Infrmasjn i samsvar med kravene i kapitalkravsfrskriftens del IX (Pilar 3) Oppdatert per 31. desember 2013 1
Innhld 1 Innledning g frmål med dkumentet... 3 2 Knslidering... 3 2.1 Oversikt ver datterselskaper, tilknyttede selskaper mv... 3 3 Ansvarlig kapital g kapitalkrav... 3 3.1 Ansvarlig kapital... 3 3.2 Kapitalkrav... 4 4 Kredittrisik g mtpartsrisik... 4 4.1 Definisjn av mislighld g verdifall... 4 4.2 Metde fr beregning av nedskrivninger... 6 4.3 Engasjementer frdelt på engasjementstyper, mtparter g gegrafiske mråder... 6 4.4 Engasjementer frdelt på engasjementstyper g gjenstående løpetid... 7 4.5 Mislighld, nedskrivninger g avsetninger på garantier... 7 4.6 Endringer i nedskrivninger g avsetninger på garantier... 8 4.7 Bruk av ffisiell rating fr kapitaldekningsfrmål... 8 4.8 Engasjementsbeløp g bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav... 8 4.9 Mtpartsrisik knyttet til derivater... 9 5 Egenkapitalpsisjner... 9 6 Renterisik... 10 7 Styring g kntrll av risik... 11 7.1 Frmål g prinsipper fr ICAAP... 11 7.2 Styring g kntrll av enkeltrisiker... 12 7.3 Bankens gdtgjørelsesrdning... 16 2
1 Innledning g frmål med dkumentet Frmålet med dette dkumentet er å ppfylle kravene til ffentliggjøring av finansiell infrmasjn etter kapitalkravsfrskriftens del IX (pilar 3), samt gi samarbeidsparter g investrer relevant g ppdatert infrmasjn m Rindal Sparebank.. Alle tall i dkumentet er per 31. desember 2013 med mindre annet fremgår. Banken benytter standardmetden ved beregning av kapitalkrav fr kredittrisik. Dette innebærer at det brukes standardiserte myndighetsbestemte risikvekter ved beregning av kapitalkravet. Fr beregning av kapitalkrav fr perasjnell risik benyttes basismetden sm innebærer at kapitalkravet beregnes i frhld til inntekt siste tre år. Banken har ikke handelsprtefølje g beregner derfr ikke kapitalkrav fr markedsrisik. Det vises til annen litteratur fr en nærmere beskrivelse av kapitaldekningsreglene. 2 Knslidering 2.1 Oversikt ver datterselskaper, tilknyttede selskaper mv Rindal Sparebank har ingen datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskntrllert virksmhet sm skal knslideres sammen med mrbanken, jfr. frskriftens 45-2 3 Ansvarlig kapital g kapitalkrav 3.1 Ansvarlig kapital Rindal Sparebanks ansvarlige kapital består av bankens fnd på kr. 162.946 mill. g et gavefnd på kr. 7.478 mill. Banken har ingen fndsbligasjner, eller annen ansvarlig lånekapital. Spesifikasjn av ansvarlig kapital (beløp i tusen NOK) Type kapital Beløp Kjernekapital: Sparebankens fnd 162.946 Gavefnd 7.478 Fradrag i kjernekapital: Utsatt skattefrdel - Overfinansiering av pensjnsfrpliktelse 1.825 Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjner 4.606 Sum kjernekapital 163.993 Sum ansvarlig kapital 163.993 Kapitaldekning 24,22 % 3
3.2 Kapitalkrav Tabellen nedenfr viser kapitalkrav fr kredittrisik frdelt på de enkelte engasjementskategriene slik disse er definert i kapitalkravsfrskriften. I tillegg vises kapitalkrav fr mtpartsrisik g perasjnell risik g samlet kapitalkrav. Minimumskrav til ansvarlig kapital (beløp i tusen krner) Engasjementskategrier Minimumskrav Stater g sentralbanker - Lkale g reginale myndigheter - Offentlig eide fretak 400 Multilaterale utviklingsbanker - Internasjnale rganisasjner - Institusjner 2.397 Fretak 8.004 Massemarkedsengasjementer - Engasjementer med pantesikkerhet i blig 34.893 Frfalte engasjementer - Høyrisik-engasjementer - Obligasjner med frtrinnsrett 481 Andeler i verdipapirfnd - Øvrige engasjementer 4.316 Sum kapitalkrav fr kredittsisik 50.491 Kapitalkrav fr mtpartsrisik Kapitalkrav fr perasjnell risik 4.441 Fradrag i kapitalkravet (768) Sum 54.164 4 Kredittrisik g mtpartsrisik 4.1 Definisjn av mislighld g verdifall Definisjn mislighld: Et engasjement anses mislighldt når kunden ikke har betalt termin innen 90 dager etter frfall, eller når vertrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at kreditten ble vertrukket.. Definisjn verdifall. Utlån g garantier vurderes etter Frskrift m regnskapsmessig behandling av utlån g garantier i finansinstitusjner av 21.12.2004. Banken har utarbeidet egne retningslinjer fr nedskrivning fr tap på utlån g garantier. 4
Banken har utarbeidet følgende kriterier sm skal legges til grunn når en skal vurdere grunnlag av nedskrivning fr verdifall i utlånsprteføljen: Det er et bjektivt bevis fr verdifall fr et næringslivsengasjement når: Slik negativ inntjeningsutvikling i en peride at innskutt egenkapital brukes til inndekning av tap. Underskudd i 2 påfølgende år sm enten belastes innskutt egenkapital, eller reduserer pptjent egenkapital med mer enn 75 %. Hendelser knyttet til engasjementet sm akutt øker underdekning i sikkerheter vesentlig. Mislighld av lån g rammekreditter uten løpende kmmunikasjn med kunden g en mfrent plan fr å kmme à jur. Det tas utlegg i, eller fretas utpanting i, eiendeler sm tilhører kunden. Det må vurderes m det finnes bjektive bevis fr verdifall fr et næringslivsengasjement Ved vesentlige endringer i kundens rganisasjn Tap av nøkkelpersnell Endring i løpende leveringskntrakter g andre markedsbestemte frhld. Det er et bjektivt bevis fr verdifall fr et privatengasjement når: Det er mislighld ut ver 90 dager uten at det finnes en frmell avtale m at tiltak skal gjennmføres fr å bringe engasjementet à jur. Kunden dør eller utsettes fr hendelser sm umiddelbart gir et så strt inntektsbrtfall at det er åpenbart at gjelden ikke kan betjenes fullt ut. Det er åpenbart at realisasjnsverdien av stilte sikkerheter er så lav at kunden ikke har betjeningsevne fr et ev. restlån etter tvangsrealisasjn. Det må vurderes m det er et bjektivt bevis fr verdifall fr et privatengasjement når: Kunden blir syk, arbeidsledig, eller på andre måter kmmer ut fr hendelser sm ver tid kan endre kundens betjeningsevne vesentlig. Det er et bjektivt bevis fr verdifall fr en gruppe av utlån når: Det skjer dramatiske markedsendringer i en bransje der banken har grupper av utlån. Det skjer vesentlige endringer i rammebetingelsene sm utvilsmt får praktiske knsekvenser fr en gruppe av lånekunder. En gruppe av låntakere åpenbart ikke er i stand til å følge pp nødvendig frnyelser g investeringer. En gruppe av låntakere utsettes fr hendelser sm gir varig g vesentlig reduksjn av betjeningsevnen (eks. hjørnesteinsbedrift med mange middelaldrende arbeidstakere går knkurs). Det må vurderes m det freligger et bjektivt bevis fr verdifall fr en gruppe utlån når: Banken er ekspnert i bransjer sm ver tid viser klare utviklingstrender sm kan føre til redusert betjeningsevne. Grupper av låntakere er avhengig av lkalt marked. 5
Grupper av låntakere får endret sine rammebetingelser ver tid, inkl. krav til kmpetanse. Grupper av låntakere gjennm kllektiv pptreden reduserer bankens inntjeningsmulighet. 4.2 Metde fr beregning av nedskrivninger Identifiseringen av tapsutsatte engasjement gjøres hvedsakelig med utgangspunkt i kriterier gjengitt i pkt. 4.1. g i henhld til bestemmelsene i Frskrift m regnskapsmessig behandling av utlån g garantier i finansinstitusjner av 21.12.2004. Nedskrivning på grupper av utlån fretas dersm det freligger bjektive bevis fr verdifall i den aktuelle utlånsgruppen. Banken har frsøkt å dele inn bankens utlån i grupper med tilnærmet like risikegenskaper med hensyn til debitrenes evne til å betale ved frfall. Etter siste gangs gjennmgang er det fretatt nedskrivning på følgende 4 grupper av engasjement: Persnkunder Primærnæring Industri Bygg, anlegg, kraft, vann Fr gruppevise nedskrivninger beregnes nedskrivningsgrunnlaget sm en relativ andel (15%) av ttalengasjementet sm er risikklassifisert i de t høyeste risikklassene, krrigert fr engasjementer sm allerede er individuelt nedskrevet. 4.3 Engasjementer frdelt på engasjementstyper, mtparter g gegrafiske mråder Matrisen viser samlet engasjementsbeløp etter individuelle nedskrivninger frdelt på engasjementstyper, typer av mtparter g gegrafiske mråder. Engasjementer frdelt på engasjementstyper, gegrafiske mråder g typer av mtparter (beløp i tusen krner) Type mtpart Utlån g frdringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Persnkunder 936.450 61.752 772 998.974 Primærnæringer 64.707 6.806-71.513 Industri g bergverk 27.079 9.376 591 37.046 Bygg g anlegg 45.301 10.603 3.534 59.438 Eiendmsdrift 27.096 - - 27.096 Øvrige næringer 53.399 6.306 1.434 61.139 Eika BligKreditt - - 5.060 5.060 Øvrige finansinstitusjner 145.071 - - 145.071 Sum sektr-/næringsfrdeling 1.299.103 94.843 11.391 1.405.337 Møre g Rmsdal 513.271 43.310 6.017 562.598 Sør-Trøndelag 346.337 27.171-373.508 Resten av landet 439.495 24.362 5.374 469.231 Sum gegrafisk frdeling 1.299.103 94.843 11.391 1.405.337 Gjennmsnitt 1 1.265.460 89.888 11.672 1.367.020 1 Gjennmsnitt av inngående g utgående balanse siste år 6
4.4 Engasjementer frdelt på engasjementstyper g gjenstående løpetid Matrisen viser beløp fr ulike engasjementstyper frdelt på løpetid. Engasjementer frdelt på engasjementstyper g gjenstående løpetid (beløp i tusen krner) Engasjementstyper Inntil 1 måned 1-3 måneder 3-12 måneder 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Sum Utlån g frdringer 161.241 19.949 53.783 291.007 773.123 1.299.103 Ubenyttede rammer 65.598 29.245 94.843 Garantier 11.391 11.391 Sum 161.241 19.949 119.381 302.398 802.368-1.405.337 4.5 Mislighld, nedskrivninger g avsetninger på garantier Matrisen viser mislighldte utlån g individuelle nedskrivninger på utlån samt avsetninger på garantier frdelt på typer av mtparter g gegrafiske mråder. Mislighld, nedskrivninger g avsetninger på garantier (beløp i tusen krner) Type mtpart Mislighldte engasjementer Tapsutsatte engasjementer Samlede nedskrivninger 1 Resultatførte nedskrivninger 1 siste år Garantier med avsetning 2 Avsetninger på garantier Persnkunder - 172 170 (118) - - Primærnæringer - 10.104 1.000 (550) - - Industri g bergverk - 10.763 4.000 - - - Bygg g anlegg - 12.511 500 - - - Eiendmsdrift - - - - - - Øvrige næringer - - - - - - Terra BligKreditt - - - - - - Øvrige finansinstitusjner - - - - - - Sum - 33.550 5.670 (668) - - Møre g Rmsdal - 33.550 5.670 (668) - - Sør Trøndelag - - - - - - Resten av landet - - - - - - 1 Kun individuelle nedskrivninger 2 Samlet garantibeløp der det er fretatt avsetning. 7
4.6 Endringer i nedskrivninger g avsetninger på garantier Endringer i nedskrivninger på individuell utlån g avsetninger på garantier siste år (beløp i tusen krner) Utlån Garantier Sum Inngående balanse 6.338-6.338 +Økte nedskrivninger på individuelle utlån/ avsetninger på garantier 1.000-1.000 +Nye nedskrivninger på individuelle utlån/ avsetninger på garantier - - - -Knstatert tap på tidligere individuelle nedskrivninger/avsetninger på garantier 1.000-1.000 -Tilbakeføring på tidligere individuelle nedskrivninger/avsetninger på garantier 668-668 Utgående balanse 5.670-5.670 Endringer i nedskrivning på grupper av utlån siste år (beløp i tusen krner) Inngående balanse 5.000 +/- Peridens nedskrivninger på grupper av utlån - Utgående balanse 5.000 Årets nedskrivninger g gjenvinning på tidligere års nedskrivninger (beløp i tusen krner) Utlån Garantier Sum Peridens endring i individuelle nedskrivninger/avsetninger (668) - (668) Peridens endring i gruppenedskrivninger - - - Peridens knstaterte tap sm det tidligere år er fretatt individuell nedskrivning fr 1.185-1.185 Peridens knstaterte tap sm det tidligere år ikke er fretatt individuell nedskrivning fr - - - Peridens inngang på tidligere års knstaterte tap (14) - (14) Peridens tapskstnad 503-503 4.7 Bruk av ffisiell rating fr kapitaldekningsfrmål Etter standardmetden vil kapitalkravet kunne avhenge av mtpartens ffisielle rating. Offisiell rating vil i liten grad være aktuelt fr bankens lånekunder, men kan være aktuelt fr utstedere av verdipapirer banken plasserer i. Rindal Sparebank har per rapprteringstidspunktet ingen engasjementer hvr ratingen påvirker kapitaldekningen. 4.8 Engasjementsbeløp g bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav Matrisen viser samlet engasjementsbeløp før g etter at det er tatt hensyn til sikkerheter samt engasjementsbeløp sm er fratrukket den ansvarige kapitalen. 8
Engasjementsbeløp g bruk av sikkerheter m.v ved fastsettelsen av kapitalkrav (beløp i tusen krner) Engasjementsbeløp før sikkerheter Engasjementsbeløp etter sikkerheter Fratrukket den ansvarlige kapitalen Benyttede ratingbyråer Andel sikret med pant 1 Andel sikret med garantier 1 Engasjementskategrier Stater g sentralbanker 32.864 32.864 ingen 0 % 0 % Lkale g reginale myndigheter - - ingen 0 % 0 % Offentlig eide fretak 5.000 5.000 ingen 0 % 0 % Multilaterale utviklingsbanker - - ingen 0 % 0 % Internasjnale rganisasjner - - ingen 0 % 0 % Institusjner 63.935 63.935 - ingen 0 % 0 % Fretak 129.757 124.257 4.606 ingen 0 % 0 % Massemarkedsengasjementer - - ingen 0 % 0 % Engasjementer med pantesikkerhet i blig 1.079.650 1.079.650 ingen 90 % 0 % Frfalte engasjementer - - ingen 0 % 0 % Høyrisik-engasjementer - - ingen 0 % 0 % Obligasjner med frtrinnsrett 60.089 60.089 ingen 0 % 0 % Andeler i verdipapirfnd - - ingen 0 % 0 % Øvrige engasjementer 61.353 61.183 ingen 0 % 0 % Sum 1.432.648 1.426.978 4.606 1 Her tas kun hensyn til garantier g pant sm har betydning fr beregning av kapitalkrav. Andel regnet av engasjementsbeløp før sikkerheter. Hvedtyper av pant sm benyttes fr kapitaldekningsfrmål er pant i blig g fritidseiendm. Garantier har i liten grad betydning fr kapitaldekningen. I nen tilfeller benyttes garantier fra banker eller reginale myndigheter. Rindal Sparebank benytter ikke kredittderivater. Det tas ikke hensyn til mtregningsadgang ved beregning av kapitalkrav. Verdivurdering av sikkerheter tar utgangspunkt i sikkerhetens markedsverdi. Ved antatt behv fr nedskrivning, g i den årlige engasjementsgjennmgangen brukes realisasjnsverdier i henhld til intern verdivurderingsmatrise. Verdivurdering av bligeiendmmer ppdateres ved vesentlige endringer g ved endringer i engasjementet. Verdien settes enten ut fra kjent markedsverdi satt ved knkret msetning, gjennm takst, eller ved bruk av Eiendmsverdi Det tas hensyn til knsentrasjnsrisik i bankens ICAAP, men ikke knsentrasjnsrisik sm følge av knsentrasjn av typer av sikkerheter. 4.9 Mtpartsrisik knyttet til derivater Rindal Sparebank har ingen derivatkntrakter pr. 31.12.2013, g har derav heller ingen engasjementsbeløp hvr det beregnes kapitalkrav fr mtpartsrisik. 5 Egenkapitalpsisjner Rindal Sparebanks behldning av aksjer, andeler g egenkapitalbevis defineres enten sm krtsiktige plasseringer, eller til varig eie. I Pilar 3 mtales behldningene henhldsvis sm værende til gevinstfrmål g strategisk frmål. Regnskapsprinsippene fr mrådet er ikke endret i løpet av året. Krtsiktige plasseringer bkføres i regnskapet til markedskurs, mens verdipapirer anskaffet til varig eie bkføres til anskaffelseskst. Verdipapirer anskaffet til varig eie nedskrives likevel dersm markedsverdi er vesentlig lavere enn bkført verdi, g nedgangen skyldes frhld sm ikke er av frbigående art. Matrisen nedenfr viser egenkapitalpsisjner frdelt etter m de hldes fr gevinstfrmål eller strategisk frmål. Matrisen viser gså type verdipapir g bkført verdi, virkelig verdi, realisert gevinst/tap siste år, akkumulert urealisert gevinst/tap g hvr mye av dette sm er medregnet i henhldsvis kjernekapital g tilleggskapital. 9
Egenkapitalpsisjner Beløp i milliner krner Bkført verdi Virkelig verdi Aksjer g andeler - gevintsfrmål Realisert gevinst/ -tap i periden Urealisert gevinst/ -tap Herav medregnet i kjernekapital 1 Herav medregnet i tilleggskapital 1 - børsnterte aksjer 2.522 2.522 191 (54) - - - andre aksjer g andeler 1.633 1.633 - - - - Aksjer g andeler - strategisk frmål - børsnterte aksjer - - - - - - - andre aksjer g andeler 15.816 15.816 563 (250) - - 1 "Herav" sikter til urealiserte gevinster/tap 6 Renterisik Rindal Sparebank har identifisert følgende kilder til renterisik: Utlån til kunder/andre banker Rentebærende plasseringer i verdipapirer Innskudd fra kunder Rentebærende verdipapirgjeld Annen rentebærende gjeld Derivater Renterisik på utlån til kunder ppstår i tilknytning til både flytende g fast frrentede utlån. I henhld til finansavtalelven (gjeldende fr privatpersner) har banken en varslingsfrist på 6 uker før en eventuell renteøkning på utlån kan iverksettes g banken vil derfr alltid ha en viss renterisik gså på lån med flytende rente. Fastrentelån har en betydelig høyere durasjn g renterisik. Banken kan benytte renteswapper fr å styre renterisiken på fastrenteutlån, g vedtatt ramme tilsier at fastrenteutlån på maksimalt NOK 10 mill kan være usikret. Pr. dat har banken ingen fastrentelån gitt til kunder. Bankens plasseringer i rentebærende verdipapirer består kun av papirer med flytende rente sm reguleres kvartalsvis. Hver måned innhentes verdivurderinger g beregning av renterisik knyttet til disse papirene. Beregningen gjøres av en av våre meglerfrbindelser på mrådet. Renterisik knyttet til kundeinnskudd ppstår gså i tilknytning til både flytende g fastfrrentede avtaler. Når det gjelder kundeinnskudd er varslingsfristen i finansavtalelven på 2 mnd ved rentenedgang. Renterisiken knyttet til fastrenteinnskudd er nrmalt høyere. Banken har i perider tilbydd fastrenteinnskudd med rentebindingsperide på 3 måneder, g i nen få tilfeller pp til 12 måneder. Pr. dat har banken ingen fastrenteinnskudd gitt til kunder. All rentebærende verdipapirgjeld er lagt ut med flytende rente knyttet til 3 måneders NIBOR g kvartalsvise rentejusteringer. I perider hvr banken har rentebærende gjeld med fast rente vurderes behvet fr renteswapper i hvert enkelt tilfelle. Styret har vedtatt retningslinjer g rammer fr ekspnering i bligasjns- g verdipapirmarkedet, g dagens prtefølje er innenfr de rammer sm styret har satt i følgende plicyer: Risikplicy Markedsplicy 10
Renterisik Eiendeler Renterisik i tusen krner 1 Utlån til kunder med flytende rente -1308,5 Utlån til kunder med rentebinding 0 Rentebærende verdipapirer -190 Øvrige rentebærende eiendeler 0 Gjeld Innskudd med rentebinding 0 Andre innskudd 1075,6 Verdipapirgjeld 307,5 Øvrig rentebærende gjeld 0 Utenm balansen Renterisik i derivater 0 Sum renterisik -115,4 1 Renterisik er beregnet sm et anslag på verdiendring ved ett prsentpengs økning i renten. 7 Styring g kntrll av risik 7.1 Frmål g prinsipper fr ICAAP ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Prcess) er bankens egen prsess fr å vurdere bankens ttalkapitalbehv. Denne kapitalbehvsvurderingen skal være fremverskuende, g dette innebærer at kapitalbehvet skal vurderes i frhld til bankens nåværende g fremtidig risikprfil. Det er derfr et verrdnet prinsipp at banken i tillegg til å beregne behvet ut fra gjeldende ekspnering (eventuelt rammer) gså må vurdere kapitalbehvet i lys av planlagt vekst, eventuelle besluttede strategiske endringer m.v. Med risiktleranse frstås størrelsen på den risiken banken er villig til å ta i sin virksmhet fr å nå sine mål g i risikplicyen sm styret har vedtatt står det: I Rindal Sparebank aksepteres en lav til mderat risik ttalt fr bankens virksmhet. Risiktleransen kmmer til uttrykk i rammeverket fr virksmheten, herunder i begrensninger i vedtekter, plicyer, fullmakter, retningslinjer g rutiner. Fr nen av risikene er det vanlig å fastsette kvantitative begrensinger på risik, fr eksempel kvantitative rammer fr markedsrisik, rammer fr stre engasjement, rammer fr ekspnering mt enkeltbransjer sv. Fr andre risiktyper er det mer naturlig å benytte kvalitative begrensninger. Slike begrensninger angir hvr langt man er villig til å strekke seg på enkeltrisiker, g representerer derfr en beskrivelse av risiktleransen fr disse enkeltrisikene. Bankens risiktleranse er frsøkt reflektert i kapitalbehvet sm beregnes fr hver enkelt risik. Ved beregning av samlet kapitalbehv (fr alle risikene) kan det argumenteres fr at de ulike risikene ikke vil materialisere seg samtidig, g at det derfr eksisterer diversifikasjnseffekter sm innebærer at det samlede kapitalbehvet er lavere enn summen av kapitalbehvet fr de enkelte risikene. Banken har gså i dette tilfellet valgt å legge en knservativ tilnærming til grunn, g ser derfr brt fra slike effekter. Beregning av kapitalbehv fr enkeltrisiker gjøres ved hjelp av ulike metder. Banken stresstester effekten på kapitaldekningen ved et alvrlig øknmisk tilbakeslag eller nedgangsknjunktur. I tillegg gjennmfører banken en reversed stresstest. I en reversed stresstest 11
bestemmer banken først hvilken kapitaldekning sm er så lav at banken risikerer å bli satt under administrasjn g/eller vertatt. Deretter simulerer banken med frskjellige kmbinasjner av parameterverdier sm i sum gir det resultat man har bestemt. Hensikten med en slik reversed stresstest er å gi banken ytterligere kunnskap m hvr mye sm skal til før bankens kapitaldekning faller under et kritisk nivå. Banken gjennmfører gså egne stresstester av markedsrisik g likviditetsrisik. Banken har vedtatt et minimumsnivå fr kapital sm skal gjenspeile bankens samlede risiktleranse. Vurderingen er basert på beregnet kapitalbehv, ffentlige krav g markedets frventninger. Det er etablert et sett av handlingsregler, hvr det fremgår hvilke tiltak sm skal iverksettes ved ulike nivåer av faktisk kapital. Styret har gdkjent utfrming g metdevalg fr kapitalbehvsvurderingen g stresstester. Administrasjnen gjennmfører de relevante vurderinger g beregninger g fremlegger dette fr styret. En slik gjennmgang gjøres minst én gang per år. Rindal Sparebank rapprterte i henhld til ICAAP-frskriften til Kredittilsynet første gang pr. 15.03.08. Frut fr rapprten hadde en gjennmført en grundig prsess der styret var aktivt engasjert både i utfrmingen av de verrdnede risikbeskrivelsene, frutsetningene g selve sluttrapprten inkl. de faktiske beregningene. Rindal Sparebank samarbeider aktivt med andre banker fr å få kvaliteten g systematikken i rapprteringen så gd sm mulig. I praksis skjer dette samarbeidet gjennm Eika ViS AS sm gså har bistått banken direkte i prsessen bl.a. ved å arrangere seminar fr styret i sakens anledning. Bankens interne kapitalbehvsvurdering innebærer en analyse g beregning av kapitalbehv fr følgende risiker: Kredittrisik Markedsrisik Operasjnell risik Knsentrasjnsrisik Eiendmsprisrisik Likviditetsrisik Frretningsrisik Omdømmerisik Strategisk risik 7.2 Styring g kntrll av enkeltrisiker Generelt. Rindal Sparebank har sm følge av klare strategiske valg i styret hatt gd vekst siste år. Denne veksten har i str grad kmmet i privatmarkedet, g typisk innenfr segmentet bliglån med gd sikkerhet. I g med at veksten er kmmet i det nasjnale markedet, har en i hele periden lagt spesiell vekt på å ha så gde markedsverdivurderinger sm mulig. I tillegg til bjektive pplysninger m verdier sm kmmer til uttrykk gjennm knkrete avtaler m kjøp g salg, har en gså brukt eksterne kilder sm ppdateres løpende fr å kunne kntrllere at prissettingen ikke avviker i fr str grad fra de generelle markedsprisene. Rindal Sparebank har alltid hatt sm verrdnet strategi å finansiere næringsvirksmhet kun i egen kmmune. Til trss fr at utlån til næringsliv g landbruk ikke har økt siste år, vurderes risiken fr tap å ha økt innenfr dette segmentet. Årsaken til dette er svak inntjening g generelt dårligere rammevilkår. 12
Gde sikkerheter har vært grunnlaget fr veksten i bliglånsmassen. Grunnlaget fr finansiering av lkal næringsvirksmhet, er et løpende samarbeid med bedriftene, sammen med innhenting g analyse av regnskapstall. Risikstyring. Rindal Sparebank benytter en vurderings- g rapprteringsmdell fr virksmhetsstyringen sm er utviklet i g av samarbeidsselskapet Eika ViS AS. Dette er en mdell sm brukes av alle aksjnærbankene, g sm tar utgangspunkt i CEBS GL 03 ( Guidelines n the Applicatin f the Supervisry Review Prcess under Pilar 2). De 21 prinsippene fr styring g kntrll sm inngår i mdellen, er de samme sm Finanstilsynets mdul fr vurdering av verrdnet styring g kntrll baserer seg på. Krisen i finansmarkedene i 2008, g de siste års utvikling i internasjnal øknmi, vil sm en helt naturlig knsekvens føre til økt fkus på risikstyring g kntrll. Rindal Sparebank har i all vesentlighet implementert de plicyene g styringsdkumentene sm inngår i ViS-mdellen, g styret vil gjennm nye prsesser løpende ajurføre g justere disse dkumentene sm følge av nye frutsetninger fr vurderingene. Virksmhetsstyringsmdellen er grunnlagsdkumentet fr både bankens ICAAP-vurdering, g den interne kntrllen. Styret får rapprter m utviklingen både på utlåns- g verdipapirmrådet månedlig. Risikstyringsfunksjnen inngår i bankens internkntrllsystem. Den enkelte ansvarlige på hvert aktivitetsmråde rapprterer til banksjef t ganger pr. år. Styret får seg frelagt en halvårsrapprt g en årsrapprt, g styret mener at ttalrisiken i Rindal Sparebank er lav til mderat innenfr de risikmrådene sm mtales nedenfr. Ekstern revisr avgir en uavhengig bekreftelse av internkntrllen sm en del av årsrapprten. Definisjner g kmmentarer til finansielle risiker. Kredittrisik Kredittrisik er risiken fr at banken påføres tap i frbindelse med kredittgivningen på grunn av at kunden ikke ppfyller sine betalingsfrpliktelser verfr banken på grunn av manglende betalingsevne eller betalingsvilje, eller at de sikkerhetene sm er stilt fr kreditten ikke dekker bankens engasjement fullt ut. Styret i Rindal Sparebank vurderer kvaliteten på bankens utlånsprtefølje til å være gd. Kjøp av bligasjner blir i den sammenheng vurdert sm lån til utsteder, g bligasjnsprteføljen vurderes til å ha lav kredittrisik. Banken fretar en årlig engasjementsgjennmgang av de 10 største engasjement innenfr næring g landbruk, samt de 10 største nye engasjement fr persnkunder. I tillegg har vi enkeltengasjement sm vi har en spesiell ppfølging av, på grunn av svak øknmi. Lånerestansene er frtsatt svært lave g pr. 31.12.13 var ingen næringslån i restanse. Banken har hatt svært lite tap på utlån sett ver den siste 10-årsperiden. Knstaterte tap utgjør i gjennmsnitt kun 0,02 % av brutt utlån fr disse årene. Mislighldsvlumet har vært svært lavt gjennm året g strukturen i utlånsprteføljen samsvarer med bankens kredittplicy med 17,4 % lån til næringslivsfrmål inklusive landbruk (19,9 % samme tid i fjr). Plicymålet er maksimalt 25 % utlån til næringsfrmål. Utlånsveksten var 7 % i 2013. Banken har hatt svært lite tap på utlån sett ver den siste 10-årsperiden. Knstaterte tap utgjør i gjennmsnitt kun 0,02 % av brutt utlån fr disse årene. På grunn av styrets vurdering av at det har blitt en ne økende kredittrisikprfil i bankens utlånsprtefølje, må en frvente ne økte tap 13
de kmmende år. Med ttale individuelle g gruppevise nedskrivinger på i alt 10,7 mill, tilsvarende 0,94 % av FVK, er det tatt gd høyde fr eventuelle framtidige tap. Markedsrisik Markedsrisik er risiken fr at banken skal få tap sm følge av rente g kursendringer på bankens verdipapirbehldning, samt kursendringer på valutabehldning. Rindal Sparebank deler inn aksjebehldningen i krtsiktige plasseringer g anleggsaksjer. Markedsrisik på aksjer g egenkapitalbevis er knyttet til krtsiktige plasseringer, g denne behldningen har en markedsverdi pr. 31.12.2013 på kr. 4,5 mill. Behldningen utgjør kun 0,3 % av bankens frvaltningskapital, g vurderes til å ha en mderat risik. Bankens behldning av anleggsaksjer består strt sett av aksjer i strategiske selskaper. Banken handler ikke med valuta utver kjøp g salg av reisevaluta til våre kunder. Valutarisiken er derfr ubetydelig. Operasjnell risik Operasjnell risik defineres sm risiken fr tap sm skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prsesser, svikt hs mennesker g i systemer eller eksterne hendelser. Styret g bankens administrative ledelse har fkus på å begrense perasjnell risik gjennm gde styringssystemer g gd kntrll med virksmheten. Kvaliteten på interne prsesser vurderes sm svært gd med få avvik. Banken har et mfattende internkntrllsystem sm brukes i denne ppfølgingen. Banken g bankens kunder er sårbare ved teknisk svikt i IT-systemene, samtidig sm bransjen merker en økende kriminell aktivitet fr å få tilgang til våre datasystem. Banken har tatt i bruk et fellesutviklet virksmhetsstyringspplegg fra Eika VIS sm brukes i det daglige arbeidet g av bankens styre. Knsentrasjnsrisik Knsentrasjnsrisik defineres sm risik fr tap sm følge av knsentrasjn m: Enkeltkunder Enkelte bransjer Gegrafiske mråder Styret i Rindal Sparebank har i sin kredittplicy fastsatt rammer fr knsentrasjnsrisik blant annet ved å fastsette rammer fr antall g ttalvlum fr såkalt stre engasjement sm skal rapprteres (ver 10 % av nett ansvarlig kapital). Pr. 31.12.2013 har banken 2 slike engasjementer, mens det i plicyen er satt en begrensning på 3. Eiendmsprisrisik Denne risiktypen defineres sm risik fr uventet verdifall på institusjnens eiendmmer eller prteføljer av eiendmsinvesteringer, eller uventede tap på lån til datterselskaper sm er eiendmsselskaper (fte er eiendmsmassen skilt ut i egne datterselskaper). Eiendmsprisrisik knyttet til utlån til eiendmssektren eller eiendeler sm sikkerhet dekkes under kredittrisik g knsentrasjnsrisik. Rindal Sparebank antas å ha en svært lav eiendmsprisrisik, sm er relatert til bankens eget frretningsbygg sm pr. 31.12.2013 er bkført til kr. 4,4 mill. 14
Likviditetsrisik Likviditetsrisik defineres sm risiken fr at en bank ikke klarer å ppfylle sine frpliktelser g/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det ppstår vesentlige ekstramkstninger i frm av prisfall på eiendeler sm må realiseres, eller i frm av ekstra dyr finansiering. Rindal Sparebanks likviditetssituasjn pr. 31.12.2013 anses sm gd. Styret har tett ppfølging av bankens funding- g finansieringsrisik gjennm månedlig rapprtering av status i frhld til satte nøkkeltallsmål. Rindal Sparebank har pr. 31.12.2013 en prtefølje av bligasjner g sertifikater på i alt kr. 126,6 mill. 70 mill av dette er depnerbar i Nrges Bank, g kan benyttes sm sikkerhet fr lån, mens verskytende del av behldningen kan msettes. Likviditeten i disse papirene vurderes til å være gd i dagens marked. Banken har gså en trekkrett i ppgjørsbank på 50 mill, mens innskuddsdekningen er på 82,2 % siste årsskifte. I langtidsbudsjettene har en satt et minimumsmål på 75 % i innskuddsdekning. Frretningsrisik Frretningsrisik defineres sm risiken fr uventede inntekstsvingninger ut fra andre frhld enn kredittrisik, markedsrisik g perasjnell risik. Risiken kan pptre i ulike frretningseller prduktsegmenter g være knyttet til knjunktursvingninger g endret kundeatferd. Endring i nivået fr den frretningsmessige risiken, vurderes kvartalsvis i styrets kvartalsrapprt. Målppnåelse pr. aktivitetsmråde vurderes knkret ftere, gjerne månedlig. Omdømmerisik Omdømmerisik defineres sm risik fr svikt i inntjening g kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit g mdømme i markedet, dvs. hs kunder, mtparter, eiere g myndigheter. Interne avvik sm kan påføre banken mdømmetap, behandles månedlig i krdineringsfrumet fr aktivitetsmrådene. I tillegg ppsummeres alle avvik i halv- g helårsrapprten fr internkntrllen. Strategisk risik Strategisk risik er risik fr uventede tap eller sviktende inntjening i frhld til prgnser knyttet til vekstambisjner, inntreden i nye markeder eller ppkjøp. Rindal Sparebank har sm verrdnet strategi å være tilsluttet en allianse. Alliansevalg er derfr vurdert sm en del av den ttale strategiske risiken. Rindal Sparebank har i alle år først g fremst vært en bank med lkal sparebankprfil. I det legger en først g fremst at banken skal være en viktig aktør i utviklingen av rindalssamfunnet gjennm å engasjere seg i tiltak g sikre finansieringsbistand fr gde g lønnsmme prsjekter i framtida, både fr privatpersner g bedrifter. Erfaringene tilsier at det ikke er nen grunn til å endre denne hvedstrategien. Systemrisik Rindal Sparebank er en del av Eika-Alliansen, g har en eierandel på 0,65 % i Eika-Gruppen AS. Systemrisik kan ppstå ved at prblemer hs Eika-Gruppen AS, eller andre banker i alliansen smitter ver på enkeltbanker. Dette kan gi seg utslag i fallende verdi på verdipapirprtefølje, prblemer med å få tak i likviditet, g høy pris på funding. 15
7.3 Bankens gdtgjørelsesrdning Styret har gitt retningslinjer fr gdtgjørelse sm mfatter alle frmer fr gdtgjørelse til bankens ansatte. Retningslinjene skal bidra til å fremme g gi incentiver til gd styring av, g kntrll med virksmhetens risik, mtvirke fr høy risiktaking g bidra til å unngå interesseknflikter. Rindal Sparebank har i 2013 hatt en generell rdning fr variabel gdtgjørelse sm defineres inn under punkt 5: Unntak i Finanstilsynets rundskriv av 21.02.2011 «Gdtgjørelsesrdninger i finansinstitusjner, verdipapirfretak g frvaltningsselskaper fr verdipapirfnd». Ordningen mfatter hele banken g gir ikke incentiveffekt når det gjelder vertakelse av risik. Den variable gdtgjørelsen beregnes på grunnlag av en kmbinasjn av salg g bankens årsresultat. Ordningen er begrenset ppad til kr 20.000 pr. ansatt pr. år. Det vises frøvrig til nte 9 i årsregnskapet. Rindal, 04.02.2014 16