etter et fastlagt mønster. En bønn kan gjøres på noen få minutter. Personen skal helst ikke forstyrres under bønnen. Bønnene: Fajer Dhohor Aser Maghreb Ishaa Bønn - sommertid I Norge er det lang tid mellom hver av bønnene i sommertiden. Bønnene skaper normalt sett ikke problemer i forhold til arbeid på denne årstiden. Bønn - vintertid Om vinteren er det svært kort tid mellom bønnene på det mørkeste bare litt over en time. Hvis man er i jobb eller skole kan det være vanskelig å både gjøre bønnene og arbeidsoppgavene på en god måte. Løsning: Det er viktig at bønnene ikke forstyrrer arbeidsoppgavene på jobb eller skole. En løsning på problemet er å slå sammen bønnene. Dette kan gjøres ved å samle dhohor og aser og maghren og ishaa slik at man bare ber to ganger i stedet for fire.

Løsningsforslaget er et eksempel på ruksha som er omtalt under juridiske normer. Det sies at Profeten (Saws) samlet bønnene dhohor og aser sammen fordi det regnet. Dette gjorde han for å unngå at de som kom til bønnen måtte ut i regnet og bli våte to ganger. 3.2 Ramadan og fastetid Faste er en religiøs forpliktelse. I måneden, ramadan, faster muslimer fra morgengry til solnedgang. Byer langt nord i Norge kan følge fastetider lenger sør i Norge. Under fasten avstår man fra mat, drikke og seksuell omgang. Barn, mentalt syke, eldre, menstruerende kvinner og kvinner i barsel er fritatt fra faste. Fasten er normalt ikke noe problem i forhold til arbeid eller skole, men det er viktig å: legge seg tidlig slik at man får nok søvn spise nok ved iftar (etter solnedgang) og ved sohor (før soloppgang) slik at man har nok energi til å klare en hel arbeidsdag 3.3 Mat og drikke Drikke: Alt som inneholder alkohol og er berusende er haram å drikke. Mat: Gris og kjøtt av dyr som er ikke slaktet på riktig måte er haram å spise. Halal slakt: For å godkjennes som halal slakt må dyret være levende ved kniven eller ved maskinen som kutter hodet. Hvis dyret dør av bedøving godkjennes ikke slaktemetoden. Hvem kan slakte på halal måte? Slakteren må være troende muslim, jøde eller kristen. 3.3.1 Jobb i dagligvarebutikk Kan en muslim jobbe i norske dagligvarebutikker som selger svin og alkohol? Vi kan dele norske arbeidsplasser inn i 3 typer: 1) Steder hvor alt er halal: ingen problemer

2) Steder hvor noe er det meste er halal og noe er haram (f. eks Rimi) 3) Steder hvor alt er haram (f. eks vinmonopolet) Det finnes tre forskjellige fatwaer, som sier tre forskjellige ting, angående å jobbe på steder hvor halal og haram er blandet (nr 2 over): 1) Ikke tillatt (haram) 2) Det er tillatt, men personen må jobbe utenfor avdelinger med svin og alkohol 3) Det er tillatt å jobbe i hele butikken under ruksha. Hvis personen finner en annen jobb hvor alt er halal bør han/hun ta denne i stedet. Løsning: Det er svært vanskelig å unngå å selge svin og alkohol i norske dagligvarebutikker. Ettersom jobben i seg selv er halal så er det ikke et problem å jobbe i disse butikkene selv om de har avdelinger som selger alkohol eller svinekjøtt. I ikke-muslimske land er dette tillatt under RUKHSA. Det er den individuelle situasjonen (personens valgmuligheter) som avgjør om en person kan få tillatelse under ruksha eller ikke. Tenk over: at sosialhjelp kommer fra skatt. Skatten kommer fra alle steder i samfunnet, også diskoteker, vinmonopolet, hoteller osv. Hvis man ikke ønsker å jobbe på steder hvor det er både halal og haramprodukter så kan man, ut fra samme tankegang, heller ikke motta sosialhjelp. 3.4 Bekledning I Koranen vers 24:31 er det befalt fra Guds side at kvinner skal dekke til hodet med "khimar" (headcoverings) og at "khimar"-en (the headcovering) skal dekke brystpartiet også. I forskjellige kulturer har man forskjellig oppfatning av hva en hijab skal være. I følge koranen er det nok at man dekker kropp og hår. Det finnes ikke noe i koranen som nekter kvinner å bruke bukse. Dette betyr at uniform, for eksempel på sykehjem, er fullt godkjent. Klærne skal imidlertid ikke være tettsittende eller gjennomsiktige. Det er viktig at man bruker klær som er tilpasset arbeidet.

3.5 Kontakt med motsatt kjønn Verken Koranen eller ahadith hevder at det skal være segregering (separasjon) mellom menn og kvinner. I profetens tid var det vanlig at menn og kvinner jobbet og ba sammen. Det er ikke noe problem at menn og kvinner jobber, trener eller gjør andre ting sammen så lenge de viser hverandre gjensidig respekt og bruker passende klær. Klærne skal ikke være så tynne eller trange at silhuetten til private kroppsdeler blir synlige. Menn bør dekke seg fra navlen til knærne. Kvinner bør dekke hele kroppen bortsett fra hender, føtter og ansikt foran menn som ikke er av nær familie. 3.5.1 Håndhilse Det er forskjellige tolkninger på dette området. Noen mener at det er haram å berøre motsatt kjønn som ikke er ektefelle eller nær familie. Dette gjelder både for menn og kvinner. Andre derimot mener at ordet «berøre» i Hadith og i Koranen referer til sex utenfor ekteskapet. Det finnes flere ahadith som tyder på at å håndhilse med det motsatte kjønn ikke er haram. En hadith forteller at profeten Muhammed var så god mot sine medmennesker at hvem som helst kunne holde hans hånd også kvinner. Tenk over: hvordan vil en arbeidsgiver reagere hvis du ikke vil håndhilse på et jobbintervju? 3.5.2 Arbeidsgiver/sjef av motsatt kjønn Det finnes ingen fatwa som sier man ikke kan jobbe et sted der sjefen/arbeidsgiveren er kvinne eller av motsatt kjønn. Dette er altså ikke noe problem i følge religionen.

3.6 Fredagsbønnen Fredagsbønnen foregår, som navnet sier, bare på fredager. Fredagsbønnen er obligatorisk for menn og frivillig for kvinner. Fredagsbønnen tar litt mer tid enn de fem daglige bønnene. Normal tid for fredagsbønnen er: Vintertid: kl: 14:00 Sommertid: 15:00 Løsning: Hvis du skal delta på fredagsbønnen i arbeidstiden er det viktig at du har laget en avtale med arbeidsgiveren din om dette. Hvis du ikke har avtale med arbeidsgiver, eller det er langt til nærmeste moske kan du be som på vanlige dager. 3.7 Andre tema: 3.7.1 Skatt og «svart jobb» Alle som bor i landet må betale skatt av lønnen sin. Denne skatten bidrar til de felles godene i samfunnet som foreksempel: sykehus, skoler, veier, trygd og sosialhjelp. Å «jobbe svart» betyr at man ikke betaler skatt for lønnen man mottar. Dette er haram ifølge islam. Det er også viktig å vite at den som «jobber svart» ikke kan gjøre krav på de rettighetene som arbeidstakere ellers har. Disse rettighetene er spesielt viktige i forhold til oppsigelse, pensjonspoeng, feriepenger og forsikring. 3.7.2 Lån Kan en norsk muslim låne penger med rente? Det finnes ennå ingen løsning for halal banklån i Norge. Rentebærende lån er i utgangspunktet haram, men Det Europeiske Fatwarådet har gitt en begrenset tillatelse til å ta opp lån for de som bor i Europa. Dette regnes da som ruksha. Denne tillatelsen gjelder: