LIFEPAK DEFIBRILLATORER. Full energi opptil 360 joule for alle pasienter som trenger det.

LIFEPAK DEFIBRILLATORER Full energi opptil 360 joule for alle pasienter som trenger det.

Full energi opptil 360 joule for alle pasienter som trenger det.

Alle defibrillatorer fra Physio-Control kan levere støt med et energinivå på opptil 360 J enten det dreier seg om en halvautomatisk defibrillator i hendene på en sykepleier eller en defibrillator på sykehusets akuttralle eller i en ambulanse. Vi lager defibrillatorene våre slik fordi omfattende klinisk forskning viser at høyere energinivå kan øke muligheten for vellykket støt hos pasienter med hjertestans når støt med lavt energinivå mislykkes. Ingen kan forutse hvilke pasienter som er vanskelig å defibrillere, så vi sørger for at full energi er tilgjengelig hver gang du trenger det. Solid klinisk forskning viser at høyere energinivå kan øke muligheten for vellykket støt hos pasienter med hjertestans når støt med lav energi mislykkes. Da Physio-Control gikk over til bifasiske kurver for flere år siden, valgte vi å beholde en energikapasitet på opptil 360 J, som med våre monofasiske apparater. Andre produsenter valgte i stedet å redusere energikapasiteten til defibrillatorene. Med LIFEPAK-defibrillatorene våre kan du nyte godt av både den økte effekten bifasiske kurver gir, samt den betydelig reduserte risikoen for støtrelatert personskade sammenlignet med monofasiske kurver. Vi mente den gang at bifasiske defibrillatorer med utvidet defibrilleringskapasitet hadde klare kliniske fordeler og ingen kliniske ulemper av betydning. I dag, etter ti år og omfattende klinisk forskning, er denne oppfatningen styrket.

Du kan ikke forutse hvilke pasienter som er vanskelig å defibrillere. Enkelte pasienter er spesielt vanskelig å defibrillere 1,2 eller elektrokonvertere 3,4,5,6 og det er umulig å forutse hvilke pasienter dette gjelder. Siden de gjeldende retningslinjene for gjenopplivning ble vedtatt så langt tilbake som i 2005, er det publisert en god del mer informasjon om pasienter som er behandlet med bifasiske støt, spesielt bifasiske støt med full energi (opptil 360 J). Ettersom 2005-retningslinjene ble utarbeidet før denne nye informasjonen forelå, gjenspeiler de den oppfatningen at gjennomsnittlig effekt av første støt ved bruk av bifasiske støt er på over 90 %, noe som tilsier at ett enkelt støt sannsynligvis vil eliminere VF. De gjeldende AHA-retningslinjene anbefaler å bruke 150 200 J ved første bifasiske støt, og deretter samme eller høyere energinivå ved andre og påfølgende støt. 7 De gjeldende ERC-retningslinjene sier at hvis første støt ikke er vellykket og defibrillatoren har kapasitet til å levere støt med høyere energinivå, så er det fornuftig å øke energinivået ved påfølgende støt. 8 Selv om enkelte studier rapporterer at VF avbrytes ved første støt i 90 % av tilfellene eller mer, rapporterer andre om en prosentandel på under 75 %. 9,10,11,12 Dessuten er det vanlig med gjentatte VFepisoder hos pasienter med hjertestans med VF, i opptil 74 % av tilfellene i henhold til studierapporter. 1,2 Gjentatte VF-episoder kan være vanskeligere å avbryte. 1 Et lite antall problempasienter som er vanskelige å defibrillere, utgjør majoriteten av mislykkede støt. 1,2 For disse pasientene er det spesielt viktig å ha full energikapasitet med nivåer opptil 360 J. Et lite antall problempasienter som er vanskelige å defibrillere, utgjør majoriteten av mislykkede støt. 1,2 For disse pasientene er det spesielt viktig å ha full energikapasitet med nivåer opptil 360 J.

De gjeldende AHA-retningslinjene anbefaler å bruke 150 200 J ved første bifasiske støt, og deretter samme eller høyere energinivå ved andre og påfølgende støt. 7

Mislykkede støt er kostbare. AHA-retningslinjene fra 2005 legger vekt på viktigheten av god HLR-ytelse og brystkompresjoner med minst mulig avbrudd. Når VF ikke avbrytes av et støt, må pasienten tilbringe mer tid i VF-tilstanden, og HLR må avbrytes igjen for å foreta flere defibrilleringsforsøk. Det er påvist at jo større prosentandel av tiden som brukes til HLR, jo større er muligheten for overlevelse 13 frem til utskriving fra sykehus. Ved mislykkede støt er det imidlertid nødvendig å avbryte HLR flere ganger, og dette reduserer prosentandelen av tiden som brukes til HLR. Vellykket gjenopplivning er forbundet med høyere koronart perfusjonstrykk, men dette trykket faller raskt når brystkompresjonene avbrytes enten for å foreta innblåsninger (som vist nedenfor) eller for å analysere EKG og gi støt. Når kompresjonene avbrytes, tar det flere kompresjoner før koronart perfusjonstrykk gjenopprettes Kompresjoner Kompresjoner Kompresjoner Koronart perfusjonstrykk (mmhg) Figur 1. Hos gris faller koronart perfusjonstrykk når kompresjonene avbrytes for å foreta innblåsninger, og det tar flere kompresjoner i neste syklus før koronart perfusjonstrykk er gjenopprettet. Hentet fra Berg et al. Circulation 2001;104:2465-2470.

Vår metode er basert på pålitelig medisinsk dokumentasjon. Den forteller oss at... Enkelte pasienter er betydelig vanskeligere å defibrillere 1,2 enn andre likevel er det umulig å forutse hvilke pasienter dette gjelder. Kliniske studier rapporterer om vellykket bifasisk støt i ulike pasientpopulasjoner i alt fra under 65 % til over 90 % av tilfellene. Mislykkede støt innebærer en høy kostnad, ettersom VF-episoden forlenges og det blir nødvendig å avbryte HLR flere ganger for å gi flere støt. Det er ikke påvist noen forskjell i effekten joule for joule mellom ulike bifasiske kurver opptil 200 J. Derfor... Hvis bifasiske støt økes trinnvis til 360 J, er det større mulighet for vellykket støt. 2,14

Det er håp for utfordrende pasienter. Når støt med lavt energinivå mislykkes, er det større mulighet for å lykkes hvis energinivået økes trinnvis til 360 J. Kliniske data støtter bruk av fullt energinivå hos både VF-pasienter 1,2,14 og AF-pasienter. 3,6 I AF-studier der det ble sett på ulike energinivåer ved første støt, ble det anbefalt å bruke et støt på 360 J hvis første støt på 200 J mislyktes, 6 ettersom et påfølgende støt på 200 J sjelden vil være effektivt. 15 Fordeler ved trinnvis økning av energinivået hos pasienter som krever flere støt En trippelblind, 14 multisenter, randomisert, kontrollert studie påviste betydelig høyere forekomst av avbrutt VF og konvertering til en organisert rytme når energinivået ble økt gradvis til 360 J i stedet for å bruke samme nivået som ved første støt, hos pasienter som trengte mer enn ett støt. 83% 71% Høyere forekomst av avbrutt VF ved økt energinivå Forbedret konvertering til en organisert rytme 100 80 71% 83% 100 80 60 60 40 20 40 20 25% 37% 0 Fast Lavt Energinivå 150J - 150J - 150J Trinnvis Høyere Energinivå 200J - 300J - 360J 0 Fast Lavt Energinivå 150J - 150J - 150J Trinnvis Høyere Energinivå 200J - 300J - 360J Figur 2. For pasienter som krevde mer enn ett støt, var det en betydelig høyere forekomst av avbrutt VF og konvertering til en organisert rytme (det primære endepunktet) når det ble brukt en protokoll for trinnvis høyere energinivå. Stiell, et al, Circulation 2007;115:1511-1517

Gjentatt støt med samme energinivå etter et mislykket første støt gir redusert effekt I en stor kohort av pasienter med prehospital hjertestans ble det påvist en suksessrate på 92 % for det første støtet på 200 J, og en betydelig lavere suksessrate (61 %) for det andre støtet på 200 J. 1 Effekten ved energinivåer på opptil 360 J ble også utprøvd i en studie av refraktær AF, 3 og her ble det påvist en trend med høyere suksessrate for hver gang energinivået ble økt, opptil 360 J. 100 80 60 40 92% 61% 83% 20 0 1. støt 200 J 2. støt 200 J 3. støt 360 J Figur 3. Gjentatt støt med samme energinivå etter et mislykket støt, reduserer prosentandelen av avbrutt VF. Koster et al. Resuscitation 2008:78; 252-257. Manglende klinisk grunnlag for å si at 360 J ikke er nødvendig Selv om det er sagt mye om patentbeskyttet defibrillatorteknologi, kan ikke konkurrentene vise til statistisk signifikante kliniske data som støtter påstanden om at deres bifasiske støt med lavere energi er like effektive som Physio-Controls bifasiske støt på 360 J. To studier av AF-pasienter har faktisk påvist at det hos enkelte pasienter ble foretatt vellykket konvertering med 360 J 4,5 ved bruk av et Physio-Controlapparat, etter et mislykket forsøk med 200 J ved bruk av et apparat fra en annen produsent. For de av pasientene i disse studiene som ikke oppnådde elektrokonvertering ved 360 J, ble det heller ikke oppnådd vellykket elektrokonvertering ved bruk av det andre apparatets maksimale energinivå på 200 J. FDA er nå i ferd med å evaluere signifikansen til 14 rapporterte hendelser siden 2006 der en 200 J bifasisk defibrillator ikke ga noen effekt, mens et påfølgende støt med en 360 J bifasisk defibrillator førte til umiddelbar defibrillering/elektrokonvertering. FDA har kommet med en oppfordring til helsepersonell om å rapportere lignende hendelser. 17 For å avbryte ventrikkelflimmer er det nødvendig å eksponere en tilstrekkelig stor del av hjertet for tilstrekkelig strøm i tilstrekkelig lang tid. Kondensatoren i de bifasiske LIFEPAK-defibrillatorene våre er større og holder lenger på en større strømmengde. Den sørger derfor for et høyere gjennomsnittlig strømnivå og leverer mer energi enn produktene fra andre produsenter. 16 Når det er foretatt sammenligninger joule for joule som i tre uavhengige, randomiserte kliniske studier, 4,5,15 har Physio-Control ADAPTIV bifasisk kurve og ZOLL bifasisk kurve vist seg å være like effektive ved samme energiinnstillinger opptil 200 J, som er det maksimale for ZOLL-apparatet. Kurvene kan ikke sammenlignes ved høyere energinivåer ettersom apparatene fra andre produsenter har begrenset energi. (Det er ikke gjennomført lignende studier for å sammenligne kurvene til Physio-Control med kurvene til Philips, som er en annen produsent som begrenser energinivået for apparatene til 200 J.) To studier av AF-pasienter har påvist at det hos enkelte pasienter ble foretatt vellykket konvertering med 360 J ved bruk av et Physio-Control-apparat, etter et mislykket forsøk med 200 J ved bruk av et apparat fra en annen produsent. 4,5 FDA er nå i ferd med å evaluere signifikansen til 14 rapporterte hendelser siden 2006 der en 200 J bifasisk defibrillator ikke ga noen effekt, mens et påfølgende støt med en 360 J bifasisk defibrillator førte til umiddelbar defibrillering/elektrokonvertering.

Øk sannsynligheten for vellykket defibrillering ved å øke energien. Fordelen ved å øke energinivået opptil 360 J støttes ytterligere av en nylig analyse av effekten til bifasiske støt, som er foretatt på grunnlag av en stor mengde data vedrørende hjertestans utenfor sykehus. 2 Analyseresultatene viser at den eneste pålitelige metoden som kan brukes for å øke mengden strøm som leveres til hjertet, er å øke energiinnstillingen. Støt med samme energinivå fører ikke til at pasientene beveger seg oppover på sannsynlighetskurven. Studien avslørte at to vanlige antakelser som ofte legges til grunn for at det bør brukes defibrillering med begrenset, lav energi, ikke er riktige. Forskerne fant ut at levering av et støt ikke fører til redusert impedans, eller økt strømdose, ved neste støt i en grad som er av betydning. 2 Studien viste videre at sannsynligheten for vellykket defibrillering økte parallelt med hver økning av energinivået (82 % ved 200 J, 86 % ved 300 J, 90 % ved 360 J) hos pasienter som fikk støt med alle disse tre energinivåene. Denne observasjonen er i tråd med det veletablerte forholdet mellom energinivå og respons ved defibrillering, 18 og med en mengde tidligere kliniske data. Kliniske studier av både AF 15 og VF 14 har ikke påvist skade på hjertet i forbindelse med bifasiske støt med full energi, selv ikke når forskerne så spesielt etter dette ved å overvåke hjertets enzymnivåer, hjertets ejeksjonsfraksjon og heving av STsegmentet på EKG. Sannsynligheten for vellykket defibrillering øker med hver økning av energinivået 100 80 60 40 20 0 82% 86% 90% 200 J 300 J 360 J Figur 4. Hos pasienter med VF øker sannsynligheten for vellykket defibrillering med hver økning av energinivået. Walker, et al, Resuscition 2009;80:773-777. Forskerne fant ut at levering av et støt ikke fører til redusert impedans, eller økt strømdose, ved neste støt i en grad som er av betydning. Sannsynligheten for vellykket defibrillering økte parallelt med hver økning av energinivået (82 % ved 200 J, 86 % ved 300 J, 90 % ved 360 J) hos pasienter som fikk støt med alle disse tre energinivåene.

Sørger du for konsistent defibrillering? Alle hjertestanspasienter bør ha tilgang til energinivåer på opptil 360 J uansett hvor de befinner seg i helsesystemet. Tenk deg at en pasient får hjertestans på gaten, overføres til kateteriseringslaboratoriet på et sykehus og blir gjenopplivet med et støt på 360 J. Etter overføring til intensivavdelingen får vedkommende hjertestans igjen, men her finnes det kun en defibrillator med en kapasitet på 200 J. Vi mener at det bør være mulighet for å gi støt på 360 J over hele sykehuset og også prehospitalt. Og fleksibilitet til å gi det energinivået pasienten trenger. Helsepersonellet skal velge energinivået ikke produsenten. LIFEPAK-defibrillatorene fra Physio-Control gir deg fleksibiliteten til å øke trinnvis til fullt energinivå på 360 J når det er nødvendig enten det gjelder en skoleelev som har fått hjertestans på fotballbanen, en forulykket som får behandling av ambulansepersonell på ulykkesstedet eller en pasient på sykehus som har hatt et kirurgisk inngrep. Mens våre konkurrenter støtter seg på kompliserte diskusjoner om kurver for å rettferdiggjøre den begrensede energikapasiteten, setter vi vår lit til de enorme mengdene av kliniske data vedrørende bifasiske støt over 200 J, som stort sett har blitt innhentet etter at 2005-retningslinjene ble utarbeidet. En defibrillator er en investering som varer i mange år. Når du velger en LIFEPAK-defibrillator med full energi, får du fleksibiliteten du trenger etter hvert som retningslinjer og protokoller endres for å gjenspeile ny forståelse og forskning. besøk www.360-joules.com

Referanser 1. Koster RW, et al., Recurrent ventricular fibrillation during advanced life support care of patients with prehospital cardiac arrest Resuscitation 2008;78:252-257. 2. Walker RB, et al. Defibrillation probability and impedance change between shocks during resuscitation from out-of-hospital cardiac arrest. Resuscitation 2009; 80:773-777. 3. Khaykin Y, et al. Biphasic versus monophasic cardioversion in shock-resistant atrial fibrillation: A Randomized Clinical Trial. J Cardiovasc Electrophysiol 2003; 14:868-72. 4. Kim ML, et al. Comparison of rectilinear biphasic waveform energy versus truncated exponential biphasic waveform energy for transthoracic cardioversion of atrial fibrillation. Am J Cardiol 2004: 94: 1438-1440. 5. Alatawi F, et al. Prospective, randomized comparison of two biphasic waveforms for the efficacy and safety of transthoracic biphasic cardioversion of atrial fibrillation. Heart Rhythm 2005: 2 (4): 382-387. 6. Rashba EJ, et al. Efficacy of transthoracic cardioversion of atrial fibrillation using a biphasic, truncated exponential shock waveform at variable initial shock energies. Am J Cardiol 2004;94:1572-1574. 7. 2005 American Heart Association Guidelines for Cardiopulmonary Resuscitation and Emergency Cardiovascular Care, Part 5: Electrical Therapies. Circulation 2005;112(suppl IV):IV-37. 8. European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2005. Resuscitation 2005; Vol 67, Supplement 1. 9. Stothert JC, et al. Rectilinear biphasic waveform defibrillation of out-of-hospital cardiac arrest. Prehospital Emergency Care 2004; 8(4):388-92. 10. Edelson D, et al. Effects of compression depth and pre-shock pauses predict defibrillation failure during cardiac arrest. Resuscitation 2006; 71:137-145. 11. Walsh S, et al. Efficacy of distinct energy delivery protocols comparing two biphasic defibrillators for cardiac arrest. American Journal of Cardiology 2004; 94:378-80. 12. Kramer-Johansen J, et al. Pauses in chest compression and inappropriate shocks: A comparison of manual and semiautomatic defibrillation attempts. Resuscitation 2007; 73:212-220. 13. Christenson J, et al. Chest compression fraction determines survival in patients with out-of-hospital ventricular fibrillation. Circulation 2009:120:1241-1247. 14. Stiell IG, et al. The BIPHASIC Trial: A randomized comparison of fixed lower versus escalating higher energy levels for defibrillation in out-of-hospital cardiac arrest. Circulation 2007 115: 1511-1517. 15. Neal S, et al. Comparison of the efficacy and safety of two biphasic defibrillator waveforms for the conversion of atrial fibrillation to sinus rhythm. Am J Cardiol 2003; 92(7):810-14. 16. R.G. Walker et al. Comparison of six clinically used external defibrillators in swine. Resuscitation 57 (2003) 73_/83. 17. FDA DSMICA. Energy levels in external biphasic defibrillators: initial communication. Medical Devices Safety Alerts and Notices; November 12, 2009. 18. Tacker WA. Fibrillation causes and criteria for defibrillation. In: Tacker WA, editor. Defibrillation of the heart: ICDs, AEDs, and manual. St. Louis, MO: Mosby; 1994. 1-14. Hvis du ønsker mer informasjon, kan du kontakte Physio-Control eller besøke nettstedet vårt www.physio-control.no Physio-Control Headquarters 11811 Willows Road NE Redmond, WA 98052 Tel 425 867 4000 Fax 425 867 4121 www.physio-control.com Physio-Control Europe Medtronic International Trading Sàrl Case postale 84 Route du Molliau 31 CH-1131 Tolochenaz Switzerland www.medtronic.com Tél +41 (0)21 802 70 00 Fax +41 (0)21 802 79 00 Norway Medtronic of Norway Vollsveien 2A 1327 Lysaker Norway Tel. 67 10 32 00 Fax. 67 10 32 10 Physio-Control, Inc., 11811 Willows Road NE, Redmond, WA 98052 USA 2010 Physio-Control, Inc. Med enerett. Alle navn i dette dokumentet er varemerker eller registrerte varemerker for sine respektive eiere. Spesifikasjonene kan endres uten varsel. Alle produktene er ikke nødvendigvis tilgjengelige over hele verden. I produsentens samsvarserklæring står det en oversikt over produkter og tilbehør som er tilgjengelig i EU. GDR 3307844_A