GRUNNVANN SOM RESSURS - OG SOM RISIKO Bjørn Frengstad Lagleder Grunnvann NGU NGU-dagen 8.-9. februar 2010. Geologi i arealplanleggingen.
Grunnvann i løsmasser Opptrer i porerommene mellom sedimentkornene Filterbrønner og større uttak i breelv- /elveavsetninger Gravde brønner i morene Foto: Atle Dagestad 532 vannverk forsyner ca 9 % av befolkningen Enkelte større anlegg som f. eks. Lillehammer, Hønefoss, Alta og Elverum Ofte infiltrasjon fra vassdrag med en viss oppholdstid i grunnen
Grunnvann i berg Vannet finnes kun i sprekker Begrenset magasin (unntatt kalksteiner i Rana, rombeporfyr i Oslofeltet og Brumunddalsandsteinen) Foto: David Banks Bergborede brønner i bruk siden 1890-årene i Norge Velegnet for små anlegg i spredt bebyggelse Foto: Jan Cramer Forsyner 5 10 % av befolkningen
Foto: Jan Cramer Grunnvann på godt og vondt Ressurs Økologi Drikkevann og mineralvann Jordbruksvanning Varme og kjøling Foto: Hans de Beer Risiko Vannkvalitet Setningskader Skred Underjordsanlegg
Drikkevannsforsyning i Norge Data fra Folkehelseinstituttet, 2006 Grunnvann er viktigste ressurs ved spredt bosetning Tilgjengelig nesten overalt Ofte enklere vannbehandling og lavere kostnader Fornuftig valg som reserveforsyning
Utfordringer grunnvannsforvaltning Ingen formelle kvalifikasjonskrav til brønnborere Stor andel brønner med mangelfull brønnutforming og beskyttelse utgjør unødig forurensningsrisiko Behov for en revidering av forskrift Oversikt over avløpsanlegg, men ikke private brønner Foto: Sylvi Gaut Godkjenningspliktig Ikke godkjenningspliktig Figur: Jan Cramer
Naturlig kvalitet i bergborede brønner Radon: 17 % av private brønner overskrider anbefalt tiltaksnivå på 500 Bq/l Vann i dusj eller vaskemaskin avgir radon til innelufta. USGS Foto: Asgeir Bårdsen Fluorid: 16 % overskrider høyeste tillatte konsentrasjon på 1.5 mg/l. For mye fluor kan skade tannemaljen hos barn (dental fluorose). Viktig at brønneier får vannet sitt analysert Enkle tiltak for kvalitetsforbedring finnes
Energilagring i grunnvannet Gardermoen Flyplassterminalen varmes av grunnvann om vinteren VARME- BEHOV Foto: Ole Magnus Rapp AKVIFER
Energilagring i grunnvannet Gardermoen og terminalen kjøles av grunnvannet om sommeren KULDE- BEHOV Foto: Scanpix AKVIFER
Løsmasseskred: Vann er utløsende faktor Nedbørmengder alene er (ofte) ikke nok for å vurdere skredfaren Vurdering av vanntilførsel og av jordas vannlagringsevne er vesentlig Markvann Grunnvann Foto:NVE Snø Regn Vannføring Figur fra Hervé Colleuille, NVE
Grunnvann i bebygde områder Foto: Svein Bjørberg Foto: Svein Bjørberg Viktig for bevaring av kulturarv Synkende grunnvannsnivåer pga byggevirksomhet og underjordisk infrastruktur, mer tette flater og bortledning av vann Ingen systematisk overvåkning av grunnvann i norske byer og tettsteder Begrenset kunnskap og oppmerksomhet, og undersøkelsesdata er sjelden tilgjengelig Lovgivningen er svak og uklar Grunnvann må inn når urban vannforvaltning planlegges
Grunnvann Overflatevann = synlig skjult ressurs ressurs Gode data = vanskelig og kostbart særlig den 3. dimensjonen Grunnvann nasjonal database GRANADA (www.ngu.no/kart/granada)
Behov for mer grunnvannskartlegging nasjonalt og lokalt Bedre beskyttelse og utnyttelse av eksisterende og fremtidige drikkevannskilder Foto: Atle Dagestad Fornuftig arealplanlegging (veibygging, boligbygging, industri, masseuttak, skred, setningsskader) Økt utnyttelse av grunnvann som energimedium for oppvarming og kjøling Forbedret hydrologisk modellering (prognoser for skredfare, magasinfylling, flom, brønntørke) Helhetlig vannforvaltning i tråd med Vannrammedirektivet
Oppsummering Grunnvann er både en ressurs og et potensielt problem som må tas hensyn til i planleggingen viktig drikkevannsressurs, men sjekk kvaliteten stort potensial for varme og kjøling nivået må overvåkes for å unngå setninger eller vann i kjelleren kan være utløsende årsak til skred Foto: B.O. Hilmo Viktig å samle og tilgjengeliggjøre informasjon unngå konflikter dele på kostbar og verdifull informasjon Grunnvann nasjonal database GRANADA (www.ngu.no/kart/granada) Nettportalen www.grunnvann.no Vannrammedirektivet en gylden anledning til å ta vare på grunnvannet gjennom økt kunnskap
Takk for oppmerksomheten! Takk til Hans de Beer, Hervé Colleuille og Jan Cramer for lån av materiale