Faktahefte om innvandrere og integrering F A K

Transkript

1 Faktahefte om innvandrere og integrering i F A K TA 2012

2

3 Forord IFAKTA er en årlig oppdatering av utvalgte nøkkeltall, informasjon og begreper om innvandring og integrering. Målet er at dette skal være lett tilgjengelig. IFAKTA lanseres derfor i lommeformat. IFAKTA har ikke som mål å dekke alle temaer, eller gi tall og informasjon som ikke kan være gjenstand for diskusjon. IMDi ønsker derfor tilbakemeldinger på heftet og forslag til tall og datakilder som kan være nyttig å ha med i neste utgave. Tilbakemeldinger kan sendes til [email protected]. Vi retter stor takk til våre samarbeidspartnere og en særlig takk til UDI og SSB for gode data og god service. Geir Barvik direktør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 3

4 Innhold u 1. Aktører på innvandrings- og integreringsfeltet 5 u 2. Nøkkelbegreper 10 u 3. Innvandrere og deres norskfødte barn 14 u 4. Asylsøkere og flyktninger 23 u 5. Arbeidsinnvandring 28 u 6. Familieinnvandring og ekteskapsmønstre 31 u 7. Bosetting og kvalifisering av flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse 35 u 8. Bolig og bosted 41 u 9. Sysselsetting, arbeidsledighet og inntekt 43 u 10. Kontantstøtte og barnehage 51 u 11. Utdanning 54 u 12. Barnevern 57 u 13. Tvangsekteskap 58 u 14. Kjønnslemlestelse 61 u 15. Kriminalitet 63 u 16. Valgdeltakelse 66 u 17. Befolkningens holdninger til innvandring og integrering 70 u 18. Oslo 74 u 19. Økonomi: regnskap 2011 og budsjett u 20. Nasjonale ressursmiljø 79 u 21. Frivillige organisasjoner 81 u 22. Nyttige internettadresser for mer informasjon 82 u 23. Referanser 85 4

5 1. Aktører på innvandrings- og integreringsfeltet Stortinget Stortinget fastsetter rammene for flyktning-, innvandringsog integreringspolitikken. Stortinget legger også rammer for kommunenes integreringsarbeid gjennom introduksjonsloven og gjennom fastsettelse av størrelsen på integreringstilskuddet kommunene får når de bosetter flyktninger. Forvaltningen av utlendings- og integreringsfeltet Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har overordnet ansvar for utlendingsforvaltningen og er fagdepartement for Utlendingsdirektoratet (UDI) og administrativt overordnet Utlendingsnemnda (UNE). Barne-, likestillings- og inkluderings departementet (BLD) har overordnet ansvar for integreringsfeltet og er fagdepartement for Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi). De viktigste lovene på utlendings- og integreringsfeltet er utlendingsloven, statsborgerloven og introduksjonsloven. Utenrikstjenesten Norges utenriksstasjoner har en viktig rolle som førstelinjetjeneste for utlendinger som ønsker å besøke eller flytte til Norge. De informerer om regelverk og prosedyrer, behandler søknader om besøksvisum og mottar og forbereder søknader om visum og opphold som skal behandles av UDI. Saker utenriksstasjonene ikke kan behandle selv, sendes til UDI. 5

6 Politiet Politiets utlendingsenhet (PU) har som hovedoppgaver å registrere asylsøkere, undersøke asylsøkerens reiserute, fastsette identitet, forberede og iverksette endelige avslag i asylsaker og koordinere og kvalitetssikre alle uttransporteringer fra Norge. De 27 politidistriktene mottar og forbereder søknader om oppholds- og arbeidstillatelse og behandler en stor del av søknadene de mottar. Saker politiet ikke kan behandle selv, sendes til UDI. Utlendingsdirektoratet (UDI) UDI er den sentrale etaten i utlendingsforvaltningen. UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk. UDI skal sørge for regulert innvandring gjennom behandling av søknader om ulike typer oppholdstillatelser, og skal sikre at flyktninger får beskyttelse gjennom behandling av asylsøknader. Direktoratet behandler også søknader om norsk statsborgerskap. UDI fatter i tillegg vedtak om bortvisning og utvisning. Videre har UDI ansvar for drift av asylmottak og det øvrige mottaksapparatet. UDI kjøper mottaksdrift av driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. Utlendingsnemnda (UNE) UNE er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager på UDIs vedtak etter utlendingsloven og statsborgerloven. UNE er overordnet UDI som lovtolkende organ, og nemndas praksis er retningsgivende for UDIs praksis. 6

7 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) IMDi er et forvaltningsorgan og kompetansesenter og skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens integrerings- og mangfoldspolitikk. IMDis viktigste samarbeidspartnere er kommunene. IMDi samarbeider også med statlige aktører, privat sektor og frivillige organisasjoner. IMDi skal følge med på utviklingen på integreringsfeltet, nasjonalt og regionalt, og spre kunnskap og erfaringer til kommuner, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter. IMDi skal bidra til samordning av velferdstjenester som fremmer integrering med særlig fokus på kvalifisering, utdanning, arbeid, bolig, helse, levekår og utvikling av fellesskap. IMDis strategi Mangfold er hverdagen (2012) har tre satsingsområder: samarbeid med kommunene, med sektormyndighetene og utvikling av IMDi som kompetanse senter. Sentrale oppgaver er å bistå kommunene med bosetting av flyktninger, bidra til rask overgang fra introduksjons program til arbeid eller utdanning, være pådriver for tilrettelegging av offentlige tjenester, være nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor, og forebygge tvangsekteskap. IMDi har i overkant av 200 ansatte fordelt på kontorer i Narvik, Trondheim, Gjøvik, Bergen, Kristiansand og Oslo. 32 prosent av IMDis ansatte har innvandrerbakgrunn. Direktoratet har i 2012 et driftsbudsjett på ca. 186 millioner kroner og forvalter tilskudd for ca. 6,7 milliarder kroner. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Kompetanseteamet er et tverretatlig, landsdekkende team som gir råd, veiledning og assistanse til førstelinjetjenesten i arbeidet med konkrete saker som 7

8 omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og andre former for æresrelatert vold. Teamet bidrar også med kompetanseheving i tjenesteapparatet gjennom opplæringsog foredragsvirksomhet. Kompetanseteamet består av representanter fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). IMDi har det koordinerende ansvaret for teamet. Vox nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Vox er en etat underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Vox arbeider for å heve kompetansenivået blant voksne og kartlegger og formidler ny kunnskap om voksnes læring. Vox har ansvar for utviklingen av læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Statistisk sentralbyrå (SSB) SSB er den sentrale norske institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk og har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet. SSB har, ifølge statistikkloven fra 1989, rett til å bestemme hva som skal være offisiell statistikk, og har ansvaret for å samordne all offisiell statistikk i Norge. SSB lager statistikk for en lang rekke områder, inkludert innvandrings- og integreringsstatistikk. NAV Alle lokale NAV-kontor tilbyr tjenester også til innvandrere. Men fordi denne gruppen noen ganger har behov for tilrettelagte tjenester når det gjelder arbeid og trygd, er det opprettet fire spesialkontor kalt NAV Intro i Oslo, 8

9 Bergen, Kristiansand og Trondheim. Disse kontorene tilbyr tjenester som jobbsøkerkurs/yrkesforberedende kurs, veiledningssamtaler, oppfølging på praksisplasser og forberedende opplæring for arbeidssøkerne. Kommunene Kommunene er sentrale i arbeidet med å legge til rette for integrering og mangfold på lokalplan. Kommunene bosetter flyktninger i samarbeid med IMDi. Fra 1. september 2004 ble deler av kommunenes integreringsarbeid regulert gjennom introduksjonsloven. Kommunen har plikt til å sørge for at flyktninger og deres familiegjenforente får individuell opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og at de får tiltak som forbereder dem til arbeidslivet. I tillegg har kommunen ansvar for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap til øvrige innvandrere som omfattes av introduksjonsloven. Kommunene skal også sørge for at det generelle kommunale tjenestetilbudet er tilpasset en flerkulturell befolkning. Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) KIM er et rådgivende utvalg oppnevnt av den norske regjeringen hvert 4. år. Utvalget skal tilrettelegge for dialog mellom minoriteter og myndigheter og gi myndighetene råd og innspill i saker som er av prinsipiell betydning for minoritetssamfunnene. Frivillige organisasjoner Det finnes en rekke landsdekkende og lokale organisasjoner som organiserer ulike innvandrergrupper, bidrar med møteplasser for personer med ulik bakgrunn og/eller på andre måter arbeider med prosjekter rettet mot integrering og inkludering. 9

10 2. Nøkkelbegreper Asyl: Fristed for personer som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe. Asyl innebærer blant annet beskyttelse mot å bli sendt tilbake til området der asylanten har grunn til å frykte forfølgelse. Asyl gir også visse rettigheter under oppholdet i asyllandet. Utenlandske borgere som får beskyttelse i Norge, får status som flyktninger. Kilde: UDI Asylmottak: Frivillig botilbud til asylsøkere som kommer til Norge. Mottakene har nøktern standard og er basert på selvhushold. Beboerne får hjelp til det mest nødvendige av mat og klær. UDI har ansvar for driften av asylmottak og resten av mottaksapparatet ved å kjøpe mottaksdriften av driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. Det er ikke slik at drift av asylmottak krever en kommunal godkjenning på politisk nivå hvis det foreligger de nødvendige tillatelser til slik bruk av arealer og bygningsmasse. Kilde: UDI Asylsøker: Person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Kilde: UDI Bosetting/bosatt: Overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått innvilget ubegrenset 10

11 oppholdstillatelse, bosettes gjennom et samarbeid mellom staten, ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og kommunene. De fleste flyktninger i Norge bosettes med hjelp fra det offentlige på denne måten, dvs. at IMDi inngår en avtale med en kommune om at den skal ta imot den enkelte flyktning. I denne betydningen kan en person bli bosatt bare én gang, i én kommune og på ett tidspunkt. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave. Når kommunene bosetter flyktninger, mottar de tilskudd, samtidig som de påtar seg forpliktelser overfor flyktningene i henhold til introduksjonsloven. Kilde: IMDi Familieinnvandring: Tillatelse til å bo i Norge kan gis til utenlandske personer som er i familie med nordmenn eller med utenlandske borgere med lovlig opphold i Norge. Familieinnvandring blir først og fremst gitt til nære familiemedlemmer som ektefelle, registrert partner, samboer i minimum to år og barn under 18 år. For å få innvilget familieinnvandring stilles det som hovedregel krav til sikret underhold. Kilde: UDI Flyktning: Overføringsflyktninger og personer som har fått asyl/beskyttelse i Norge. Den 1. januar 2010 trådte ny utlendingslov i kraft. I den nye loven likestilles gruppen som har fått opphold etter FNs flyktningkonvensjon, med gruppen som har fått opphold på grunnlag av andre internasjonale konvensjoner om beskyttelse. I Norge gis begge disse gruppene flyktningstatus, med de rettigheter som følger med. I SSBs statistikk brukes begrepet «personer 11

12 med flyktningbakgrunn» om personer bosatt i Norge som en gang har kommet til Norge av fluktgrunner, inkludert familietilknyttede til flyktninger, uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus etter Flyktningkonvensjonen. Kilde: UDI og SSB Landgrupper: Tidligere skilte SSB mellom vestlige og ikkevestlige land, men gikk bort fra disse kategoriene i Tidligere inkluderte «ikke-vestlige» land Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa. «Vestlige land» inkluderte Norden, Vest-Europa (unntatt Tyrkia), Nord- Amerika og Oseania. Når det er behov for en todeling, bruker SSB nå følgende kategorier: Landgruppe 1. EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Landgruppe 2. Europa utenom EU/EFTA-land, Asia (inkludert Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand. Kilde: SSB Innvandrere: Personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre. Kilde: SSB Innvandring/utvandring: For å komme med i statistikken over personer som har innvandret til Norge eller utvandret fra Norge, skal flyttingen være registrert i Det sentrale folkeregister. Flytting fra og til utlandet skal meldes dersom personen «har til hensikt» at oppholdet skal vare minst seks måneder. Det er imidlertid mange, kanskje særlig arbeidstakere fra de nye EØS-landene og Sverige, som ikke 12

13 blir registrert selv om de skulle det, og som derfor kommer med i statistikk over personer med korttidsopphold i Norge. Kilde: SSB Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer født i Norge med to innvandrerforeldre. Tidligere ofte omtalt som «etterkommere». Kilde: SSB Oppholdstillatelse: Tillatelse til å oppholde seg i Norge utover tre måneder. For borgere av EU-land er det ikke nødvendig med slik tillatelse. For borgere av land utenfor EU vil det ofte bli gitt oppholds tillatelse som gir adgang til arbeid. Nordiske borgere trenger ikke oppholdstillatelse for å arbeide eller oppholde seg i Norge. Kilde: UDI Overføringsflyktning: En person som får komme til Norge etter et organisert uttak av UDI og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Den årlige kvoten fastsettes av Stortinget, etter forslag fra regjeringen. Kilde: UDI Utenlandsfødte: I OECDs statistikk regnes alle som er født i utlandet, som utenlandsfødte, uavhengig av hvor deres foreldre og besteforeldre er fra. Dette skiller seg fra SSBs kategori «innvandrere», som omfatter personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre. Kilde: OECD/SSB Flere sentrale begreper finner du på 13

14 3. Innvandrere og deres norskfødte barn Ved inngangen til 2012 var det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, til sammen personer. Disse to gruppene utgjorde henholdsvis 11,0 og 2,2 prosent av befolkningen i Norge eller nær 60 prosent av alle innvandrere hadde bakgrunn fra Europa, mens flertallet av norskfødte med innvandrerforeldre hadde bakgrunn fra land i Asia og Afrika. Blant innvandrere fra land utenfor Europa hadde personer bakgrunn fra Asia, hadde bakgrunn fra Afrika og hadde bakgrunn fra Sør- og Mellom- Amerika. Blant norskfødte med innvandrerforeldre hadde bakgrunn fra Asia, hadde bakgrunn fra Afrika, og hadde bakgrunn fra land utenfor Europa. Kilde: SSB I 2009 var 10,9 prosent av befolkningen i Norge født i utlandet. Tilsvarende i Sverige var 14,4 prosent og i Danmark 7,5 prosent. Kilde: OECD 14

15 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: De 10 største gruppene per Land Antall Folketilvekst fra 2011 til 2012 Andel av alle innvandrere og norskfødte med innvandrer foreldre i prosent Polen ,0 Sverige ,6 Pakistan ,0 Somalia ,5 Irak ,4 Tyskland ,9 Litauen ,7 Vietnam ,2 Danmark ,0 Iran ,7 Kilde: SSB Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre As ia, Afrika og Latin Amerika Europa utenom EU/EØS Nye E U-land etter 2004 Norden E U/E ØS -land ellers, Nord-Amerika og Oseania Kilde: SSB 15

16 Internasjonal sammenligning: Utenlandsfødte* i prosent av befolkningen i utvalgte OECD-land i 2009 OECD gjennomsnitt (2006) Luxembourg Australia S veits New Zealand Canada Irland Østerrike US A S pania S verige B elgia (2007) Tyskland (2006) Nederland S torbritannia Norge Frankrike Danmark P ortugal Finland 0,0 5,0 10, 0 15, 0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 * Merk at OECDs definisjon av utenlandsfødte ikke er den samme som SSBs definisjon av innvandrere. Kilde: OECD Innvandring og utvandring i 2011 I 2011 ble det registrert innvandringer til Norge og utvandringer. Nettoinnvandringen var dermed I forhold til 2010 har nettoinnvandringen økt med drøyt Polakker og baltere sto for hele 44 prosent av nettoinnvandringen. 64 prosent av de utenlandske statsborgerne som innvandret til Norge i 2011, var statsborgere av medlemsland i EU. Polske statsborgere var den største gruppen, med sine innvandringer. Svenske og litauiske statsborgere var de nest største gruppene, med henholdsvis 8200 og 7750 innvandringer. 16

17 Norske statsborgere sto for 11 prosent av innvandringene. Fra land som Danmark, Sveits, Sør-Afrika, Singapore og USA utgjør norske statsborgere rundt halvparten av dem som innvandrer. Av de som utvandret i 2011, var utenlandske statsborgere. Dette er det høyeste antall som noensinne er registrert. Av dem som utvandret i 2011, var de to største gruppene svenske og polske statsborgere. Nettoinnvandringen til Oslo og Akershus sto for hele 30 prosent av landets totale nettoinnvandring. Rogaland og Hordaland sto også for en stor andel av landets nettoinnvandring, med 17 prosent. Nettoinnvandring fra utlandet. Utenlandske statsborgere i Polen Litauen S verige Latvia Eritrea Filippinene S oma lia Tys kland R oma nia Is land Kilde: SSB 17

18 Innvandring og utvandring i perioden 1999 til Innvandring Utvandring Kilde: SSB Innvandring i 2011 etter innvandringsgrunn personer med ikke-nordisk statsborgerskap innvandret til Norge for første gang i løpet av Arbeids innvandringen var, som i de siste fem årene, den vanligste innvandringsgrunnen blant ikke-nordiske statsborgere og utgjorde nær halvparten av alle innvandringene. Arbeidsinnvandrere utgjorde personer i De største gruppene arbeidsinnvandrere var polakker (9 100) og litauere (5 600) personer innvandret på grunn av flukt i Dette er 1000 færre enn i Disse utgjorde 10 prosent av alle som innvandret. De fleste kom fra Eritrea, Somalia og Afghanistan. Innvandrere fra disse tre landene utgjorde 68 prosent av alle med flukt som innvandringsgrunn i personer ble registrert som familieinnvandrere i 2011, 1400 flere enn i Det kom flest familie- 18

19 innvandrere fra Polen og Latvia, som også er de største arbeidsinnvandringslandene av familieinnvandrerne kom for å gjenforenes med familie, mens kom for å gifte seg med en person bosatt i Norge (familieetablering). Halvparten av disse kom for å etablere familie med en person uten innvandrerbakgrunn kom til Norge for å studere i Spesielt kommer det mange EØS-studenter som innvandrer fra land som Tyskland (330 personer), Frankrike og Spania (250 personer i begge grupper). Blant innvandrere fra land utenfor Europa kommer det som tidligere mange fra Filippinene (1 500 personer). Dette kommer av at aupairtillatelse også blir regnet som en type utdanningstillatelse. Førstegangsinnflyttinger blant innvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap, etter innvandringsgrunn i Utdanning* (11 %) ( S tørs te gruppe Filippinene) Flukt 5 221(10 %) ( S tørs te gruppe Eritrea) Familie (30 %) Største gruppe Polen A rbeid (49 %) ( s tørs te gruppe Polen) Arbeid F amilie F lukt Utdanning* * Au pairer har utdanning som innvandringsgrunn. Kilde: SSB 19

20 Førstegangsinnflyttinger blant innvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap, etter innvandringsgrunn ** I alt A rbeids innvandring Familieinnvandring Flukt Utdanning ** I datagrunnlaget for 2009 er det 3190 personer med uoppgitt innvandringsgrunn. Dette skyldes de nye registreringsreglene for EU/EØS/EFTA-borgere, som fra 1. oktober 2009 ikke lenger trenger å søke om oppholdstillatelse. Tallene for 2010 viser imidlertid at intensiver for frivillig å registrere seg ser ut til å fange opp mange av EØS-innvandrerne (hovedsakelig arbeidsinnvandrere). 20

21 Framskrivninger av antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 2012 Befolkningsframskrivningene fra SSB i 2012 viser at antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre vil øke betydelig de neste tiårene. Det er stor usikkerhet knyttet til beregningene, og særlig knyttes usikkerheten til innvandringstallene, som varierer sterkt over tid. Folketallet i Norge vil være rundt 6,5 millioner i Antall innvandrere vil trolig øke fra i 2012 til rundt 1,2 millioner i 2040.* Antall norskfødte med innvandrerforeldre vil trolig øke fra til i underkant av i Samlet vil disse to gruppene utgjøre i overkant av 1,6 millioner, eller 26 prosent, av den totale befolkningen i * Tallene tar utgangspunkt i framskrivningenes mellomalternativ, som regnes som det mest sannsynlige. 21

22 Framskrivninger av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre * , , Innvandrere Nors kfødte med innvandrerforeldre *I andel av hele befolkningen. Etter mellomalternativet. Kilde: SSB De regionale framskrivningene av antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (publisert i 2012) viser at økningen i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre vil være mest markant i og omkring landets byer og i det sentrale østlandsområdet. I Oslo er andelen innvandrere i denne framskrivningen anslått til å bli 34 prosent av befolkningen i 2040, mens barn født i Norge med to innvandrerforeldre, anslås til 13 prosent. 22

23 4. Asylsøkere og flyktninger Sammen med politiet har Utlendingsdirektoratet (UDI) ansvar for å behandle søknader om ulike typer oppholds- og arbeidstillatelser i Norge. UDI har også ansvar for driften av asylmottak og resten av mottaksapparatet ved å kjøpe mottaksdrift av driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. Drift av asylmottak krever ikke kommunal godkjenning på politisk nivå, men kun nødvendige tillatelser til bruk av arealer og bygningsmasse. Asylsøknader 2011 Antall asylsøknader varierer en del fra år til år. I 2011 søkte ca personer asyl i Norge, av disse var det 860 enslige mindreårige uten foreldre. Antall personer totalt og antall enslige mindreårige som søkte asyl i Norge per år : Antall personer i alt Herav enslige mindreårige Søkerne kom fra 115 ulike land i 2011, mot 110 i Det kom flest asylsøkere fra Somalia, Eritrea, Afghanistan, Russland, Irak, Iran og Etiopia i Søkere fra disse landene utgjorde om lag 60 prosent av alle asylsøkere. Nesten ni av ti av de enslige mindreårige asylsøkerne var gutter, og 62 prosent av alle enslige mindreårige var gutter 23

24 fra Afghanistan og Somalia. Antall asylsøkere har vært relativt stabilt gjennom Ved inngangen til 2012 var det få tegn til store endringer. Kilde: UDI Prognose asylsøknader 2012 I statsbudsjettet som ble lagt fram i oktober 2011, var det lagt til grunn en prognose på asylsøkere i Ved utgangen av mars 2012 var prognosen for antall søkere i 2012 på , hvorav 900 enslige mindreårige. Kilde: UDI Beboere i asylmottak Ved utgangen av 2011 bodde det personer i 116 mottak, mot henholdsvis personer og 129 mottak ett år tidligere. Det ble lagt ned eller vedtatt lagt ned over 700 mottaksplasser i 2011, og mottak fantes i over 100 av landets kommuner. 66 prosent av dem som bodde i mottak ved utløpet av 2011, var fra Somalia, Afghanistan, Eritrea, Irak, Etiopia eller Russland. Utgifter til drift av asylmottak i 2011 var ca. 2,2 milliarder kroner (mottaksdrift og tilskudd til beboerne). I 2010 var utgiftene ca. 2,7 milliarder kroner. Om lag beboere forlot et mottak i løpet av 2011, enten fordi de ble bosatt, ble uttransportert fra landet med tvang, returnerte frivillig eller flyttet til en kjent eller ukjent adresse. Av de reiste i underkant av 4600 beboere fra mottak uten å oppgi ny adresse. Disse kan enten ha reist til hjemlandet, reist til et annet land for å søke asyl, 24

25 eller de kan oppholde seg på ukjent sted i Norge. Kilde: UDI Antall personer som har fått beskyttelse i Norge de siste sju årene: Antallet personer som fikk beskyttelse i Norge i 2011, gikk ned med 11 prosent sammenlignet med Tabellen under viser antall personer som har fått opphold i Norge etter søknad om asyl, og om det var UDI i førsteinstans eller UNE i klageinstans som fattet vedtaket. Tabellen viser også hvor mange som kunne komme til Norge som overføringsflyktning; normalt etter uttak i samarbeid med UNHCR. Vedtakene er fordelt etter hvilket år de fikk innvilget asylsøknaden, uavhengig av når de søkte. Personer som har fått beskyttelse i perioden I alt UDI UNE Overføringsflyktninger Kilde: UDI 25

26 Oppholdstillatelser gitt av UDI i 2011 etter asylsøknad Personer som fikk opphold etter asylsøknad, kom i stor grad fra land preget av krig eller konflikt (opphold gitt av UNE etter klagebehandling er ikke inkludert her). Innvilgelsesprosenten i UDI økte fra 41 prosent i 2010 til 52 prosent i I UNE var det under 7 prosent av klagene avgjort i 2011 som førte til opphold, mot litt under 4 prosent i Flest tillatelser ble gitt til personer fra Somalia, Eritrea og Afghanistan. 30 prosent av alle som fikk innvilget asylsøknad i UDI, var barn. Kilde: UDI Opphold som overføringsflyktning Det ankom 1278 overføringsflyktninger i 2011, mot 1096 i 2010, 1389 i 2009 og 770 i Antall innvilgelser i 2011 var 1370, mot 1127 i 2010, 1112 i 2009 og 910 i En person ankommer ikke nødvendigvis Norge samme år som han eller hun får innvilget opphold. De største gruppene av overføringsflyktninger som kom i 2011, var eritreere, somaliere, burmesere, bhutanere og iranere. Barn utgjorde 44 prosent av overføringsflyktningene. Kvinner utgjorde 57 prosent av overføringsflyktningene. Kilde: UDI Personer med flyktningbakgrunn Personer med flyktningbakgrunn (inkludert familiegjenforente til flyktninger) utgjorde 26 prosent av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge per 1. januar

27 Antall personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge var januar 2011 (eller 3,2 prosent av den totale folkemengden). Flest har bakgrunn fra Irak ( personer) og Somalia ( personer). Antallet personer med flyktningbakgrunn økte med 6600 personer i løpet av Den største økningen sto personer med flyktningbakgrunn fra Eritrea for (1 700 flere personer), etterfulgt av Somalia og Afghanistan (1 200 i begge grupper). Blant dem med flyktningbakgrunn var det om lag flere menn enn kvinner per 1. januar Kilde: SSB 27

28 5. Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandrere utgjorde nær halvparten av alle innvandringer til Norge i 2011 og utgjorde tilsammen personer. De største gruppene ikke-nordiske arbeidsinnvandrerne var polakker (9 100) og litauere (5 600). Kilde: SSB For å bli regnet som innvandret i SSBs innvandringsstatistikk, må innvandreren være registrert i Folkeregisteret, noe som krever opphold i Norge i minst seks måneder. Personer med arbeidstillatelser med kortere varighet enn seks måneder registreres ikke som bosatt. Blant annet derfor vil UDIs tall på innvilgede arbeidstillatelser ikke samsvare med SSBs innvandringsstatistikk, selv for dem som må ha arbeids- eller oppholdstillatelse på grunn av sin nasjonalitet. Arbeidstillatelser 2011 Det ble i 2011 gitt om lag arbeidstillatelser, hvorav 9900 var førstegangstillatelser og 5500 fornyelser av tillatelser. I tillegg registrerte EØS-borgere seg som arbeidstaker, arbeidssøker, selvstendig næringsdrivende eller tjenesteyter. Flest førstegangstillatelser ble gitt til borgere av Romania, India, Bulgaria, Vietnam og Russland. Over 70 prosent av arbeidstillatelsene ble gitt til menn. 80 prosent av alle arbeidstillatelsene gjaldt personer under 40 år. Nesten 43 prosent av alle familieinnvandringstillatelser ble 28

29 gitt til personer som ble forent med en norsk eller nordisk borger. Kilde: UDI Polske og baltiske arbeidsinnvandreres situasjon i Norge IMDi gjennomførte i 2007 en telefonbasert undersøkelse blant bosatte (folkeregistrerte) arbeidsinnvandrere fra Polen og de baltiske landene. I undersøkelsen kom blant annet følgende fram: Et klart flertall opplevde å ha arbeid som passet med egen utdanning og kompetanse. Det var en utfordring at høyt utdannede kvinner enten sto utenfor arbeidslivet eller tok jobber i Norge som de var overkvalifisert for. De færreste opplevde dårlige arbeidsforhold eller grov utnytting i arbeidslivet. De fleste hadde et stort og bredt informasjonsbehov det første året i Norge. Den viktigste barrieren når det gjaldt å skaffe seg informasjon, var å ikke beherske norsk eller engelsk. Det var et uttalt behov og ønske om å tilegne seg bedre norskkunnskaper. Det var først etter at avgjørelsen om å bli lenge i Norge var tatt, at polske arbeidsinnvandrere ønsket norskopplæring. Arbeidsinnvandrerne ønsket å ta del i lokale fritidstilbud og delta i sosiale nettverk med nordmenn. Hele 76 prosent svarte at de helt sikkert eller trolig kom til å bo i Norge om fem år. Kilde: IMDi-rapport : Vi blir... Om arbeidsinnvandring fra Polen og Baltikum. 29

30 En oppfølgingsundersøkelse i 2009 blant folkeregistrerte arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen bekreftet hovedfunnene fra 2007, med ett unntak: Andelen som svarte at de helt sikkert eller trolig kom til å bo i Norge om fem år, var redusert fra 76 til 63 prosent. I 2009 var det dessuten bare 28 prosent som svarte «Ja, helt sikkert» på spørsmålet om de trodde at de kom til å bo i Norge om fem år, mot 57 prosent i Kilde: IMDi 30

31 6. Familieinnvandring og ekteskapsmønstre Familieinnvandring I 2011 fikk nesten personer innvilget tillatelse til familieinnvandring. I 2010 var tallet , og i 2009 var det Familieinnvandringstillatelser i 2011, totalt og fem største land: Statsborger skap: Antall tillatelser Endring fra 2010 til 2011 Antall kvinner (både barn og voksne) Antall barn (under 18 år ved vedtak) Totalt Somalia Thailand Filippinene Eritrea Russland Kilde: UDI 73 prosent av søknadene om familieinnvandring ble innvilget i prosent av dem som fikk tillatelse til familieinnvandring, hadde statsborgerskap fra Somalia, Thailand eller Filippinene. 46 prosent av familieinnvandringstillatelsene ble gitt til voksne kvinner, mens 41 prosent av tillatelsene ble gitt til barn under 18 år. Kilde: UDI 31

32 Ekteskapsmønstre Det inngås årlig flere ekteskap mellom personer uten innvandrerbakgrunn og personer med innvandrer bakgrunn enn mellom personer som begge har innvandrerbakgrunn. Flere menn enn kvinner gifter seg med en som bor utenfor Norge før ekteskapsinngåelsen. Det har lenge kommet flere innvandrere gjennom ekteskaps etablering med personer uten innvandrerbakgrunn enn med innvandrerbakgrunn. Fra 1990 til 2010 kom det gjennom familie etablering til en uten innvandrerbakgrunn, mot til en med innvandrer bakgrunn. De siste årene har imidlertid mønsteret endret seg, og i 2009 og 2010 var det like mange som kom gjennom familie etablering til de to gruppene. Det er ekteskapsetablering til dem uten innvandrerbakgrunn som har blitt mindre vanlig, det har ikke kommet flere ekteskapsinnvandrere verken til innvandrere eller til norsk fødte med innvandrer foreldre. Dette skjer til tross for at det er blitt langt flere innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i antall. Thailandske, filippinske og russiske kvinner gifter seg i stor grad med menn uten innvandrerbakgrunn. Mange innvandrere med bakgrunn fra asiatiske og afrikanske land gifter seg med en som ikke var bosatt i Norge ved ekteskapsinngåelsen. Dette gjelder særlig personer fra Pakistan, Tyrkia og Marokko. Få norskfødte med innvandrerforeldre er i gifteklar alder, og de gifter seg generelt senere enn innvandrere med bakgrunn fra samme land. Andelen som gifter seg med bosatte i utlandet, er synkende. Kilde: SSB: Daugstad (2008), Henriksen (2012) 32

33 Ekteskapsinngåelser blant bosatte kvinner , noen utvalgte landgrupper. Antall som giftet seg Prosentandel som giftet seg med personer bosatt i utlandet ved ekteskapsinngåelsen Prosentandel som giftet seg med personer uten innvandrerbakgrunn Pakistan, innvandrere Pakistan, norskfødte med innvandrerforeldre Tyrkia, innvandrere Tyrkia, norskfødte med innvandrerforeldre Vietnam, innvandrere Vietnam, norskfødte med innvandrerforeldre Sri Lanka, innvandrere Kilde: SSB: Daugstad (2008) 33

34 Ekteskapsinngåelser blant bosatte menn , noen utvalgte landgrupper. Antall som giftet seg Prosentandel som giftet seg med personer bosatt i utlandet ved ekteskapsinngåelsen Prosentandel som giftet seg med personer uten innvandrerbakgrunn Pakistan, innvandrere Pakistan, norskfødte med innvandrerforeldre Tyrkia, innvandrere Tyrkia, norskfødte med innvandrerforeldre Vietnam, innvandrere Vietnam, norskfødte med innvandrerforeldre Sri Lanka, innvandrere Kilde: SSB: Daugstad (2008) 34

35 7. Bosetting og kvalifisering av flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse Bosetting Overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått innvilget ubegrenset oppholdstillatelse, bosettes gjennom et samarbeid mellom staten, ved IMDi, og kommunene. De fleste bosettes ved at IMDi inngår avtale med en kommune om at den skal ta imot den enkelte flyktning. For kommunene er det frivillig å bosette flyktninger. Kommuner som bosetter flyktninger, mottar integreringstilskudd, samtidig som de påtar seg forpliktelser overfor flyktningene i henhold til introduksjonsloven. Det er en målsetting at bosetting til en kommune skjer innen seks måneder etter at det er fattet vedtak om oppholdstillatelse. For enslige mindreårige er det en målsetting at bosetting skjer innen tre måneder. Måltallet for bosetting i 2012 er 7300 personer, herav 470 enslige mindreårige. Måltallet ble sist justert av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting i april kommuner har per 30. juni 2012 svart ja til å bosette flyktninger i Det var totalt 2826 personer i mottak som ventet på bosetting ved utgangen av første halvår Av disse var 1418 enslige menn, og 89 var enslige mindreårige under 18 år. Antall bosatte i 2011 var 5486 personer, herav 629 enslige mindreårige under 18 år. De seks største bosettingskommunene i 2011 var Oslo (402), Trondheim (214), Bergen (209), Kristiansand (127), 35

36 Skien (126) og Tromsø (110). Den gjennomsnittlige ventetiden fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune var i 2011 på 6,5 måneder. Antall bosatte og gjennomsnittlig ventetid per år : Måltall 2012 Bosatte* Herav enslige mindreårige* Gjennomsnittlig ventetid fra oppholdstillatelse er gitt, til bosetting i en kommune 4,8 md. 5,9 md. 5,3 md. 5,7 md. 6,5 md. *Tall avrundet til nærmeste 10 Kilde: IMDi (Månedsrapport for bosetting , Månedsrapport for bosetting ) Introduksjonsprogram Introduksjonsloven gir nyankomne innvandrere rett og plikt til deltakelse i heldags introduksjonsprogram i inntil to år, med mulighet for utvidelse til tre år. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering, og som a) har fått asyl, eller b) er overføringsflyktning med innreisetillatelse, eller c) som etter søknad om asyl har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, eller fått kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, eller d) er familiegjenforent til personer nevnt under a, b eller c. Formålet med introduksjonsprogrammet er å gi grunnleggende 36

37 ferdigheter i norsk samt innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Det er lagt opp til et nært samarbeid mellom kommunen og arbeids- og velferdsetaten (NAV) om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Personer som deltar i programmet, har krav på en introduksjonsstønad. På årsbasis er introduksjonsstønaden på to ganger folketrygdens grunnbeløp. Ifølge SSB hadde introduksjonsordningen ca deltakere i løpet av I perioden var det mellom 8000 og 9000 deltakere årlig. Innrapporterte tall fra kommunene viser at 42 prosent av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogram i 2010, gikk over i arbeid eller utdanning. Tilsvarende tall i 2009 var 44 prosent, i 2008 var det 53 prosent. Nedgangen gjelder primært overgang til arbeid. Kilde: IMDi Monitor for introduksjonsordningen SSB gir årlig ut publikasjonen «Monitor for introduksjonsordningen». Monitoren for 2011 beskriver deltakelse i arbeidslivet for deltakere som gikk ut av introduksjons programmet i Målet med monitoren er å følge kohorter av personer som går ut av programmet, over en lengre tidsperiode og måle utviklingen i årene fremover. Av dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2009, var i alt 55 prosent sysselsatt eller under utdanning i november 2010, herunder 46 prosent av kvinnene og 66 prosent av mennene. Kilde: SSB: Walstad Enes og Henriksen (2012) 37

38 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Personkretsen for rett og plikt til norskopplæring er videre enn personkretsen for rett og plikt til introduksjonsprogram. Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjelder for nyankommet utlending mellom 16 og 55 år som a) har fått asyl, b) er overføringsflyktning med innreisetillatelse, c) etter søknad om asyl har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, eller fått kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, eller d) er familiegjenforent til personer nevnt under a, b eller c. I tillegg omfatter ordningen familiegjenforente med norske eller nordiske borgere. Denne siste gruppen er den største. Eldre personer, dvs. de mellom 55 og 67 år, som kommer inn under ordningen, har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring. Gjennomført 300 timer opplæring eller dokumenterte gode norskkunnskaper er et vilkår for innvilgelse av permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap for de gruppene som omfattes av ordningen. 1. januar 2012 økte timetallet til 600 timer, og gjelder for bosatte etter 1. januar Alle som omfattes av ordningen, kan få inntil 3000 timer opplæring etter behov. Asylsøkere på ordinære mottak kan få inntil 250 timers norskopplæring. Asylsøkere som behandles etter Dublin-prosedyren, har ikke tilbud om norskopplæring. Per var det personer som var omfattet av rett eller rett og plikt til norskopplæring, derav 938 med kun rett. Andre halvår 2011 var det om lag personer som 38

39 deltok i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, dette tallet inkluderer også arbeidsinnvandrere og asylsøkere. Det er to typer avsluttende nasjonale prøver i norsk, Norskprøve 2 og 3 både skriftlig og muntlig. Norskprøve 3 prøver språkkunnskaper på et høyere nivå enn Norskprøve 2. Tabellen nedenfor viser hvor mange som gikk opp til eksamen i de ulike prøvene i 2010, og andelene som besto. Nasjonale prøver i norsk Antall avlagte prøver og andel bestått: Avlagte prøver Andel bestått Skriftlig prøve Norskprøve % Norskprøve % Muntlig prøve Norskprøve % Norskprøve % Kilde: Vox Ny sjanse Ny sjanse er en forsøksordning i et utvalg kommuner. Formålet er å prøve ut og dokumentere ulike metoder for å få innvandrere over i arbeid eller utdanning. Ny sjanse er utarbeidet etter modell av introduksjonsordningen. Programmet er for innvandrere mellom 18 og 55 år med lang botid i Norge, uavhengig av oppholdsgrunnlag, og som er uten fast tilknytning til arbeidslivet. I 2012 blir det bevilget 27 millioner kroner over statsbudsjettet til Ny sjanse. 39

40 Målgrupper i Ny sjanse i 2012 er: hjemmeværende kvinner som ikke er avhengig av sosialhjelp kvinner som mottar overgangsstønad ungdom som er avhengig av sosialhjelp I 2012 er det 14 prosjekter rettet mot innvandrerkvinner og ti prosjekter rettet mot ungdom. I 2011 var det omtrent 400 deltakere fordelt på 26 prosjekt i 22 kommuner/bydeler. Deltakerne kom fra 47 ulike land. Over halvparten hadde bakgrunn fra Somalia eller Irak. 39 prosent av dem som avsluttet program i 2011, gikk direkte til arbeid eller utdanning. En samfunnsøkonomisk analyse av Ny sjanse, gjennomført av Proba Samfunnsanalyse i 2012, viser at for hver krone stat og kommuner investerer i ordningen Ny sjanse, kan det forventes å få igjen over seks kroner gjennom økt produksjon. I tillegg kan det forventes at Ny sjanse gir økt livskvalitet og økt deltakelse i utdanning, og at deltakerne i større grad blir positive rollemodeller overfor egne barn og i nærmiljøet. kilde: IMDi 40

41 8. Bolig og bosted Sammenlignet med befolkningen for øvrig er det større andeler innvandrere som leier boligen sin, som bor i blokk, leiegård eller lignende, og som bor trangt. Blant innvandrere var det 63 prosent som eide (selveier, borettslag eller lignende) boligen sin i 2005/2006, mot 76 prosent i hele befolkningen. 25 prosent av innvandrerne bodde i enebolig, mot 46 prosent i hele befolkningen. Trangboddhet (hushold med mer enn én person per rom i boligen) gjaldt for 45 prosent av innvandrerne, mot 12 prosent av hele befolkningen. Forskjellene i boligforhold mellom innvandrere og befolkningen for øvrig har imidlertid minket betydelig i perioden Kilde: SSB, Blom og Henriksen 2008 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i kommunene Det bor innvandrere i alle landets kommuner, men mer enn fire av ti av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bor i Oslo og Akershus (41 prosent). I antall bor det flest innvandrere i de største bykommunene som Bergen, Stavanger og Trondheim, mens det er Oslo, Drammen og Lørenskog som har høyest andel innvandrere i forhold til folketallet i kommunen. 41

42 Topp ti kommuner hvor det bor flest innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre per Kommune Antall Største gruppe Oslo Pakistan Bergen Polen Stavanger Polen Trondheim Polen Bærum Polen Drammen Tyrkia Kristiansand Vietnam Sandnes Polen Skedsmo Vietnam Fredrikstad Irak Kilde: SSB Topp ti kommuner med størst andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i forhold til folkemengde i kommunen per Kommune Antall innvandrere og norskfødte med innvandrer foreldre Folkemengde i kommunen Andel innvandrere og norskfødte med innvandrer foreldre i prosent Oslo ,6 Drammen ,6 Lørenskog ,4 Skedsmo ,6 Stavanger ,7 Askim ,9 Rælingen ,8 Ås ,7 Træna ,7 Hemsedal ,5 Kilde: SSB 42

43 9. Sysselsetting, arbeidsledighet og inntekt Sysselsetting: Totalt var det sysselsatt nær innvandrere i Norge per 4. kvartal 2011, drøyt flere enn ett år tidligere. 61,6 prosent av alle innvandrere mellom 15 og 74 år var sysselsatt 4. kvartal 2011, 1,2 prosentpoeng flere enn på samme tid i Det er store forskjeller i sysselsettingen mellom kvinner og menn og avhengig av hvilke land innvandrerne kommer fra, hvor lenge de har vært her, og årsaken til at de kom. Sysselsettingsandeler blant innvandrere år, 4. kvartal Hele Innvandrere befolkningen i alt Norden V es t-europa EU land i ellers Øs t-europa Øs t-europa Nordellers Amerika og Os eania A s ia A frika S ør- og Mellom- A merika Kilde: SSB 43

44 Sysselsettingsandeler blant innvandrere år, utvalgte land 4. kvartal A lle Litauen Polen S ri Lanka Chile V ietnam Iran Tyrkia Pakistan A fghanis tan Irak Eritrea S oma lia innvandrere Begge kjønn Menn Kvinner Kilde: SSB Den registrerte arbeidsledigheten blant bosatte innvandrere gikk ned fra 7,1 prosent i november 2010 til 6,1 prosent i november I resten av befolkningen var det også en nedgang i samme periode, fra 2,1 til 1,8 prosent. Innvandrerkvinner har noe høyere registrert ledighet enn innvandrermenn, henholdsvis 6,3 og 5,9 prosent. I resten av befolkningen har derimot mennene høyest ledighet, med 2,1 prosent mot 1,6 blant kvinnene. Nivåforskjellen mellom innvandrere og befolkningen for øvrig har vært uendret over tid; ledigheten blant innvandrerne er omkring tre ganger høyere enn nivået i befolkningen for øvrig. Kilde: SSB (tallene bygger på NAVs register over helt ledige) 44

45 Andel ledige innvandrere i prosent av arbeidsstyrken ved utgangen av november , 8 12, 5 11, , ,3 6,1 5,9 6,6 6,6 6,7 6,6 5,9 5,6 7,8 7,2 6,9 6, ,6 2,4 2,1 2,8 2,8 2,8 2,9 2,4 2 2,3 2,5 2,1 0 R egis trerte Innvandrere i helt alt arbeids ledige i alt Norden V es t-europa EU land i Øs t- Øs t-europa Nord-Amerika Asia inkludert ellers Europa ellers og Os eania Tyrkia A frika S ør- og Mellom- A merika Begge kjønn Menn Kvinner Kilde: SSB (tallene bygger på NAVs register over helt ledige) Internasjonale sammenligninger OECD sammenligner sysselsettingsnivået blant utenlandsfødte i ulike OECD-land. Statistikken er dels basert på arbeidskraftundersøkelser som gjøres i de fleste OECDland, dels på andre kilder (gjelder bl.a. USA og Danmark). I arbeidskraftundersøkelsene intervjues representative utvalg av befolkningen. Det trekkes ikke spesielle utvalg blant de utenlandsfødte, og antallet utenlandsfødte blir derfor begrenset. Blant annet derfor, og på grunn av stort selektivt frafall, hefter det seg stor usikkerhet ved sysselsettingstallene for de utenlandsfødte, og tallene må tolkes med stor forsiktighet. Kilde: OECD 45

46 Nivået på sysselsettingen og arbeidsledigheten i utvalgte OECD-land blant år i 2010 i prosent. Land Sysselsettingsnivå, innenlands-fødte Sysselsettingsnivå, utenlandsfødte Arbeidsledighetsnivå, innenlands-fødte Arbeidsledighetsnivå, utenlandsfødte Norge 70,2 68,9 3,8 8,5 Sverige 75,1 61,3 7,1 16,3 Danmark 74,7 63,4 6,9 13,6 Tyskland 72,3 64,1 6,5 11,8 USA 65,2 67,6 9,9 9,8 Storbritannia 70,0 66,0 7,8 9,1 Kilde: OECD Inntekt Innvandrere har generelt en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen i Norge som helhet. Et resultat av dette er at innvandrerhusholdninger i snitt har lavere inntekter enn gjennomsnittshusholdningen. I 2009 bodde 27 prosent av innvandrere eller norskfødte med innvandrerbakgrunn i en husholdning uten yrkestilknyttede. Så mange som 34 prosent av personer med flyktningbakgrunn levde i husholdninger uten yrkestilknytning. Gjennomsnittsinntekten 1 blant innvandrere var i Til sammenligning var gjennomsnittsinntekten for befolkningen som helhet Medianinntekt etter skatt per forbruksenhet, OECD-standard 2 Unntatt studenter 46

47 25,1 prosent av personene i husholdninger hvor hovedinntektstakeren er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre, tilhører de som opplever vedvarende lav inntekt over en treårsperiode ( ) (etter EUs målemetode) 1. Til sammenligning gjelder dette 3,1 prosent av hele befolkningen (uten studenter). Andelen registrerte innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med vedvarende lavinntekt er imidlertid redusert siden forrige treårsperiode ( ). Kilde: SSB (Kirkeberg, Epland og Normann 2012) Generelt øker innvandrerhusholdningers inntekt med økende botid. Indikator for yrkestilknytning Prosent. Andel personer i hus hold ningen uten noen yrkestilknyttede Andel personer i husholdningen der yrkesinntekt er største husholdningsinntekt Hele befolkningen Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Personer med flyktningbakgrunn Kilde: SSB 1 15,6 prosent etter OECD-skala 47

48 Andel personer i husholdninger med årlig lavinntekt Prosent OECD-definisjonen, 50 prosent av median inntekten EU-definisjonen 60 prosent av median inntekten Hele befolkningen (uten studenter) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Personer med flyktningbakgrunn Kilde: SSB Sosialhjelp I 2008 mottok 8 prosent av innvandrere over 18 år sosialhjelp én eller flere ganger i løpet av året, mot 3 prosent blant befolkningen i samme aldersgruppe. Fra 2005 til 2008 er det en generell nedgang i bruk av sosialhjelp, og særlig blant innvandrere. 48

49 Sosialhjelpsmottakere 18 år og eldre , Prosent 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, ( ) Hele befolkningen Innvandrere Kilde: SSB Norskfødte med innvandrerforeldre år skiller seg ut ved noe sjeldnere å være sosialhjelpsmottakere; 4 prosent mottok sosialhjelp i 2008, mot 5 prosent blant tilsvarende aldersgruppe i hele befolkningen. Behov for sosialhjelp henger blant annet sammen med innvandringsgrunn og botid. Flyktninger mottar oftere sosialhjelp enn arbeidsinnvandrere. Andelen som mottar sosialhjelp, er høyest blant innvandrere fra Afrika. Én av fire mottok sosialhjelp i Dette er for en stor del flyktninger med relativt kort botid. Kilde: SSB (Hirsch 2010) 49

50 Innvandrere over 18 år med sosialhjelp i 2008 i prosent. Innvandrere i alt 7,9 Hele befolkningen i alt 2,9 A frika 25,0 Asia m/tyrkia 10,7 Øst-Europa ellers 9,6 S ør- og Mellom-A merika 6,6 Norden 2,2 EU land i Øs t-europa 1,3 V est-europa, US A, Canada, Os eania 1, Kilde: SSB Innvandrere over 18 år med sosialhjelp etter botid og innvandringsgrunn i 2008 i prosent B otid i år Arbeid Familieinnvandring Flukt Utdanning Kilde: SSB 50

51 10. Kontantstøtte og barnehage Kontantstøtte Det er mer vanlig for barn med bakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika å motta kontantstøtte enn for barn i hele befolkningen. 48 prosent av barn i alderen 1 2 år med bakgrunn fra disse områdene mottok kontantstøtte i september 2010, mot 22 prosent av alle barn. Det har blitt mindre vanlig å motta kontantstøtte de senere årene. Dette gjelder både for barn generelt, for innvandrerbarn og barn av innvandrerforeldre. Noe av denne utviklingen kan skyldes at dekningsgraden av barnehageplasser har økt. Det er store forskjeller mellom landgruppene når det gjelder hvor vanlig det er å motta kontantstøtte. Mens henholdsvis 69 og 64 prosent av barna i kontantstøtte alder med bakgrunn fra Pakistan og Tyrkia mottok kontantstøtte i 2010, gjaldt det samme bare 13 prosent av barn med eritreisk bakgrunn. Det er betydelige forskjeller mellom de ulike fylkene når det gjelder hvor vanlig det er for barn med innvandrerbakgrunn å motta kontantstøtte, fra 24 prosent i Nord-Trøndelag til 57 prosent i Østfold. Dette mønsteret viser seg også for befolkningen som helhet. Kilde: SSB 51

52 Andel barn i alderen 1 2 år som mottok kontantstøtte i september 2010 etter foreldrenes landbakgrunn. Hele befolkningen 22 EU etc. 34 Asia, Afrika etc. 48 Pakistan 69 Tyrkia Kos ovo Somalia Sri Lanka Irak V ietna m Polen 50 A fghanis tan 44 B os nia-hercegovina Serbia og Montenegro Litauen Iran Eritrea Kilde: SSB Andel 1 2-åringer med kontantstøtte september åringer med innvandrerbakgrunn etter fylke. Nord-Trøndelag Troms F innmark Hedmark Nordland Hordaland S ogn og Fjordane Rogaland V es tfold Oppland S ør-trøndelag Telemark Akershus B us kerud Vest-Agder Møre og R oms dal Aust-Agder Os lo Ø s tfold Kilde: SSB 52

53 Barnehage Ved utgangen av 2011 hadde nær 90 prosent av alle 1 5-åringer barnehageplass, og totalt hadde barn barnehageplass minoritetsspråklige barn gikk i barnehage i Dette er 3000 flere enn i 2010 og utgjorde vel 11 prosent av alle barn i barnehage i Minoritetsspråklige barn er her barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. 24,1 prosent av barn med barnehageplass i Oslo var minoritetsspråklige, mens det kun var 4 prosent i Nord- Trøndelag. Kilde: SSB 53

54 11. Utdanning Grunnskole elever fikk morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring høsten Dette er 1100 færre enn forrige skoleår. Elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, utgjør 3,4 prosent av alle elevene i grunnskolen. Det ble registrert morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring på 125 ulike språk i Av dem som fikk morsmålsopplæring, fikk flest opplæring i somalisk, arabisk og polsk. Om lag 7 prosent av alle elever i Norge fikk særskilt norskopplæring høsten En tredel av disse var elever i Oslo. Dette innebærer at nær én av fire Oslo-elever fikk særskilt norskopplæring i Kilde: SSB Videregående skole Norskfødte med innvandrerforeldre deltar i like stor grad som andre i videregående skole, mens deltakelsen er noe lavere blant innvandrere. Innvandrerelever slutter oftere og bruker lengre tid på å fullføre videregående skole, mens andelen norskfødte med innvandrerforeldre som fullfører og slutter, er relativt lik som for elever generelt. 54

55 Andel som hadde avbrutt (eller tatt eksamen, men ikke bestått) i løpet av fem år, blant alle som startet på videregående skole våren Begge kjønn Me nn Kvinner E lever i alt Innvandrere Nors kfødte med innvandrerforeldre Deltakelse i høyere utdanning Det har vært en sterk økning i antallet norskfødte med innvandrerforeldre som tar høyere utdanning. Blant norskfødte med innvandrerforeldre i alderen år er det nå en større andel som deltar i høyere utdanning enn blant gjennomsnittet av ungdommer i Norge, 39 mot 32 prosent. Det er flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning, og dette gjelder både ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom generelt. Antall innvandrere i alderen år som tar høyere utdanning, er i motsetning til norskfødte med innvandrerforeldre, vesentlig lavere enn for befolkningen generelt. Dette skyldes primært at mange innvandrere i denne aldersgruppen er nyankomne og kommet hit for å arbeide. 55

56 Andel åringer i høyere utdanning høsten , ,7 38,2 38,7 33,4 25, ,8 18,1 13,4 0 I alt Norskfødte med Innvandrere innvandrerforeldre Begge kjønn Kvinner Menn 56

57 12. Barnevern Barn og unge som selv har innvandret til Norge, og norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre, er overrepresentert når det gjelder mottak av barnevernstjenester. Blant barn og unge (0 22 år) som er innvandret til Norge, fikk 67 per 1000 barn tiltak fra barnevernet i For barn og unge i befolkningen for øvrig var det 29 per 1000, mens det for norskfødte med innvandrerforeldre var 51 per 1000 som mottok hjelp. I alle gruppene er det flere gutter enn jenter som mottar hjelp fra barnevernet. 8,6 per 1000 innvandrerbarn (0 17 år) var under barnevernets omsorg i 2009, mot 4,3 per 1000 norskfødte barn med innvandrerforeldre og 5,9 per 1000 blant barn uten innvandrerbakgrunn. Blant innvandrerbarn med barnevernstiltak har flest sine røtter i Afghanistan, Irak og Somalia. Blant norskfødte barn med innvandrerforeldre med barnevernstiltak var de største gruppene fra Irak, Pakistan og Vietnam. De mest brukte barnevernstiltakene for barn både med og uten innvandrerbakgrunn er råd og veiledning og økonomisk hjelp. Kilde: SSB: Dyrhaug og Kalve (2011) 57

58 13. Tvangsekteskap Retten til selv å velge sin ektefelle er nedfelt i internasjonale konvensjoner. Tvangsekteskap er forbudt etter straffelovens 222 og har en strafferamme på seks år. Regjeringen har siden 1998 hatt en innsats mot tvangsekteskap gjennom flere handlingsplaner. Handlingsplan mot tvangsekteskap ( ) og Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012) inneholder en bred satsing som både skal ivareta forebygging og sikre beskyttelse av dem som utsettes for overgrep. Handlingsplanene har et særlig fokus på skolens rolle, utenriksstasjonenes rolle, behovet for trygge bosteder og styrket offentlig samhandling og kompetanse. IMDi har ansvar for fire av tiltakene: Minoritetsrådgivere ved videregående skoler Integreringsrådgivere ved utenriksstasjoner Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Støtte til frivillige organisasjoners holdningsskapende arbeid Det finnes ingen sikre opplysninger om hvor mange jenter og gutter i Norge som utsettes for tvangsekteskap. Det er så langt ikke utviklet nasjonale registreringsrutiner og statistikk over antall saker som kommer til hjelpeapparatet. 58

59 Noen av aktørene innenfor det offentlige og frivillige hjelpeapparatet fører egen statistikk over antall henvendelser som omhandler tvangsekteskap, og melder om et økende antall tvangsekteskapssaker i Norge. Økningen tyder på større bevissthet om rettigheter og muligheter til å få hjelp. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse har også hatt en stor økning i antall saker vedrørende tvangsekteskap. I perioden har teamet mottatt over 1900 henvendelser. Kompetanseteamets mandat er først og fremst å gi råd og veiledning til førstelinjen i konkrete saker. Økningen i antall henvendelser tyder på at stadig flere ansatte i førstelinjen har kunnskap om tvangsekteskap og kjennskap til teamet. De fleste henvendelsene omhandler gjennomført tvangsekteskap eller frykt for tvangsekteskap. I de fleste av disse sakene forekommer det også vold og trusler. IMDis minoritets- og integreringsrådgivere (MR/IR) har totalt håndtert 1402 saker vedrørende tvangsekteskap og relatert problematikk i perioden De fleste henvendelsene til MR/IR handler om frykt for tvangsekteskap, frykt for å bli etterlatt i utlandet, trusler og vold samt ekstrem kontroll. I denne perioden har det vært en økning antall saker som omhandler gutter. Dette er noe Kompetanseteamet også rapporterer om. IMDi erfarer at minoritetsrådgiverne som er til stede i skolen, fungerer som et lavterskeltilbud og fanger opp elever som er i faresonen. Tilbudet gjør det mulig å gripe inn tidlig og iverksette forebyggende tiltak i samarbeid med øvrig hjelpeapparat. IMDi har utviklet forslag til rutiner for skolens arbeid mot tvangsekteskap som kan tilpasses lokale forhold. Det er også utarbeidet supplerende retningslinjer 59

60 og rutiner for å avdekke og håndtere enkeltsaker ved de utenriksstasjonene som har integreringsrådgiver utplassert. Unge som trenger hjelp når de er i utlandet, kan i enkelte tilfeller få bistand fra norske myndigheter. I prosjektperioden har utenriksstasjoner med integreringsrådgiver bistått 30 personer med hjemreise. Rapporten Ikke bare tvangsekteskap oppsummerer IMDis erfaringer fra arbeidet mot tvangsekteskap og henvender seg til ansatte i skolen, utenrikstjenesten og førstelinjen. Rapporten presenterer eksempler på forebyggende tiltak og prosjekter i regi av frivillige organisasjoner, skoler og utenriksstasjoner. Innholdet er relevant for alle som møter barn og unge og deres familier gjennom sitt arbeid. Rapporten kan bestilles og lastes ned fra 60

61 14. Kjønnslemlestelse Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) omfatter kjønnslemlestelse alle inngrep der jentebarnets eller kvinnens ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller inngrep som medfører annen skade på kjønnsorganene, og som foretas av kulturelle eller andre ikke-terapeutiske årsaker. I Norge er alle former for kjønnslemlestelse av jenter og kvinner straffbart etter lov om forbud mot kjønnslemlestelse. WHO anslår at det på verdensbasis finnes millioner kjønnslemlestede jenter og kvinner, og at ca. tre millioner jenter kjønnslemlestes hvert år. Praksisen er primært utbredt i et belte tvers over Afrika rundt Sahara. Etnisk tilhørighet er den mest utslagsgivende faktor for om et barn blir kjønnslemlestet. Noen steder begrunnes inngrepet ut fra religion. Skikken praktiseres både blant muslimer, kristne og andre trossamfunn, men er mest utbredt i muslimske land. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har pådriver- og koordineringsansvaret for arbeidet mot kjønnslemlestelse i Norge. Gjeldende handlingsplan: Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012). Gjennom Handlingsplan mot kjønnslemlestelse ( ) er det gjennomført en rekke tiltak for å bedre helsetilbudet til jenter og kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse. Det har også vært lagt vekt på å styrke det forebyggende 61

62 arbeidet innenfor helsesektoren. Dette er tiltak som har vært forankret i helsesektoren, og som nå er blitt innlemmet i den ordinære driften. Det er også foretatt endringer i lovverket, samt utviklet veiledere og retningslinjer for effektiv håndheving av lovverket. Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress (NKVTS) har fremskaffet ny kunnskap på feltet gjennom sitt forskningsprogram. Det forebyggende arbeidet mot kjønnslemlestelse styrkes fra og med 2012 både ved at feltet innlemmes i oppgavene til minoritets- og integreringsrådgivere, og at mandatet til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse utvides. 62

63 15. Kriminalitet Innvandrere er generelt overrepresentert i kriminalstatistikken i forhold til den øvrige befolkningen, men det er vesentlig variasjon etter opprinnelsesland. Likevel er flertallet av gjerningspersoner, straffede og fengslede uten innvandringsbakgrunn. I 2008 var 87 prosent av alle straffede uten innvandrerbakgrunn. Innvandrere fra noen land, blant annet Kosovo, Somalia, Irak og Iran, har høye andeler gjerningspersoner og/eller straffede, mens andre grupper, for eksempel fra India, Kina og Filippinene, er underrepresentert i kriminalstatistikkene. Kriminalitet er sterkt knyttet til alder og kjønn. Unge menn er generelt mest utsatt for å begå, bli offer for og bli straffet for kriminalitet. Dermed er befolkningsstruktur trolig en viktig forklaring på kriminalitetsmønstrene. Vi vil finne mer kriminalitet i innvandrergrupper med en høy andel unge menn enn i innvandrergrupper med en høy andel voksne kvinner. Det å begå forbrytelser har sterk statistisk sammenheng med andre levekårsvariabler. Dårlige levekår og sosiale problemer gjenfinnes i større grad i de gruppene av innvandrere som er overrepresentert i kriminalstatistikkene, og forklarer en stor del av overrepresentasjonen. Sannsynligheten for å begå forbrytelser synker sterkt når det kontrolleres for andre kjennetegn og levekår. Norskfødte med innvandrerforeldre er også vesentlig 63

64 overrepresentert når det gjelder gjerningspersoner og straffede. Dette er imidlertid en nokså liten befolkningsgruppe, hvilket gir stor usikkerhet i tallene. 73 prosent er under kriminell lavalder (per 2008). Dermed er det ennå noen år til vi kan få et tydeligere bilde av hvordan denne gruppen opptrer i kriminalstatistikkene. Kilde: SSB: Skardhamar og Thorsen (2011) Andel gjerningspersoner som har begått minst ett lovbrudd i perioden Innvandrere etter landgruppe, utvalgte land og øvrige befolkning. Øvrig befolkning Øs t-europa A frika A s ia S ør- og Mellom-A merika Irak S oma lia Iran Marokko A fghanis tan Chile Tyrkia V ietnam Pakistan Russland India Polen Thailand K ina Fillipinene 4,7 6,1 5,9 7,9 7,9 7,8 7,6 10,4 13,6 13,8 15,8 14,5 13,1 13,1 17,8 18,1 17,2 19,4 21,8 23, Kilde: SSB: Skardhamar, Thorsen og Henriksen (2011) Både i befolkningen generelt og blant innvandrere har andel straffede gått ned i perioden Nedgangen blant innvandrere har vært større enn nedgangen ellers i befolkningen, og vi ser særlig tegn til nedgang for innvandrere fra Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika. Størst nedgang 64

65 i andel straffede i denne perioden ser vi imidlertid blant norskfødte med innvandrerbakgrunn. Kilde: SSB: Skardhamar og Thorsen (2011) SSBs levekårsundersøkelse 2005/2006, hvor innvandrere med bakgrunn fra ti ulike land er intervjuet, viser at innvandrere: er noe mer utsatt for vold enn befolkningen i alt er like utsatt for trusler er mindre utsatt for tyveri og skadeverk Kilde: SSB: Blom og Henriksen (2008) 65

66 16. Valgdeltakelse Hvor mange innvandrere har stemmerett? I underkant av personer med innvandrerbakgrunn, det vil si personer med to utenlandsfødte foreldre, hadde stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalget i Dette er en økning på over personer sammenlignet med valget i I Oslo hadde nesten personer med innvandrerbakgrunn stemmerett ved valget i Det utgjør 25 prosent av de stemmeberettigede i hovedstaden. Valgdeltakelse ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn stemte ved valget i 2011, mot 65 prosent i befolkningen som helhet. Dette innebar en økning på rundt 3 prosentpoeng fra valget i Økningen var størst blant de unge, og spesielt blant unge med bakgrunn fra Afrika. Valgdeltakelsen blant innvandrerne som var utenlandske statsborgere med stemmerett var 32 prosent ved valget i 2011, en nedgang sammenlignet med valget i Valgdeltakelsen varierer med innvandrernes landbakgrunn. Blant de norske statsborgerne har de med bakgrunn fra EU/EØS og Nord-Amerika høyest deltakelse på rundt 60 prosent, mens innvandrere fra land i Europa utenfor EU/ EØS peker seg ut med særlig lav valgdeltakelse, 29 prosent ved valget i Blant de utenlandske statsborgerne er valgdeltakelsen lavere og forskjellene mindre. Blant innvandrere fra EU/EØS osv. stemte 33 prosent, mens blant utenlandske stasborgere med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. var deltakelsen på 30 prosent. 66

67 Innvandrerkvinner har noe høyere valgdeltakelse enn innvandrermenn, eldre har høyere deltakelse enn yngre, og det er de med lengst botid som deltar mest. Kilde: SSB Kommunestyrerepresentanter med innvandrerbakgrunn Det er innvalgt 268 innvandrere som kommunestyrerepresentanter etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011, 45 flere enn ved forrige valg. Dette utgjør 2,5 prosent av det totale antallet representanter, mot 2 prosent i prosent av de innvalgte representantene har sin bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS. 88 representanter, eller 33 prosent har sin bakgrunn fra EU/EØS, Nord Amerika og Oseania. For landet som helhet er innvandrere fortsatt underrepresentert i kommunestyrene, selv om det er et noe bedre samsvar mellom andel representanter og stemmeberettigede ved årets valg enn i I flere kommuner med høy innvandrerandel er innvandrere overrepresentert i sitt lokale kommunestyre. Dette gjelder blant annet store kommuner som Oslo, Drammen, Trondheim og Stavanger. Litt over halvparten (55 prosent) av kommunestyrerepresentantene med innvandrerbakgrunn er fra Arbeiderpartiet. SV er imidlertid det partiet med høyest andel innvandrere av sine representanter med 5 prosent, etterfulgt av Ap med 4 prosent og Høyre med 2 prosent. Lavest andel har Senterpartiet med 0,4 prosent. Kilde: SSB 67

68 Valgdeltakelse ved stortingsvalget i 2009 Valgdeltakelsen blant stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn (det vil si innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sett under ett) ved stortingsvalget i 2009 var 52 prosent, mot 76 prosent i befolkningen i alt. Deltakelsen blant dem med innvandrerbakgrunn var relativt lik i 2009 som ved de to foregående stortingsvalgene. Det er stor variasjon i valgdeltakelsen mellom ulike grupper av innvandrere. Det er dessuten ingen klar sammenheng mellom integrasjon på ulike samfunnsarenaer, som for eksempel deltakelse i arbeidslivet, og grad av valgdeltakelse: Innvandrere fra USA, India og Sri Lanka har høyest valgdeltakelse av de fra land utenfor Europa. Innvandrere med opprinnelse fra Balkan har den desidert laveste valgdeltakelsen, til tross for høy grad av deltakelse på andre samfunnsarenaer. Valgdeltakelsen var i 2009 lik for kvinner og menn med innvandrerbakgrunn. Bare 51 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre brukte stemmeretten sin i Dette er en noe lavere deltakelse enn blant unge i hele befolkningen. Kilde: SSB: Henriksen (2010) 68

69 Valgdeltakelse ved stortingsvalget 2009, hele befolkningen og norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, etter landbakgrunn og kjønn i prosent Hele befolkningen Norden Nord-Amerika og Vest-E uropa unntatt As ia med Tyrkia, Øs t-e uropa Os eania Tyrkia Afrika, S ør- og Mellom-Amerika Menn K vinner Kilde SSB 69

70 17. Befolkningens holdninger til innvandring og integrering IMDis integreringsbarometer måler befolkningens holdninger til innvandring og integrering. Kartleggingen er gjennomført årlig siden I all hovedsak har befolkningens holdninger vært stabile i perioden , en periode preget av økt innvandring. I den grad det har vært endring, dreier det seg om en liten tendens til økt skepsis når det gjelder innvandringsvolum og integreringsutfordringer fram til I siste undersøkelse i 2012 har imidlertid denne tendensen flatet ut eller snudd. I 2012 er det 46 prosent som uttrykker skepsis til innvandring gjennom å være positive til påstanden «vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge». I 2005 utgjorde denne andelen 45 prosent. Sammenlignet med 2010 representerer dette imidlertid en nedgang, da var andelen oppe i 53 prosent. 51 prosent mener Norge bør ta imot flere flyktninger som har behov for beskyttelse. 46 prosent mener at integreringen av innvandrere i det norske samfunnet i det store og hele fungerer ganske eller meget dårlig. I løpet av perioden 2005 til 2008 økte andelen som stiller seg kritisk, fra 37 til 53 prosent, og andelen som mener at integreringen fungerer meget dårlig, fra 6 til 11 prosent. Etter 2008 har befolkningens syn på integrering vært mer eller mindre uendret. Åtte av ti gir sin tilslutning til at innvandrere kan passe inn i det norske 70

71 samfunnet, samtidig som de beholder sine tradisjoner. Og ca. seks av ti svarer benektende på at innvandrere som planlegger å bli i Norge, har en egeninteresse i å bli så lik nordmenn som mulig for øvrig en markant økning fra 2005, da noe under halvparten tok avstand fra påstanden. Viktige kriterier for å være integrert anses å være norskkunnskaper og forsørgelsesevne. Ansvaret for vellykket integrering plasseres både hos majoritetsbefolkningen og hos myndighetene, men særlig hos innvandrerne selv. Åtte av ti respondenter mener at innvandrerne selv har hovedansvaret for å bli integrert. Kilde: Integreringsbarometeret 2012, IMDi-rapport SSBs undersøkelse av befolkningens holdninger til innvandrere og integrering 2011 viser små endringer i folks holdninger fra 2010, men en større andel enn året før sluttet opp om påstanden Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene. 35 prosent tror innvandrere flest misbruker de sosiale velferds ordningene, en økning på fire prosentpoeng fra Halvparten er imidlertid uenig i dette i 2011, og dette er ti prosent flere enn i prosent er helt eller nokså enige i at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. 88 prosent mener alle innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. 45 prosent mener flyktninger og asylsøkeres adgang til opphold i Norge bør være uendret, 44 prosent mener det bør bli vanskeligere å få opphold, og fire prosent mener det bør bli lettere. 71

72 74 prosent synes innvandrere flest beriker det kulturelle livet i landet. Mer enn halvparten av befolkningen er uenig i at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet. I 2002 var denne andelen 41 prosent. Halvparten av befolkningen synes at innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så lik nordmenn som mulig. Innsamlingen av data til SSBs undersøkelse om holdninger til innvandrere 2011 strakk seg over perioden 4. juli til 13. august og pågikk dermed 22. juli da terrorhandlingene i Regjeringskvartalet og Utøya fant sted. Etter 22. juli er holdningene som blir kartlagt, noe mer positive til innvandrere. Tydeligst kommer det til syne i standpunktet til påstanden Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet. Mens 48 prosent av dem som ble intervjuet før terrorhandlingene fant sted 22. juli, var uenig i denne påstanden, økte andelen til 70 prosent etter attentatet. Flere av forskjellene er statistisk signifikante. Generelt har kvinner, høyt utdannede, de som er bosatt i tettbygde strøk og aldersgruppen år de mest positive holdningene til innvandrere. En bred kontaktflate til innvandrere går også sammen med mer velvillige holdninger. Eldre og lavt utdannede er blant de mest skeptiske. 72

73 Holdning til sju utsagn om innvandrere og innvandring ,5 Enig i at alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. 4 Enig i at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge. 3,5 3 2, Enig i at arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar positivt til norsk økonomi. Uenig i at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene. Uenig i at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet. Uenig i at innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig. Kilde: SSB (Blom 2011) 73

74 18. Oslo Befolkningstall Det var bosatt innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo ved inngangen til 2012, til sammen personer. Disse to gruppene utgjorde henholdsvis 22,7 og 6,9 prosent av befolkningen i Oslo. 35,7 prosent av Oslos innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre kommer fra Europa (unntatt Tyrkia), 17,5 prosent kommer fra Afrika, og 42,7 prosent kommer fra Asia (inkludert Tyrkia). Av de største gruppene innvandrere i Oslo hadde bakgrunn fra Sverige, hadde bakgrunn fra Pakistan, og hadde bakgrunn fra Polen. Blant Oslos norskfødte med innvandrerforeldre har den største gruppen bakgrunn fra Pakistan og utgjør personer. Den nest største gruppen er fra Somalia med 4400 personer, etterfulgt av Sri Lanka med Innvandrere med bakgrunn fra Afrika, Asia eller Sør- og Mellom-Amerika utgjør en stor andel av befolkningen i østlige og sørøstlige bydeler som Søndre Nordstrand, Alna, Stovner, Grorud og Bjerke. Innvandrere fra EU, Nord- Amerika og Oseania er hovedsakelig bosatt på Frogner, Grünerløkka og St. Hanshaugen. Fordi Oslos innvandrere i snitt har lengre botid enn innvandrere i andre deler av Norge, bor hele 40 prosent av alle norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo. Det bor flest norskfødte med innvandrerforeldre i bydel Alna og 74

75 Søndre Nordstrand, i disse bydelene utgjør norskfødte med innvandrerforeldre halvparten av alle personer med innvandrerbakgrunn. Kilde: SSB Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fordelt på bydeler i Oslo (unntatt Marka, Sentrum og uoppgitt bydel) per Bydel Antall innbyggere totalt Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Andel innvandrere og norskf ødte med innvandrerforeldre i bydelen. Prosent Hele Oslo ,6 Gamle Oslo ,4 Grünerløkka ,1 Sagene ,7 St. Hanshaugen ,6 Frogner ,3 Ullern ,9 Vestre Aker ,1 Nordre Aker ,9 Bjerke ,9 Grorud ,6 Stovner ,1 Alna ,3 Østensjø ,9 Nordstrand ,6 Søndre Nordstrand ,2 Kilde: SSB 75

76 Barnehage og kontantstøtte: I 2010 mottok 55 prosent av barn i kontantstøttealder (1 2 år) med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. 1 i Oslo kontantstøtte. Dette er mer enn dobbelt så mange mottakere som blant alle 1- og 2-åringer bosatt i Oslo (21 prosent), og 6 prosentpoeng flere enn landsgjennomsnittet for denne gruppen. Hovedtendensen er allikevel at stadig færre barn mottar kontantstøtte. Dette gjelder barn med innvandrerbakgrunn i like stor grad som barn generelt. Kilde SSB: Egge-Hoveid 2012 Grunnskole: Om lag 25 prosent av elevene i Oslo-skolen fikk særskilt norskopplæring i elever fikk morsmålsopplæring. Dette utgjør 6 prosent av alle elevene på grunnskolenivå i Oslo. Videregående skole: I Oslo gikk 90 prosent av norskfødte år med innvandrerforeldre på videregående skole i 2010, like mange som alle elever i denne aldersgruppen i Oslo. Blant innvandrerne i samme aldersgruppe var andelen 72 prosent. Høyere utdanning: Blant innbyggerne i Oslo og Akershus var 39 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 19 til 24 år i høyere utdanning i Blant innvandrere i samme aldersgruppe var andelen en del lavere (18 prosent). For alle åringer i Oslo og Akershus var 34 prosent i gang med utdannelse på høyere nivå i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. 76

77 Sysselsetting: I Oslo var 55 prosent av innvandrerkvinnene i arbeid mot 65 prosent av mennene i Dette var noe under landsnivået for innvandrerkvinner og innvandrermenn (henholdsvis 58 og 68 prosent). Blant innvandrere med bakgrunn fra Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand var sysselsettingen i Oslo henholdsvis 50 og 58 prosent blant kvinner og menn. Kilde SSB 77

78 19. Økonomi: regnskap 2011 og budsjett 2012 Resultatområde integrering og innvandring Kr brukt i 2011 Kr budsjettert i 2012* Kap. 820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (drift) Kap. 821 Bosetting og integrering av flyktninger og tiltak for innvandrere (inkluderer blant annet integreringstilskuddet) Kap. 821 post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Kap. 822 post 60 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kap. 823 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene Kap. 490 Utlendingsdirektoratet (inkluderer blant annet drift av UDI og drift av statlige mottak) Kap. 491 Utlendingsnemnda (drift) Sum * Tall fra Statsbudsjettet for 2012 og tildelingsbrevet til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for

79 20. Nasjonale ressursmiljø I 2012 ble det opprettet en ny ordning for støtte til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. Ordningen erstatter tilskuddsordningen for landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet. Stortinget vil øremerke de årlige midlene gjennom statsbudsjettet. I 2012 mottok 12 nasjonale ressursmiljø støtte. Antirasistisk Senter: Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO): Human Rights Service (HRS): Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA): Minotenk minoritetspolitisk tenketank: MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner: Mulitikulturelt initiativ og ressursnettverk (MIR): Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS): Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD): Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF): Likestilling, integrering og mangfold nettverk for liberale muslimer (LIM): Utrop: Målet med tilskuddet er å bidra til økt deltakelse i og økt tillit til samfunnet blant innvandrerbefolkningen. Tilskuddet skal bidra til å sikre at alle har samme muligheter, rettigheter og 79

80 plikter når det gjelder å delta i samfunnet og ta i bruk egne ressurser. De nasjonale ressursmiljøene skal være en kilde til alternativ kunnskap og formidle erfaringer og synspunkter fra innvandrerbefolkningen. Miljøene skal samle og formidle kunnskap og kompetanse på integreringsfeltet basert på forskning, erfaring, bred kontaktflate og solid forankring i ulike innvandrermiljø. 80

81 21. Frivillige organisasjoner Det gis støtte til innvandrerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner, blant annet for å drive informasjonsog veiledningstiltak rettet mot innvandrere, forebygge tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, skape lokale møteplasser og drive lokale innvandrerorganisasjoner. IMDi har i tillegg intensjonsavtaler med følgende frivillige organisasjoner: Frivillighet Norge Norges Fotballforbund NORSK FOLKEHJELP Norske Kvinners Sanitetsforening REDD BARNA NORGES RØDE KORS Målet for samarbeidet er å styrke bosettingsarbeidet og fremme deltakelse og inkludering gjennom konkrete prosjekter som bidrar til utvikling av lokalt integreringsarbeid og lokale møteplasser. I tillegg vektlegges kunnskapsutvikling og rekruttering til frivillige organisasjoner. 81

82 22. Nyttige internettadresser for mer informasjon IMDis nyhetsbrev inytt holder deg løpende oppdatert på integrering, mangfold og innvandring. Du kan melde deg på via Under følger et utvalg nyttige internettadresser hvor du kan finne mer informasjon om feltet. Norge Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) tlf Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tlf BAZAR en nettjeneste for språklige minoriteter tlf Husbanken tlf Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) tlf Barnas og ungdommens innvandringsportal - Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket bibliotek - Mangfoldsportalen - Nasjonalt tolkeregister - Ny i Norge International Organization for Migration (IOM) tlf INVIA NOKUTs informasjonssenter om godkjenningsordninger for utenlandsk kompetanse tlf

83 Justis- og beredskapsdepartementet (JD) tlf Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) tlf KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon tlf Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) tlf Lovdata tlf Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) tlf Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) tlf Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) tlf Norsk senter for flerkulturell verdiskaping tlf Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering tlf Statistisk sentralbyrå tlf Utlendingsdirektoratet tlf Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon tlf

84 Utlendingsnemnda tlf Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) tlf VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk tlf Internasjonalt EU Commission: Employment, Social Affairs & Inclusion European Commission Against Racism and Intolerance European Council on Refugees and Exiles (ECRE) International Centre for Migration Policy Development International Organization for Migration (IOM) Migration Information Source (MPI) Migration Policy Group (MPG) Metropolis OECD Organisation for Economic Co-Operation and Development UNHCR United Nations High Commissioner for Refugees 84

85 23. Referanser Bergh, J., Bjørklund, T. og Aalandslid, V. (2008): Ikke-vestlige innvandrere og kommunevalget 2007: Stemmer til venstre, men ikke venstreorientert, Samfunnsspeilet 2/2008, Statistisk sentralbyrå Blom, S. (2010): Holdninger til innvandrere og innvandring 2010, SSB-rapport Statistisk sentralbyrå Blom, S. og Henriksen, K. (2008): Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006. SSB-rapport 2008/5. Statistisk sentralbyrå Bredal, A. og Skjerven, L. (2007): Tvangsekteskap i hjelpeapparatet. Omfang og utfordringer. Senter for kvinneog kjønnsforskning. Universitetet i Oslo Daugstad, G. (2008): Ekteskap over landegrensene. Ekteskapsmønstre og transnasjonale familieetableringer i perioden SSB-rapport 2008/41, Statistisk sentralbyrå Daugstad, G. (red.) (2009): Innvandring og innvandrere Statistiske analyser 2009/103. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå Dyrhaug og Kalve, Barn og unge med innvandrerbakgrunn og barnevernet. SSB-rapport 39/2011 Egge-Hoveid, K (2012): Stadig færre mottakere av kontantstøtte, SSB Magasinet, Statistisk sentralbyrå 85

86 Ellingsen, D, Henriksen, K og Østby, L (red.) (2010): Innvandring og innvandrere 2010, Statistiske analyser 2010/119, Statistisk sentralbyrå Enes W. Anette og Kristin Henriksen: Monitor for introduksjonsordningen SSB-rapport 1/2012, Statistisk Sentralbyrå Gabrielsen, E. og Lagerstrøm, B.O. (2007): Med annen bakgrunn. Lese- og regneferdigheter blant voksne innvandrere. Stavanger: Universitetet i Stavanger Groruddalssatsingen programområde 4. Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Årsrapport 2007 og Handlingsplan Oslo: Oslo kommune Henriksen, K (2012): Mindre vanlig med ekteskapsinnvandring til barn av innvandrere. SSB Magasinet, Statistisk sentralbyrå Henriksen, K. (2010): Valgdeltakelsen blant innvandrere ved Stortingsvalget SSB-rapport 2010/19, Statistisk sentralbyrå Hirsch Agnes Aaby (2010): Færre barn med kontantstøtte, Samfunnsspeilet 4/2010, Statistisk sentralbyrå Høydahl, E. (2010): Monitor for sekundærflytting. SSB-rapport 41/2010, Statistisk sentralbyrå IMDi (2012): Integreringsbarometeret Holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet,

87 IMDi (2011), Månedsrapporter for bosetting IMDi (2010): Resultater for Ny sjanse IMDi-rapport Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. IMDi (2009): Hvordan går det med integreringen? Årsrapport IMDi-rapport Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi (2009): Resultater for Ny sjanse IMDi-rapport Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi (2008): Vi blir Om arbeidsinnvandring fra Polen og Baltikum. IMDi-rapport Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Kavli, H., Hagelund, A. og Bråthen, M. (2007): Med rett til å lære og plikt til å delta. En evaluering av introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere. Fafo-rapport 2007:34. Kirkeberg, M, Epland, J og Normann, T M (2012): Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper Rapport 2012/08, Statistisk sentralbyrå Lidén, H og Bentzen, T. (2007) Kjønnslemlestelse i Norge. ISFrapport 2008/008. Institutt for samfunnsforskning Proba Samfunnsanalyse (2012): Samfunnsøkonomisk analyse av Ny sjanse. Rapport

88 Sentio Research Norge (2009): Rapportering fra krisesentrene Trondheim: Sentio Research Norge Skardhammar, T og Thorsen L, Stor variasjon i innvandrernes kriminalitet, SSB/2011. Skardhammar T, Thorsen L og Henriksen K, Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning, SSB-rapport 21/2011. Tronstad, Kristian R. og Rogstad, Jon (2012): Stemmer de ikke? Politisk deltakelse blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Fafo-rapport 2012:26 Aalandslid, Vebjørn (2009): Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand. SSB-rapport 2009/22, Statistisk sentralbyrå 88

89

90 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Skann inn denne QR-koden og få en pdf av ifakta 2012 lastet inn på din smarttelefon. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo Telefon sentralbord: E-post: Bestilling av publikasjoner: Pressetelefon: e-post: Opplag: NORDISK MILJØMÆRKNING Tryksag ISBN ISBN ISSN ifakta 2012 (pdf) ifakta 2012 (trykk)