Betraktninger Vi lever tett oppunder vår loge og vårt logeliv. At vi skal ivareta våre løfter, og hele tiden ha Logen og Ordenslivet til beste er rett, men sannelig at vi også skal ha et blikk for samfunnet rundt oss og se saker hvor vi bør og kanskje kan hjelpe. Vi ser innslag på TV og i aviser om store og små ulykker og hendelser. Vi leser og erfarer om ungdom som blir innblandet i kriminalitet og ikke minst narkotika hvor unge mennesker i lede eller glede ødelegger seg for livet. Vi ser unge og voksne med pøbelaktig oppførsel, og mangel på hensyn overfor alle andre medmennesker. Jeg får skynde meg å tilføye at flesteparten av de vi møter er gode, hjelpsomme, gavmilde og snille mennesker, men det er pøblene som oftest skaper uhygge og utrygghet Men jeg har den enkle tanke at påvirkning hjelper, for de fleste har en porsjon ballast med seg fra ett eller annet sted i livet. Vi i vårt logeliv har skrevne og uskrevne regler for gjensidig oppførsel og lærer mer og mer oppover i ordenslivet. At vi tar denne form for oppførsel med oss ut i arbeidsliv og i omgang med mennesker vi treffer har virkninger. Ordentlighet, ærlighet, høflighet og hjelpsomhet er egenheter som påvirker. Vi i vårt logeliv har et samlingspunkt og en plattform hvor vi med arbeid og enkle midler kan enes om enkle hjelpe - og trivselstiltak for mennesker i vårt nærmiljø. Jeg har den enkle tanke at noen gleder seg i hverdagen over dette. Vi i vårt logeliv har en sentral og enkel oppbygging med ledere fra egne rekker som kjenner oss alle og som vi alle kjenner. At vi med slike forutsetninger kan sette våre grenser for hva vi med vår økonomi eller krefter kan hjelpe i nød, og hvor slik hjelp trenges. Jeg har den enkle tanke at vi som en av mange loger kan yte vårt i vår by, vårt land og kanskje i verden - i Vennskap. Kjærlighet og Sannhet.
Oktoberbetraktninger "Ta vare på de gyldne øyeblikk i livet." Jeg overhørte den replikken i et radioprogram nylig. Det fikk meg til å tenke; gyldne øyeblikk - hva er nå det? For min egen del tenker jeg på gyldne øyeblikk ikke som noe stort og dramatisk. Det er hendelser/stunder som beriker oss, noe som får oss til å kjenne at det er godt å leve. En varm sommerdag med kafferast på et svaberg, en skitur hvor føret er godt og sola skinner, et godt håndtrykk og en prat med en du ikke har sett på lenge. En spasertur i et oktoberlandskap med høstfarger i alle fasetter. Små ubetydelige hendelser, ja visst, men du verden hvor de kan varme. Det er det fine med gyldne øyeblikk slik jeg tenker dem; du behøver ikke gå på jakt etter dem. De er der og de skjer rett foran nesa på deg. Det er bare det at vi ikke alltid ser dem. Kanskje det er riktigere å si at vi tenker ikke på slike opplevelser som "gyldne øyeblikk". Men det er de jo! Så la det gå sport i det! Samle på gyldne øyeblikk! Ikke på gods og gull, men på gode opplevelser. l heimen, på jobben, men sannelig også; i logen! BjS
- fra kapellanens stol. Bekymringsmelding. Bekymringsmeldinger om ting som hender eller ikke hender, hører vi om fra tid til annen. Min bekymring handler om en melding om en bilist som stanset for å hjelpe en person som lå i veibanen. Denne personen gikk til fysisk angrep på den hjelpende bilisten, i tillegg kom ytterligere fire personer ut fra sine skjulesteder for å rane den "stakkaren" som stoppet for å hjelpe: Heldigvis kom en annen bilist til, og ranerne stakk av. Dette hender i vår nærhet, i fredelige Vestfold. Vi har hørt om slikt i sørlige strøk, men nå har vi det også her. Skal de stakkars "samaritanene" risikere liv og helse for å yte hjelp i en nød-situasjon. Hva gjør vi så? Tar vi med oss hammer, balltre eller kniv når vi nærmer oss en person som trenger hjelp? Tør vi i det hele tatt å påta oss Samaritanens rolle hvis det blir nødvendig. Jeg spørger kun. Jeg tilbringer litt tid på E18 morgen og kveld. Av og til står det biler i veien med blinklysene på. I bilen sitter føreren og prater i mobiltelefonen. Stopper vi og tilbyr hjelp? Jeg har ikke gjort det ennå, men hva om sjåføren hadde fått et illebefindende og virkelig hadde behov for hjelp? Jeg er bekymret! Tør jeg stoppe? Årets TV-aksjon går til å bekjempe vold mot kvinner. Jeg er blitt bedt av vår OM om å skaffe sjåfører til aksjonen, Min bekymring er bare å skaffe de 10 sjåfører til å kjøre bøssebærere. Meld deg på og gjør en i liten innsats. Gi meg beskjed på tlf 33 47 53 61 er du snill. Vi møter på Ranvik ungdomsskole. Du får et kart over området som skal finkjemmes for glade givere samt noen hyggelige unge bøssebærere, Det hele tar et par timer på søndag ettermiddag 23. oktober Svein Heggem kap
Et dikt om høsten. For meg har høsten alltid hatt sin egen fortryllelse... Hvorfor denne glede ved å se bladene skifte til gull eller rødt når jeg vet at snart vil de falle og la treet stå igjen ribbet og nakent? Min glede er i vissheten om at livet seirer over døden: Nye knopper vil springe ut; nye blader, nye frukter... Dom Helder Camara
Tanker om årets første 9 mndr. I disse dager herjer en ny orkan Mellom Amerika med en kolossal kraft. Nok en gang sitter vi her i trygge Norge og får neste uvirkelige bilder vist på TV. Dette før folk i New Orleans har fått noen hus å flytte tilbake til. Bakgrunnen for mine betraktninger er jo at dette, som har preget aviser, radio og TV, allikevel er som bagateller å regne mot tsunamien som herjet Asia 2.juledag i fjor. Vi her i Norden hørte vel mest om de hardt rammede turiststedene i Thailand, men etter hvert ble vi klar over at Indonesia mistet nesten like mange mennesker som det bor i Bergen. Nå er det på ny en tragedie son ser ut til å utvikle seg i Asia, nemlig den fryktede fugleinfluensaen. Her igjen er vi heldige som ser ut til å kunne få vaksine mot denne. Afrika har sine egne problemer, hele verden har jo etter hvert fått hiv og aids, men ingen steder har det uhemmet fått utvikle seg, nærmest fritt, som her. I tillegg til at sult og krig tar livet av like mange som i en norsk by, overstiger hiv og aids dette hvert år. At vi selv fikk luftledningen og deler av takshingelen blåst vekk i orkanen som gikk over Vestlandet 12.januar, er jo som en minibagatell å regne med. Men noen rekorder fikk vi jo her hjemme på bjerget da. Her i Sandefjord fikk vi jo nedbørsrekord for juli, døgnet mellom 14. og 15.juli, med nærmere 100mm nedbør, og Bergen kunne jo ikke være dårligere. Da vi besøkte hytta i september, ble rekorden for denne måneden slått av et forferdelig uvær, som dessverre også tok to liv. Derfor blir en glad når en leser om et prosjekt i Sør Afrika som gjelder hjelp til selvhjelp. Der har de fått hjelp til vannforsyningen, som nå er stabil og de dyrker mais som er motstandsdyktig mot sykdommer som vanlig mais får. De er i år selvforsynt og har begynt å levere til andre som trenger mat. Det samme vellykte forsøket er nå videreført til flere andre prosjekter. Hensikten med mitt lille innspill er at det hjelper å hjelpe i det små når det blir gitt og brukt på rett sted og at en skal være takknemlig for at vi bor i lille, trygge Norge. I V.K. og S. Kjell Roar Jacobsen en logebror
Årene ruller og går, og vi har gleden av å presentere for alle våre lesere loge Færders kollegium for de neste to år: Eks Overmester Henning Aasen Overmester Kjell Aas Undermester Lars-Erik Hanssen Sekretær Bjørn Stensrud Skattmester Knut Aaby Kasserer Håkon Trevland Vi gjentar hva vi sa i forrige nr av Blinket: " Stell godt med dem, og gjør deres oppgave så lett og gledesfylt som mulig" Noe vi finner riktig og viktig, er kontakten med vår broderloge Kongshaug. Skikken med å ha -+ sammen er et fint grunnlag for å komme sammen i logesal og til brodermåltid. 14.september var det godt fremmøte fra begge loger. Hyggetreffet i loge Færder har tradisjoner langt tilbake, men hyggetreffet nå 21.september slo vel alle rekorder. Med våre egne og gjester ble stua full, - ca 100 ble vi. Vi stekte karbonader, smurte skiver og pyntet border etter hvert som flere kom. Stemning var det, maten smakte, praten gikk, og når Einar Rose's skikkelse og stemme dukker opp i Kjell's femføring, da var det hyggetreff for alle. Ut av huset opplevelser. Vi har nettopp lagt bak oss første "ut av huset" klubbaften i høst-terminen. Stedet var Park Badeland hvor nesten 20 brødre hadde funnet veien 5.sept. De fleste var ute i det våte element, mens noen andre hadde funnet en god, tørr stol hvor de på trygg avstand kunne betrakte "sjøløvene". BjS Vår Bror Odd Øistein Stickler er gått bort 80 år gammel Vi lyser fred over Odd`s minne i dyp takknemlighet
I uke 42 skjer det noe. Onsdag 19. oktober arrangeres "sosialaften med damer". Ett opplegg som var stor suksess i fjor, med mange mennesker, stor stemning, og et loddsalg som vil bli husket!! - og på toppen en god slump penger som ble gitt videre til et godt formål. I år kommer Hilde Heltberg for å gi en visekonsert og vi får også presentert et danseshow ved dansere fra Ragnes danseskole. Allerede 2 dager etterpå, fredag 21 oktober, er det guttas tur. Da har loge Færder og loge Kongshaug gått samme om å lage "guttefest" i våre selskapslokaler. Vi får servert en bedre middag og det blir underholdning fra egne krefter, jeg sier ikke mer! Her er det nødvendig med påmelding, siste frist er 17.okt Ikke nøl, men ta kontakt med Bernd Schmidt i vår loge. Den 26. oktober er det en av våre store dager, da føyer vi et nytt ledd til vår kjede ved å innvie en ny bror blant oss. Det er alltid en høytidsstund når dette skjer. La oss møte fulltallig opp for å hilse ham velkommen. BjS Vi begynner snart å venne oss til begrepet" Ut av Huset", som som oftest inntreffer første onsdag i måneden. Litt ulemper er det, men litt lærer vi også og det er slett ikke dumt. Onsdag 2. november møtes vi på "Zorba" Kongens gt 21 og der skal vi lære å spise lammelår på gresk vis. Videre får vi treffe Ørnulf Hodne som skal lære oss om værtegn fra hele landet. Kjell Lunde som vi har truffet før, runder av det hele med gitaren og visesang. Har du noen du har lyst til å ta med, - gjør det! Påmelding til Bernd Schmidt i Privatnemnda eller Bjørn Stensrud.. Kirkesøndagen 6.november er en påminner for oss alle, særlig for oss som sjelden går i kirken. Det kan være mange grunner til at vi ikke går, men vi trenger det. Vi trenger roen, vi trenger ettertanken, vi trenger ordene. Etter kirketiden møtes vi i selskapslokalene våre.
På logemøtet 28.september ble det valgt nye nemnder for den kommende to-års perioden. Nemndene er viktige deler av det store arbeidet som nedlegges for å få vår loge til å fungere best mulig. Mange brødre engasjeres gjennom arbeidet i nemndene, det er nok å nevne at nesten 30 personer ble valgt inn i ulike nemnder denne logekvelden. Vi ønsker dem alle lykke til i ansvarsfull gjerning! BjS Vi sa at hyggetreffet var gammel Færdertradisjon, men sannelig er Veteranaften også noe som i mange år har samlet brødrene til krabber, en øl og noen historier. At det er Veteranene som står for serveringen, gjør det hyggelig. Det er jo disse karene som alle kjenner og som vet det som er å vite om vår kjære loge Færder Alle vet hva dette er, så reklame er unødvendig. Ta med deg gjester hvis du vil. Pris er kr 130,- Vel møtt 16.november Det begynner å nærme seg tiden for en ny matrikkel. Om en drøy måned bør den være klar. Vi har i lang tid arbeidet med å rette opp navn, adresser, telefon, for vi vil jo ha den så riktig som mulig. Har du ikke sagt fra om endringer - gjør det nå, vær så snill!! I oktober ble det forrettet en vigsel i Skurdalskyrkja en mandags ettermiddag. Etter vielsen sa presten til kirketjeneren: "Det er jammen første gangen jeg har forrettet en brudevigsel på en mandag." Da sa kirketjeneren, som var 84 og gammel ungkar: " Å ja, du veit, dei vilja vel ikkje øydelegge weekenden"