1 Rapport om gjennomføring av leseprosjektet VinterLes Alvdal, Folldal, Os, Rendalen og Tolga bibliotek
2 Målgrupper Vi henvendte oss først og fremst til voksne lesere i VinterLes-prosjektet. Aller helst ville vi nå såkalt "unge voksne", ei gruppe som vi ser lite til i biblioteket. Vi satte aldersgrensa nedad til 15 år. Vi ville også prøve å få flere menn til å komme til biblioteket. Innhold og aktiviteter i prosjektet Bakgrunnen for VinterLes var de erfaringene vi hadde med oss fra SommerLes-kampanjene, som bibliotekene i Nord-Østerdal har avholdt hver sommer de siste ti åra. SommerLes henvender seg til barn i alderen 0-13 år og går ut på at barn leser eller blir lest for gjennom sommeren. Bøkene som leses, føres opp på et lesekort, og både kickoff, avslutningsfest og premiering øker motivasjonen for å lese mye. En del voksne hadde spurt om ikke de også kunne være med på dette. Dermed oppsto ideen om et VinterLes-
3 prosjekt for voksne. Kunne de enkle virkemidlene som virket for barn også få voksne til å lese mer? Innhold og aktiviteter i prosjektet Inger Marie Bergene, som på det daværende tidspunkt var biblioteksjef i Rendalen kommune, ble ansatt som prosjektleder for VinterLes fra 1. februar 2013. Hun var ansatt i 20 % stilling fram til 31.12.2014, da hun gikk over i 10 % stilling. Ansettelsesforholdet varte fram til 30.4.2015. De fem biblioteksjefene har utgjort styringsgruppa for prosjektet. Leder for fylkesbiblioteket i Hedmark, Karianne A. Aam, har deltatt på noen av prosjektmøtene og har kommet med gode råd ved behov. Som sagt ville vi legge opp aktivitetene i prosjektet etter samme mal som for SommerLes. Vi planla derfor kickoff i oktober, "leseperiode" oktober - mars med registrering av leste bøker, og avslutningsfest med premiering i mars/april. Dette opplegget fulgte vi i begge prosjektårene. I tillegg hadde vi begge årene en "motivasjonsturné" omtrent midt i leseperioden. Her følger en oversikt over de arrangementene som ble avholdt: 1. prosjektår: Kickoff: Liv Gade-turnè oktober 2013 Motivasjonsturné januar 2014: "Kortreiste lesetips" ved bibliotekarene ved de fem bibliotekene Avslutningsfester april 2014: Ingar Sletten Kolloen 2. prosjektår: Kickoff: Turné med Klaus Hagerup og Bibbi Børresen i oktober 2014 på fire av bibliotekene, på det femte (Rendalen) bokbad med Gunhild Kværness.. Motivasjonsturné januar/februar 2015: Forskjellige faglitterære forfattere: Torbjørn Færøvik, Erik Tunstad, Siv Henningstad og Per Egil Hegge. Avslutningsfester mars 2015: Lars Mytting, Levi Henriksen, Kjell Ola Dahl og Britt Karin Larsen.
4 Avslutningsseminar/kurs for biblioteksjefene, prosjektleder og leder for fylkesbiblioteket 29.-30.4.2015, med blant annet kurs i bruk av Publisher. Logo og app Vi engasjerte firmaet DMT Alvdal til å lage logo for VinterLes (se 1. side), og til å utvikle både en app og ei nettside der lånerne våre kunne registrere bøker og vi kunne drive PR for prosjektet og arrangementene våre, www.vinterles.no. En del av hensikten med appen var å nå de "unge voksne". Vi ville også gjennom appen vise at bibliotek forholder seg aktivt og positivt til den teknologiske utviklingen og tar nye virkemidler i bruk. Logoen til VinterLes VinterLes-appen Vi opprettet også en egen Facebookside for VinterLes-prosjektet, og vi laget en prosjektblogg, vinterles.blogspot.com. Litteraturbloggen "Kortreiste lesetips",
5 http://kortreistelesetips.blogspot.no, var vi allerede i gang med sammen med Tynset bibliotek, og denne inngikk som en del av prosjektet. Facebookside for VinterLes Bloggen «Kortreiste lesetips» Plakater, lesekort og annet materiell ble stort sett utformet av prosjektleder. Vi satte opp en Ipad som hovedpremie hvert av de to årene - den ble trukket blant deltakerne i alle fem kommunene. Ellers var det stort sett bokpremier som ble brukt.
6 Oppfølging av føringer for tildelte prosjektmidler (jfr. tildelingsbrev) I tildelingsbrevet fra Nasjonalbiblioteket datert 6.12.2012 het det blant annet: "Tilskuddet gis under forutsetning av at prosjektet knyttes til satsingen Den kulturelle nistepakka, der målet er lokalt samarbeid mellom bibliotek og arbeidsliv for å nå ut med kulturelt og litterært innhold og lesefremmende tiltak." På kick off-turneen i oktober 2013 var Liv Gade innom bedrifter og arbeidsplasser i alle de fem kommunene. Liv Gade er en ypperlig formidler av leseglede og -interesse til folk flest. Her er lista over de bedriftene som fikk besøk av henne i Nord-Østerdal: Tolga og Os Sparebank, regnskapskontoret Vekstra på Tolga, Tolga kommunehus, Samvirkebygget i Os kommune der flere bedrifter har kontorer, Folldal skole (lærerne), Folldal alders- og sykehjem (de ansatte), kjørekontoret i Folldal, Plassen skole (lærerne), Steigen skole (lærerne), Solsida sjukehjem i Alvdal, Alvdal kommunehus, Rendalen Kjøtt, Fagertun skole (lærerne) og Rendalen kommunehus. På alle stedene ble det informert om VinterLes i tilknytning til Liv Gades besøk, og de ansatte ble inviterte til å delta i lesekampanjen. Resultater av prosjektet Antall lesere og antall leste bøker forteller en del om resultatet av prosjektet, men ikke hele historien. Men slik var i alle fall deltakelsen: Sesongen 2013/14 Antall registrerte bøker (på web + på fysisk lesepass) Alvdal 132 + 140 = 272 Folldal 11 + 203 = 214 Os 115 + 52 = 167 Rendalen 217 + 373= 590 Tolga 259 + 185 = 444 Til s. 734 + 896 = 1687 bøker lest Antall lånere registrert (på web + på lesepass): Alvdal 18 + 15 = 33
7 Folldal 4 + 26 = 30 Os 12 + 3 = 15 Rendalen 21 + 22 = 43 Tolga 22 + 14 = 36 Til s. 74 + 83 = 157 lånere deltok Sesongen 2014/15 Antall registrerte bøker (på web + på lesepass) Alvdal 100 + 91 = 191 Folldal 16 + 276 = 192 Os 137 + 63 =200 Rendalen 167 + 266= 433 Tolga 285 + 84 = 369 Til s. 705 +780=1485 bøker lest Antall lånere registrert (på web + på lesepass): Alvdal 15 + 12 = 27 Folldal 2 + 13 = 15 Os 16 + 6 = 22 Rendalen 12 + 15 = 27 Tolga 17 + 8 = 25 Til s. 62 + 54= 116 lånere deltok Vi synes ikke at antall deltakere var spesielt imponerende - 157 lånere var med første året. Sammenlikner vi med SommerLes, som var foranledningen til prosjektet, ligger deltakelsen langt under. Men det ligger på sett og vis i sakens natur - det er lettere å motivere barn til slike "konkurranser" enn voksne, og barna treffer vi jo klassevis og får informert alle - det klarte vi ikke i VinterLes. Dessuten må en huske på at dette er kommuner med få innbyggere og lange avstander. Men vi opplevde også en markert nedgang i deltakelsen fra første til andre sesong, fra 157 til 116 deltakere, dvs. en nedgang på ca. 26 %. Det var en viss nedgang i antall leste bøker også, fra 1687 til 1485, men denne nedgangen er mindre, bare ca 12 %. Det betyr at hver deltaker i andre
8 sesong leste gjennomsnittlig noe mer enn deltakerne i første sesong. Vi er i tvil om årsaken til nedgangen, men regner med at det kanskje har noe med "nyhetens interesse" å gjøre. Det første året var folk mer nysgjerrige og ble med av den grunn, mens denne effekten uteble i andre sesong. Målet vårt om å appellere til "unge voksne" nådde vi ikke. Det var mer "godt voksne" og "unge eldre" som dominerte deltakergruppa. En kunne ha filosofert mye over deltakelsen, sett på kjønn og aldersgrupper, gått gjennom hvilke bøker som var mest populære, kikket på utlånsstatistikken for å se om utlånet gikk opp i "leseperiodene". Dette har vi dessverre ikke hatt tid til å gjøre innafor rammen av prosjektet. Med all verdens forbehold: Det kan se ut til at de virkemidlene vi har brukt for å nå unge lesere i Sommerles, ikke har fungert like bra for å kapre voksne lesere i Vinterles. Oppslutningen om arrangementene har variert temmelig mye, både fra bibliotek til bibliotek, men også etter hva slags program som ble tilbudt, naturlig nok. Flere av biblioteksjefene gir uttrykk for at de syntes arrangementene var svært gode, men at de nok hadde forventet flere frammøtte. Det var ikke færre enn på andre av bibliotekets arrangementer, men heller ikke så mange flere, og det var det en forventning om. Men her var det forskjeller bibliotekene imellom. På noen av bibliotekene har det kommet en god del folk på arrangementene som ellers ikke er å se på biblioteket, og det er positivt. På sakprosakveldene var det langt flere menn enn vanlig er på bibliotekets arrangementer, og det er et klart signal. Å nå ut til nye brukergrupper var et av målene for prosjektet. Biblioteksjefene understreker også det svært positive i at det har skjedd mye på biblioteket i denne perioden, og at de har hatt forfatterbesøk de ellers ikke ville hatt muligheter til. - Vi fikk kanskje ikke så mange nye lånere på grunn av VinterLes, men det kom mange "nye" på arrangementene våre, som en av biblioteksjefene uttrykte det. Dette har ført til mye oppmerksomhet omkring prosjektet og bibliotekene, og pressedekningen har med noen unntak vært svært god. Biblioteksjefene har oppdaget at det er enklere å få omtale i mediene når flere går sammen om arrangementer og tiltak.
9! Samarbeidet mellom bibliotekene har blitt vesentlig styrket gjennom VinterLes. Nå var disse bibliotekene godt samkjørte på forhånd etter tett samarbeid gjennom mange år. Men det å jobbe over såpass lang tid med det samme prosjektet, og være nødt til å prioritere det framfor andre ting, har gjort at "vi jobber mer effektivt og konstruktivt sammen", som en av biblioteksjefene sa på avslutningsseminaret. De har også erfart at i slike samarbeidsprosjekter er langtidsplanlegging svært viktig for å lykkes. Samarbeidet mellom bibliotekene og fylkesbiblioteket er også blitt styrket gjennom VinterLes. Fylkesbiblioteksjefen var med på et møte i starten av prosjektet, hun kom på et av arrangementene underveis, var rådgiver for prosjektleder når det trengtes, og hun deltok på avslutningsseminaret. Dette ga viktig lærdom og samarbeidserfaring både for fylkesbiblioteket og for de fem bibliotekene.
10 Kompetanseheving framheves av biblioteksjefene som et viktig resultat av prosjektet. Kompetansehevingen har skjedd på flere områder, både når det gjelder samarbeid, arrangementer/pr, plakatutforming (kurs i Publisher), og ikke minst litteraturformidling. Motivasjonsturneen vi hadde i januar 2014, "Kortreiste lesetips", framheves av biblioteksjefene som det mest lærerike, vellykkede og utfordrende ved hele prosjektet. En ansatt fra hvert av de fem bibliotekene, samarbeidet om en "bokprat" for voksne der til sammen ti bøker ble presentert. Så dro "Kortreiste lesetips" på turné til alle fem kommuner. En viktig ingrediens i dette opplegget var et samarbeid med det lokale teateret, Ttrafo (Teater i fjellregionen), som velvillig stilte med instruktør til prosjektet vårt. Instruktøren hjalp bibliotekarene med å binde programmet sammen og skape spennende innganger og overganger. "Forestillingen" ble også vist på Bibliotekdagene på Hamar i mars 2014, et todagers seminar arrangert av Norsk Bibliotekforening og fylkesbiblioteket i Hedmark. Biblioteksjefene understreker også det positive ved at kurs og kompetanseheving i prosjektet skjedde lokalt. For bibliotekene i Nord-Østerdal er situasjonen at en vanligvis må dra 15-20 mil hver vei for å kunne delta på kurs og seminarer. -Det at vi klarte å få til faglig påfyll/kursing i nærområdet uten å måtte reise til Oslo eller Hamar,
11 synes jeg var viktig, og en god erfaring. Kursing lokalt gjør hverdagen mer smidig, kommenterte en av biblioteksjefene. Positive og negative erfaringer som andre kan dra nytte av Noen av de positive og negative erfaringene er behandlet i avsnittet over og gjentas ikke her. Arbeidsmengde/belastning. Alle fem bibliotekene er små bibliotek, med liten bemanning. To av bibliotekene er enmannsbetjente (1.0 stilling) Det gjør at de har lite å gå på når det gjelder arbeidskraft, det aller meste av ressursene brukes til skrankevakter og litteraturformidling mot barn og ungdom. I tillegg ligger bibliotekene svært spredt, slik at det er lange avstander mellom dem. Disse forholdene gjorde at bare det å få til felles møter, var utfordrende. Selv om prosjektleder har tatt sin del av planlegging og gjennomføring av prosjektet, er det ingen tvil om at deltakerbibliotekene har hatt en vesentlig økning i arbeidsmengden. Spesielt ressurskrevende var opplegget med "Kortreiste lesetips" (se over), samtidig som dette også var det som opplevdes som mest givende og lærerikt. Små bibliotek som går inn i et liknende samarbeid, må være klar over at det vil kreve en god del ekstra arbeidsinnsats. Samarbeid og prioriteringer. Det er som sagt krevende å samarbeide. Da må en i perioder prioritere fellesskapet og fellesprosjektet foran sitt eget bibliotek, være mer opptatt av "vi" enn "jeg". Det er ikke alltid så lett, og det har også deltakerbibliotekene i VinterLes fått erfare. VinterLes-bibliotekene vil fortsatt
12 samarbeide, men i framtida vil de antakelig lage formelle samarbeidsavtaler der det gjøres tydelig hva hvert enkelt bibliotek forplikter seg til å bidra med i løpet av prosjektperioden. Eierskap til prosjektet. Prosjekter som VinterLes er ikke gjennomførbare for små bibliotek uten at det er ansatt en prosjektleder. Men når en prosjektleder settes inn, vil også ansvaret for prosjektet bli noe pulverisert. Deltakerbibliotekene får ikke samme eierforhold til prosjektet som når de driver det sjøl 100 prosent. I tillegg førte geografien i Nord-Østerdal og bemanningen ved bibliotekene til at det var vanskelig å samle alle biblioteksjefene, så det ble relativt få møter i styringsgruppa. Mye av kommunikasjonen skjedde derfor pr. epost, og det fungerte ikke alltid så bra. Reponstiden varierte svært mye, for å si det slik. Prosjektleder burde nok ha tatt initiativ til videokonferanser og telefonmøter når fysiske møter ikke var mulige. Da hadde kanskje eierskapet til prosjektet blitt større.
13 Vi erfarte også at det er viktig at prosjektleder og styringsgruppe før starten av prosjektet har en diskusjon om arbeidsfordeling - hvem skal gjøre hva? Hvor slutter for eksempel prosjektleders ansvar for et arrangement, og hvor starter biblioteksjefens? Savnet det største biblioteket. Da deltakerbibliotekene startet arbeidet med søknaden om midler til VinterLes, var også Tynset bibliotek med. Biblioteket trakk seg imidlertid under søknadsprosessen fordi de ville prioritere andre aktiviteter. Tynset bibliotek er det største biblioteket i regionen. Det naturlige er jo at det største biblioteket er en slags "motor" i slike prosjekter. Det har vært et minus for prosjektet at Tynset bibliotek ikke har vært med, og det har nok vært et savn for dem også at de har stått utenfor. Det tette biblioteksamarbeidet i regionen har de siste to årene vært konsentrert om VinterLes, og det har ført til at Tynset er blitt stående litt på sidelinja samarbeidsmessig. Det har vi ikke råd til i en region som vår. Samarbeidet med teateret. En av de mest positive tingene som kom ut av prosjektet, var samarbeidet vi hadde med det lokale teateret, Teater i fjellregionen (Ttrafo) og teatersjef Betine Fiskaa Johannessen. Teatersjefen stilte opp i to hele arbeidsdager for å hjelpe oss med "forestillingen"/bokpraten vår. På kort tid lærte vi utrolig mye om enkle virkemidler og lure ting å gjøre for å spisse budskapet vårt. Vi vil absolutt anbefale andre bibliotek, hver for seg eller sammen, å søke kontakt med lokale teaterinstitusjoner for å øke kompetansen på litteraturformidling. Samarbeid med lag og organisasjoner. Flere av bibliotekene samarbeidet med lokale lag og foreninger om noen av arrangementene. Dette var svært vellykket. En fikk både hjelp til selve arrangementet, og en hadde en viss garanti for at en del av lagets medlemmer ville møte opp. Det var særlig bygdekvinnelag og frivilligsentraler det ble samarbeidet med. Dette er noe vi også vil anbefale andre bibliotek med små personalressurser å gjøre.
14 Planer for videreføring VinterLes-konseptet. Det blir ingen felles videreføring av VinterLes-konseptet med lesekort og notering av antall bøker. Men det er mulig at et par av deltakerbibliotekene vil videreføre konseptet i egen regi. Ellers er opplegget enkelt å overføre til andre bibliotek, hvis noen er interessert. Fortsatt samarbeid og felles markedsføring. De fem bibliotekene er enige om at de fortsatt skal samarbeide om felles prosjekter, etter alt å dømme sammen med Tynset bibliotek og kanskje også Røros bibliotek. Et nytt prosjekt for barn er i emning, og antakelig vil det foreligge en søknad om prosjektmidler i tilknytning til dette innen
15 kort tid. Det er også en sterk vilje til å samarbeide om markedsføring av arrangementer på bibliotekene. Bloggen "Kortreiste lesetips". Samarbeidsbloggen "Kortreiste lesetips" blir videreført sammen med Tynset og Røros biblioteker. Det er satt opp en turnus blant de deltakende bibliotekene slik at det hver uke blir lagt ut nye lesetips. Formidlingsturneen "Kortreiste lesetips": Selv om formidlingsturneen i januar 2014 var svært arbeidskrevende, var dette et delprosjekt som også ga deltakerne svært mye i form av både tett og givende samarbeid, og bedre kompetanse på litteraturformidling. Derfor vil de fem deltakerbibliotekene svært gjerne gjenta den, men selvfølgelig med nye bøker og til dels nye deltakere. Det gjenstår en del penger i VinterLes-prosjektet, ca 60.000 kroner, og etter avtale med Hilde Ljødal i Nasjonalbiblioteket vil disse pengene bli brukt for å videreføre denne delen av VinterLes-prosjektet.