Folkevett Magasin for Miljø, rettferdig fordeling og livskvalitet UTGIS AV FRAMTIDEN I VÅRE HENDER (FIVH) 34. ÅRGANG NR 1 2012 KR 35,- Sør-AfrikA: Bitre dråper side 12 Silje Lundberg klar til kamp side 08 Systemopprøret vi er 99 prosent side 30 Din grønne framtid Miljøvidundre side 26
Den originale Rice Dream smaken Lettford yelig Fri for laktose/melk Norges ledende risdrikk Rice Dream et alternativ til melk. Rice Dream-serien består av smakfulle risdrikker frie for laktose, melk og soya. Drikkene er 100 % vegetabilske, lettfordøyelige og fås i smakene; naturell, sjokolade, vanilje og hasselnøtt/mandel. Rice Dream Calcium egner seg spesielt godt sammen med f.eks. cornflakes og i smoothies. Prøv vaniljerisdrikk i vafler - det blir garantert suksess! Du kan også trylle frem de letteste og mest smakfulle retter med den risbaserte matfløten Rice Dream Cuisine 100 % økologisk og med svært lavt fettinnhold. Gå inn på www.ricedream.eu for flere oppskrifter. Rice Dream finner du i dagligvare- og helsekostbutikker med bredt vareutvalg. www.ricedream.eu
Innhold 1:12 Leder Arne Storrønningen Ansvarlig Redaktør 06 24 22 26 Ettersmak Sørafrikansk vin er i ferd med å erobre det internasjonale vinmarkedet og også et lite hjørne av det norske markedet. I Norge markedsfører Vinmonopolet 213 vintyper fra den den desidert viktigste handelsaktøren på det afrikanske kontinentet. Til sammen havnet 1,5 millioner liter sørafrikansk vin i norske glass i 2011. Men produksjon av sørafrikansk vin har sin mørke bakside som vinturistene sjelden får innblikk i, og som bare unntaksvis omtales av vin- og reiselivsjournalistene som rapporterer fra landet eller omtaler den sørafrikanske vinen. Framtiden i våre henders etikk- og næringslivs-researcher Sigurd Jorde har nylig besøkt Western Cape-regionen hvor vingårdene er lokalisert. I denne utgaven av Folkevett kan du lese om hans møte med de sørafrikanske gårdsarbeidere og om arbeidsforholdene i landbrukssektoren. Bare tre prosent av drueplukkerne er fagorganisert. Minstelønnen er på knappe 1000 norske kroner per måned, noe som er for lite til å sikre arbeiderne og familiene en normal økonomisk trygg hverdag. Mange arbeidere bor på gården og er i stor grad prisgitt eierens luner, rutiner og regler. Arbeidsforholdene bærer fortsatt preg av en patriarkalsk fortid. Et annet utbredt problem er bruk av plantevernmidler og mangel på verneutstyr. 32 36 Tema: Bitre tårer og edle dråper s12-20 08 Profilen 26 Din grønne framtid 30 Opprøret mot grådigheten 34 I mild rus Faste spalter 04 Kommentar 06 Verden rundt 22 din grønne hverdag 24 Westergaards grønne kjøkken 34 Nytt fra Framtiden i våre hender 38 Ytring innenfra Mange arbeidere bor på gården og er i stor grad prisgitt eierens luner, rutiner og regler. Ifølge Andries Troit, forsker ved PLAAS, Institute for Poverty, Land and Agrian Studies, er det ikke de grove menneskerettighetsbruddene som er hovedproblemet i den sørafrikanske vinindustrien. Kjernen i de sosiale misforholdene er knyttet til en bredere økonomisk utnyttelse av arbeiderne mener han. Det sterke fokuset på lovbrudd og menneskerettighetsbrudd som for eksempel Human Right Watch står for, kan til og med ta fokuset bort fra den grove urettferdigheten som generelt finnes i det sørafrikanske landbruket. En stor del av uretten finner sted paradoksalt nok innenfor lovverket, mener han. Men det finnes også lyspunkter. Et eksempel er Thandi Wines, et vinmerke hvor arbeiderne er deleiere av de tre gårdene hvor druene dyrkes. Over 200 familier er medeiere i Thandi, og de har vesentlig bedre leve- og lønnsvilkår enn det som er vanlig i bransjen. Den nasjonale merkeordningen, Wieta (Wine Industri Ethical Trade Association) øker i utbredelse. Wieta stiller krav til lønnsnivå, arbeidsforhold og fagorganisering til produsenter som ønsker å bruke merket. Hva kan norske forbrukere gjøre? Ifølge fagforeningslederne som er intervjuet, er boikott ingen løsning. Det vil ramme fattige arbeiderfamilier og bidra til enda større sosial nød. Til sist i reportasjen i denne utgaven av Folkevett finner du en liste med 10 vinmerker som er anbefalt av lederen for de organiserte gårdsarbeiderne. Samtlige finnes i vareutvalget til det norske Vinmonopolet. FOLkeVETT nr. 1 2012 3
Kommentar Av Marit Kristine Vea Rådgiver i Framtiden i våre hender Lyntog for et århundre Lyntog er ikke først og fremst et klimatiltak. Å bygge lyntog er å bygge landet. Høyhastighetsutredningen la nylig fram sine rapporter for politikere og allmennhet. Nå skal konklusjonene tygges og fordøyes inntil regjeringen legger fram ny nasjonal transportplan våren 2013. Først da får vi svar på om det blir lyntog i Norge. I miljøkretser har utredningen skapt diskusjon. Er lyntog egentlig et godt klimatiltak? Rapportene viser en nedbetalingstid på minimum 35 år av den såkalte klimagjelda byggingen medfører. Det betyr at det under gitte forutsetninger, vil ta 35 år før den positive klimaeffekten fra driften av togene utligner den negative effekten fra utbyggingen. Merk ordene; under gitte forutsetninger. Det som drar ut nedbetalingstiden for lyntog i Norge er mange tunneler og et begrenset marked. Tunneler er energikrevende å (Foto: ALSTOM Transport / F. Christophorides) 4 FOLkeVETT nr. 1 2012
Først med en reisetid under tre timer blir toget blir et reelt alternativ til flyet for flere enn idealistene. bygge. Kilometer på kilometer av stein må sprenges vekk, før massen flyttes, og tunnelene armeres med stål og betong. Det har fått enkelte til å spørre om det ikke er bedre å ruste opp de linjene vi allerede har. Det er det ikke. De gamle linjene er nedslitte etter over hundre års bruk, og konstant utsatt for ras, flom og ødelagte strømsystem. Aller viktigst, de har ikke en sjanse i konkurransen om passasjerene. Først med en reisetid under tre timer blir toget blir et reelt alternativ til flyet for flere enn idealistene. Politisk vilje til å tenke langsiktig avgjør om vi får se lyntog på norske skinner, mener rådgiver Marit Kristine Vea i Framtiden i våre hender. Ved å velge bedre tilpassede traséer med en lavere tunellandel, og bedre tunnelteknologi, tror jeg dessuten vi vil klare å kutte noen av utslippene fra byggefasen. Utredningsarbeidet har pågått i knappe to år. Da kan vi ikke forvente optimale løsninger. Framtiden i våre hender har sammen med Naturvernforbundet, WWF, Bellona og Natur og ungdom gått ut og invitert norsk tunnelkompetanse til å være med på en konstruktiv diskusjon de neste månedene, for å finne mer klimavennlige måter å bygge tunneler på enn det Høyhastighetsutredningen har lagt til grunn. Da gjenstår den andre, og minst like viktige faktoren som avgjør klimanytten til tog: Markedet. Jeg låner ordene til Johan Pettersen, som står bak klimaberegningene i høyhastighetsutredningen: Markedet for lyntog er politisk bestemt. Dette poenget kan ikke gjentas for ofte. Helt enkelt betyr det at det er politikerne som bestemmer hvilken gevinst vi skal få ut av et lyntogprosjekt. Jo flere som tar toget, jo mer klimavennlig blir det. Politikerne må bygge lyntog istedenfor nye motorveier og rullebaner. De kan ikke gjøre begge deler, og forvente en god klimaeffekt. Avgiftene på flyreiser må heves, og det må legges til rette for at varetransportører velger jernbanen. Kapasiteten på godsterminalene må økes, og de som benytter tog fremfor lastebil må belønnes. Mest mulig av trafikken med fly, bil og lastebil, må overføres til banen for at lyntoget skal ta ut sitt fulle potensial. Høyhastighetsutredningen tar ikke høyde for politisk styring av reisemarkedet i sine forutsetninger. Den legger opp til at vi skal fortsette satsingen på både motorveier og flyplasser, og bygge lyntog i tillegg. Det er grunn til å anta at regnestykkene vil ha sett bedre ut, både for klimaet og for samfunnsøkonomien, dersom hele markedspotensialet ble regnet med. Lyntog er ikke først og fremst et klimatiltak. Å bygge lyntog er å bygge landet. Det handler om å skape noe som varer godt inn i neste århundre. Noe som våre barnebarn og oldebarn kan ha glede og nytte av. Lyntog er et tiltalende reisealternativ, selv for de som mener klimaendringer ikke finnes, og miljøet burde seile sin egen sjø. Det handler om fart (2 ½ time mellom Oslo og Bergen) komfort, pålitelighet og ikke minst sikkerhet. Japan har hatt lyntog lyntogene. siden 1964 uten en eneste ulykke med tap av menneskeliv. Det har det heller ikke vært på de franske I tillegg er lyntog distriktspolitikk, og en problemløser for de store byene der høye boligpriser, trengsel og helseskadelig forurensing forringer livskvaliteten til innbyggerne. Lyntog er saken miljøvernere, næringslivsaktører og mannen i gata kan forenes om. Alle har noe å vinne. Politikere fra samtlige partier burde kaste seg etter rollen som talsperson for saken. Ungdomspartiene (alle unntatt FrP s ungdom) gikk nylig ut med krav om at første trasé skal påbegynnes i 2014. De ser at dette er en vinnersak. Alt for mange diskusjoner om lyntog ender likevel i noe som minner om en frontkollisjon med den stengte døra til Finansdepartementet. «Lyntog er for dyrt» og «lyntog vil føre til uakseptabelt press i den norske økonomien», murres det fra finansministerens gemakker, og dermed er saken lukket. Den siste tiden har vi sett gledelige spor av at finansdepartementets standardsvar er under press. NHO la nylig fram sine anbefalinger til neste nasjonal transportplan. Arbeidsgiverorganisasjonen slår fast at den norske økonomi tåler infrastrukturprosjekter langt bedre enn det departementet har gitt uttrykk for. Ved å åpne for statlige lån, økt brukerbetaling, statlige eide aksjeselskaper eller offentlig-privat samarbeid, er det heller ikke umulig å få pengene på bordet. Jeg er ikke alltid enig med NHO, men denne gangen er organisasjonen et verdifullt tilskudd i debatten. Om deres motiver er grønne kan sikkert diskuteres, men de utviser i det minste en vilje til å tenke langsiktig. Nå gjenstår det bare for politikerne å gjøre det samme. fakta Høyhastighetsutredningens konklusjoner: Det er fullt mulig å bygge høyhastighetsbaner i Norge. Det er stort passasjergrunnlag. Utbyggingskostnadene er betydelige, og varierer med tunnelandel. Bedriftsøkonomien er positiv, når man trekker fra investeringskostnadene. Høyhastighetsbaner fører til reduserte utslipp av CO 2 etter at banene er satt i drift. Samfunnsøkonomen er negativ for alle strekningene FOLkeVETT nr. 1 2012 5
Verden rundt Tema Høyhastighetstog i Norge Flasker av planter Høye oljepriser har bidratt til å få drikkegigantene Pepsico og Coca cola til å satse på miljøvennlige flasker av plantebaserte materialer. I Canada selger Pepsico brusen 7up i flasker laget bare av plantebasert plastikk. Siden 2009 har Coke levert over 10 milliarder flasker der opptil 30 prosent av den oljebaserte plastikken er erstattet med plantebaserte alternativer. Coke har som mål å erstatte all oljebasert plastikk i sine flasker innen 2020. Høy oljepris får drikkevaregiganter til å satse på miljøvennlige flasker laget av planter. foto: reuters (Foto: Pepsico) (Foto: XQF2010 /Panoramio) Kina har mål om å produsere 50 prosent mer solenergi enn tidligere meldt. Kina satser mer på sol Det nasjonale energidepartementet i Kina har økt målet for solenergiproduksjon med 50 prosent. Målet er å nå en kapasitet på 15 gigawatt med solenergi innen 2015. I tillegg har Kina et mål om å nå en kapasitet på 100 gigawatt med vindkraft. Landets energiproduksjon basert på vind, sol, biomasse, geotermisk- og atomenergi vil i 2015 tilsvare rundt 480 millioner tonn med kull, ifølge Reuters. (Foto: Lukas Vermeer / Flickr) foto: lillian jonassen Norsk regnskogstøtte i Afrika Norge har sammen med 13 andre land støttet en erklæring om økt støtte til å bevare regnskogen i Sentral-Afrika. Regnskogen i Kongobassenget er verdens nest største og har et unikt mangfold av arter. En rekke urfolk som avhenger av regnskogen lever også i området. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mener erklæringen fra Klimatoppmøtet om bevaring av Afrikas regnskog er et eksempel på bredt samarbeid mellom Nord og Sør i kampen mot klimaendringene. Norge og 13 land i EU har gitt sin støtte til å bevare blant annet fjellgorillaen og regnskogen i kongobassenget. (Foto: Alstom) Franske Alstom skal levere 25 togsett med sitt superraske tog AGV til Italia. Kniver om det raskeste toget Franske Alstom og det kinesiske CSR Corp Ltd kjemper om å få det raskeste lyntoget i drift. Kineserne har laget et sverdformet testtog som når hastigheter på 500 kilometer i timen med en trekkraft på hele 22.800 KW. Alstom har fått sitt supertog AGV på skinner i Italia. Toget er bygget for en drifthastighet på 360 km/t, men vil holde 300 km/t på italienske skinner med en trekkraft på 7.500 KW. (Foto: Wikimedia) Dommedagsklokka ett minutt fram Dommedagsklokka står i dag på fem minutter til midnatt. Klokka er en symbolsk urskive som viser en analogi på at menneskerasen lever i en tid som er «minutter på midnatt», hvor midnatt representerer «katastrofal ødeleggelse». En gruppe amerikanske atomforskere ved Universitetet i Chicago vurderer trusselen ut fra faren for konflikt med atomvåpen, klimaet, og utvikling innenfor nano- og bioteknologi. Dommedagsklokka viser fem minutter på midnatt. 6 FOLkeVETT nr. 1 2012
Tema Høyhastighetstog i Norge Om vi [mennesker] forsvant over natten, ville det trolig vært til det beste for verden. En biosentrisk Sir David Frederick Attenborough til avisen The Daily Telegraph, hvor han gjorde et poeng av at det motsatte ikke ville være sant. (foto:bbc) Traner får flyhjelp (Foto: Operation Migration) Høsten 1941 var det bare 15 trompettraner som migrerte fra leveområdene i Canada for å overvintre i Texas. Bestanden var på randen av utryddelse etter store tap av leveområder og jakt. I en massiv redningsaksjon med blant annet bruk av klekkerier har bestanden styrket seg noe. Problemet er at traner i fangenskap ikke har lært å migrere. Miljøvernerne i USA og Canada bruker derfor mikrofly som viser de unge kranene veien. Miljøvernere i USA bruker utkledde mikrofly for å lære unge traner klekket i fangenskap å migrere. (Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen ) foto: reuters Biltrafikk og salting tar livet av norske innsjøer. Veisalting truer innsjøer Store bunnområder i norske innsjøer er helt døde på grunn av biltrafikk og salting, ifølge Norsk institutt for vannforskning (Niva). En undersøkelse av 63 innsjøer i Sør-Norge viste at en fjerdedel av dem var sterkt eller meget sterkt forurenset av tungmetaller som kobber og nikkel. 44 prosent av innsjøene har tungt og oksygenfritt bunnvann. (Foto: SACOM) Truet med masseselvmord Kinesiske arbeidere som produserer komponenter til spillkonsollen X-box ved en av fabrikkene til elektronikkgiganten Foxconn truet nylig med å begå masseselvmord etter en lønnskonflikt, ifølge Pressfire. no. Det norske oljefondet er en av eierne av det Taiwanske selskapet Foxconn som foruten Microsoft, produserer for Sony, Nintendo, Apple, Dell, Amazon og HP ved sine fabrikker i Kina. foto: lillian jonassen Studenter protesterer mot det Taiwanske selskapet Foxconn som i flere år vært i søkelyset for dårlige arbeidsforhold. (Foto: Caroline Bennett / RAN) Urfolket Cofán Dureno er blant dem som har kjempet i 17 for at Chevron skal gjøre opp for miljøsyndene sine i Amazonas. Chevron tapte ankesak Oljegiganten Chevron ble dømt for alvorlig miljøkriminalitet nord i ecuadoriansk Amazonas i fjor. Nå har en ecuadoriansk ankedomstol oppretthold dommen på vegne av urfolk og fattige bønder som har kjempet i 17 år for å få stilt selskapet til ansvar for miljøkatastrofen. Erstattningsoppgjøret på i overkant av 100 milliarder kroner ble også opprettholdt. En føderal dommer i New York har også nylig avvist Chevrons forsøk på å hindre rettslig pålegg om utbetaling av oppgjøret. (Foto: Jonathan Hutson / Enough project) Apple letter på sløret Apple har offentliggjort hvilke fabrikker som produserer for dem. Selskapet har fått kritikk i flere rapporter som blant annet har avdekket miljøfarlige utslipp, barnearbeid og svært dårlige arbeidsforhold ved fabrikkene som lager iphone, ipad og Macintosh datamaskiner. Selskapet har gjennomført 229 inspeksjoner i leverandørkjeden sin og hevder de skal rydde opp i produksjonen. Demonstranter krever at Apple slutter å bruke konfliktmetaller fra Kongo i produktene sine. FOLkeVETT nr. 1 2012 7
Vi trenger handling nå. Og en hær av ungdommer som krever endring. 8 FOLkeVETT nr. 1 2012
Profilen Silje Lundberg Frekk, freidig og fryktet Silje Lundberg ble med i Natur og Ungdom(NU) for å få storesøster til å slutte å mase. Nå er hun miljøorganisasjonens nye leder etter å ha blitt enstemmig valgt på landsmøte. Av Kristina Valheim Stiauren (tekst)og Lillian Andersen (foto) Siden sitt første seminar i 2001 har hun vært oppslukt i miljøbevegelsen. Den 23 år gamle aktivisten har vært opptatt av rettferdighet og solidaritet så lenge hun kan huske. Selv tror hun en engasjementet kommer fra speideren og en politisk engasjert familie hvor det har blitt diskutert høyt og lavt. Både storesøster og storebror har vært aktive i Natur og Ungdom. Jeg visste ikke så mye om NU og miljøpolitikk før jeg ble med på et seminar om olje i Barentshavet i 2001. Da møtte jeg mange bra folk og skjønte litt mer av det politiske bak. Jeg ble inspirert, og så ballet det på seg med aksjoner, møter og sommerleirer! Det ble etterhvert bare en naturlig plass for meg å være, forteller Lundberg. Natur og Ungdom har siden 1967 tatt opp kampen mot de store forurenserne for å ta vare på naturmangfoldet og begrense de menneskeskapte klimaendringene. Det beste med Natur og ungdom er folka og tanken med at solidaritet og miljøvern går sammen. Å kjempe for naturen for naturen sin skyld, og ikke for vår bruksverdi. Som fengselsfugl og skuespiller Silje Lundberg er villig til å gå langt i kampen for det hun tror på og har blant annet utfordret sitt skuespillertalent og blitt arrestert tre ganger. Én gang under Sanderstølenkonferansen og to ganger i forbindelse med utvidelsen av E6 fra Gardermoen til Hamar. Den ene gangen fordi jeg sperret av en anleggsvei og den andre fordi jeg satt lenket fast på en gravemaskin. Jeg endte opp på glattcelle i 4 timer begge dagene og fikk bøter. Den tredje gangen var under Sanderstølenkonferansen; en stor, lukket konferanse hvor norske politikere og oljelobbyen møtes bak lukkede dører uten at det sivile samfunnet får være til stede. Vi var mange fra NU som sperret av veien til konferansen, noe som endte med glattcelle i 20 timer. Jeg er villig til å gå ganske langt! Når man brenner for noe og har prøvd alle andre virkemidler synes jeg at det er verdt å bruke sivil ulydighet, hevder Lundberg. Gjennom årene hun har hatt NU som heltidshobby har hun vært med på mye rart. Gateteater i Harstad må være det rareste. En gang var jeg en måke som ble kastet «olje» på, som resulterte i at jeg lidde en lang og smertefull død. En kreativ måte å vise at vi var imot oljeboring i Nord, smiler Silje Lundberg. Forandring er mulig Aktivisten er fast bestemt på at vi må handle nå, og er oppgitt over politikerne. De gjør ikke jobben sin. Vi har politikere som ikke tør å ta avgjørelser som kan være upopulære i dag, men som gjør at de i fremtiden vil bli respektert og sett opp til. Jeg er sikker på at de som går foran vil bli sett på som de store politikerne i vår tid. Det holder ikke med ord, det må handling til! Vi har mistet så mange år på at politikere snakker tomprat og krangler seg i mellom. Det fører til at vi utrydder natur i et vanvittig tempo samtidig som vi er på vei mot en oppvarming av jorda til 4 grader. Det vil selvfølgelig få store konsekvenser. Vi trenger handling nå. Og en hær av ungdommer som krever endring. NU-lederen holder motet oppe ved å tenke positivt og er Navn: Silje Lundberg Alder: 23 Sivilstand: singel Bosted: Oslo Kommer fra: Harstad Aktuell: ny leder i Natur og Ungdom, med lang fartstid fra organisasjonen Har vært ansatt i: Natur og ungdom, Zero, Bellona, Fivas, Bonde- og småbrukarlaget. k FOLkeVETT nr. 1 2012 9
Profilen Silje Lundberg overbevist om at alt er mulig. Uansett hvor vanskelig det ser til å måtte være er forandring mulig. Også er jeg opptatt av å se på hver dag som en fest. Man skal ha det gøy mens man jobber. Det er kanskje spesielt viktig når man jobber med miljøpolitikk hvor det går så sakte. Det er viktig å ha delmål og feire seiere underveis slik at man holder energien oppe, sier Lundberg og fortsetter ved å fortelle om hvordan andre medlemmer av Natur og ungdom inspirerer henne i hverdagen. Frekke, freidige og fryktet Mange er nok enige i at norsk miljødebatt og politikk hadde vært fattigere uten Natur og Ungdom. I kampen mot gasskraftverk og oljeboring har NU ofte vært spissen av opposisjonen. Hadde det ikke vært for oss tror jeg aldri man ville ha vunnet kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja for eksempel. Styrken til Natur og ungdom er at vi har vaktbikkje-rollen og kan være frekk, freidig og utfordrende slik bare ungdom kan! Samtidig har vi en enorm politisk tyngde, mener nordlendingen. Natur og ungdom blir av mange sett på som en stadig mer seriøs aktør i debatten, samtidig som de har mange aktivister ute i gatene. Jeg tror de som ikke liker at NU har så mye makt er litt bitre over at en liten organisasjon på omkring 7000 medlemmer kan skape så mye kvalm for dem. Jeg husker da Olav fjell, tidligere konsernsjef i Statoil, sa Vi har vaktbikkje-rollen og kan være frekk, freidig og utfordrende slik bare ungdom kan. at han fryktet Natur og ungdom sin innflytelse i oljedebatten. Aftenposten skrev en liten kommentar hvor det stod «I veien står en organisasjon som blokker Norges mektigste næring». Det er jo sant! Og tenk; da hadde vi bare 5000 medlemmer, gliser Lundberg. Klima ned på bakken NU-lederen savner opposisjon og at folk ser det som trengs. Hun er også opptatt av at man må jobbe tverrpolitisk. I dag handler debatten mye om å gjøre minst mulig til en så liten penge som mulig, og ikke om de tiltakene som klimaendringene faktisk krever. Det er viktig å huske at det angår vanvittig mange mennesker, ikke minst mennesker i fattige land som står svakere stilt og blir rammet hardt av våre utslipp. Miljøpolitikk hører ikke hjemme verken på høyre eller venstresida, mener Lundberg. Personlig er hun veldig opptatt av å ta klimasaken ned på bakken og snakke med folk. Spesielt klimaproblemet blir ofte så stort og svært at man ikke vil ta det innover seg. Man kan jo lese mye om det, men det er ikke så lett å skjønne hva man selv kan gjøre med det. NU trengs for drive folkeopplysning og ta de politiske diskusjonene ned på bakkenivå. Vi må «oversette» diskusjonene og dra frem de som gjør det bra for miljøet og de som ikke gjør det, sier Lundberg. Ønskeliste for klima NU-lederen er klar til kamp mot Norges største forurensere og er spent på klimameldingen som regjeringen skal levere i løpet av våren. Om det hadde vært opp til henne ville hun blant annet ha økt målsetningen om å kutte 20% klimagassutslipp til 40% i Norge innen 2020. I tillegg ville jeg ha sørget for et bredt og godt kollektivtilbud i alle landets byer og innskrenket plassen til bilen i de store byene. Og kanskje det aller viktigste; jeg ville ha tatt kontroll over den største forurenseren i Norge, nemlig oljeindustrien som har fått lov til å løpe løpsk. At utslippene fra oljeindustrien har økt nesten 80% siden 1990 er helt sjukt! Det er åpenbart at vi ikke kommer til å nå klimamålene våre hvis vi ikke gjør noe med de som forurenser aller mest, sier Silje Lundberg og legger engasjert til Vi er nødt til å sette i gang tiltak selv om det koster mye. Overordnet ville jeg ha sørget for at det skulle lønne seg å være miljøvennlig, men koste å forurense, forteller Lundberg. At man skal samarbeide og hjelpe til i utlandet tar hun som en selvfølge, for denne jenta brenner for solidaritet og samarbeid. 10 FOLkeVETT nr. 1 2012
NTech Passiv. Aktiv miljøtenking. NorDan NTech 0,7 Passiv er markedets best isolerte vindu. Det gir lavere energiforbruk og et jevnere, sunnere inneklima. Samtidig vil bygget oppnå bedre energimerking. Vil du gjøre noe aktivt for miljøet velg Passiv. Det lønner seg både på kort og lang sikt. * U-verdi angir et vindus evne til å isolere, og måles i W/m 2 K. NorDan NTech Lavenergi med 2-lags glass har U-verdi på 1,2 og 3-lags glass en U-verdi på 1,0. NorDan NTech Passiv med 3-lags glass har markedets laveste U-verdi på 0,7.
bitre dråper Du hører sjelden plantasjearbeidernes historie om hvordan Sør-Afrikas vin blir til. En flaske rødvin fra feil vingård bærer en duft undertrykking og smak av salte tårer.
Lucinda le Roux jobber på en vingård som er fairtrade-sertifisert. Hun er en av de heldige gårdsarbeiderne i Sør-Afrika som tjener mer enn 1000 kroner måneden og ikke klager over boforholdene. k FOLkeVETT nr. 1 2012 13
tema Vin fra Sør-Afrika I Sør-Afrika Sigurd Jorde (tekst og foto) Arbeiderne på vingårdene i Sør-Afrika forsøker å få lønn for strevet Vin fra Sør-Afrika får rosende omtaler og høye terningkast i norske avisers vinspalter. Besøker du Cape Town er vinsmaking på de mange vakre vingårdene i regionen nærmest obligatorisk. Sørafrikansk vin har erobret en liten, men stødig posisjon i det norske markedet. Det du ikke finner i vinspaltenes blomstrende anmeldelser over nyeste årgang vin, er en beskrivelse av arbeidsforhold eller levekår for de som lager vinen du drikker. Besøker du vingårdene selv, er det ingen som viser deg den andre enden av vinåkeren hvor du finner arbeiderboligene. Lukten og smaken av hardt arbeid, dårlig lønn og farlige plantevernmidler får ikke prege sanseinntrykkene når du inntar din Cabernet Sauvignon eller Chardonnay 2011. En lørdag i desember møter vi den lokale fagforeningen utenfor porten til en vingård som leverer druer til Robertson Winery. Vinkooperativet i Robertson, som ligger omtrent to timer inn i landet fra Cape Town, har åtte viner i salg på Vinmonopolet. Vi, Karel Swaart fra fagforeningen Cssawu og jeg, får ikke slippe innen for porten til vingården for å besøke arbeiderne. Møtet med fagforeningen må foregå på veiskulderen av motorveien. Bak oss drønner lastebilene forbi i 100 kilometer i timen. Arbeiderne ved farmen ble motivert til å organisere seg etter en episode hvor farmeieren, sønnen hans og formannen anholdt og banket opp en 14-åring som var i familie med en av arbeiderne. De tre nekter for overfallet, men er siktet i den lokale retten hvor saken fortsatt går to år etter. Episoden og rettssaken har skapt mye oppmerksomhet om situasjonen på vingårdene. Saken har også forverret forholdet mellom farmeieren og arbeiderne hans, som nå har organisert seg og begynt å stille krav. Ifølge Alfried Pietersen hadde arbeiderne tidligere mer enn minimumslønna på 1375 rand i måneden, litt over tusen norske kroner. Men nå nekter eierne å heve lønnen i takt med inflasjonen, som er på rundt 12 prosent på landsbygda. De vil holde lønningene på stedet hvil til de er på nivå med minimumslønna som stiger langsomt år for år. Arbeiderne forteller at de ikke får ta imot besøk hjemme, fordi farmeieren bestemmer hvem som slipper inn på gården. En arbeider forteller at hun er ulykkelig og at hun ikke lenger takler presset på farmen, et sted hvor alle hennes barn er født. Eierne tvinger arbeiderne til å jobbe raskere og raskere og uten at man kan ta seg pause. Frieddy Boysen sitter i ledelsen i fagforeningsklubben, og har forsøkt å forhandle fram arbeidskontrakter, uten hell. Ett brev hvor de ba om et møte om arbeidsforholdene ble revet i stykker og havnet i søpla. Selv har han blitt fratatt arbeid ute på vinmarkene og satt til å vaske toalettene. Den som kanskje føler seg verst behandlet er Regina Esua som jobber som hushjelp for familien. Hun jobber lange arbeidsdager, hver eneste dag, også lørdag og søndag. Ferie får hun bare når familien er på ferie. Hun får ikke lov til å sitte og spise sine måltider, men må stå. De behandler meg 14 FOLKEVETT nr. 1 2012
01. som en hund, sier Regina Esua. Mitt land, min gård Sør-Afrika er stolt av vingårdene sine, som alle ligger i Western Cape regionen, hvor Cape Town er den største byen. Vin og frukt har blitt en viktig eksportsektor med tusenvis av sysselsatte. Vingårdene er også et viktig stoppested for noen av de 7-8 millioner turistene som besøker landet. Vinindustrien vil gjerne selv vise fram de gode eksemplene, de mange vingårdene som har snudd ryggen til den rasistiske arven fra kolonitid og apartheid. Flere vingårder har nå fått svarte eiere noe som var utenkelig og forbudt for bare noen tiår siden. En del gårder har også fått orden på lønninger og sosiale forhold for arbeiderne. Men fagforeningene mener det fremdeles er flere dårlige enn gode vingårder, med tanke på forholdene for arbeiderne. Du kan telle de gode vingårdene på to hender, sier Patricia Dyata, leder for fagforeningen Sikhula Sonke som organiserer kvinner på vingårdene i Western Cape. Dårlige arbeidsforhold er svært vanlig på vingårdene, og henger sammen med en patriarkalsk relasjon mellom arbeiderne og eierne. De eldste vingårdene i Sør- Afrika strekker seg 300 år tilbake i tid. Vinproduksjonen har ofte gått i arv i generasjoner, og noen eiere har arvet en holdning om at «Det er mitt land, min eiendom og arbeiderne skal 01. Arbeiderne på en vingård i byen Robertson forteller at forholdet til eierne blir stadig dårligere. Eieren nekter oss å slippe inn på gården for å se arbeidernes boliger, så vi må intervjue arbeiderne i veikanten. egjøre som jeg sier». For Patricia Dyata er det ikke godt nok at vinprodusentene bare oppfyller arbeidslovene og betaler minstelønn. Minimumslønna er på skarve 1000 kroner i måneden, og det er svært lite igjen etter at arbeideren trekkes for husleie, elektrisitet og mat. Dette gir ikke arbeiderne mulighet til å leve et verdig liv under sikre boforhold, sier Dyata. Små og svake fagforeninger Bare tre prosent av farmarbeiderne i Western Cape er fagorganisert. En god del av farmarbeiderne bor fortsatt på vingården som eies og drives av en farmeier og hans (sjelden hennes) familie. Gårdene ligger spredt utover landsbygda, k FOLkeVETT nr. 1 2012 15
tema Vin fra Sør-Afrika 02. ofte flere mil fra butikk, skole eller sykehus. Arbeiderne er avhengige av arbeidsgiveren for å kjøpe mat, få ungene på skolen eller besøke legen. Fagforeningene utfordrer båndet mellom eier og arbeider, dermed gjør mange gårdseiere det vanskelig for fagforeningene å organisere arbeiderne. En annen utfordring er at et stort antall gårdsarbeidere nå bor i brakkebyer utenfor landsbyene i regionen. Arbeidsformidlere skaffer dem gårdsarbeid, ofte bare for en sesong av gangen. En arbeidsstokk som skifter etter årstidene, fra gård til gård og uten faste kontrakter, er sårbar og nesten umulig å organisere. 02. Fortsatt bor mange av gårdsarbeiderne på gården hvor de jobber. Dårlige boforhold er et vanlig problem på mange av vingårdene. 03. Det er et stort lønnsgap mellom arbeiderne som plukker druene og eierne som eksporterer vinen til Norge. 04. Arbeidsforholdene ble dramatisk verre i november da nye eiere tok over gården hvor disse arbeiderne bor og jobber. Dårlige arbeidsforhold er svært vanlig på vingårdene, og henger sammen med en patriarkalsk relasjon mellom arbeiderne og eierne. Fagforeningsleder Patricia Dyata Formidabel innsats Su Birch er merkbart oppgitt over fagforeningenes anklager mot vinindustrien. Hun er leder av Wines of South Africa, et byrå som jobber med å promotere sørafrikansk vin på det internasjonale markedet. Vi har flest fairtrade-prosjekter i verden. Jeg mener vinindustrien aktivt arbeider med problemene og utfordringene rundt arbeidsforhold, sier Birch. Ifølge Birch sliter sørafrikansk vinindustri med lav lønnsomhet. Historien er en faktor. Vinen har først kommet på det internasjonale markedet etter apartheids fall, og har nå fått en dårlig nisje i verdensmarkedet. Sørafrikanske eksportører må selge billig 16 FOLkeVETT nr. 1 2012
03. Lucinda le Roux er gårdsarbeider, men kunne gjerne tenke seg å bli sjef en dag. Som arbeider og medeier på en av Sør-Afrikas sju fairtrade-vingårder har hun helt andre muligheter enn andre gårdsarbeidere. Thandi dyrket med kjærlighet Thandi som betyr «dyrket med kjærlighet» var det første vinmerket i verden som fikk Fairtrade-status. Tre av Thandis viner finnes på vinmonopolet, den billigste går for 100 kroner. Thandi er ikke bare Fairtrade, men også delvis eid av arbeiderne som jobber på gården. 233 familier eier til sammen 55 prosent av de tre Thandigårdene. 04. vin, selv om Sør-Afrika ikke er et billig land å produsere vin i, har eksportørene erfart. Kastes ut porten Den skjeve fordelingen av jordeierskap er et dypt sår i Sør-Afrika. Selv om det finnes stjerneeksempler på vingårder som har fått svarte eiere, er de fleste vin- og fruktfarmene fortsatt eid av det hvite og rike mindretallet. Den historiske urettferdigheten fører fortsatt til uenighet og bitterhet rundt landarbeidernes rett til bolig. Historisk sett har farmarbeiderne bodd i egne boligkvarterer på gården, gjerne et stykke unna og ute av syne for farmeieren. Det har blitt nærmest umulig å få noen til å flytte fra gården din hvis de bor i et av husene på gården, sier Su Birch. Hvis de har blitt alkoholikere, eller tyver eller kjeltringer og du har gode grunner til å sparke dem, så kan du gi dem sparken men ikke fjerne dem fra gården. Representanten for vinindustrien reagerer på lovverket, som sier at hvis arbeiderne har bodd på gården i ti år, så har de rett til å bli boende resten av livet. Eieren kan da ikke gi boligen til nye og produktive arbeidere. Sier man opp noen som har bodd på gården i under ti år, kan du ikke fjerne dem med mindre de har tilgang på alternativ bolig. Myndighetene bygger ingen alternative boliger. Denne problemstillingen gjør Patricia Dyata i Sikhula Sonke forbannet: Vi er stolte av Thandi. Og vi kan ikke klage på lønna, sier Lucinda le Roux, en av arbeiderne på gården. Hennes mor og besteforeldre har eierandeler i gården. Arbeiderne får godt over minstelønn. De skulle gjerne tjent mer, men da må de også selge mer. Lucinda le Roux sitter selv i styret for Thandi som representant for eierne. Vingården som ligger i Elgin, en knapp time utenfor Cape Town, har romslige og gode hus for arbeiderne og egen barnehage for barna. Transport til og fra arbeidet er gratis, og husleia lav. Fairtrade-sertifiseringen gjør at de ikke kan bruke de farligste sprøytemidlene. Lucinda le Roux har ingen problemer med å drømme seg til en bedre jobb. Kanskje jeg kan bli formann på en vingård, sier Lucinda le Roux, noe Thandis nåværende formannen Vernon Henn, ler godt av. Som både eier og arbeider, kan le Roux koste på seg en spøkefull tone som ikke er vanlig på vingårdene i Sør-Afrika. Men så baner også Thandi veien for andre vingårder, og Sør- Afrika har nå flere Fairtrade-sertifiserte viner enn noen andre land. k FOLkeVETT nr. 1 2012 17
tema Vin fra Sør-Afrika 07. 06. Denne jorda ble stjålet fra oss i utgangspunktet. Det er vi som er den opprinnelige befolkningen i dette landet, men vi blir behandlet som inntrengere i vårt eget land. Det er en skam at farmerne kaster ut folk fra land som egentlig ikke er deres. For noen tiår siden, under apartheid, subsidierte myndighetene vingårdene med penger slik at de kunne bygge boliger til gårdsarbeiderne. Arbeiderne som nå kastes ut blir kommunens problem, selv om kommunen har betalt for boligene deres. Disse boligene ble subsidiert med våre penger, fra offentlige penger, fra mine foreldres skattepenger, sier Patricia Dyata. Ifølge Dyata er det heller ikke spesielt vanskelig å kaste arbeiderne på porten. Bare noen dager tidligere ble en av Sikhula Sonkes organisatorer ringt opp en fredag kveld av arbeidere som ble kastet ut fra en vingård med eget turist-spa. Arbeiderne 06. Michael har blitt skjelt ut av sjefen, lønna har sunket og arbeidsdagen har blitt 3 timer lenger, etter at gården han bor og jobber på fikk nye eiere. 07. Arbeideren på denne traktoren har nettopp sprøytet plantevernmidler på åkrene uten å bruke beskyttelsesutstyr. En av hans kolleger måtte en uke på sykehus etter å ha blitt forgiftet av plantevernmidler noen uker tidligere. 08. Patricia Dyata, leder for fagforeningen Sikhula Sonke, er forbannet på vegne av tusenvis av underbetalte arbeidere. Hun gir likevel tommelen opp for ti sørafrikanske viner du kan kjøpe på Vinmonopolet (se faktaboks). 09. Flere av Sør-Afrikas mest kjente vingårder ligger som et lappeteppe i området rundt Stellenbosch, en knapp time fra Cape Town og kysten. 10. Thandi er en rettferdig og fairtrademerket sør-afrikansk vin. 08. Leder Su Birch i Wines of South Africa Det er ikke tvil om at det foregår overgrep mot arbeiderne. sto nå utenfor porten med et lass knuste møbler. Farmeierne sørget for å fjerne tusenvis av arbeiderfamilier fra gårdene, før loven som skulle sikre deres rett til å bo på gården ble vedtatt. Mange familier hadde bodd der i generasjoner. Staten har ikke klart å bygge nye og alternative boliger, og arbeidere har endt opp i slumbyer utenfor småbyene i regionen. Tolv timers arbeidsdag Selv Su Birch som representerer vinprodusentene innrømmer villig at det finnes problemer i sektoren. Det er ikke tvil om at det foregår overgrep mot arbeiderne. Jeg har absolutt ingen tvil om at det finnes problemgårder, innrømmer Birch. Karel Swart i den lille fagforeningen Csaawu er ivrige etter å vise fram en problemgård, hvor arbeiderne noen uker tidligere ba om hjelp til å danne fagforening. Dette er en liten gård som dyrker druer de selger til andre vinprodusenter. Gården ble tatt over av nye eiere et par måneder tidligere, og fra 2012 skal de etter planen levere druer til en vingård som finnes på Vinmonopolet i Norge. Med nye eiere ble forholdene ble dramatisk verre, forteller Michael og Elizabeth som begge bor 18 FOLkeVETT nr. 1 2012
tema Vin fra Sør-Afrika Etisk merking på Vinmonopolet Fairtrade: Fairtrade er en internasjonal merkeordning som skal sikre at produktene er laget under etisk forsvarlige forhold. Det finnes seks fairtrade-viner fra Sør-Afrika på Vinmonopolet. Wieta: Wine Industry Ethical Trade Association er en sørafrikansk merkeordning hvor både produsentene og fagforeningene sitter i styret. Stiller krav om etiske arbeidsforhold på vingårdene. 38 av vinmerkene som selges på Vinmonopolet er Wieta-godkjent. En liste over Wietas medlemmer finner du på: www.wieta.org.za/members.html 09. 10. (Vi ønsker ikke å oppgi etternavn eller gården, for ikke å gjøre situasjonen vanskeligere.) Michael kommer hjem fra druemarkene i solnedgangen klokka sju om kvelden. Han har jobbet 42 år på gården, men er nå så fortvilet og sint at han ønsker å si opp. Den siste lønningen han fikk var på 200 rand, eller rundt 150 kroner for et ukesverk. Det er langt under minstelønn som han fikk under den forrige eieren. Arbeidstida har økt til 12 timer dagen, i tillegg kommer en times gange til og fra jobb, ettersom den nye eieren ikke vil kjøre arbeiderne til vinmarkene. Pausene i løpet av arbeidsdagen har blitt færre, og han må jobbe ute selv når det regner. Han har også opplevd å bli truet og skjelt ut av formannen med skjellsord vi bare delvis får oversatt. Et par uker tidligere kom en av naboene til Elizabeth og ba henne ringe etter ambulanse. En av arbeiderne var blitt alvorlig syk og hostet blod, etter å ha spredt plantevernmidler uten beskyttelsesutstyr. Det er ikke et uvanlig problem på vingårdene. Ambulansen kom ikke lengre enn til gårdsporten et par kilometer fra arbeiderboligene. Porten var låst for natta, og da de ba formannen om å åpne porten endte han med å ringe et vaktselskap. Den skadde arbeideren tilbrakte en uke på sykehus før han kom hjem. På begge de to gårdene vi har besøkt, har arbeidernes fagorganisering blitt møtt med fiendtlighet fra eierne. Som regel er eieren den sterke part, og det er ikke uvanlig at arbeiderne mister goder de har hatt når de organiserer seg. De får minimumslønn, men mister transport, elektrisitet og subsidiert mat, som ofte har vært hevd og ikke kontraktsfestet. «Nå kan du gå til fagforeningen din og be om transport» får mange gårdsarbeidere vite etter at de har organisert seg, ifølge Karel Swart i Csaawu. Sosial urettferdighet Vingårdene ligger som et grønt lappeteppe i vindistriktene ved Stellenbosch, Paarl, Worcester, Durbanville og dalstrøkene som strekker seg innover det afrikanske innlandet. Ingen felles dom kan felles over arbeidsrelasjoner eller sosiale forhold på vingårdene i Sør-Afrika. Det varierer fra gård til gård, hvor noen har rykket opp røttene fra den trøblete fortiden, andre ikke. En rekke rapporter og utredninger har tatt opp arbeidsforhold og sosiale utfordringer for landbruksarbeidere i Sør- Afrika. Den siste i rekken, Ripe with abuse fra Human Rights Watch, avdekket i fjor en rekke menneskerettighetsbrudd på vin- og fruktgårder i Western Cape. Rapporten maler et dystert bilde av landbrukssektoren, ved å vise fram eksempler på dårlig lønn, manglende bruk av beskyttelsesutstyr og gårdsarbeidere som lever i frykt for å miste jobb og bolig. Men rapporten inneholder ikke god og oppdatert statistikk som kan avsløre den reelle tilstanden i landbrukssektoren. Vinindustrien mener derfor rapporten er partisk og uvitenskapelig. Fagforeningene mener den viser fram en reell og dyster skyggeside av vingårdene. Begge har trolig rett. Kjernen i den sosiale urettferdigheten for farmarbeiderne i Western Cape er relatert til en bredere økonomisk utbytting, sier forskeren Andries du Toit ved PLAAS Institute for Poverty, Land and Agrarian Studies. Han forsøker å gi en mer overordnet beskrivelse, der vinprodusentene og fagforeningene ser hver sin side av et landbruk i endring. Du Toit mener en vektlegging av lovbrudd eller menneskerettighetsbrudd slik Human Rights Watch har gjort, tar oppmerksomheten vekk fra den grove sosiale urettferdigheten som finnes i landbrukssektoren: Jeg tror de fleste gårdene holder seg innen for lovverket og k FOLkeVETT nr. 1 2012 19
tema Vin fra Sør-Afrika 11. 11. Disse druene på Eikendal vingård vil gå inn i 2012-årgangen du kan finne på Vinmonopolet neste år. overholder kjernen av menneskerettigheter. Men gårdene driver grov utbytting, så folk blir utbyttet lovlig, sier du Toit. Trolig er situasjonen den at et flertall av vingårdene overholder lovene og betaler minimumslønn. Men minimumslønnen er svært lav og egentlig ikke nok til å leve av. Mange av arbeiderne har blitt kastet ut av gårdene; enten før myndighetene ga arbeiderne lovfestet rett til å bli på gården, eller etterpå men med rettens godkjennelse. Mange av arbeiderne er sesongarbeidere, og har bare jobb noen måneder i året og til svært dårlig lønn. Fagforeningene opplever at de må holde igjen lønnskravene når eksporten går dårlig men de får ingenting ekstra når det går bra. Dette er et urettferdig system. Og det er denne arbeidskraften som skaper verdiene i landbruket, sier Andries du Toit. Ønsker ikke boikott To ting er både produsentene og fagforeningene enige om. Ingen av partene ønsker en boikott av sørafrikansk vin, heller tvert i mot. De ønsker begge at Sør- Afrika får solgt mer vin. Det gir fagforeningene kontante argumenter for høyere lønn. Partene er også enige om å promotere de to merkeordningene Fairtrade og Wieta. Fairtrade er en internasjonalt anerkjent merkeordning, mens Wieta (Wine Industry Ethical Trade Association) er en sørafrikansk organisasjon hvor både Patricia Dyata og Su Birch sitter i styret. Begge initiativ stiller krav til lønn, arbeidsforhold, organisering av fagforeninger og sosiale tiltak for arbeiderne. Den lokale varianten Wieta har størst oppslutning i Sør- Afrika. Wieta ønsker å forplikte gårdene til en dialog og prosess slik at de på sikt skaper reell endring og ikke bare overholder minstestandardene. Vinindustrien ønsker å promotere Fairtrade og Wieta, sier Su Birch i Wines of South Africa. Med både eiere og arbeidere i styret, kan Wietas upartiske revisjon av vingårdene kan dermed bidra til å heve standarden og ryktet til Sør-Afrikas vin. Vi promoterer også Wieta, sier Patricia Dyata i Sikhula Sonke. Men hun ønsker å holde et kritisk blikk på organisasjonen, for hennes medlemmer som jobber på Wieta-akrediterte vingårder kan fortelle om flere problemer også der. Du kan drikke sørafrikansk vin med god samvittighet, men sørg for at det er vin du vet hvor kommer fra, som Fairtrade eller Wieta, avslutter Patricia Dyata. Fakta De ti mest etiske vinene fra Sør-Afrika En liste viner satt sammen av fagforeningen Sikhula Sonke med de ti mest etiske vinene fra Sør-Afrika. Alle er å finne i Vinmonopolets katalog. 1. Laroche L Avenir 2. Simonsig 3. Eikendal 4. Ernie Els 5. Thandi 6. Tokara 7. Overgauw 8. Kanonkop 9. Vriesenhof 10. Hartenberg 20 FOLkeVETT nr. 1 2012
Utviklingsfondet trenger flere støttespillere Vil du bli en av dem? Du kan vise ditt miljøengasjement og solidaritet gjennom Utviklingsfondets miljøvennlige selvhjelpsprosjekter for dem det er flest av i verden fattige bønder i Sør Gjennom avtalegiro og et lite beløp hver måned, gir du arbeidet vårt stabilitet og forutsigbarhet Avtalegiro-ordning er en miljøvennlig og enkel måte å støtte på Du bestemmer selv hvor mye du ønsker å gi Sammen gjør vi en forskjell! Gå inn på www.utviklingsfondet.no/stott-oss Opprett avtalegiro på 1-2-3 med din Bank-ID eller Last ned skjema, fyll ut og send til: Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo eller Kontakt oss på post@utviklingsfondet.no, eller ring oss på 23 10 96 00 Pengene går til - økt matproduksjon og bærekraftig jordbruksutvikling - ny kunnskap og nye inntektsmuligheter - organisering og samfunnsutvikling på landbygda Utviklingsfondet arbeider også politisk for å endre rammevilkår som angår de fattiges hverdag og framtid Det nytter! Utviklingsfondet ble stiftet av medlemmer i Framtiden i våre hender i 1978, og ideen bak var en annerledes måte å tenke utvikling på. Utvikling nedenfra.
din grønne hverdag Sidene er laget i samarbeid med Grønn hverdag www.gronnhverdag.no Store regnskogområder må gi plass for palmeoljeplantasjer i indonesia. (Foto: Daniel Beltrá / Greenpeace) Maten vår raserer regnskogen Palmeoljen som tilsettes mye av maten vår truer Indonesias og Malaysias unike biomangfold, fører til økte klimagassutslipp og tar livsgrunnlaget for millioner av mennesker som lever av skogene. Kvadratkilometer etter kvadratkilometer regnskog brennes og hogges for å gjøre plass til palmeoljeplantasjene. Handlekurven din kan inneholde en miljøbombe av kraftigste sort om du ikke er oppmerksom. Norske matprodusenter som Mills, Kims, Maarud, Stabburet og Tine tilsetter miljøødeleggende palmeolje i mye av maten mange av oss spiser hver dag. I tillegg inneholder palmeoljen mettet fett som kan føre til hjerteproblemer og høyt kolesterolnivå. Å unngå matvarer med palmeolje i handlekurven er bra for både planeten og helsen din. Truet biomangfold Indonesias rike regnskog er hjemmet til mellom 10 og 15 prosent av alle kjente arter av planter, pattedyr og fugler på jorda. Sumatratigeren og orangutangen er kritisk truet blant annet på grunn av avskogingen knyttet til palmeoljeproduksjon. De avhenger direkte av store regnskogområder for å overleve. Klimabombe Tap av regnskog som erstattes av plantasjer fører til store klimautslipp. Palmeoljeplantasjene etableres også i Indonesias store landområder med torvmyr. Torvmyrene holder på rundt 35 milliarder tonn med karbon og store mengder metan. Torvmyrene må dreneres før de skal plantes med palmer, noe som medfører enorme utslipp av klimagasser. Indonesia har verdens tredje største utslipp av klimagasser. Bare USA og Kina skader klimaet mer. Krise for befolkningen Millioner av indonesiere avhenger av en levende regnskog som gir dem mat, inntekt og tak over hodet. Regnskogene på Borneo er også hjemmer til urfolket Penan. De har livnært seg av skogen på tradisjonelt vis i flere tusen år. Presset på leveområdene deres øker ettersom det globale forbruket av palmeolje vokser. Det siste tiåret er forbruket av verdens billigste vegetabilske olje mer enn fordoblet. 22 folkevett nr. 1 2012
Skriv under opprop mot palmeolje Regnskogfondet og Grønn hverdag har startet underskriftskampanjen «Ikke spis regnskogen» der de krever at norske matprodusenter ikke bruker palmeolje som ødelegger regnskogen i produktene sine. Krev å få mat uten palmeolje du også. Krev at matvareprodusentene tilbyr miljøvennlige og sunne alternativer. Du kan skrive under på oppropet her: http://bit.ly/zfu4xy Orangutangen er truet med utryddelse blant annet på grunn av at skogen den avhenger av hogges ned for å gjøre plass til palmeoljeplantasjer i Indonesia. Foto: Istockphoto Denne maten ødelegger regnskogen Den miljøødeleggende og usunne palmeoljen brukes mange norske matvarer. Kjeks, sjokoladepålegg, nudler, margarin, salt snacks og taco er blant verstingene og inneholder svært ofte palmeolje. I tillegg finnes den i matvarer som buljong, sjokolade, bakervarer, frokostblandinger, frossenmat, turmat og sauser. I Norge er Mills den største importøren av palmeolje og bruker hele 7000 tonn i året. Mills nekter å oppgi hvor de får palmeoljen sin fra. Nestlé nekter å oppgi hvor mye palmeolje det er i sin barnegrøt og sjokolade. General Mills nekter å oppgi informasjon om palmeolje i produktene Old El Paso Dipmix og Old El Paso Tortillas. Her er noen verstingprodukter som inneholder mellom 10 og 50 prosent palmeolje: Coop Delikatessemargarin (Coop) First Price Margarin (Unil) Rema 1000 Sjokoduo Air (Rema 1000) Melange (Mills) Soft Flora Steke og Bake (Mills) ICA Frityrolje (ICA) Coop Micro popcorn butter og salt (Coop) KiMs Mikropopcorn (Kims) Maarud Tortillas (Maarud) Nugatti Air, Max, Krønsjy og Crisp (Stabburet) Santa Maria Tacoskjell (Santa Maria) Freia Cookies (Kraft foods) Mr. Lee nudler (Rieber & Søn) OLW Cheez Doodles (Kims) NÅ Paibunn (Tine) Café Bakeriet Sjokoladeterapi (Sætre) Se full oversikt over gode og dårlige matvarer på nettsiden til Grønn hverdag: http://bit.ly/ze2qni Kilde: Undersøkelse av 500 matvarer utført av Regnskogfondet og Grønn hverdag. Svært mange ferdigvarer i matbutikkene inneholder palmeolje. Foto: Istockphoto FOLkeVETT nr. 1 2012 23