Fylkeskommunale tenester i Hordaland organisering og lokalisering

Fylkeskommunale tenester i Hordaland organisering og lokalisering Rapport planseksjonen 2013 Foto: Inge Døskeland

Forord Rapporten «Fylkeskommunale tenester i Hordaland organisering og lokalisering» er utarbeidd som ledd i arbeidet med Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel. Den tar for seg to fylkeskommunale tenester: tannhelse og vidaregåande utdanning. Rapporten er utarbeidd av Liv Sundheim ved planseksjonen, regionalavdelinga, i samarbeid med Anne Høgestøl ved tannhelseavdelinga og Odd Bjarne Berdal og Birthe Haugen ved opplæringsavdelinga.

Innhald 1. Offentleg tannhelseteneste... 2 1.1 Fylkeskommunen sitt ansvar for tannhelsetenesta... 2 1.2 Organisering... 2 1.3 Struktur... 4 Distriktsstruktur... 4 Klinikkstruktur... 4 Tannhelsedistrikt... 5 Kommune... 5 Klinikkar... 5 1.4 Utviklingstrekk og utfordringar... 6 Mål i gjeldande fylkesdelplan... 6 Senterstruktur og robust klinikkstruktur... 7 Kompetanse og rekruttering... 7 Folketal... 8 Folkehelse... 8 Transport... 8 Nærleik til brukar... 8 2. Vidaregåande utdanning... 9 2.1 Fylkeskommunens ansvar for vidaregåande utdanning... 9 Nasjonale lover og forskrifter... 9 Regionale planar og politiske vedtak... 9 2.2 Organisering... 10 Regioninndeling... 10 Opplæringstilbod... 11 2.3 Utviklingstrekk og utfordringar... 14 Behov... 14 Skuleanlegg og lokalsamfunn... 14 Framtidig skule- og tilbodsstruktur... 14 Fagtilbod i regionar... 15 Lokalisering... 15 Desentralt eller sentralt?... 16 Tabellar Tabell 1 Tannklinikkar i Hordaland etter distrikt og kommune... 5 Tabell 2 Regioninndeling for vidaregåande opplæring i Hordaland... 10 Tabell 3 Vidaregåande skular (2013/2014) i Hordaland med elevatal og tilsette i vidaregåande skule... 12 Tabell 4 Fagskular i Hordaland 2013... 14 Tabell 5 Kriterier for skule- og tilbodsstruktur... 15 Figurar Figur 1 Organisering av tannhelsetenesta i Hordaland... 2 Figur 2 Tannhelsedistrikt i Hordaland... 3 Figur 3 Regioninndeling for vidaregåande skular i Hordaland... 11 Bileta på forsida er henta frå www.hordaland.no, nettsider for tannhelse og opplæring 1

1. Offentleg tannhelseteneste 1.1 Fylkeskommunen sitt ansvar for tannhelsetenesta Fylkeskommunen har ansvar for den offentlege tannhelsetenesta etter Lov om tannhelsetenester Fylkeskommunen skal syte for at tannhelsetenester, herunder spesialisttenester, i rimelig grad er tilgjengelege for alle som bur eller mellombels oppheld seg i fylket. Fylkeskommunen skal fremje tannhelsa i befolkninga og syte for nødvendig førebygging og behandling. Fylkeskommunen skal spreie opplysning om, og auke interessa for kva den einskilde sjølv og samfunnet kan gjere for å fremme tannhelsa. Tannhelsetenesta skal gje eit regelbunde og oppsøkjande tilbod til: a. Barn og ungdom frå fødsel til og med det året dei fyller 18 år. b. Psykisk utviklingshemma i og utanfor institusjon. c. Grupper av eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon og heimesjukepleie. d. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret. e. Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. Den offentlege tannhelsetenesta yter tannhelsetenester til desse gruppene anten ved fylkeskommunen sine tilsette eller ved privatpraktiserande tannlegar som har inngått avtale med fylkeskommunen. 1.2 Organisering Den offentleg tannhelsetenesta (DOT) i Hordaland har 345 tilsette fordelt på administrativ seksjon og fem tannhelsedistrikt med til saman 58 tannklinikkar (når ny sentralklinikk står ferdig på Årstad november/desember 2013). I tillegg kjem Tannhelsetenesta Kompetansesenter Vest (TkVest) som er eige distrikt. Fylkestannlegen (administrativ seksjon) er administrativt og fagleg ansvarleg for heile verksemdsområdet. Fylkestannlegen er tillagt oppgåver som vedkjem heile den offentlege tannhelsetenesta, og er distrikta si felles administrative eining. Tannhelsedistrikta er leia av overtannlegar som er administrativt og fagleg ansvarlege i sine tannhelsedistrikt. Tannhelsedistrikta er delt inn i klinikkområde med klinikksjef som leiar for tilhøyrande klinikkar. Sjå figur 1 under. (Kjelde: Tannhelsetenester i Hordaland 2010-2013, fylkesdelplan). Figur 1 Organisering av tannhelsetenesta i Hordaland Merk at figur 1 er ikkje heilt oppdatert når det gjeld tal på klinikkområde. I tillegg er TKVest no eit eige distrikt. 2

Fylkeskommunen er ein driftsorganisasjon for den offentlege tannhelsetenesta, med innteningskrav. Fylkeskommunen har samarbeidsavtalar med dei fleste kommunane i Hordaland. Offentlege tannlegar kan påta seg behandling også av pasientar utanom dei gruppene som fell inn under det offentlege ansvaret mot vanleg pristakst dersom det er ledig kapasitet. Som ledd i å rekruttere og behalde tannlegar og sikre effektiv drift er det frå 1.1. 2013 innført ny lønsordning.. For å oppnå full løn er tannlegane avhengig av eit visst kundegrunnlag. Figur 2 Tannhelsedistrikt i Hordaland 3

1.3 Struktur Distriktsstruktur Den offentlege tannhelsetenesta er delt i fem tannhelsedistrikt med til saman 58 klinikkar og 345 tilsette. Tannklinikkane er utstyrte med moderne tannlegeutstyr, elektronisk journalsystem og digitalt røntgensystem. Vest tannhelsedistrikt: Omfattar i Bergen: bydelane Fyllingsdalen, Laksevåg og Loddefjord. I tillegg høyrer kommunane Askøy, Øygarden, Fjell og Sund til distriktet. Distriktet er delt inn i fire klinikkområde. Nord tannhelsedistrikt Omfattar i Bergen: bydelane Åsane og Arna. I tillegg høyrer kommunane Lindås, Meland, Austrheim, Radøy, Osterøy, Modalen og Fedje til distriktet. Distriktet er delt inn i fem klinikkområde. Sentrum tannhelsedistrikt Omfattar i Bergen kommune: Bydelane Sandviken, Årstad, Fana og Ytrebygda. I tillegg høyrer kommunane Austevoll, Os, Tysnes, Fusa, Samnanger og Hatlestrand i Kvinnherad kommune til distriktet. Distriktet er delt inn i sju klinikkområde. Sør tannhelsedistrikt Distriktet omfattar kommunane: Stord, Fitjar, Sveio, Kvinnherad og Etne. Distriktet er delt inn i tre klinikkområde. Aust tannhelsedistrikt Distriktet omfattar kommunane: Dale, Voss, Kvam, Jondal, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang og Odda. Distriktet er delt inn i to klinikkområde. Tannhelsetenesta Kompetansesenter Vest (TKVest) TKVest er eit regionalt forskning og kompetansesenter som omfattar fylka Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Administrasjonene for TKVest skal frå nyttår flyttast frå Rogaland til Hordaland. Kompetansesenteret vert leia av eit regionalt styre samansett av representantar frå alle tre fylka. TKVest Hordaland er fylket sitt eige forsknings- og kompetansesenter som både er ein del av Tannhelsetenesta Kompetansesenter Vest og tannhelsetenesta i Hordaland fylkeskommune. TKVest Hordaland er organisert som et eige distrikt, leia av overtannlege. Verksemda er delt i forskning og spesialistklinikk. Spesialistklinikken vert leia av klinikksjef. Klinikkstruktur Kvart distrikt har ein overtannlege. I kvart klinikkområde er ein sentralklinikk leia av ein klinikkleiar. Klinikkleiar har personalansvar for dei tilsette i området og skal mellom anna sjå til at pasientane i området vert fordelt mellom tannlegane i tråd med med befokninga sine rettar og behov. Talet på klinikkar varierer frå distrikt til distrikt. Tabell 1 viser klinikkstrukturen kommunevis etter tannhelsedistrikt. Klinikkar merka med S er sentralklinikkar, dei som er merka med O har overtannlege (leiar for distriktet). C-tannlegar er tannlegar med driftsavtale. Regionsentra, slik dei er definert i gjeldande fylkesdelplan for senterstruktur, er vist med utheva skrift (utanom Bergen). Fram til 2013 har tannhelsetenesta hatt inndeling basert på skulekrinsar i kommunane utanom Bergen og eigendefinerte klinikk-krinsar i Bergen. Heretter vert grunnkrinsane lagt til grunn for inndeling i Bergen. Pasientar ved ein del av Hordaland fylkeskommune sine tannklinikkar må av den grunn byte klinikk. Omlegginga er gjort i samband med overgang til å bruka Folkeregisteret si inndeling i grunnkrinsar ved fastsetjing av inntaksområdet til klinikkane. Kvar tannklinikk får no ansvar for eit nærare definert tal 4

grunnkrinsar. Ettersom kommunane brukar grunnkrins som eining for statistikkføring innan helse- og sosialsektoren, må også tannhelsetenesta levere data på grunnkrinsnivå Tabell 1 Tannklinikkar i Hordaland etter distrikt og kommune Tannhelsedistrikt Kommune Klinikkar Merknad Vest 11 klinikkar, ca 78 tilsette Nord 15 klinikkar, ca 75 tilsette Sentrum 16 klinikkar, ca 80 tilsette Bergen: Loddefjord, Laksevåg, Fyllingsdalen Askøy Loddefjord (s,o) Laksevåg Sælen (s) Fyllingsdalen Løvås sykehjem Betanien sykehjem Kleppestø (s) Florvåg Øygarden Ågotnes* Klinikk i Øygarden lagt ned Fjell Sund Bergen: Åsane, Arna Lindås Meland Straume (s) Ågotnes Skogsvåg Bergen fengsel Hesthaugen (s) Indre Arna Midtbygda sjukeheim U-Pihl (s) Rolland (s,o) Knarvik (s) Lindås (s) Frekhaug 5 C-tannlege Alversund Austrheim Austrheim Føreslått lagt ned frå 31.12.13 Radøy Manger Osterøy Hatland, Lonevåg C-tannlege Valestrandsfossen Modalen Masfjorden Fedje Bergen Fusa Samnanger Os Austevoll Tysnes Modalen Masfjordnes Fedje Fana (s) Engen (s) Kalfaret Ladegården sykehjem Nesttun (s) Røde Kors sykehjem Sandviken Skuteviken Sørås (s) Tannlegevakten Årstad (s) Eikelandsosen Tysse Osøyro (s,o) Storebø Tysnes Vert lagt ned haust 2013 Vert lagt ned haust 2013

Sør 9 klinikkar, ca 43 tilsette Aust 7 klinikkar, ca 33 tilsette Kompetansesenter Vest Hordaland, ca 35 tilsette Stord Fitjar Bømlo Kvinnherad Sveio Etne Odda Ullensvang Kvam Jondal Ulvik Stord, Leirvik (s,o) Fitjar Bremnes Langevåg Husnes (s) Rosendal Sveio (s) Etne Skånevik Odda Lofthus Norheimsund (s,o) Odda Ulvik Eidfjord Granvin el. Voss Eidfjord lagt ned Granvin Voss Vaksdal Bergen Granvin Voss (s) Dalekvam Spesialistklinikken Tk Bergen (Haukeland tannklinikk) TKVest Senter for Odontofobi TKVest LKG-spalte S=sentralklinikk, O=overtannlege. Regionsentra, definert i gjeldande fylkesdelplan for senterstruktur i Hordaland, er vist med utheva skrift. Tall tilsatte på distriktsnivå er ca. tall fordi nokre arbeider i fleire distrikt og nokre på fleire klinikkar. På nokre småklinikkar i distrikt er det ingen som arbeider i full stilling, dei arbeider ved fleire klinikkar. 1.4 Utviklingstrekk og utfordringar Mål i gjeldande fylkesdelplan Fylkesdelplanen 2010-2013 for tannhelsetenester i Hordaland 2010-2013 var vedteke i Fylkestinget 09.03.2010. Målet i planen er å: Sikre stabile tannhelsetenester med god kvalitet Sikre likeverdig tilgang på tannhelsetenester Sikre god rekruttering og stabilisering av tannhelsepersonell, særleg til klinikkar i utkantstrok Sikre hensiktsmessig oppgåvefordeling mellom yrkesgruppene i tannhelsetenesta Sikre effektiv og rasjonell drift Sikre at folkehelsearbeidet vert styrka Tiltaka i handlingsprogrammet til planen er i hovudsak knytta til å sikre 1) eit godt tannhelsetilbod 2) rasjonell klinikkstruktur. 6

Punkt 1 dreier seg om å bygge opp og behalde kompetanse og kvalitet, med fokus på rekruttering. Punkt 2 dreier seg om endringar i klinikkstrukturen og behov for sentralisering for å sikre stabilt tannhelsetilbod. Begge er aktuelle moment i arbeidet med regional plan for attraktive senter i Hordaland. Eventuell ny plan for tannhelsetenesta i Hordaland kan verte avgrensa til kun å gjelde klinikkstruktur. Dette er ikkje avklart. Senterstruktur og robust klinikkstruktur Fylkesdelplanen for tannhelsetenester i Hordaland 2010-2013 peiker på at større klinikkområde er ein buffer mot vakante stillingar ved enkeltklinikkar, og at personellressursane blir fordelte slik at alle delar av fylket er sikra eit minimumstilbod. Talet på klinikkar er i planen føreslått redusert frå 70 (2009) til 55-58 i 2013. Det er no (hausten 2013) 58 klinikkar i fylket. Klinikkane i Jondal, Strandebarm (Kvam), Øygarden, Eidfjord er nedlagde i løpet av inneverande planperiode. I tillegg er fleire småklinikkar i Bergensområdet samlokalisert i nye store einingar. Fylkeskommunen har samarbeidsavtalar med dei fleste kommunane i Hordaland. Offentlege tannlegar kan også påta seg behandling av betalande pasientar i den grad det er ledig kapasitet. Endring av klinikkstrukturen skuldast i stor grad samfunnsmessige endringar. Nye sentra har oppstått, vegar har blitt betre, det er kome tunnelar og bruer som gjer reisevegen til/frå tannlegebesøk enklare m.v., I tillegg er det vanskeleg å rekruttere og behalde tannlegar på små klinikkar. Tilknyting til eksisterande regionsentra Hordaland har i dag desse regionsentra: Knarvik, Leirvik, Norheimsund, Odda, Osøyro, Straume, Vossevangen og Bergen (fylkessenter). Alle regionsentra så nær som Odda har sentralklinikk, medan overtannlegar (distriktssjefar) utanom Bergen er lokalisert på Osøyro, i Leirvik og i Norheimsund. Distrikt vest og nord er dekt av overtannlegar i Bergen. Kompetanse og rekruttering Regional plan for attraktive senter skal legge premiss for etablering av offentlege tenester og danne grunnlaget for å skape tettstader som er attraktive for kompetansearbeidsplassar. Det er stor trong for kompetanse og høg etterspurnad etter arbeidskraft både i næringsliv og offentleg sektor i Hordaland. Ved sida av å vere eit tenestetilbod utgjer tannhelsetenesta også kompetansearbeidsplassar. Det må vere attraktivt å arbeide i den offentlege tannhelsetenesta. Større klinikkar, breiare fagmiljø og sentral lokalisering er stikkord. Fylkestannlegen sa det slik i samband med opninga av ny tannklinikk i Norheimsund i mars: «Tannklinikken i Norheimsund er ein tannklinikk i vår ånd. Dette er slik tannklinikkane skal bli framover. Dei blir store, med mange tilsette. Det blir slutt på tannklinikkane med berre ein tannlege og tannpleiar. Då får vi betre rutinar, får fleire på jobb saman. Vi får eit fagmiljø der ein kan lære av kvarandre. Vi får større stabilitet og betre søking til ledige jobbar. Det er alltid ein tannlege på jobb under fråvær, ferie og sjukdom. Dette er ein knutepunkt- eller sentralpunkttannklinikk som det skal bli fleire av.» Kvalitetssikring og rekruttering til distrikta er ei utfordring. Problema har vore størst i Sunnhordland, Hardanger og Voss, men i periodar har det òg vore vanskeleg å rekruttere tannlegar til Nordhordland. Marknaden ser ut til å ha betra seg noko i den seinare tid. Det er mange nyutdanna og om lag halvparten av søkjarene er frå utlandet. I dag er 18 nasjonar representert i tannhelsetenesta i Hordaland. Dei med godkjenning frå eit EØSland kan få autorisasjon som tannlege i Norge. Søkjarar utanfor EØS-området må ta eiga lisensutdanning. Kompetansesenteret (TkVest) er lokalisert i Bergen. Med unntak av kjeveortopedi arbeider så godt som alle spesialistane i Hordaland i Bergen. For kommunane, og då særleg distriktskommunane som konkurrerer med sentral område om tannlegane, er det ei utfordring å legge til rette for at kompetent arbeidskraft blir verande, gjennom mellom anna å skape attraktive sentra og bustader. 7

Folketal I Hordaland under eitt er det sterk vekst i folketalet, og det er venta fortsatt auke. Regionvis er det stor skilnad mellom folketalsutviklinga i Bergensregionen på den eine sida og Hardanger og utkantane i Nordhordland og Osterfjorden på den andre. Prognosane tyder på vekst for fylket som heilskap, men skiljet mellom ytre og indre strok vil truleg bli større. Behovet for tannlegetenester heng saman med aldersamansetninga aldersgruppa 20 66 tilhøyrer i liten grad dei prioriterte gruppene. Hardanger, Voss og Osterfjorden utmerkar seg ved å ha mange i aldersgruppa 80+, i motsetnad til region Vest med stor del i aldersgruppa 0-19. Særleg Hardanger har relativt mange i gruppa 90+. Folkehelse Tannhelse er ein del av folkehelsearbeidet, der det er lagt vekt på helsefremmande og førebyggande arbeid. Dette inneber. amarbeid på tvers av fag og sektorar. Som ledd i førebygging innanfor den offentlege tannhelsetenesta oppsøker tannpleiarane institusjonar og samarbeider med skulane om prosjekt. Utviklinga går mot mindre karies i befolkninga, noko som påverkar etterspurnaden etter tannhelsetenester. Transport I tråd med klima- og miljømål bør det leggjast til rette for å redusere transportbehovet og satse meir på gang og sykkel. Nedlegging av klinikkar og den auken dette medfører når det gjeld transport av pasientar, bør vurderast opp mot kontordagar for tannlegepersonell innan klinikkområde eller distrikt. Nærleik til brukar Sikring av tenester så nær brukarane som mogleg er eit prinsipp som er nedfelt i føremålet med senterplanen. Innbyggjarane i fylket har ulike føresetnader grunna ulikskap i reiseavstand, transporttilbod og tilgjenge. Lang reiseveg kan vere ei utfordring. Klinikkar på stader med spesielle reiseavstandar (t.d. Fedje) vert derfor oppretthalde. Transport av barn eller pasientar til ein sentral klinikk treng gjerne følge av føresette eller hjelpepersonale. Betre kommunikasjonar fører til kortare veg og reisetid for mange brukarar. Jondalstunnelen og Hardangerbrua er døme på dette. For dei fleste vil behovet for tannlegetenester vere avgrensa til nokre få gonger i året og dette vil påverka kor stor samla belastning reiser utgjer for den enkelte. På nettsidene til tannklinikkane er det lenke til nettstaden «Bygg for alle» med informasjon om tilgjenge og universell utforming av av offentlege bygningar, deriblant alle tannklinikkane i Hordaland. 8

2. Vidaregåande utdanning 2.1 Fylkeskommunens ansvar for vidaregåande utdanning Nasjonale lover og forskrifter Fylkeskommunen har ansvar for vidaregåande opplæring etter Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). Opplæringslova inneheld føresegner om Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande opplæring Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Rett til vidaregåande opplæring for vaksne Skyss og innlosjering i den vidaregåande skulen Rett til spesialundervisning Elevane sitt skulemiljø Andre lover og forskrifter er: Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular m.v, Kunnskapsløftet, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL), Plan og bygningslova, Forskrift om tekniske krav til byggverk, Arbeidsmiljølova og Fagskulelova. Fylkeskommunen skal oppfylle retten til vidaregåande opplæring for alle som er busette i fylkeskommunen. Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Vidaregåande opplæring består av tolv forskjellige utdanningsprogram, tre studieførebuande og ni yrkesfaglege. I fag- og yrkesopplæringa skal fylkeskommunen rettleie og følgje opp bedriftene, og kontrollere at den enkelte bedrifta fyller krava for å få godkjenning. Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har rett til vidaregåande opplæring. Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogiskpsykologisk teneste. Offentlege vidaregåande skolar skal vere fylkeskommunale. I særlege tilfelle kan staten eller ein kommune drive vidaregåande skular. Elevar i vidaregåande skule som bur meir enn seks kilometer frå skulen, har rett til gratis skyss eller full skyssgodtgjersle. Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda. Fylkeskommunen skal hjelpe til med å skaffe losji for elevar i vidaregåande skule som bur slik til eller som har så lang veg at dei ikkje kan nytte dagleg skyss til skulen. Om nødvendig skal fylkeskommunen byggje elevheim. Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden. Fylkeskommunane organiserer og driv opplæring innanfor kriminalomsorga i sitt fylke i samarbeid med kriminalomsorga. Det er fylkeskommunen som avgjer kor mange vidaregåande skular det skal vere, og kvar dei skal lokaliserast. Departementet kan gi forskrifter om at heimfylket i rimeleg grad har ansvaret for å refundere utgifter i samband med vidaregåande opplæring i eit anna fylke. Departementet kan påleggje fylkeskommunen å setje i gang vidaregåande opplæringstilbod som omfattar søkjarar frå andre fylke. Regionale planar og politiske vedtak Regional planstrategi I regional planstrategi 2010-2012 er peikt på at folketalsutvikling, busetnad, næring, arealbruk, transport, klima, utdanning, kultur med meir er vevd tett saman og må vere gjennomgåande tema i all planlegging. Det er understreka at utdanningstilbodet er ein svært viktig del av samfunnsutviklinga, og at koplinga til utdanningsinstitusjonane må vidareutviklast. 9

«Skule- og tilbodsstruktur for framtida» - skulebruksplan Hordaland fylkeskommune 2012-2025 Overordna mål med skulebruksplanen er å sikre alle elevar eit best mogleg tilbod. Andre overordna mål er: Auke gjennomføringsgraden i den vidaregåande opplæringa til 80 %. Sikre ein desentralisert skulestruktur i Hordaland. Dimensjonere fagtilbodet betre, slik at det er meir i samsvar med næringslivets behov. Sikre alle ungdomar i fylket, uavhengig av om dei bur i distriktet eller i byen, ei reell valmoglegheit, med breidde i tilbodet. Sikre at så mange som mogleg får bu heime det første året dei går på vidaregåande skule. Styrkje og vidareutvikle læringsmiljøa. Vidareutvikle vaksenopplæringstilbodet. Årlege politiske vedtak Skole- og tilbodsstrukturen i Hordaland er vedteken politisk. Kvart år vert det i november/desember lagt fram ei politisk sak om justering av undervisningstilbodet for kommande skuleår, der tilbodsstrukturen vert justert ved oppretting og nedlegging av klassar på dei einskilde skulane. Etter søknadsfristen til vidaregåande opplæring om våren vert det lagt fram ei politisk sak der tilbodsstrukturen vert justert i høve til søkartala. Hordaland flest vidaregåande skular i landet Hordaland har 46 vidaregåande skular og ligg dermed på topp i landet. Fylket har 10 % av totalt elevtal i landet. Hordaland er det fylket i landet med nest flest elevar i private vidaregåande skolar, med 2198 elevar fordelt på 10 skular. Dei aller fleste elevplassane til dei private vidaregåande skulane er på studiespesialiserande utdanningsprogram og dei fleste av desse ligg i Bergen sentrum. Studiespesialiserande er det økonomisk rimelegaste utdanningsprogrammet, og dei private skulane konkurrerer hovudsakleg på dette programmet og ikkje på dei meir areal- og kostnadskrevjande utdanningsprogramma. 2.2 Organisering Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune har om lag 140 tilsette. I tillegg kjem nokre personar eller delar av stillingar som er løna med eksterne midlar. Personalet er fordelt på 4 seksjonar; Fellestenesta, Skule, Fagopplæring og Oppfølgingstenesta/ Psykologisk-, pedagogisk teneste (OT/PPT). OT/PPT har 3 regionskontor plassert i Bergen sentrum, Nesttun og i Åsane. I tillegg er det distriktskontor på Stord, Voss, Odda og Norheimsund. Opplæringssektoren, som i alt har ca. 3600 tilsette, står for nesten halvparten av fylkeskommunen sitt forbruk 42,3 % eller 2,618 milliardar kroner (budsjett 2012). Regioninndeling Det vidaregåande skuletilbodet i Hordaland vert gitt på 46 skular, spreidd i heile fylket. Skulane er pr. 2012 organisert i 6 regionar. Dei fire regionane rundt og i Bergen (nord, sentrum, sør og vest) vert omhandla som ein region: Region Stor-Bergen. Tabell 2 Regioninndeling for vidaregåande opplæring i Hordaland Region Kommune Region Stor-Bergen nord Region Stor-Bergen vest: Region Stor-Bergen sør Region Stor-Bergen sentrum Region Sunnhordland: Region Voss-Hardanger Masfjorden, Modalen, Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, Meland, Osterøy, Vaksdal, Bergen Askøy, Øygarden, Fjell, Sund, Bergen Bergen, Os, Samnanger, Fusa Bergen Austevoll, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Tysnes, Kvinnherad, Etne Voss, Kvam, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Jondal, Ullensvang, Odda 10

Figur 3 Regioninndeling for vidaregåande skular i Hordaland Opplæringstilbod Vidaregåande skular Skular i kvar region, med elevtal og tal på tilsette i vidaregåande skular er vist i tabell 3 neste side. Talet på skular i Bergen vil bli redusert når nye skulebygg står ferdig i løpet av dei næraste åra. (Manger folkehøgskule er ikkje med i tabellen. Skulen er fylkeskommunal og har 72 elevar. Mellom regionane i Hordaland er det store skilnadar når det gjeld storleiken på fagtilboda. Samanlikna med andre fylke har Hordaland ein særs desentralisert skulestruktur for vidaregåande utdanning. Hordaland har litt over 1 000 fleire elevar enn Rogaland, men har 46 skular mot Rogaland sine 27. Sør- Trøndelag har i gjennomsnitt 476 elevar per skole mot Hordaland sine 370. 11

Tabell 3 Vidaregåande skular (2013/2014) i Hordaland med elevatal og tilsette i vidaregåande skule Region Skule Elevtal vgs. Tilsette NORD 10 skular SENTRUM 7 skular Arna vgs 110 29 Garnes vgs 238 47 Osterøy vgs 204 55 Austrheim vgs 264 62 Knarvik vgs 958 181 Tertnes vgs 469 76 U. Pihl vgs 300 51 Åsane vgs 372 143 Lønborg vgs 145 39 Bergen Katedralskole 517 86 Bergen maritime vgs 295 85 Bergens Handelsgym 413 64 Bergen Tekniske fagskole 8 vgs elever 76 Bjørgvin vgs 430 85 Tanks vgs 322 47 Årstad vgs 870 180 SØR 9 skular Fana gymnas 467 63 VEST 5 skular Langhaugen vgs 593 95 Nordahl Grieg vgs 818 172 Sandsli vgs 544 76 Slåtthaug vgs 463 81 Stend vgs 395 158 Os gymnas 264 37 Os vgs 373 106 Fusa vgs 209 62 Fyllingsdalen vgs 537 92 Laksevåg vgs 735 140 Olsvikåsen vgs 487 92 Askøy vgs 540 95 Sotra vgs. 856 158 SUNN- HORDLAND 7 skular VOSS/ HARDANGER Pr 2011: 9 skular. Austevoll vgs 132 50 Bømlo vgs 276 55 Fitjar vgs 195 46 Rubbestadnes vgs 185 36 Stord vgs 823 175 Etne vgs 76 24 Kvinnherad vgs 402 88 Norheimsund vgs 153 42 Øystese gymnas 206 38 Odda vgs 318 67 Hjeltnes gartnarskule 41 32 Voss gymnas 376 75 Voss husflidskule 106 29 Voss vgs 250 74 Voss jordbruksskule 167 70 Rogne vgs 78 30 Alle Alle skular 17005 3685 12

Fagopplæring Fagopplæring er yrkesutdanning på vidaregåande nivå som fører fram til fag- eller sveinebrev. Hordaland fylkeskommune ved fagopplæringskontoret administrerer fagopplæringa i Hordaland og har i oppgåve å kvalitetssikre opplæring i lærebedrifter i Hordaland. Fagopplæringskontoret er bindeleddet mellom næringsliv og skole, og skal saman med Yrkesopplæringsnemnda og politiske utval sørgje for at det er balanse i forholdet mellom kva bedriftene etterspør av fagarbeidarar og talet på elevar som går ut av skolen. Fagopplæringskontoret har tilsette i Bergen og på Stord. Vaksenopplæring Hordaland fylkeskommune har eit omfattande opplæringstilbod til unge og vaksne som ikkje har fullført vidaregåande skole. Vaksenopplæringa i Hordaland er pr. i dag organisert med 9 vaksenopplæringssentra som ligg på Knarvik, Odda, Åsane, Stord, Kvinnherad, Voss, Årstad, Lønborg vgs. og Bergen Katedralskole. Etter kor dei fleste elevane er busett er hovudvekta av undervisninga er lagt til Stor-Bergen med studiespesialiserande/fellesfag på Bergen Katedralskole, helsefaga på Lønborg vgs. og lærefaga på Årstad vgs. I tillegg til undervisningsdelen har dei ni sentra ei rolle som servicesenter for vaksne og verksemder i spørsmål om vidaregåande opplæring for vaksne. Ved behandlinga av skulebruksplanen gjorde fylkestinget vedtak om at det skal opprettast tre sentrale vaksenopplæringssenter: eit i Stor-Bergen (Bergen katedralskule, i Bergen handelsgymnasium sine tidlegare lokale), eit i Sunnhordland (Stord Vabakkjen) og eit i Voss/Hardanger (Nye Voss gymnas). Dei tre sentera skal administrere vaksenopplæringstilboda og arrangere kurs på eigne og andre skular der det er stor nok etterspurnad. Hordaland fylkeskommune deltar i eit prosjekt om opplæring på arbeidsplassen (VOPA). Prosjektet er eit samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og HFK. VOPA-prosjektet i Hordaland opnar for tettare samarbeid mellom arbeidsgjevar og skule. Hovudmålet med prosjektet er å etablere ein alternativ utdanningsveg for vaksne. Det har vore ein generell auke i deltakarmassen i vaksenopplæringa. Det er grunn til å tru at denne utviklinga vil halda fram. Det er stor mangel på helsefagarbeidarar i helsevesenet, og m.a. vil samhandlingsreforma medføre større etterspurnad. Fagskular I 2010 fekk fylkeskommunane forvaltningsansvaret for dei offentlege fagskulane, i tillegg til ansvar for å gje tilskot til helsefagskuleutdanningar gjennom øyremerka midlar frå Helsedirektoratet. Fagskuleutdanning er praktisk og yrkesretta høgare utdanning som bygger på fullført vidaregåande opplæring/fagbrev. Hordaland fylkeskommune har fagskular med tilbod innan tekniske fag, helse- og oppvekstfag, maritime fag, grøne og marine fag. Fagskulane er samla under eit driftsstyre som er øvste ansvarlege styringsorgan, medan fylkeskommunen er skuleeigar. Fylkestinget vedtok 12.03.2013 ei administrativ samanslåing av dei 7 fagskulane i Hordaland, til ein administrasjon for helsefagskolen og ein felles administrasjon for dei tekniske og maritime fagskolane. Fagskuletilboda vil framleis vere desentraliserte. Vert finansieringsordninga på helsefag endra, vil fylkestinget vurdere å leggje alle fagskulane under ein administrasjon. Etter vedtak i Fylkestinget har Hordaland ein sentralisert fagskulestruktur med fleire desentraliserte studiestader. Per dags dato er det 3 fagskular, men vert slått saman til 2 når nye lokalitetar for fagskulane i Bergen er klar. I 2013 var det 1080 fagskulestudentar i Hordaland. 13

Tabell 4 Fagskular i Hordaland 2013 Fagskule Fagområde Lokalisert med vgs Bergen tekniske fagskole Bygg og anlegg, Elektro, Datateknikk, Kjemi, TIP-fag - Studiestad Hjeltnes Arborist (trepleie) Hjeltnes vgs - Studiestad Voss Bygg og anlegg (anlegg) Voss vgs - Studiestad Fusa/Austevoll Akvakultur Austevoll vgs, Fusa vgs Bergen maritime fagskole Petroleum, maritim (nautikk og skipsteknisk) Bergen maritime vgs - Studiestad Austevoll Maritim, (nautikk, Akvakultur) Austevoll maritime vgs Fusa fagskule Helse Fusa vgs - Studiestader fleire stader i regionen Helse Ved vidaregåande skular 2.3 Utviklingstrekk og utfordringar Behov Skulebruksplanen legg vekt på at eit vidaregåande opplæringstilbod må følgje utviklinga til behova i det regionale arbeids- og næringslivet og sikre god kvalitet på opplæringa. Det er venta stort behov både for fagarbeidarar og høgare utdanna arbeidskraft i framtida. Helse- og omsorgssektoren skil seg ut som ein sektor med særs stort behov for arbeidskraft. Skuleanlegg og lokalsamfunn Skulebruksplanen set krav til kva som skal vere framtidsretta og moderne læringsareal. Desse seier også noko om skulen sin funksjon i samfunnet, og korleis bygg og uteareal skal vere utforma med omsyn til estetikk og kunst med meir. Stikkord er at skulane må vere opne for ulike brukarar, noko som krev at delar av skuleanlegga er tilgjengelege utover vanlig skuletid. Skulane må vere inspirerande og levande med omsyn til form m.a. via eit bevisst materialval og bruk av farger og kunst. Skulen sitt uteareal skal invitere til oppleving, eksperiment, og praktisk erfaringsinnhenting. Nye skular i dag har hall for basket/handball, nokre også rom for styrketrening. Skulebruksplanen seier vidare dette om skulen i lokalsamfunnet: «I lys av målet om eit lærande samfunn som legg til rette for livslang læring for innbyggjarane, må skulane formast og takast i bruk som eit læringssenter i lokalsamfunnet. Som læringssenter skal skulane vere fyrtårn i samfunnet for dei som søkjer opplysing, opplæring og personleg utvikling. Eit slikt samfunnsforum må ha eit preg av å vere eit landsbytorg med små areal som legg til rette for eit godt samarbeid med lokal offentleg sektor, og private verksemder i nærmiljøet. I det daglege vil eit samfunnsforum vere skolen sin storstove, og det er naturleg at fellestilbod som t.d. bibliotek og kantine ligg i tilknyting til denne delen.» Framtidig skule- og tilbodsstruktur Kriterier for framtidig skule- og tilbodsstruktur Skulebruksplanen inneheld kriterier for framtidig skule- og tilbodsstruktur. Kriterielista gjeld skulestorleik, fagtilbod, kapasitet, lokalisering og reisetid, skuleanlegg og økonomi. Høyringa av skulebruksplanen skapte stort engasjement både i by og bygd, særleg det siste. Totalt kom det inn 270 fråsegner, der gjennomgåande tema var rekruttering til og samarbeid med lokalt næringsliv, kompetanse, ungdomsmiljø, reiseavstand, reisetid, lokalsamfunnsutvikling mm. 14

Tabell 5 Kriterier for skule- og tilbodsstruktur Skulestorleik Fagtilbod Kapasitet Lokalisering og reisetid Skuleanlegg Økonomi Mellom 300-1200 elevar, minst 4 parallellar på studiespesialiserande og 4 parallellar på VG1 i yrkesfaga. For EL og TIP kan fire parallellar til saman utgjere eit robust fagmiljø. Bør styrkast ved at dei vert konsentrert til færre skular. Unngå konkurranse mellom naboskular. Samla skulekapasitet skal dimensjonerast ut frå forventa elevtalsutvikling i regionane, justert for elevane sine forventa val/ reisemønster. FEF-modellen skal leggast til grunn for kapasitetsvurderingar. Skulestrukturen bør samsvare med regionsenterstrukturen og alle regionsentra bør ha store og breie skuletilbod. Gode eksisterande skuleareal bør utnyttast, men dersom skulane ikkje ligg rett plassert eller har lågt elevtal kan ein og vurdere å kvitte seg med anlegga. Det bør tilstrebast at skular berre skal ha ei lokalisering (dvs: samlokalisering ved eventuell samanslåing). Ny skole- og tilbodsstruktur bør redusere presset i driftsøkonomien, m.a. ved færre skular, samling av fagtilbod, fylte klassar og betre utnytting av kapasitet på verkstader og lærekrefter. Skulebruksplanen presenterer, drøftar og vurderer ulike alternativ for skulestruktur. I arbeidet med planen er det lagt vekt på å sikre sterkare fagmiljø, rasjonell drift og eit godt økonomisk grunnlag, noko som tilseier færre og større skular. Det er vist til at forventa folketalsutvikling, nærings- og busettingsmønster gir retning for framtidig skulestruktur, men samtidig at at alle må sikrast ein rimeleg standard på skuletilbodet uavhengig av kvar dei bur. Fagtilbod i regionar Ifølgje skulebruksplanen bør alle studieprogram vere representert i alle dei tre regionane Stor-Bergen, Sunnhordland og Voss/Hardanger, og dersom det er elevgrunnlag for det. Det er her viktig å minnes at dei vidaregåande utdanningstilboda er regionale- og ikkje lokale tilbod. Ein kvar kommune kan ikkje ha alle utdanningsprogram. Spesielt ikkje når elevgrunnlaget i regionen ikkje tilseier spreiing av fagmiljøa. Små utdanningstilbod som musikk, dans og drama kan bli samla i ein eller to regionar, medan alle dei større utdanningsprogramma bør vere representert i kvar region. Lokalisering Om lokalisering og reisetid seier skulebruksplanen følgjande: Elevar på VG1 bør kunne bu heime Elevar bør ikkje ha meir enn 1 time reisetid frå bustaden til skolen Det bør leggjast til rette for gode kollektivløysingar i skoleskyssen. Skulestrukturen bør samsvare med regionsenterstrukturen og alle regionsentra bør ha store og breie skuletilbod. Skulestrukturen bør tilpassast planlagde endringar i infrastrukturen (bybane og hovudvegar). Elevar som har kortast reisetid til tilbod i nabofylke bør få søkje dit. Det bør leggjast til rette for gode tilhøve for bortebuarar Skular som offentleg teneste Dei fylkeskommunale vidaregåande skulane i Hordaland er ein viktig del av det offentlige tenestetilbodet, Samstundes er nokre av skulane lokalisert på stader kor elevgrunnlaget ikkje er så stort som ein skulle ønske. Skulebruksplanen for Hordaland peiker på ein del problem og dilemma knytt til lokalisering av skular. På den eine sida er det omsynet til effektivitet og økonomi på skulesektoren, på den andre sida omsynet til regional utvikling, lokalsamfunnsutvikling, stadutvikling og miljø. Det vert tatt til orde for at fylket må vurdere skuletilboda i ein større og breiare kontekst enn berre lokale omsyn. Det er òg peikt på at små kommunar og stader med få funksjonar vil vere meir sårbare og at ei eventuell skulenedlegging vil opplevast ekstra tungt. 15

I gjeldande fylkesdelplan for senterstruktur er det knytt retningsliner til fylkessenter, regionsenter, kommunesenter og lokalsenter. Skulebruksplanen slår fast at det ikkje kan etablerast eit vidaregåande skuletilbod i kvar kommune. Difor bør skulane vere lokalisert til regionsentra i fylket der flest elevar er heimehøyrande og der det er eit delvis stort arbeidsmarknadsgrunnlag. Nye strategiar med omsyn til kollektivknutepunkt/kollektivliner og ny infrastruktur gjer at avstandane fleire stader vert mindre og at tilbodet vert betre, medan tilbodet vert dårlegare andre plasser. Det er viktig at ny infrastruktur som bybane, nye vegar m.m. vert teke omsyn til i vurderinga av skulestrukturen. Skular som del av tettstaden Ifølgje planprogrammet til senterplanen skal planen skal sikre eit mangfald av tenester og funksjonar innan utdanning, helse, kultur og fritid, så nært brukarane som mogleg. Det er ikkje likegyldig korleis skulen ligg i høve til andre sentrumsfunksjonar, særleg dersom skulen skal inngå i livet i lokalsamfunnet. Dei vidaregåande skulane ligg i dag om ikkje midt i sentrum så i nær tilknyting til sentrum. Unntaket er dei skulane som har sitt opphav som jordbruksskular, men som i dag har fått utvida eller andre funksjonar. Lokalisering i sentrum vil kunne bidra til meir liv i sentrum og vere gunstig for etterspurnad etter andre offentlege og private tenester. Kompetansearbeidsplassar Planprogrammet seier at «planen skal leggje premissar for etablering av offentlege tenester og danne grunnlaget for å skape tettstader som er attraktive for kompetansearbeidsplassar». Undervisningspersonale er høgt utdanna arbeidskraft og utgjer viktige kompetansearbeidsplassar. Samtidig er skulane sitt undervisningstilbod i seg sjølv avgjerande for å utvikle kompetanse hos den oppveksande generasjon. Her vil òg samhandling med lokalt arbeids- og næringsliv spele ei viktig rolle. Nedlegging av skular vil på si side medføre tap av kompetanse på staden som vert ramma. Desentralt eller sentralt? Det vidaregåande undervisningstilbodet i Hordaland er i stor grad desentralisert i dag. For desentralisert etter manges meining. I arbeidet med skulebruksplanen er det tatt til orde for eit sterkare fokus på økonomi og kostnadsreduksjon i ny skule- og tilbodsstruktur, m.a. ved færre skular, redusert samla skuleareal, samling av fagtilbod, fylte klassar og betre utnytting av kapasitet på verkstader og lærekrefter sam avgrensa investeringsbehov. Innspela til planen frå ulike hald var dels svært kritiske til det som vart oppfatta som nedskjeringar og manglande tilpassing til næringsliv og lokalsamfunn. Det vart mobilisert både frå skulane lokalt, frå lokalt næringsliv og frå politisk hald. Den politiske behandlinga i fylkeskommunen resulterte i eit planvedtak som i begrensa grad tek opp i seg ein intensjon om sentralisering og nedlegging av skular. Dei fleste skulane i distriktane vart oppretthaldne for planperioden, men med justeringar i undervisningstilbodet. Men utfordringane er ikkje avgrensa til problematikk knytt til sentralisering og nedlegging. Når skuletilbodet vert vurdert som del av kompetansetilgang og som byggestein for god senterutvikling innanfor ein tenleg senterstruktur, kan det dukke opp til dels motstridande interesser. For å skape og støtte opp om eit robust og attraktivt senter kjem ein truleg ikkje utanom ein viss grad av sentralisering. Men her må ein heile tida tenkje på at det er ungdom sine vilkår i dag og i morgon det dreier seg om. 16

Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle Hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Agnes Mowinckels gate 5 Postboks 7900 5020 BERGEN Tlf: 55 23 90 00 E-post: hfk@hfk.no www.hordaland.no