Aage Sending Arbeidsbok til Økonomistyring for LØM-fagene (166 foils - 168s totalt) Overheadmaler v 090803
Malene kan kopieres til overhead-foils, men kan også vises fra PC til projektor. Er filen i Word, kan man også skrive i filen, for eksempel fylle ut tabeller ved å bruke tastaturet på PC n. Også spørsmålene uten avsatte svarbokser, kan man svare på via tastaturet ved bare å åpne plass etter spørsmålet, og gjerne skifte font til for eksempel fet for å skille spørsmål og svar. Normalt distribueres foilsettet som en PDF-fil, noe som sikrer mot uønskede sideskift. Men om du ønsker å fylle ut foilene på PC, kan du bare sende en mail om at du ønsker en word-fil: aage.sending@fagbokforlaget.no Antall maler er forholdsvis stort, siden teksten til de fleste oppgavene er tatt med. Dette er gjort for at de som ønsker å vise spørsmål/ oppgavetekst på lerret mens man snakker om stoffet, skal få en enkel mulighet for dette. Men det er først og fremst mht. tabeller etc. gevinsten ved malene er størst. Malsettet er ikke en direkte gjengivelse av arbeidsboka. Svarboksene er stort sett fjernet. Dette for å begrense antall foils som ellers ville blitt enormt. Men om det er et ønske om også å ha disse med i settet, bare ta kontakt med forfatter, så finner vi sikkert en løsning. 2
2.4 Oppgave Faste og variable totalkostnader a) Gi en definisjon av faste og variable kostnader (totalt, ikke per enhet). Faste kostnader Variable kostnader b) Nedenfor følger noen kostnadsbilder for totale kostnader. Salgs-/produksjons-volumet ligger på den vannrette aksen, mens det er kroner på den loddrette aksen. Angi riktig betegnelse for kostnadstypen som er illustrert i respektive diagram. 1) 2) 3) 1
2.4.c Nedenfor følger noen kostnadsbilder for totale variable kostnader. Man skiller disse tre typene fra hverandre med ulike betegnelser. Sett på riktig betegnelse. 1) 2) 3) Hvilket av disse kostnadsbildene for totale variable kostnader er det som normalt legges til grunn ved bedriftsøkonomiske regnestykker (1, 2 eller 3)? d) Kryss av for påstander du finner rimelig riktige: Overproporsjonale kostnader oppstår bl.a. ved bruk av overtid og når knapphet på enkelte produksjonsfaktorer begynner å gjøre seg gjeldende, f.eks. at materialprisene stiger når etterspørselen er stor. Det er en vanlig og ofte rimelig riktig forutsetning at de variable kostnadene er proporsjonale, i alle fall innenfor normalkapasiteten. 2
2.5 Oppgave Enhetskostnader og totalkostnader a) Nedenfor finner du illustrert kostnader per enhet. Som i de andre kostnadsdiagrammene er volum angitt på x-aksen og kroner på y-aksen. Sett riktig betegnelse på figurene. 1) 2) 3) 4) b) Tegn et totalkostnadsdiagram for en virksomhet hvor faste kostnader er kr 200 000 og variable kostnader per enhet utgjør kr 8 000. Du trenger ikke mer enn to punkter for å kunne tegne totalkostnadskurven. 600 000 400 000 200 000 10 20 30 40 50 antall 3
2.5c Tegn en svakt stiplet linje i diagrammet foran som indikerer formen på totalkostnadskurven om det hadde vært overproporsjonale (progressive) variable kostnader ved store volumer. d Variable kostnader per enhet ved normalt produksjonsvolum på 5 000 enheter er kr 100 per enhet. De tilsvarende faste kostnadene er kr 150. Hva kan de totale variable kostnadene forventes å beløpe seg til om det produseres 5 500 enheter? e) Vi bygger videre på opplysningene foran. Hva kan de faste kostnadene totalt antas å beløpe seg til ved en produksjon på 5 500 enheter? 4
2.7 Oppgave Diverse a) Er anskaffelse av maskiner en kostnad, utgift eller ingen av delene? Eventuelt når blir det en kostnad? b) En varebil anskaffes ved begynnelsen av året for kr 360 000. Restverdien etter 5 år er anslått til kr 80 000. Hva blir de årlige lineære avskrivningene? c) Vi bygger videre på opplysningene i foregående spørsmål. Hva vil regnskapsmessig verdi av bilen være etter 2 år? d) Vi bygger videre på opplysningen foran om at den anskaffede varebilen koster kr 360 000 i anskaffelse og har en anslått restverdi på ca. kr 80 000. Hva blir avskrivningene det første året om man benytter saldoavskrivning med 25 % i regnskapet? e) La oss anta at varebilen omtalt foran ble anskaffet 27. desember 20x8. Hvor mye bør man da avskrive på denne bilen i regnskapet for 20x8? f) Vi fortsetter med problemstillingen i foregående spørsmål. Varebilen kan avskrives med 20 % skattemessig. Hvilket beløp kan man da avskrive skattemessig for 20x8? 5
2.8 Oppgave Faste, variable, direkte og indirekte kostnader a) Hva er forskjellen på direkte kostnader og indirekte kostnader? b) Hva er forskjellen på faste og variable kostnader? c) Ta stilling til om kostnadene nevnt nedenfor, som gjelder en virksomhet som monterer sykler, er direkte (D) eller indirekte (I), variable (VK) eller faste (FK). Lønn til montasje Lønn til rydding på arbeidsplassen Lønn til vedlikehold av utstyr Lønn til reparasjon/utbedring av defekte komponenter Pussegarn Komponenter og deler Administrasjonskostnader Avskrivning på maskiner og utstyr Leie av montasjehall Kostnader til regnskapskontor og revisjon Kantinedrift D (direkte)/ I (indirekte) VK/FK 6
2.11 Oppgave Sunk costs og alternativkost a) Ole har kjøpt noen aksjer som i øyeblikket står meget lavt i kurs, langt under hva de kostet i anskaffelse. Men han har også noen som har holdt seg godt, ja, som faktisk har steget en del i verdi. Han trenger penger i forbindelse med et huskjøp og har kommet til at han må selge noen av aksjene. Mange har da lett for å selge dem man ikke har tjent på, fremfor dem man har tapt mye på. Hvorfor er dette lite velbegrunnet? b) En bensinstasjon har en bokført verdi på beholdningen av sigaretter som utgjør kr 55 per 20-pakning. På grunn av avgiftsreduksjoner vil kostnaden ved nytt innkjøp bli på kr 45 per pakning. Beholdningen bokført til kr 55 er meget stor og vil rekke for flere måneder fremover. Hvilken innkjøpspris bør danne utgangspunkt for beregning av utsalgspris? c) Hvilken rentefot bør man benytte når man skal beregne rentekostnadene ved å ha hytte? d) Du har kjøpt en lærebok for kr 450 og får, når du ikke lenger har bruk for den, tilbud om å selge den for kr 79 fra den aller siste som trenger boka på det nye kullet. Neste år er det ny bok. Hvor mye taper du på å godta tilbudet? Ikke tenk som en bokholder, men som en beslutningstaker! e) Er avskrivninger en relevant kostnad i beslutningssammenheng? 7
2.12 Oppgave Avskrivningskostnader og avskrivningsmetoder En virksomhet har anskaffet en maskin for kr 267 500, inklusive kr 53 500 i mva. Man antar at levetiden er 4 år, og at utrangeringsverdien vil utgjøre kr 50 000. Disse dataene legges til grunn for besvarelsen av spørsmålene nedenfor. a) Lineære avskrivninger Formel for utregning av lineære avskrivninger: Utregning av de årlige avskrivninger basert på tallene ovenfor: Dersom maskinen selges etter 3 år for kr 64 000, hva blir da gevinsten/tapet ved salget? b) Saldoavskrivninger Beregn de årlige avskrivninger og restverdien der dette mangler, i tabellen under. Saldoavskrivningssatsen er 30 %. År 1 2 3 4 Årets avskrivning 44 940 Restverdi ved årets slutt 149 800 73 402 8
2.12c) Diverse om avskrivninger Ta stilling til følgende påstander ved å markere med et kryss de som synes rimelig velbegrunnede: Saldoavskrivninger gir degressive avskrivninger, dvs. avskrivninger som blir lavere 1 for hvert år som går. Degressive avskrivninger har noe for seg bl.a. fordi summen av avskrivninger og 2 vedlikehold kan bli noenlunde konstant over tid. 3 Avskrivninger anses i de fleste sammenhenger som en fast kostnad. 4 Avskrivninger er lite relevant å ta hensyn til ved de fleste beslutninger på kort sikt. 5 De skattemessige avskrivningene skjer i all hovedsak etter saldometoden. 6 Man kan ha ulike avskrivninger i finansregnskapet og skatteregnskapet. 9
2.13 Minitest En maskin er anskaffet for kr 1 200 000. Maskinen antas å være verdiløs etter 10 år. Besvar på denne bakgrunn spørsmålene 1 3 nedenfor. 1 Hva blir avskrivningene det 6. året når det skal beregnes lineære avskrivninger? 2 Hva blir avskrivningene det 1. året når forutsetningene er som foran, men anskaffelsen skjer 1. august? 3 Hva utgjør saldoavskrivningene det andre året når de det første året utgjorde kr 300 000? Saldoavskrivningssatsen er 25 %. 4 Kan man i driftsregnskapet avskrive på basis av anskaffelseskost, gjenanskaffelsesverdi eller andre alternativer? 5 Hva mener vi med faste kostnader? 6 Hva mener vi med variable kostnader? 7 Variable kostnader kan være proporsjonale, overproporsjonale eller underproporsjonale. Hva er det som normalt legges til grunn i bedriftsøkonomiske beregninger? 10
2.13. 8 Kryss av for påstander nedenfor som er åpenbart feil. Saldoavskrivninger er degressive avskrivninger, dvs. de blir mindre og mindre i a kroner for hvert år som går. Når saldoavskrivninger beregnes, trekker man ikke fra restverdien i grunnlaget for b beregningen. Det gjør man derimot om man beregner lineære avskrivninger. c Et driftsmiddel som ikke brukes hele året, avskrives ikke. IB varer + innkjøp UB gir periodens vareforbruk. Det forutsettes at det ligger en d korrekt varetelling bak både IB og UB. Om man har hatt svinn på lageret, fanges dette automatisk opp gjennom denne måten å beregne forbruket på. e Sunk costs er irrelevante i beslutningssammenheng. Vi har rikelig med penger og har tenkt å kjøpe hytte for noen av pengene. Lån vil vi ikke ha. Når vi skal beregne kostnaden for å eie hytte, bør vi inkludere renter av egne f penger. Renten bør tilsvare hva vi kunne fått i avkastning på beste alternative plassering med tilsvarende risiko. g Vi anvendte i foregående spørsmål en alternativkostbetraktning. h i Om husleie er gjenstand for årlig prisregulering i henhold til en eller annen prisindeks, er ikke husleie en fast kostnad. Overproporsjonale kostnader innebærer at kostnadene øker sterkere enn volumet/ aktiviteten skulle tilsi. 11
2.13. 9 Peder har arvet en liten, gjeldfri hytte på Sørlandet, verd kr 4 000 000. Strøm, vann, renovasjon, vedlikehold etc. beløper seg til kr 21 000 i året. Er det høye kostnader ved å eie en slik hytte? Gi en begrunnelse for konklusjonen. 10 Et industrianlegg har kostet 100 mill. kr hittil og er fortsatt ikke ferdig. Opprinnelig var det kostnadsberegnet til 50 mill. kr. Nå er det helt sikkert at det kan fullføres for 30 mill. kr i tillegg. Man har fastprisavtale med seriøs leverandør som skal fullføre anlegget. Det er ingen mulighet for å få lønnsom drift basert på de totale kostnadene, men om anlegget hadde kostet det opprinnelig beregnede, ville lønnsomheten blitt meget god. Avbrytes utbyggingen nå, må alt som hittil er investert i anlegget, måtte anses som tapt. Bør anlegget fullføres om det kan skaffes penger? 11 Noen kostnader unnlates ofte bevisst registrert som direkte kostnader, selv om det egentlig ville vært mulig. Hvorfor? 12 Hvorfor er det vanligvis irrelevant å ta hensyn til hva ting opprinnelig har kostet når man er i en beslutningssituasjon? 13 Hvorfor hevdes det at de indirekte kostnadene er et problem i forbindelse med kalkyler? 14 Lønnskostnadene består av den lønnen den ansatte tjener opp, og et ikke ubetydelig beløp i sosiale kostnader. Hvor store de sosiale kostnadene er, varierer fra bedrift til bedrift, avhengig av ytelsene man tilbyr de ansatte. Men hvor mange prosent av lønnen snakker vi gjerne om? 12
3.2 Oppgave Balanseoppstillingen a) En virksomhet har en egenkapital på kr 1 000 000, kortsiktig gjeld på kr 500 000, langsiktig gjeld på kr 400 000 og anleggsmidler for kr 1 200 000. Hva beløper omløpsmidlene seg til? b) Vi forutsetter at man har et overskudd på kr 400 000, og at det ikke betales noe utbytte. Vil man da ved starten av året etter finne årsoverskuddet igjen blant eiendeler, egenkapital eller gjeld? 13
3.3 Oppgave Balanseoppstillingen Hvordan kan man finne sin egenkapital? Det er neppe nok å se i lommeboka. La oss anta at en students økonomiske situasjon kan beskrives slik (postene er i vilkårlig orden): Bil 20 000 Salgbare bøker 3 500 Sykkel 2 400 Studielån 30 000 Billån, rest 8 000 Lommebok i slangeskinn 600 Lommebokinnhold 1 500 Hytte (arvet) 160 000 Verdianslag på eiendeler er ikke alltid lett å gi. Verdivurdering er da også et hovedproblem i regnskap, særlig når det gjelder eiendeler. Skal man finne reell egenkapital, må man ha reelle verdier på eiendeler og gjeld. Forutsett at de oppgitte verdier er reelle. Bedrifter og personer finner sin reelle egenkapital på samme måte. For personer kalles gjerne egenkapi-talen formue. Hva er studentens egenkapital (formue)? 14
3.4 Oppgave Kontonummerering (iht. Norsk Standard) Nedenfor er det gjengitt en saldobalanse. 14 Varelager 150 a) Beregn overskuddet ut fra saldobalansen. 15 Kundefordringer 150 19 Bankinnskudd 100 20 Egenkapital 180 22 Pantelån 100 24 Leverandørgjeld 20 30 Salgsinntekter 5 100 40 Varekjøp 3 000 40 Beh.endring varer 100 b) Hvor stor er bedriftens gjeld? 50 Lønnskostnader 2 000 69 Telefon, porto 80 c) Hva er sum eiendeler? 81 Rentekostnader 20 15
3.5 Oppgave Kontering Basert på trekontoteorien skal du kontere (påføre riktig kontonummer) i kolonnen til høyre i tabellen nedenfor. Det ses bort fra mva. i denne omgang. 1 Kjøpt inn materialer på kreditt 3 600 Debet (+) Aktuelle kontonr.: 2400 Leverandørgjeld og 4000 Varekjøp Kredit ( ) 2 Kjøpt inn en maskin på kreditt 24 000 Debet (+) Aktuelle kontonr.: 2400 Leverandørgjeld og 1200 Maskiner Kredit ( ) 3 Opptatt pantelån. Lånebeløpet godskrevet bankkontoen 360 000 Debet (+) Aktuelle kontonr.: 1920 Bank og 2240 Pantelån Kredit ( ) 4 Solgt varer på kreditt 45 000 Debet (+) Aktuelle kontonr.: 1500 Kundefordringer og 3000 Salgsinntekter Kredit ( ) 5 Avskrivning på maskiner (= slitasje/verdiforringelse) 23 000 Debet (+) Aktuelle kontonr.: 1200 Maskiner og 6010 Avskrivninger Kredit ( ) 6 Betalt avdrag på pantelån fra bankkontoen 12 000 Debet (+) Aktuelle kontonr.: 1920 Bank og 2240 Pantelån Kredit ( ) 16
3.9 Oppgave Mva. og diverse a) En vare tenkes solgt for kr 360 eksklusive mva. (25 %). Hva blir prisen inklusive mva.? b) En vare selges for kr 200 inklusive 25 % mva. Hva er prisen eksklusive mva.? c) En virksomhet har i januar og februar periode fakturert kundene totalt kr 1 000 000 eksklusive mva. Alt salg er mva.-pliktig. Man har kjøpt inn materialer etc. for kr 600 000 inklusive mva. Mva.-satsen er 25 %. Hvor mye mva. skylder man eller har man til gode ved utgangen av februar? d) Ole er en fattig student som trenger en bærbar PC til studiet. På Elkjøp har han funnet en godt egnet maskin til kr 8 000. Hva hadde maskinen kostet ham om han hadde hatt en liten mva.-pliktig håndverksvirksomhet og også hadde nyttet PC-en i jobben? e) Ole-Hus AS driver mva.-pliktig virksomhet. Man er blitt kjent med at en kunde som i lang tid har hatt en ubetalt faktura på kr 60 000, inklusive mva., sist er observert i en bakgate i Bangkok i forkommen tilstand og neppe noensinne vil flytte tilbake til gamlelandet. Hvor mye vil overskuddet reduseres som følge av dette tapet? Se bort fra skatt. 17
3.11 Oppgave Gruppering av kostnader og inntekter mv. a) Sett en pil fra postene med regnskapsmessige hendelser til høyre inn til riktig linje i resultatoppstillingen hvor posten påvirker resultatet: Utgående faktura på kr 60 000 Resultatoppstilling Avskrivning på anleggsmidler kr 800 000 Driftsinntekter Varekjøp kr 120 000 Driftskostnader Kreditnota til en kunde kr 20 000 = Driftsresultat Rentekostnader kr 330 000 ± Finansinntekter/-kostnader Bankgebyrer kr 1 000 = Resultat før skattekostnad Renteinntekter kr 65 000 ± Skattekostnad Gevinst på kortsiktige aksjer kr 39 000 = Årsoverskudd Skatt på årets inntekt kr 98 000 Tap på fordringer kr 48 000 b) Hvor mye endres driftsresultatet om rentekostnadene går opp med kr 100 000? c) En virksomhet som svarer mva. på salget og har fradragsrett for inngående avgift, innser at en fordring på kr 450 000 er tapt. Beløpet inkluderer mva. (25 %). Med hvor mye vil resultat før skatt bli forverret som følge av dette tapet? d) I saldobalansen viser konto 4300 Vareinnkjøp en saldo på +4 080 000. Konto 4390 Beholdningsendring varer viser en saldo på 80 000. Lagerverdien ved årets utgang er kr 480 000. Hva var lageret ved årets begynnelse? e) Vi bygger videre på tallene oppgitt i foregående spørsmål. Hva var årets varekostnad? 18
3.12 Oppgave Bokføring/finansregnskap Nedenfor er det gjengitt resultatoppstilling og balanse for en mindre virksomhet. Resultatregnskap 20x8 Balanse 31.12.20x8 Driftsinntekter 4 000 000 Driftsmidler 190 000 Driftskostnader 3 560 000 Varelager 210 000 = Driftsresultat 440 000 Bank 559 000 Finanskostnader 16 000 Sum eiendeler 959 000 = Overskudd før skatt 424 000 Skattekostnad 119 000 Egenkapital 630 000 = Årsoverskudd 305 000 Lån 160 000 Leverandørgjeld 50 000 Skyldig skatt 119 000 Sum egenkapital/gjeld 959 000 I januar 20x9 finner følgende regnskapsmessige transaksjoner sted: 1) Kontantsalg kr 300 000 5) Betalt leverandører kr 150 000 2)Varekjøp på kreditt kr 200 000 6) Betalt avdrag på lån kr 10 000 3) Vareforbruk kr 210 000 7) Betalt renter for januar med kr 1 500 4) Betalt lønn kr 50 000 8) Avskrivninger for januar utgjør kr 2 000 19
3.12 a) Før regnskapet for januar i tabellen nedenfor. Når man starter nytt år, må også IB registreres. 12 Driftsmidler 14 Varelager 19 Bank 20 Egenkapital 22 Lån 24 Leverandører 25 Skyldig skatt 30 Salgsinntekter 40 Vareforbruk 50 Lønn 60 Avskrivninger 81 Rentekostnader 28 Hva ble resultatet i januar (før skatt)? IB 1.1.x9 Bilag 1+2 Bilag 3+4 Bilag 5+6 Bilag 7+8 UB 20
Oppgave 3.12 IB 1.12.x9 Bevegelse i UB 31.12.x9 desember 12 Driftsmidler 168 000 2 000 166 000 14 Varelager 230 000 10 000 220 000 19 Bank 710 000 74 000 784 000 20 Egenkapital 230 000 0 230 000 22 Lån 110 000 0 110 000 24 Leverandører 65 000 5 000 70 000 25 Skyldige skatter 0 202 000 202 000 30 Salgsinntekter 4 400 000 600 000 5 000 000 40 Vareforbruk 3 080 000 480 000 3 560 000 50 Lønn 580 000 60 000 640 000 60 Avskrivninger 22 000 2 000 24 000 81 Rentekostnader 15 000 1 000 16 000 83 Skatter 0 202 000 202 000 c) Hva ble årsoverskuddet for 20x9? d) Når nytt regnskapsår begynner 1.1.20x0, hva vil da egenkapitalkontoen vise som IB når det ikke betales noe utbytte? e) Hva blir IB 1.1.20x0 på konto for lønn? 21
3.13 Oppgave Verdivurdering av tilvirkede varer En entreprenør har ved foreløpig avslutning av regnskapet kommet til at det foreligger et underskudd på kr 12 000 000. Kontrakter under utførelse er da vurdert til påløpne tilvirkningskostnader. Man har flere store kontrakter i arbeid hvor det er påløpt betydelige kostnader, totalt kr 60 000 000. Endelig kontraktsum for disse arbeidene beløper seg til kr 130 000 000 totalt. I kontrakter med lang tilvirkningstid skal man normalt inkludere forventet fortjeneste i takt med fremdriften. Ledelsen har i forbindelse med en lånesøknad til banken anslått en gjennomsnittlig fullføringsgrad på prosjektene til ca. 60 %. Det betyr at de utførte, men ikke fakturerte arbeidene er verd hele kr 78 000 000 om de vurderes til salgspris. Tidligere har man alltid vurdert denne typen prosjekter til påløpne kostnader, inkludert påslag for faste kostnader, unntatt kostnader til salg og administrasjon. Dette er for øvrig det generelle vurderingsprinsippet for tilvirkede varer i norsk finansregnskap. a) Hvordan vil det slå ut på resultat og balanse at man vurderer beholdningen av igangværende arbeider kr 18 000 000 høyere enn i foreløpig regnskap? b) Er det anledning til å endre regnskapsprinsipp på denne måten? c) På grunn av meget anstrengt likviditet skal bedriften søke om en større driftskreditt i banken. Den anstrengte likviditeten skyldes store problemer med et par av de største kontraktene til fast pris. Man regner med at nødvendige kreditter henger i en tynn tråd om man fremlegger et regnskapsmessig underskudd av den størrelse man har i foreløpig avsluttet regnskap. Arbeidsplassene kan komme i fare, og ledelsen sitter med opsjoner som lett kan bli verdiløse om en alvorlig krise rammer selskapet. Revisor må antas å ville godkjenne verdivurderingen, siden han vanskelig kan ha kompetanse til å overprøve ledelsens vurdering av verdien av de pågående arbeidene. Forsvarer den beskrevne situasjon å gå over til å vurdere utførte arbeider til salgsverdi? 22
3.15 Minitest Bokføring/finansregnskap Sett kryss for riktige påstander nedenfor. Det kan være flere riktige påstander per spørsmål! 1 Hvordan finner man reell egenkapital i en vanlig økonomisk virksomhet? a) Ved å summere beholdning kasse, bank og postgiro b) Ved å gå rundt og telle opp egenkapitalen der den ligger i bedriften c) Ved å ta summen av alt man eier, og trekke fra all gjeld 2 En bedrifts eiendeler beløper seg til kr 10 000 000. a) Da må sum egenkapital og gjeld være kr 10 000 000. b) Om anleggsmidlene er kr 4 000 000, må omløpsmidlene være kr 6 000 000. 3 Hva er riktig påstand om balansen/balansesammenhengene? a) Anleggsmidler og omløpsmidler utgjør bedriftens totale eiendeler. b) Bedriftens samlede gjeld består av kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld. c) Gjelden må alltid være like stor som eiendelene. d) Egenkapitalen må alltid være større enn gjelden. e) Eiendelene er i sum akkurat like store som summen av egenkapital og gjeld. 23
3.15 forts 4 Opptak av nytt lån innebærer umiddelbart at a) gjeld og egenkapital øker like mye b) eiendeler og gjeld øker like mye c) gjelden øker og alle andre poster forblir uendret 5 Hva er riktig påstand om den forholdsvis sjelden forekommende konto 1790 Porto? a) Det må være en kostnadskonto. b) Det må være en inntektskonto. c) Det må være beholdning av frimerker. 6 Hva er riktig påstand om konto 2040 Fond for vurderingsforskjeller? (Du skal kunne klare å svare uten å vite hva som ligger bak Fond for vurderingsforskjeller.) a) Det må være en eiendelskonto. b) Det må være en konto med penger (likvider). c) Det må være en gjeldskonto. d) Det må være en egenkapitalkonto. 24
3.15 forts 7 På konto 1939 er ført 1 000. På konto 6813 er det motpostert +1 000. Det betyr: a) Likvidbeholdningen er blitt redusert. b) Utgiftene, ev. kostnadene, ble økt. c) Egenkapitalen økte. d) Konto 1939 ble debitert. e) De to posteringene gjør at overskuddet øker. f) En resultatkonto ble belastet med kr 1 000. g) De samlede eiendeler ble redusert gjennom posteringene. h) Man kan ikke svare på dette uten å vite teksten som hører til kontoene 1939 og 6831. 25
3.16 Oppgave Periodisering a) Vi har i periode 1 kjøpt inn materialer for kr 100 000. Det var materialer på lager ved periodens begynnelse for kr 30 000, mens beholdningen ved periodens slutt var redusert til kr 10 000. I periode 2 kjøpte man inn for kr 110 000, og materialkostnaden utgjorde kr 105 000. Beregn materialkostnaden i periode 1: Hvor store var utgiftene til sammen for periode 1 og 2? Hva var beholdningen av materialer ved slutten av periode 2? b) Man har fått regning på forsikring i oktober 20x8 for perioden 1.11.20x8 til 31.10.20x9 på kr 60 000. Hvordan vil denne forsikringsfakturaen påvirke resultatet for 20x8? c) Blir det beløpet som ble kostnadsført i foregående spørsmål, også den totale forsikringskostnaden for 20x9? d) Når faller det naturlig å unnlate periodisering av en kostnad/inntekt, selv om beløpet egentlig delvis gjelder en annen periode enn den man setter opp regnskapet for? 26
4.2 Oppgave Regnskapsanalyse a) Mange virksomheter som har drevet en del år, og som eier lokalene, har ofte såkalte skjulte reserver. Det betyr at lokalene er mer verd enn det som fremgår av regnskapet, ofte langt mer. Hva betyr dette for egenkapitalen? b) Olsen Service (enkeltpersonforetak) viser et årsresultat på kr 200 000. Hansen Service AS viser et overskudd på kr 100 000. Begge driver sin lille virksomhet innenfor samme bransje, har investert like mye, har like mye lån og har samme omsetning. Gi en vurdering av lønnsomheten, eventuelt hvilken tilleggsinformasjon som er nødvendig for å besvare spørsmålet. c) Mange vil hevde at resultatet i finansregnskapet bare i begrenset grad uttrykker reell lønnsomhet. Hva er det trolig skeptikerne da særlig tenker på? d) Hvorfor bør eierne med rimelighet kunne forvente høyere avkastning på pengene de satser i virksomheten, enn det långiverne får? e) Hvordan må nyinvesteringer finansieres for at man ikke skal redusere den kapitalen man har til driften? 27
4.3 Oppgave Analyse av lønnsomhet For Badehuset AS, som vi vil analysere i flere oppgaver, foreligger følgende regnskapstall: Resultatoppstilling 20x8 20x7 Salgsinntekt 25 000 000 22 000 000 Varekostnad 7 500 000 6 600 000 Lønnskostnad 10 000 000 7 700 000 Avskrivninger 2 500 000 3 000 000 Annen driftskostnad 1 975 000 1 630 000 = Driftsresultat 3 025 000 3 070 000 + Renteinntekt 75 000 30 000 Rentekostnad 1 600 000 1 700 000 = Ordinært resultat før skattekostnad 1 500 000 1 400 000 Skattekostnad 420 000 400 000 = Årsoverskudd (ordinært resultat) 1 080 000 1 000 000 Balanseoppstilling 20x8 20x7 20x8 20x7 Anleggsmidler 25 000 000 23 500 000 Egenkapital 6 000 000 3 000 000 Utsatt skatt 800 000 860 000 Langsiktige lån 20 000 000 20 800 000 Varer 1 200 000 1 100 000 Sum langsiktig gjeld 20 800 000 21 660 000 Kundefordringer 3 000 000 2 400 000 Leverandørgjeld 1 000 000 1 100 000 Aksjer 150 000 100 000 Kassekreditt 800 000 600 000 Bankinnskudd, kontanter 650 000 900 000 Annen kortsiktig gjeld 1 400 000 1 640 000 Sum omløpsmidler 5 000 000 4 500 000 Sum kortsiktig gjeld 3 200 000 3 340 000 Sum eiendeler 30 000 000 28 000 000 Sum egenkapital og gjeld 30 000 000 28 000 000 28
4.3a) Badehuset AS har hatt en omsetningsvekst på vel 13 %. Hvordan har overskuddsprosenten før skatt utviklet seg? b) Hva kan den utilfredsstillende utviklingen i lønnsomhet skyldes? c) I 20x7 var driftsmarginen svært nær 14 %. Hvordan har driftsresultatet i % utviklet seg i 20x8? Hva kan endringen skyldes? d) Inntektene fra varesalg var i 20x8 kr 14 167 000. Hva var bruttofortjenesteprosenten? e) Hva er formelen for totalrentabilitet? f) I 20x7 var totalrentabiliteten 11,1 %. Hvordan har den utviklet seg i 20x8? g) Hvordan vil økte rentekostnader påvirke totalrentabiliteten? h) Beregn kapitalens omløpshastighet og resultatgraden for 20x8. Beregn deretter totalrentabiliteten på basis av disse to tallene. i) Hvordan kan man øke kapitalens omløpshastighet? 29
4.3j) Fyll ut Du Pont-modellen nedenfor med dataene for 20x8 for virksomheten foran: + Anleggsmidler Totalrentabilitet før skatt Kapitalens omløpshastighet x : Driftsinntekter Omløpsmidler Totalkapital Kontanter, bank m.m. + Fordringer + Varelager Resultat : Resultatgrad Driftsinntekter Driftsinntekter Driftskostnader + Finansinntekter 30
4.3k) Hvordan kan man øke kapitalens omløpshastighet? Utgår! Samme spm. som i). l) Vi har foran beregnet resultatgraden, og den fremkommer også i Du Pont-modellen, og den regnes ut slik: Resultat / driftsinntekter. Forklar hva som inngår i dette resultatet. m) Beregn egenkapitalrentabiliteten før skatt i 20x8. I 20x7 var den 46,7 %. n) Totalrentabiliteten uttrykker hva en krone brukt i bedriften kaster av seg, uansett hvor den er kommet fra, om den er lånt eller er kommet fra eierne. Dersom totalrentabiliteten er lavere enn lånerenten, hva kan man da si om egenkapitalrentabiliteten? o) Hvorfor bør egenkapitalrentabiliteten forventes å ligge høyere enn totalrentabiliteten? p) Et alternativ til totalrentabilitet er å beregne avkastningen på sysselsatt kapital. Hva skiller dette nøkkeltallet fra totalrentabilitet? q) Hva var avkastningen på sysselsatt kapital (før skatt) i 20x8? r) En virksomhet hadde det siste året en totalrentabilitet på 16 %. Gjennomsnittskostnaden på gjelden var 7 %. Av totalkapitalen på kr 10 000 000 var kr 2 000 000 egenkapital. Hva blir da egenkapitalrentabiliteten? 31
4.4 Oppgave Analyse av likviditet Det er balansen som i all hovedsak danner utgangspunkt for nøkkeltallsanalyse av likviditeten. Vi skal vende tilbake til Badehuset AS (fra oppgave 4.3) og analysere likviditetssituasjonen i den virksomheten. Nedenfor gjentas balansetallene: Balanseoppstilling for Badehuset AS 20x8 20x7 20x8 20x7 Anleggsmidler 25 000 000 23 500 000 Egenkapital 6 000 000 3 000 000 Utsatt skatt 800 000 860 000 Langsiktige lån 20 000 000 20 800 000 Varer 1 200 000 1 100 000 Sum langsiktig gjeld 20 800 000 21 660 000 Kundefordringer 3 000 000 2 400 000 Leverandørgjeld 1 000 000 1 100 000 Aksjer 150 000 100 000 Kassekreditt 800 000 600 000 Bankinnskudd, kontanter 650 000 900 000 Annen kortsiktig gjeld 1 400 000 1 640 000 Sum omløpsmidler 5 000 000 4 500 000 Sum kortsiktig gjeld 3 200 000 3 340 000 Sum eiendeler 30 000 000 28 000 000 Sum egenkapital og gjeld 30 000 000 28 000 000 Salg i 20x8 er 25 000 000 og i 20x7 22 000 000. Limit på kassekreditt er kr 4 000 000. a) Hva er formelen for arbeidskapital? b) Hvordan har arbeidskapitalen i kroner utviklet seg fra 20x7? c) Hvordan har den relative arbeidskapitalen (AK i %) utviklet seg fra 20x7? 32
4.4d) Hvordan kan man påvirke arbeidskapitalen i positiv retning? e) Likviditet kan også analyseres ved å se på likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2. I 20x7 var de respektive 1,35 og 1,02. Beregn likviditetsgradene for 20x8, og kommenter utviklingen. f) Limit på kassekreditten har ligget på kr 4 000 000 de siste årene. Hvilken likvidreserve hadde bedriften ved utgangen av 20x8 som ikke er kommet til uttrykk i arbeidskapitalen eller likviditetsgradene foran? g) Det betraktes gjerne som viktig for likviditeten at man holder lagre og kundefordringer på et lavt nivå. Arbeidskapitalen, i kroner eller i %, er et viktig uttrykk for likviditet. Bedres arbeidskapitalen om man reduserer lagre og kundefordringer? h) Vi har foran analysert likviditetssituasjonen gjennom ulike nøkkeltall. Men hva dreier likviditet seg egentlig om? i) Betyr god lønnsomhet at man også har god likviditet? 33
4.6 Oppgave Sammenheng mellom rentabilitetstallene En virksomhet som planlegges etablert, står overfor tre ulike alternativer mht. finansiering. Det ene alternativet innebærer 100 % egenkapitalfinansiering, det andre 50 % egenkapital, og det siste alternativet innebærer 10 % egenkapital. Bortsett fra finansieringen er alt likt i de tre alternativene. Vi forutsetter at gjennomsnittlig lånerente er 8 %, og at den oppgitte kapitalstrukturen er gjennomsnittet for året. (At renten normalt øker noe ved økende låneandel, velger vi å overse i denne oppgaven. Det har i praksis ikke dramatiske følger for de konklusjoner vi kan trekke.) Fyll ut resultatoppstillingen nedenfor for de tre alternativene, basert på opplysningene foran, og beregn total- og egenkapitalrentabiliteten. Alt. I 100 % egenkapital Alt. II 50 % egenkapital Alt. III 10 % egenkapital Totale eiendeler 10 000 000 10 000 000 10 000 000 Egenkapital 10 000 000 5 000 000 1 000 000 Gjeld 0 5 000 000 9 000 000 Resultatberegning ved ulikefinansieringsalternativer: Salgsinntekter 50 000 000 50 000 000 50 000 000 Driftskostnader 48 000 000 = Driftsresultat Rentekostnader = Resultat før skattekostnad Totalrentabilitet før skatt Egenkapitalrentabilitet før skatt Konklusjon: Utregning av EKR i alternativ III med «brekkstangsformelen»: 34