Faktahefte om innvandrere og integrering F A K

Faktahefte om innvandrere og integrering i F A K TA 2014

Forord ifakta er en årlig oppdatering av utvalgte nøkkeltall, informasjon og begreper om innvandring og integrering. Målet er at dette skal være lett tilgjengelig. ifakta publiseres derfor i lommeformat. ifakta har ikke som mål å dekke alle temaer, eller gi tall og informasjon som ikke kan være gjenstand for diskusjon. IMDi ønsker derfor tilbakemeldinger på heftet og forslag til tall og datakilder som kan være nyttig å ha med i neste utgave. Tilbakemeldinger kan sendes til post@imdi.no. Vi retter stor takk til våre samarbeidspartnere og en særlig takk til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Statistisk sentralbyrå (SSB) for gode data og god service. Geir Barvik direktør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 3

Innhold 1. Nøkkelbegreper 5 2. Aktører på innvandrings- og integreringsfeltet 10 TEMA: BEFOLKNING 3. Innvandring i 2013 17 4. Innvandrerbefolkningen i Norge 28 5. Bosted og bosetting 35 TEMA: UTDANNING OG ARBEIDSLIV 6. Barnehage 43 7. Utdanning 45 8. Kvalifisering av innvandrere til arbeid eller utdanning 51 9. Sysselsetting og arbeidsledighet 59 TEMA: LEVEKÅR 10. Inntekt 67 11. Helse 74 12. Barnevern 75 13. Kriminalitet 77 TEMA: FELLESSKAP 14. Valgdeltakelse 85 15. Befolkningens holdninger til innvandring og integrering 90 16. Referanser 94 4

1. Nøkkelbegreper Arbeidsinnvandrer: En arbeidsinnvandrer er en person som har arbeid som oppholdsgrunnlag. Som hovedregel må personer som skal jobbe i Norge ha oppholdstillatelse. Statsborgere fra EU/EØS/EFTA-land kan bo i Norge og arbeide uten å søke om oppholdstillatelse, men må registrere seg hos politiet for opphold på over tre måneder. Nordiske borgere behøver verken oppholdstillatelse eller å registrere seg hos politiet. Det er også noen unntak fra kravet om oppholdstillatelse for borgere fra land utenfor EØS-området, blant annet for en del typer av korte arbeidsforhold/oppdrag. (UDI, 2013) Asyl: Fristed for personer som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe. Asyl innebærer blant annet beskyttelse mot å bli sendt tilbake til området der asylanten har grunn til å frykte forfølgelse. Asyl gir også visse rettigheter under oppholdet i asyllandet. Utenlandske borgere som får beskyttelse i Norge, får status som flyktninger. (UNE, 2010) Asylmottak: Frivillig botilbud til asylsøkere som kommer til Norge. Mottakene har nøktern standard og er basert på selvhushold. Beboerne får hjelp til det mest nødvendige av mat og klær. Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for driften av asylmottak og resten av mottaksapparatet ved å kjøpe mottaksdriften av driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. UDI opererer med tre typer asylmottak: Ordinære mottak, transittmottak og tilrette- 5

lagte avdelinger. Drift av asylmottak krever ikke en kommunal godkjenning på politisk nivå hvis det foreligger de nødvendige tillatelser til slik bruk av arealer og bygningsmasse. Asylsøker: Person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Bosetting/bosatt: Overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått innvilget ubegrenset oppholdstillatelse, bosettes gjennom et samarbeid mellom staten, ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og kommunene. De fleste flyktninger i Norge bosettes med hjelp fra det offentlige på denne måten. IMDi inngår da en avtale med en kommune om at den skal ta imot den enkelte flyktning. Kommunen bestemmer selv om de vil bosette flyktninger, og hvor mange personer de eventuelt vil ta imot. Når kommunene bosetter flyktninger, mottar de tilskudd, samtidig som de påtar seg forpliktelser overfor flyktningene i henhold til introduksjonsloven. I denne betydningen kan en person bli bosatt bare én gang, i én kommune og på ett tidspunkt. (IMDi, 2014a) Dublin-forordningen: Dublin-forordningen er en avtale mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge. Den bestemmer hvilket av disse landene som har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse. En søknad blir behandlet som en Dublin-sak dersom søkeren har: 1) visse typer familierelasjoner i andre land, 2) visum eller oppholdstillatelse i et annet land, 3) ulovlig innreise og/eller 6

opphold i et annet land, eller 4) søkt beskyttelse i et annet land. UDI vurderer hver enkelt Dublin-sak, før de tar en beslutning om søkeren skal overføres til et annet land eller få søknaden sin behandlet i Norge. Hver asylsøker får søknaden sin behandlet i kun ett av landene som deltar i samarbeidet. Hvis søkeren flytter mellom land, skal han eller hun sendes tilbake til det landet som allerede har behandlet søknaden eller som skal ha ansvar for å behandle søknaden. (UDI, udatert) Familieinnvandring: Tillatelse til å bo i Norge kan gis til utenlandske personer som er i familie med norske statsborgere eller med utenlandske borgere med lovlig opphold i Norge. Familieinnvandring blir først og fremst gitt til nære familiemedlemmer som ektefelle, registrert partner, samboer i minimum to år og barn under 18 år. For å få innvilget familieinnvandring stilles det som hovedregel krav til sikret underhold. Flyktning: Overføringsflyktninger og personer som har fått asyl/beskyttelse i Norge. I utlendingsloven likestilles personer som har fått opphold etter FNs flyktningkonvensjon, med personer som har fått opphold på grunnlag av andre internasjonale konvensjoner om beskyttelse. I Norge gis begge disse gruppene flyktningstatus, med de rettigheter som følger med. I SSBs statistikk brukes begrepet «personer med flyktningbakgrunn» om personer bosatt i Norge som en gang har kommet til Norge av fluktgrunner, inkludert familietilknyttede til flyktninger, uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus etter Flyktningkonvensjonen. (Lovdata, 2014; SSB, 2013a) 7

Innvandrere og innvandring/utvandring: Personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre. For å komme med i statistikken over personer som har innvandret til Norge eller utvandret fra Norge, skal flyttingen være registrert i folkeregisteret. Flytting fra og til utlandet skal meldes dersom personen «har til hensikt» at oppholdet skal vare minst seks måneder. Det er imidlertid mange, kanskje særlig arbeidstakere fra de nye EØS-landene og Sverige, som ikke blir registrert selv om de skulle det, og som derfor kommer med i statistikk over personer med korttidsopphold i Norge. (Østby, Høydahl, & Rustad, 2013) Landsgrupper: Tidligere skilte Statistisk sentralbyrå (SSB) mellom vestlige og ikke-vestlige land, men gikk bort fra disse kategoriene i 2009. Når det er behov for en todeling, bruker SSB nå følgende kategorier: Landgruppe 1. EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Landgruppe 2. Europa utenom EU/EFTA-land, Asia (inkludert Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand. (Østby mfl., 2013) Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer født i Norge med to innvandrerforeldre. Tidligere ofte omtalt som «etterkommere». (Østby mfl., 2013) Oppholdstillatelse: Tillatelse til å oppholde seg i Norge utover tre måneder. For borgere av EU-land er det ikke nødvendig med slik tillatelse. For borgere av land utenfor EU vil 8

det ofte bli gitt oppholdstillatelse som gir adgang til arbeid. Nordiske borgere trenger ikke oppholdstillatelse for å arbeide eller oppholde seg i Norge. (UDI, udatert) Overføringsflyktning: En person som får komme til Norge etter et organisert uttak av UDI og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Den årlige kvoten fastsettes av Stortinget, etter forslag fra regjeringen. (UDI, udatert) Utenlandsfødte: I OECDs statistikk regnes alle som er født i utlandet, som utenlandsfødte, uavhengig av hvor deres foreldre og besteforeldre er fra. Dette skiller seg fra SSBs kategori «innvandrere», som omfatter personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre. (OECD, 2014) Flere sentrale begreper finner du på www.integrering.no. 9

2. Aktører på innvandrings- og integreringsfeltet De viktigste lovene på utlendings- og integreringsfeltet er utlendingsloven, statsborgerloven og introduksjonsloven. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har overordnet ansvar for integreringsfeltet og er fagdepartement for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) er et fagorgan for barnevern, familievern, likestilling og ikke-diskriminering, samt vold og overgrep i nære relasjoner. Direktoratet har ansvar for den faglige og administrative ledelsen og driften av det statlige barnevernet og familievernet og driften av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Frivillige organisasjoner Det finnes en rekke landsdekkende og lokale organisasjoner som organiserer ulike innvandrergrupper, bidrar med møteplasser for personer med ulik bakgrunn og/eller på andre måter arbeider med prosjekter rettet mot integrering og inkludering. IMDi har intensjonsavtaler med Frivillighet Norge, Norges Fotballforbund, Norsk Folkehjelp, Norske Kvinners Sanitetsforening, Redd Barna, Norges Røde Kors og Den Norske Turistforening. 10

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) IMDi er et forvaltningsorgan og kompetansesenter, og skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens integrerings- og mangfoldspolitikk. IMDis viktigste samarbeidspartnere er kommunene. IMDi samarbeider også med statlige aktører, privat sektor og frivillige organisasjoner. Sentrale oppgaver er å bistå kommunene med bosetting av flyktninger, bidra til rask overgang fra introduksjonsprogram til arbeid eller utdanning, være pådriver for offentlige tjenester som er tilpasset mangfoldet i befolkningen, være nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor, og forebygge tvangsekteskap. Som kompetansesenter skal IMDi følge med på utviklingen på integreringsfeltet, nasjonalt og regionalt, og spre kunnskap og erfaringer til kommuner, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har overordnet ansvar for utlendingsforvaltningen og er fagdepartement for Utlendingsdirektoratet (UDI) og administrativt overordnet Utlendingsnemnda (UNE). Kommunene Kommunene er sentrale i arbeidet med å legge til rette for integrering og mangfold på lokalplan. Kommunene bosetter flyktninger i samarbeid med IMDi. Fra 1. september 2004 ble deler av kommunenes integreringsarbeid regulert gjennom introduksjonsloven. Kommunen har plikt til å sørge for at flyktninger og deres familiegjenforente får individuell opp- 11

læring i norsk og samfunnskunnskap, og at de får tiltak som forbereder dem til arbeidslivet. I tillegg har kommunen ansvar for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap til øvrige innvandrere som omfattes av introduksjonsloven. Kommunene skal også sørge for at det generelle kommunale tjenestetilbudet er tilpasset en flerkulturell befolkning. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Kompetanseteamet er et tverretatlig, landsdekkende team som gir råd, veiledning og assistanse til førstelinjetjenesten i arbeidet med konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og andre former for æresrelatert vold. Teamet bidrar også med kompetanseheving i tjenesteapparatet gjennom opplærings- og foredragsvirksomhet. Kompetanseteamet består av representanter fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). IMDi har det koordinerende ansvaret for teamet. NAV Alle lokale NAV-kontor tilbyr tjenester også til innvandrere. Men fordi denne gruppen noen ganger har behov for tilrettelagte tjenester når det gjelder arbeid og trygd, er det opprettet fire spesialkontor kalt NAV Intro i Oslo, Bergen, Kristiansand og Trondheim. Disse kontorene tilbyr tjenester som jobbsøkerkurs/ yrkesforberedende kurs, veiledningssamtaler, oppfølging på praksisplasser og forberedende opplæring for arbeidssøkerne. 12

Nasjonale ressursmiljø Tilskudd til nasjonale ressursmiljø øremerkes til utvalgte organisasjoner ved vedtak i Stortinget under behandling av statsbudsjettet. Målet med tilskuddet er å bidra til økt deltakelse i og økt tillit til samfunnet blant innvandrerbefolkningen. Tilskuddet skal bidra til å sikre at alle har samme muligheter, rettigheter og plikter når det gjelder å delta i samfunnet og ta i bruk egne ressurser. I 2014 ble det utbetalt totalt 14 millioner kroner til 12 organisasjoner: Antirasistisk senter, Human Rights Service, Innvandrernes Landsorganisasjon, Kristent Interkulturelt Arbeid, Minotenk minoritetspolitisk tenketank, MiRA Ressursenter for innvandrer- og flyktningkvinner, Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk, Norsk Organisasjon for Asylsøkere, Organisasjon mot offentlig diskriminering, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, LIM Likestilling, integrering, mangfold og Utrop. Politiet Politiets utlendingsenhet (PU) har som hovedoppgaver å registrere asylsøkere, undersøke asylsøkerens reiserute, fastsette identitet, forberede og iverksette endelige avslag i asylsaker og koordinere og kvalitetssikre alle uttransporteringer fra Norge. De 27 politidistriktene mottar og forbereder søknader om oppholds- og arbeidstillatelse og behandler en stor del av søknadene de mottar. Saker politiet ikke kan behandle selv, sendes til UDI. 13

Statistisk sentralbyrå (SSB) SSB er den sentrale norske institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk og har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet. SSB har, ifølge statistikkloven fra 1989, rett til å bestemme hva som skal være offisiell statistikk, og har ansvaret for å samordne all offisiell statistikk i Norge. SSB lager statistikk for en lang rekke områder, inkludert innvandrings- og integreringsstatistikk. Stortinget Stortinget fastsetter rammene for flyktning-, innvandringsog integreringspolitikken. Stortinget legger også rammer for kommunenes integreringsarbeid gjennom introduksjonsloven og gjennom fastsettelse av størrelsen på integreringstilskuddet kommunene får når de bosetter flyktninger. Utenrikstjenesten Norges utenriksstasjoner har en viktig rolle som førstelinjetjeneste for utlendinger som ønsker å besøke eller flytte til Norge. De informerer om regelverk og prosedyrer, behandler søknader om besøksvisum og mottar og forbereder søknader om visum og opphold som skal behandles av UDI. Saker utenriksstasjonene ikke kan behandle selv, sendes til UDI. Utlendingsdirektoratet (UDI) UDI er den sentrale etaten i utlendingsforvaltningen. UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog flyktningpolitikk. UDI skal sørge for regulert innvandring gjennom behandling av søknader om ulike typer oppholdstillatelser, og skal sikre at flyktninger får beskyttelse gjennom behandling av asylsøknader. Direktoratet behandler også 14

søknader om norsk statsborgerskap. UDI fatter i tillegg vedtak om bortvisning og utvisning. Videre har UDI ansvar for drift av asylmottak og det øvrige mottaksapparatet. UDI kjøper mottaksdrift av driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. Utlendingsnemnda (UNE) UNE er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager på UDIs vedtak etter utlendingsloven og statsborgerloven. UNE er overordnet UDI som lovtolkende organ, og nemndas praksis er retningsgivende for UDIs praksis. Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Vox er en etat underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Vox arbeider for å heve kompetansenivået blant voksne og kartlegger og formidler ny kunnskap om voksnes læring. Vox har ansvar for utviklingen av læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. 15

BEFOLKNING TEMA: BEFOLKNING 16

3. Innvandring i 2013 I 2013 ble det registrert 75 800 innvandringer til Norge og 35 700 utvandringer. Nettoinnvandringen var 40 100, noe mindre enn de tre foregående årene, men likevel fortsatt høy i et lengre perspektiv. I 2013 var 66 900, eller 88 prosent, av dem som innvandret til Norge ikke norske statsborgere. Antallet i 2012 og i 2011 var 70 000. 49 600, eller 65 prosent, av de utenlandske statsborgerne som innvandret til Norge i 2013, var statsborgere av medlemsland i EU. I 2013 innvandret flest polske og litauiske statsborgere, henholdsvis 10 500 og 5 600 personer. Norske statsborgere sto for 12 prosent av innvandringene. Av de 35 700 som utvandret i 2013, var 25 000 utenlandske statsborgere. De to største gruppene var svenske og polske statsborgere, med henholdsvis 4 200 og 3 100 personer. Nettoinnvandringen til Oslo og Akershus var 9 900 i 2013, mot 10 600 året før. Hordaland og Rogaland hadde en samlet nettoinnvandring på 8 600. Med unntak av Oslo, Troms og Oppland hadde alle fylker lavere nettoinnvandring i 2013 enn i 2012. BEFOLKNING 17

BEFOLKNING Nettoinnvandring fra utlandet, etter statsborgerskap. De ti største gruppene. 2013. Polen Litauen Eritrea Somalia Romania Filippinene Spania Bulgaria Sverige Afghanistan - 2 000 4 000 6 000 8 000 (SSB, 2014a) Innvandring og utvandring, i perioden 2003 til 2013 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Innvandring Utvandring (SSB, 2014b) 18

Innvandring i 2013 etter innvandringsgrunn 54 400 personer med ikke-nordisk statsborgerskap innvandret til Norge for første gang i løpet av 2013. Det er 2 200 færre enn i rekordåret 2012. I likhet med alle år fra og med 2006 var arbeid den vanligste innvandringsgrunnen blant ikke-nordiske statsborgere. Arbeidsinnvandringen sank med omtrent 4 prosentpoeng fra 2012 til 2013. Arbeidsinnvandrere utgjorde 23 500 personer som innvandret i 2013. Sju av ti kom fra EU-land i Øst-Europa, og av disse igjen kom nesten halvparten fra Polen. 7 300 personer innvandret på grunn av flukt i 2013. Disse utgjorde 13 prosent av alle som innvandret. De to største gruppene var innvandrere fra Somalia og Eritrea, med henholdsvis 1 500 og 2 100 personer. 17 400 personer ble registrert som familieinnvandrere i 2013, litt færre enn i 2012. 13 200 kom samtidig som, eller for å gjenforenes med, familien sin. 4 200 kom for å gifte seg med en person bosatt her. 5 900 kom til Norge for å studere i 2013. Den største gruppen var filippinere, med 1 900 personer. At det er så mange fra Filippinene skyldes at au pair-tillatelse også blir regnet som en type utdanningstillatelse. BEFOLKNING (SSB, 2014c). 19

BEFOLKNING Førstegangsinnflyttinger blant innvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap, etter innvandringsgrunn. 2013. Utdanning; 5 852 Andre, 299 Flukt, 7 326 Arbeid, 23 517 Familie, 17 400 (SSB, 2014c) Førstegangsinnflyttinger blant innvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap, etter innvandringsgrunn. 1990 2013 1 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 I alt Arbeid Familie Flukt Utdanning (SSB, 2014c) 1 I datagrunnlaget for 2009 er det 3 190 personer med uoppgitt innvandringsgrunn. Dette skyldes de nye registreringsreglene for EU/EØS/EFTA-borgere, som fra 1. oktober 2009 ikke lenger trenger å søke om oppholdstillatelse. Tallene for 2010 viser imidlertid at ordningen med frivillig registrering ser ut til å fange opp mange av EØS-innvandrerne, hovedsakelig arbeidsinnvandrere. 20

Familieinnvandring 2013 Familieinnvandring er svært sammensatt, men kan deles i to hovedgrupper: de som får familien til Norge gjennom familiegjenforening, og de som inngår nye ekteskap og får ny ektefelle til Norge ved familieetablering. BEFOLKNING I perioden 1990 2013 har nær fire av ti ikke-nordiske stats borgere kommet som familieinnvandrere, enten for å gjenforenes med nær familie som allerede bor i Norge, eller for å stifte ny familie gjennom ekteskap. I 2013 fikk nesten 11 900 personer innvilget tillatelse til familieinnvandring, om lag 600 færre enn i 2012. Disse tallene gjelder både familiegjenforening og familie etablering. Etter EØS-utvidelsen i 2004 har arbeidsinnvandringen økt. Med arbeidsinnvandring følger også økt familieinnvandring; mange har slått seg ned i Norge og fått familien med seg. I tillegg til personer som fikk en familieinnvandringstillatelse, registrerte 12 200 EØS-borgere seg for å bo sammen med familiemedlemmer i Norge. Den største nasjonaliteten var Polen med 4 700 personer. Familieinnvandringstillatelser 2013, totalt og fem største land Statsborgerskap Antall tillatelser Endring fra 2012 til 2013 Totalt 11 912-409 Somalia 1 305 95 Thailand 1 027-200 Filippinene 972-35 Eritrea 880 152 India 766 125 21

BEFOLKNING Over halvparten av de som fikk innvilget tillatelse var ektefeller, samboere eller partnere til personen de ønsket å komme for å bo sammen med. Om lag 40 prosent var barn som kom for å bo sammen med foreldrene sine. 36 prosent av alle familieinnvandringstillatelser ble gitt til personer som ble forent med en norsk eller nordisk borger. 28 prosent av dem som fikk tillatelse til familieinnvandring, hadde statsborgerskap fra Somalia, Thailand eller Filippinene. Innvilgelsesprosenten varierer med oppholdsgrunnlaget til personen som bor i Norge. 99 prosent av alle søknader hvor herboende hadde arbeidstillatelse, ble innvilget i 2013. For søknader hvor herboende hadde flyktningstatus var innvilgelsesprosenten 66 prosent. For personer med opphold på humanitært grunnlag ble 47 prosent av søknadene innvilget. (UDI, 2014a) Familieetablering og ekteskapsmønstre I perioden 1990-2012 innvandret 133 400 ikke-nordiske statsborgere for å gjenforenes med familie, mens 81 200 ikke-nordiske statsborgere kom for å etablere familie. Det har i samme periode kommet flere innvandrere gjennom ekteskapsetablering med personer uten innvandrerbakgrunn enn med innvandrerbakgrunn. Fra 1990 til 2012 har det kommet 44 000 personer gjennom familieetablering til en uten innvandrerbakgrunn. Det kom 32 000 personer til en som selv har innvandret, og 2 800 til en som er født i Norge med to innvandrede foreldre. 22

Etter 2008 har antallet familieetableringer til personer uten innvandrerbakgrunn og personer med innvandrerbakgrunn vært om lag like høyt. Flere menn enn kvinner gifter seg med en som bor utenfor Norge før ekteskapsinngåelsen. Det er vanligst å finne ektefeller med bakgrunn fra Thailand, Filippinene og Russland. Ser man på innvandring ved familieetablering fra 1990 til 2010 etter statsborgerskap, er det store variasjoner i hvorvidt referansepersonen 2 har innvandrerbakgrunn eller ikke. Blant statsborgere fra Somalia, Irak, Pakistan og Sri Lanka var mellom 99 og 96 prosent av familieetableringene med en innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre. I den andre enden av skalaen finner man statsborgere fra Thailand og USA, der en omtrent like stor andel kom gjennom familieetablering til en person uten innvandrerbakgrunn. Antall og andel norskfødte med innvandrerforeldre stiger. Denne gruppen gifter seg senere enn innvandrere med bakgrunn fra samme land. Innslaget av innvandring ved familieetablering til denne gruppen holder seg lavt. Andelen som gifter seg med bosatte i utlandet, er synkende. Norskfødte med foreldre fra Pakistan utgjør den største gruppen blant norskfødte med innvandrerforeldre. I 1998 var 28 prosent av norskfødte med pakistanske foreldre i alderen 21-23 år gift. I 2013 var andelen sunket til 8 prosent. Andelen familieetableringer i forhold til ugifte over 18 har gått ned fra 6,3 prosent i 1998, til 2,2 prosent i 2010. BEFOLKNING 2 Referansepersonen er personen som er bosatt i Norge. 23

BEFOLKNING Familieetablering etter referansepersonens innvandrings kategori. 1990-2012. Absolutte tall 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500-1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Øvrig befolkning Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre (Sandnes & Henriksen, 2014) Arbeidsinnvandring og arbeidstillatelser 2013 For å bli regnet som innvandret i SSBs innvandringsstatistikk, må innvandreren være registrert i folkeregisteret, noe som krever opphold i Norge i minst seks måneder. Personer med arbeidstillatelser med kortere varighet enn seks måneder registreres ikke som bosatt. Blant annet derfor vil UDIs tall på innvilgede arbeidstillatelser ikke samsvare med SSBs innvandringsstatistikk, selv for dem som må ha arbeids- eller oppholdstillatelse på grunn av sin nasjonalitet. Det ble i 2013 gitt om lag 8 300 førstegangs arbeidstillatelser. Flest førstegangstillatelser ble gitt til borgere av India, Vietnam, USA, Filippinene og Ukraina. I alt 19 prosent av alle familieinnvandringstillatelser ble gitt 24

til personer som ble forent med en arbeidsinnvandrer. Med EØS-avtalen i 1994, senere utvidelsen av EU og endrede regler, har arbeidsinnvandringen til Norge tiltatt. De fleste arbeidsinnvandrere kommer i dag fra de andre nordiske landene, de baltiske landene og Polen. 39 000 EØS-borgere registrerte seg i 2013 som arbeidstaker, arbeidssøker, selvstendig næringsdrivende eller tjenesteyter. Dette kommer da i tillegg til arbeidstillatelser innvilget av UDI. BEFOLKNING Her er det også verdt å merke seg at det kommer relativt få arbeidstakere fra de landene i Sør-Europa som er preget av den økonomiske krisen. Personer fra Spania, Italia, Hellas og Portugal utgjør til sammen mindre enn ti prosent av alle som registrerte seg. (UDI, 2014b). Asylsøkere og flyktninger Sammen med politiet har Utlendingsdirektoratet (UDI) ansvar for å behandle søknader om ulike typer oppholds- og arbeidstillatelser i Norge. UDI har også ansvar for driften av asylmottak og resten av mottaksapparatet ved å kjøpe mottaksdrift av driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. Drift av asylmottak krever ikke en kommunal godkjenning på politisk nivå hvis det foreligger de nødvendige tillatelser til slik bruk av arealer og bygningsmasse. Antall asylsøknader varierer en del fra år til år. I 2013 søkte 12 000 personer asyl i Norge. 1 100 av disse opplyste at de var enslige mindreårige. 25

BEFOLKNING Antall personer totalt og antall enslige mindreårige som søkte asyl i Norge, 2004-2013 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000-2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Antall personer i alt Herav enslige mindreårige (UDI, 2014c) Søkerne kom fra 111 ulike land i 2013, mot 107 i 2012. Det kom flest asylsøkere fra Eritrea, Somalia, Syria og Afghanistan. Søkerne fra disse landene utgjorde til sammen 54 prosent av alle asylsøkerne til Norge. Over en fjerdedel av alle asylsøkerne som kom til Norge i 2013, kom fra Eritrea. Som i tidligere år var rundt 70 prosent av alle asylsøkerne menn. Det kom 10 prosent flere enslige mindreårige asylsøkere i 2013 enn året før. 85 prosent av dem var gutter. (UDI, 2014d) 26

6 800 personer fikk innvilget beskyttelse i Norge i 2013. Om lag 1 100 overføringsflyktninger fikk også innvilget opphold i Norge i 2013. Overføringsflyktninger bor hovedsakelig i flyktningleirer rund omkring i verden. De er definert som flyktninger av FN og får saken sin ferdigbehandlet før de kommer til Norge. De fleste som fikk en tillatelse som overføringsflyktning i 2013 kom fra Afghanistan, Eritrea, Kongo, Somalia og Iran. BEFOLKNING Figuren under viser antall personer som har fått opphold innvilget av UDI eller UNE i Norge etter søknad om asyl, og hvor mange som kunne komme til Norge som overføringsflyktning. Vedtakene er fordelt etter hvilket år de fikk innvilget søknaden, uavhengig av når de søkte. Antall personer som fikk opphold etter asylsøknad eller som overføringsflyktning, 2004-2013 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000-2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Asylsøknad Overføringsflyktning (UDI, 2014c, 2014e) 27

BEFOLKNING 4. Innvandrerbefolkningen i Norge Personer med innvandrerbakgrunn omfatter innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Ved inngangen til 2014 var det 633 100 innvandrere og 126 100 norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, til sammen ca. 759 200 personer. Disse to gruppene utgjorde henholdsvis 12 og 2 prosent av befolkningen i Norge. 347 200 eller 55 prosent av alle innvandrere hadde bakgrunn fra Europa, mens blant norskfødte med innvandrerforeldre hadde 68 prosent bakgrunn fra land i Asia og Afrika. Blant innvandrere fra land utenfor Europa hadde 179 800 personer bakgrunn fra Asia, 74 300 hadde bakgrunn fra Afrika og 19 900 hadde bakgrunn fra Sør- og Mellom- Amerika. Blant norskfødte med innvandrerforeldre hadde 62 900 bakgrunn fra Asia, 22 900 hadde bakgrunn fra Afrika, og 13 100 hadde bakgrunn fra land i Øst-Europa utenom EU. (SSB, 2014d, 2014e) 28

Innvandrere, etter landbakgrunn. De 15 største gruppene i befolkningen per 1.1.2014. Antall Folketilvekst 2013-2014 Andel av alle innvandrere Polen 84 004 7 342 13 % Sverige 36 369 767 6 % Litauen 32 917 4 312 5 % Somalia 26 162 2 147 4 % Tyskland 24 336 96 4 % Irak 21 963 2 3 % Danmark 19 220 548 3 % Pakistan 18 832 392 3 % Filippinene 18 056 1 721 3 % Russland 16 412 610 3 % Iran 16 294 737 3 % Thailand 15 887 899 3 % Storbritannia 13 975 257 2 % Vietnam 13 580 158 2 % Bosnia-Hercegovina 13 315 83 2 % BEFOLKNING (SSB, 2014e) 29

BEFOLKNING Norskfødte med innvandrerforeldre, etter foreldres landbakgrunn: De 15 største gruppene per 1.1.2014. 2014 Folketilvekst 2013-2014 Andel av alle norskfødte med innvandrerforeldre Pakistan 15 615 421 12 % Somalia 9 750 648 8 % Irak 8 181 528 6 % Vietnam 8 141 212 6 % Polen 7 175 1 236 6 % Tyrkia 6 406 188 5 % Sri Lanka 5 778 130 5 % Kosovo 4 494 251 4 % Marokko 3 754 138 3 % Bosnia-Hercegovina 3 530 149 3 % Iran 3 499 195 3 % India 3 439 170 3 % Litauen 2 629 694 2 % Afghanistan 2 579 325 2 % Russland 2 358 216 2 % (SSB, 2014d, 2014e) 30

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn, 1986 2014 3. 800 000 700 000 BEFOLKNING 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Nord-Amerika, Oseania Sør- og Mellom-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Ikke-EU/EØS-land i Europa per 1.1.2014 EU/EØS-land per 1.1.2014 (SSB, 2014d) Internasjonal sammenligning I 2011 var 12 prosent av befolkningen i Norge født i utlandet. Tilsvarende i Sverige var 15 prosent og i Danmark 8 prosent. (OECD, 2014) 3 Fordelingen mellom EU-land og ikke-eu-land er oppdatert bakover etter medlemskap er inngått. 31

BEFOLKNING Internasjonal sammenligning: Utenlandsfødte 4 i prosent av befolkningen i utvalgte OECD-land i 2011 Sveits Australia Israel New Zealand Canada Irland Østerrike Estland Sverige Belgia Spania Tyskland USA Norge Storbritannia Frankrike Nederland Island Italia Portugal Danmark Hellas Finland Ungarn Polen 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % (OECD, 2014) 4 Merk at OECDs definisjon av utenlandsfødte ikke er den samme som SSBs definisjon av innvandrere. 32

Framskrivninger av antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Befolkningsframskrivningene fra SSB i 2014 viser at nettoinnvandringen vil gå noe ned de neste tiårene. Antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Norge vil allikevel fortsette å øke de neste tiårene. BEFOLKNING Folketallet i Norge vil være rundt 6,3 millioner i 2040. Antall innvandrere vil trolig øke fra 633 100 i 2014 til noe under 1,3 millioner i 2040. Antall norskfødte med innvandrerforeldre vil trolig øke fra 126 100 til i underkant av 390 000 i 2040. Samlet vil disse to gruppene utgjøre i overkant av 1,6 millioner, eller 26 prosent, av den totale befolkningen i 2040. Disse tallene er hentet fra framskrivningenes mellomalternativ (MMMM), som SSB regner som mest sannsynlig og sitt hovedalternativ. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til framskrivning av innvandringstallene, som varierer sterkt over tid. 33

BEFOLKNING Antall innvandrere, personer født i Norge med to innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen. Registrert (1990-2014) og framskrevet i mellomalternativet (MMMM). 9 000 000 8 000 000 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 0 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022 2026 2030 2034 2038 2042 2046 2050 2054 2058 2062 2066 2070 2074 2078 2082 2086 2090 2094 2098 Befolkningen ellers Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre (SSB, 2014f, 2014g, 2014h; Tønnesen, Cappelen, & Skjerpen, 2014) 34

5. Bosted og bosetting Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i kommunene BEFOLKNING Det bor innvandrere i alle landets kommuner, men fire av ti av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bor i Oslo og Akershus. I antall bor det flest innvandrere i de største bykommunene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, mens det er Oslo, Båtsfjord og Gamvik som har høyest andel innvandrere i forhold til folketallet i kommunen. Topp ti kommuner hvor det bor flest innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre per 1.1.2014. Antall innvandrere Antall norskfødte med innvandrer foreldre Oslo kommune 151 722 Oslo kommune 45 893 Bergen 36 258 Bergen 5 905 Stavanger 23 565 Drammen 4 206 Trondheim 20 046 Stavanger 3 966 Bærum 18 768 Bærum 3 402 Drammen 13 146 Trondheim 3 268 Sandnes 11 508 Skedsmo 2 803 Kristiansand 11 348 Kristiansand 2 529 Fredrikstad 9 402 Sandnes 2 289 Skedsmo 8 895 Fredrikstad 2 175 (SSB, 2014i, 2014j) 35

BEFOLKNING Topp ti kommuner med størst andel innvandrere i forhold til folkemengde i kommunen per 1.1.2014. Antall invandrere Folkemengde i kommunen Andel Oslo kommune 151 722 634 463 24 % Båtsfjord 474 2 207 21 % Gamvik 227 1 098 21 % Drammen 13 146 66 214 20 % Hemsedal 419 2 295 18 % Stavanger 23 565 130 754 18 % Træna 88 489 18 % Hasvik 185 1 037 18 % Lørenskog 6 106 34 697 18 % Skedsmo 8 895 51 188 17 % (SSB, 2014i, 2014k) Topp ti kommuner med størst andel norskfødte med inn vandrerforeldre i forhold til folkemengde i kommunen per 1.1.2014. Antall norskfødte med innvandrerforeldre Folkemengde i kommunen Andel Oslo kommune 45 893 634 463 7 % Drammen 4 206 66 214 6 % Lørenskog 2 138 34 697 6 % Skedsmo 2 803 51 188 5 % Rælingen 828 16 806 5 % Askim 675 15 430 4 % Nedre Eiker 1 005 23 811 4 % Moss 1 230 31 308 4 % Ullensaker 1 228 32 438 4 % Lier 815 25 175 3 % (SSB, 2014i, 2014j, 2014k) 36

Bosetting av flyktninger Overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått innvilget ubegrenset oppholdstillatelse, bosettes gjennom et samarbeid mellom staten, ved IMDi, og kommunene. De fleste bosettes ved at IMDi inngår avtale med en kommune om at den skal ta imot den enkelte flyktning. Kommuner som bosetter flyktninger, mottar integreringstilskudd, samtidig som de forplikter seg blant annet til å gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til introduksjonsloven. BEFOLKNING Det er en politisk målsetting at bosetting til en kommune skjer innen seks måneder etter at det er fattet vedtak om oppholdstillatelse. For enslige mindreårige er det en målsetting at bosetting skjer innen tre måneder. Det var totalt 5 443 personer i mottak som ventet på bosetting ved utgangen av 2013. Av disse var 3 741 enslige voksne, og 121 var enslige mindreårige under 18 år. I 2013 ble til sammen 6 551 personer bosatt, herav 421 enslige mindreårige under 18 år. Det er 809 flere enn i 2012. De seks største bosettingskommunene i 2013 var Oslo (443 personer), Bergen (314), Trondheim (249), Kristiansand (151), Drammen (115) og Tromsø (113). Den gjennomsnittlige ventetiden fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune var i 2013 på 7,4 måneder. Til sammenligning var gjennomsnittlig ventetid i 2012 litt over 6 måneder. For enslige mindreårige flyktninger var ventetiden i 2013 på 2,8 måneder. Måltallet for bosetting i 2014 er 10 000 personer, herav 470 enslige mindreårige. 37

BEFOLKNING Antall bosatte 2007 2013, måltall 2014 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000-2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Måltall 2014 Enslige mindreårige Øvrige bosatte (IMDi, 2014a) Beboere i asylmottak Ved utgangen av 2013 bodde det 16 300 personer i mottak, mot 15 600 personer ett år tidligere. 51 prosent av dem som bodde i mottak ved utløpet av 2013, kom fra Eritrea, Somalia og Afghanistan. 35 prosent hadde fått endelig avslag på asylsøknaden, og var dermed pliktige til å forlate Norge. 33 prosent av beboerne hadde fått innvilget beskyttelse og ventet på bosettelse. Bare 15 prosent av dem som bodde i mottak ved utgangen av året, ventet på å få asylsaken sin behandlet av UDI. (UDI, 2014f) 38

Sekundærflytting blant personer med flyktninge bakgrunn Stadig flere flyktninger blir boende i de kommunene de først ble bosatt i. Av de vel 6 000 flyktningene som ble bosatt i norske kommuner i 2008, bodde 78 prosent fremdeles i første bostedskommune fem år senere. Dette er den høyeste andelen som er registrert, helt tilbake til de bosatte med flyktningebakgrunn i 1995. BEFOLKNING Personer med flyktningebakgrunn bosettes i utgangspunktet mindre sentralt enn befolkningen generelt. Selv om tendensen er at flyktninger flytter i mindre grad, flytter de totalt sett fortsatt mer enn befolkningen for øvrig. Etter fem år med flytting bor de mer sentralt enn resten av befolkningen. Det er særlig de minst sentrale kommunene som merker fraflyttingen. Oslo er fortsatt fylket med klart størst innflytting av flyktninger, men tendensen med færre sekundærflyttinger har gitt færre flyttinger også til Oslo. Her er det verdt å merke seg at man ikke finner noen nedgang i flyttinger mellom bydeler i Oslo. Flyttemønsteret til personer med flyktningebakgrunn er mindre knyttet til alder enn for befolkningen som helhet. De mellom 18 og 24 år flytter mest, men ikke like mye som den samlede befolkningen i denne aldersgruppen. Samtidig flytter unge og eldre personer med flyktningebakgrunn langt mer enn tilsvarende aldersgrupper i befolkningen samlet sett. Kommunestørrelse har sammenheng med flytting blant flyktninger. Høyest andel flytter fra de minste kommunene. Antall flyktninger som er bosatt i kommunen påvirker også flytte- 39

BEFOLKNING mønsteret: Jo færre flyktninger en kommune har bosatt, desto større er sannsynligheten for å beholde samtlige. (Thorsdalen, 2014) Prognoser for innvandreres bosetting Framskrivninger av antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i ulike regioner i Norge ble sist publisert i 2012. Prognosen gjelder for 2011-2040. Her anslår SSB at økningen i antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre vil være mest markant i og omkring landets byer og i det sentrale østlandsområdet. I denne framskrivningen anslår SSB at andelen innvandrere i Oslo blir 34 prosent av befolkningen i 2040. Barn født i Norge med to innvandrerforeldre, anslås til å utgjøre 13 prosent av Oslobefolkningen i 2040. (SSB, 2012) 40

41 BEFOLKNING

UTDANNING OG ARBEIDSLIV TEMA: UTDANNING OG ARBEIDSLIV 42

6. Barnehage Stadig flere minoritetsspråklige barn går i barnehage. Bruken av kontantstøtte ble redusert kraftig etter at kontantstøtten for toåringer ble fjernet august 2012. Minoritetsspråklige barn er i denne sammenheng barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Om lag 37 900 minoritetsspråklige barn hadde plass i barnehage i 2013, nærmere 3 500 flere enn i 2012. Minoritetsspråklige barn utgjorde 13 prosent av alle barn i barnehage i 2013. Det er store variasjoner på fylkesnivå: 27 prosent av barn med barnehageplass i Oslo var minoritetsspråklige, mens det kun var 7 prosent i Nord-Trøndelag. 90 prosent av alle barn i alderen 1-5 år gikk i barnehage i 2013. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage var 77 prosent av det totale antallet innvandrerbarn mellom 1 og 5 år, eksklusivt utvalgte land 5. UTDANNING OG ARBEIDSLIV 5 Antall barn 1-5 år i barnehage med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk (kilde: Årsmelding for barnehager) sett i forhold til antall innvandrerbarn og norskfødte med innvandrerforeldre 1-5 år ekskl. barn med landbakgrunn fra Danmark, Sverige, Irland, Storbritannia, USA, Australia og New Zealand (kilde: SSBs befolkningsstatistikk). Det er stor usikkerhet knyttet til registrering av disse tallene. 43

Minoritetsspråklige barn i barnehage. 2013. Prosent UTDANNING OG ARBEIDSLIV Troms Finnmark Nord-Trøndelag Nordland Sør-Trøndelag Buskerud Aust-Agder Akershus Sogn og Fjordane Telemark Oslo Hedmark Oppland Møre og Romsdal Rogaland Hordaland Vest-Agder Vestfold Østfold 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass (SSB, 2014l; Utdanningsdirektoratet, 2014) 44

7. Utdanning Utdanningsnivå blant innvandrere Blant innvandrere over 16 år er litt over 61 000 personer registrert med lang høyere utdanning (mer enn fire år) i 2013. Dette utgjør 14 prosent av alle innvandrere som man kjenner utdanningen til. I befolkningen for øvrig er andelen med lang høyere utdanning på 7 prosent. Samtidig er andelen som er uten noen fullført utdanning eller som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, også høyere blant innvandrere enn i resten av befolkningen; henholdsvis 33 mot 28 prosent. Det er store variasjoner i utdanningsnivå mellom landgrupper. Innvandrere fra Nord-Amerika, Vest-Europa utenom Norden, og Oseania har svært høyt utdanningsnivå. Lavest utdanningsnivå finner man blant innvandrere fra Afrika og Asia med Tyrkia. Andelen med lang høyere utdanning i disse to landgruppene er imidlertid like stor som i befolkningen for øvrig. UTDANNING OG ARBEIDSLIV (SSB, 2014m) 45

Utdanningsnivå blant innvandrere over 16 år (for personer med kjent utdanningsnivå), etter landgruppe. 2013. Sortert etter andel med lang høyere utdanning UTDANNING OG ARBEIDSLIV 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Høyere utdanning, lang Videregående skole Ingen utdanning Høyere utdanning, kort Grunnskole (SSB, 2014n) Blant personer med bakgrunn fra land hvor mer enn 10 000 innvandrere over 16 år er registrert i Norge, har briter den høyeste andelen med universitets- eller høgskoleutdanning (60 prosent). Deretter kommer tyskere (51 prosent), russere (51 prosent) og filippinere (50 prosent). Somaliere og afghanere har de høyeste andelene som står uten noen fullført utdanning, eller med grunnskole som høyeste fullførte utdanning; henholdsvis 74 og 71 prosent. For en rekke grupper av innvandrere finnes det lite informa- 46

sjon om utdanning fullført før innvandring til Norge. Det ble vinteren 2011/12 gjennomført en spørreundersøkelse, som reduserte andelen med uoppgitt utdanning blant innvandrere fra 43 prosent til om lag 20 prosent. (SSB, 2014m) Deltakelse i utdanning: Grunnskole Resultater fra nasjonale prøver for 8. trinn i 2012 viser at i både engelsk, lesing og regning, er det en større andel innvandrere på de laveste nivåene enn elever uten innvandrerbakgrunn. Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng for 10. klasse 2012 er mer enn fem poeng lavere for innvandrere (35,1) enn for elever uten innvandrerbakgrunn (40,4). Med et gjennomsnitt på 38,8 poeng ligger norskfødte med innvandrerforeldre mellom de to gruppene. Av størst betydning for elevenes prestasjoner er imidlertid hvorvidt foreldrene har lang, høyere utdanning. Særskilt norskopplæring er tilleggsopplæring i norsk eller opplæring i faget norsk som 2. språk for elever fra språklige minoriteter. På landsbasis fikk 44 800 elever særskilt norskopplæring høsten 2013, dvs. litt over 7 prosent. En tredjedel av disse var elever i Oslo, noe som betyr at en av fire Oslo-elever fikk særskilt norskopplæring. Antall elever som får morsmålsopplæring går stadig nedover. 17 200 elever fikk morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring høsten 2013. Dette er 1 400 færre enn forrige skoleår. Elever som får morsmålsopplæring og/ eller tospråklig fagopplæring utgjorde dermed 3 prosent av alle elevene i grunnskolen. UTDANNING OG ARBEIDSLIV (SSB, 2014o; Steinkellner, 2013) 47

Deltakelse i utdanning: Videregående skole UTDANNING OG ARBEIDSLIV 92 prosent av alle 16-18-åringer i Norge var registrert som elev eller lærling i videregående opplæring per 1. oktober 2013. Norskfødte med innvandrerforeldre deltar i like stor grad som andre ungdommer i videregående opplæring. Deltakelsen er noe lavere blant innvandrere; 72 prosent av 16-18-åringene med innvandrerbakgrunn var registrert i videregående opplæring i 2013. Innvandrerelever slutter oftere og bruker lengre tid på å fullføre videregående opplæring enn andre elever. Blant alle elevene som startet videregående opplæring høsten 2008, hadde 71 prosent oppnådd studie- eller yrkeskompetanse fem år senere, mens dette gjaldt kun 53 prosent av innvandrer elevene. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var fullførtandelen 66 prosent, altså nesten på nivå med elever generelt. 48

Andel med fullført videregående opplæring etter fem år, blant alle som startet høsten 2008 Norskfødte med innvandrerforeldre fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand Alle elever Norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS Innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin- Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/ EØS Kvinner Menn UTDANNING OG ARBEIDSLIV 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % (SSB, 2014p) Deltakelse i utdanning: Høyere utdanning Det har vært en sterk økning i antall norskfødte med innvandrerforeldre som tar høyere utdanning. Blant norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 19 24 år er det en større andel som deltar i høyere utdanning enn blant gjennomsnittet av ungdommer i Norge, 41 prosent mot 34 prosent. Det er flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning, og dette gjelder både ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom generelt. Andelen innvandrere i alderen 19 24 år som tar høyere 49

utdanning er, i motsetning til norskfødte med innvandrerforeldre, vesentlig lavere enn for befolkningen generelt. Dette skyldes primært at mange innvandrere i denne aldersgruppen er nyankomne og har kommet hit for å arbeide. Andel 19-24-åringer i høyere utdanning høsten 2013. UTDANNING OG ARBEIDSLIV 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Begge kjønn Menn Kvinner I alt Norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere (SSB, 2014q) 50

8. Kvalifisering av innvandrere til arbeid eller utdanning Introduksjonsprogrammet Introduksjonsloven gir nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente mellom 18 og 55 år rett og plikt til deltakelse i kommunenes heldags introduksjonsprogram i inntil to år, med mulighet for utvidelse til tre år. Formålet med introduksjonsprogrammet er å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Det er lagt opp til et nært samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten (NAV) i programmet. Personer som deltar i programmet, har krav på en introduksjonsstønad. På årsbasis er introduksjonsstønaden på to ganger folketrygdens grunnbeløp. UTDANNING OG ARBEIDSLIV Ifølge SSB hadde introduksjonsprogrammet ca. 13 700 deltakere i løpet av 2013. Til sammen 3 132 personer avsluttet introduksjonsprogrammet samme år. Dette er rekordhøyt antall deltakere og antall som avsluttet siden introduksjonsloven trådte i kraft september 2004. (IMDi, 2014b; SSB, 2014r) 51

Antall personer som deltok i introduksjonsprogrammet, 2005-2013 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 UTDANNING OG ARBEIDSLIV 4 000 2 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 (SSB, 2014r) Antall personer som avsluttet introduksjonsprogrammet, 2007-2013 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 (IMDi, 2014c) 52

Resultater for introduksjonsprogrammet Regjeringens målsetting er at 55 prosent av deltakerne skal gå direkte over i arbeid eller utdanning etter endt program. I 2013 var andelen 47 prosent. Av de resterende gikk 21 prosent inn i kvalifiseringstiltak i regi av NAV, 11 prosent begynte grunnskoleopplæring, og 19 prosent ble registrert med andre avslutningsårsaker, som flytting, svangerskapspermisjon, og så videre. Det er store variasjoner mellom kommunene. En tredjedel av de 158 kommunene hvor mer enn fem registrerte deltakere avsluttet programmet i 2013, nådde regjeringens målsetting og kvalifiserte minst 55 prosent av deltakerne til arbeid eller utdanning. UTDANNING OG ARBEIDSLIV Det er også en målsetting om at 70 prosent av deltakerne skal være i arbeid eller utdanning ett år etter endt program. SSBs monitor for introduksjonsordningen viser at i 2012 var 63 prosent av dem som avsluttet introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere i 2011, enten i arbeid eller i utdanning. 53

Overgang til arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram, etter avslutningsår 6 100 % 80 % 60 % UTDANNING OG ARBEIDSLIV 40 % 20 % 0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Direkte etter avslutta introduksjonsprogram Ett år etter avslutta introduksjonsprogram Andelen av kvinner som går inn i arbeid og utdanning etter introduksjonsprogram er betydelig lavere enn menn: henholdsvis 53 og 70 prosent. (Enes, 2014; IMDi, 2014d) 6 Merk at SSB reviderte hvem de teller med i de ulike kohortene i 2014, slik at tallene er noe høyere enn tidligere. Tallene ble kun revidert tilbake til 2007. 54

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Introduksjonsloven gir noen grupper nyankomne innvandrere rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommunene har ansvar for å tilrettelegge for opplæring. Rett på opplæring innebærer at personen har krav på gratis opplæring i kommunen vedkommende er bosatt i. Plikt til opplæring betyr at gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap eller dokumenterte gode norskkunnskaper er et vilkår for i innvilgelse av permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap for de gruppene det gjelder. Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjelder for personer mellom 16 og 55 som har kommet til Norge som flyktninger, familieinnvandrede til flyktninger eller familieinnvandrede til norske eller nordiske borgere. Rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring gjelder for personer mellom 55 og 67 år som kommer inn under ordningen beskrevet over. Plikt, men ikke rett, gjelder arbeidsinnvandrere utenfor EØS-/EFTA- regelverket, mellom 16 55 år, og deres familieinnvandrede. UTDANNING OG ARBEIDSLIV Personer som ikke omfattes av introduksjonsloven, og som dermed verken har rett eller plikt til norskopplæring, er personer med midlertidig oppholdstillatelse som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse (eks. student, au pair), de som har opphold etter EØS/EFTA-regelverket, nordiske borgere, norske borgere og personer med oppholdstillatelse innvilget før 1. september 2005. 55