TRO, HÅP OG KJÆRLIGHET. En liten dødsdans av Ödön von Horvath Oversatt av Erik Stubø

TRO, HÅP OG KJÆRLIGHET En liten dødsdans av Ödön von Horvath Oversatt av Erik Stubø 1

Personer: Elisabeth En betjent i ordenspolitiet (Alfons Klostermeyer) Overpreparanten Preparanten Visepreparanten Baronen med sørgeflor Irene Prantl Fru byrettsdommeren Han selv, byrettsdommeren En invalid En arbeiderkone En bokholder Maria En kriminalbetjent Overinspektøren En annen betjent, kameraten En tredje betjent Joachim, den dumdristige livredderen Stud.med. Eltz 2

FØRSTE BILDE: 1 Scene Skueplass: Foran Det Anatomiske Institutt med melkehvite vinduer. Elisabeth vil gå inn og ser seg enda en gang spørrende omkring, men det er ikke en sjel å se noen steder. I det fjerne stemmer et orkester i Chopins populære sørgemarsj, og nå kommer en ung betjent i ordenspolitiet (Alfons Klostermeyer) langsomt gående. Han passerer Elisabeth og legger tilsynelatende knapt nok merke til henne. Det er vår. 2 Scene (Henvender seg plutselig til betjenten. Sørgemarsjen klinger ut i det fjerne.) Unnskyld jeg leter bare etter anatomien. Det anatomiske institutt? Der hvor man sager i stykket likene. Det er her, der inne. Da er alt i orden. (Smiler) Vær endelig forsiktig, frøken der inne står hodene på rekke og rad. Jeg er ikke redd for døde. 3

Ikke jeg heller. Det er lenge siden jeg var redd for noe som helst. Nå, sånn å forstå (Han hilser lett og forsvinner) 3 Scene Elisabeth ser hånlig etter betjenten så tar hun mot til seg og ringer på dørklokken til Det Anatomiske Institutt. Vi hører det ringe der inne, og snart dukker preparanten opp i hvit frakk. Han står i døråpningen og stirrer på den tilsynelatende ubesluttsomme Elisabeth. 4 Scene De ønsker? Jeg vil gjerne snakke med den som har ansvaret her. I hvilket anliggende? I et særdeles viktig anliggende. Har De en avdød pårørende her hos oss? Det dreier seg ikke om en avdød pårørende, det dreier seg om meg selv personlig. Hva i all verden er det De mener? 4

Har De en ansvarlig posisjon her? Jeg er instituttets preparant. De kan trygt betro Dem til meg. Man har nemlig uttrykkelig gjort meg oppmerksom på at man kan selge kroppen sin her det vil si: når jeg engang er død, så kan herrene der inne gjøre hva de vil med meg, med liket mitt, i vitenskapens tjeneste. Men honoraret, det skulle jeg gjerne ha nå. Nå med en gang. Dette er helt nytt for meg. Men man gjorde meg uttrykkelig oppmerksom på denne muligheten. Hvem da? En kollega. Hvor er det De arbeider? For tiden arbeider jeg egentlig ingen steder. Og verre skal det bli, sies det jo. Men jeg henger ikke med hodet av den grunn. Selge sitt eget lik hvor tar folk det fra! 5

Man tager det man haver. En alvorlig misforståelse. (Han tar et kremmerhus med fuglefor opp av lommen og mater duene som flyr ned fra taket på Det Anatomiske Institutt duene kjenner preparanten godt, setter seg på skulderen hans og spiser fra hånden hans) 5 Scene Overpreparanten geleider en baron med sørgeflor ut fra Det Anatomiske Instituttet. OVER Det skal straks bli gjort herr Baron, og enda en gang; min dypeste medfølelse. BARONEN Takk, herr overpreparant. Jeg retter de heftigste bebreidelser mot meg selv. OVER Men statsadvokatens undersøkelser har jo vist, en gang for alle, at det overhodet ikke var noe hold i disse beskyldningene som ble rettet mot herr baronen! Vi er alle i Guds hånd. BARONEN Likevel! Jeg gjorde min plikt i Verdun og i slaget ved Somme, men det er ingenting som har rystet meg så sterkt som denne katastrofen i går. Vi hadde jo bare vært gift i tre måneder, og det var jeg som kjørteulykkesbilen inn i ulykkeskurven. Mellom Lechbruck og Steingaden. Det er enda godt at liket ble frigitt. OVER (Får i mellomtiden øye på preparanten) Bare et øyeblikk! (Han går helt bort til preparanten og skriker ham rett opp i ansiktet): Mater De duer nå igjen? Hva innbiller De Dem egentlig? Det ser ut som en svinesti der inne Det ligger fingre og struper og flyter overalt. Rydd opp etter Dem! Begge hjertene og den halverte milten skal øyeblikkelig ned i sine respektive skuffer! Gud seg forbarme! Slurv, slurv og atter slurv! 6

Jammen den unge damen der borte ville jo selge sitt eget lik, herr overpreparant OVER Sitt eget lik? Nå igjen? BARONEN Det er jo uhørt. OVER Dette har vi jo allerede dementert, Gud vet hvor mange ganger. Vi kjøper ikke levende døde! Men folk tror åpenbart ikke på offentlige kunngjøringer lenger. De innbiller seg at staten skulle være interessert i å betale for disse kroppene deres så interessante synes de selv at de er! Staten, alltid er det staten de roper på! Staten! BARONEN En tvers igjennom uhørt oppfatning av statens forpliktelser. OVER Det kommer andre tider etter dette, herr baron. Vær De trygg! BARONEN La oss håpe det. 6 Scene VISE (Viser seg plutselig i døren til Det Anatomiske Institutt med overpreparantens hatt i hånden) Telefon, herr overpreparant! OVERPREPARANT Hvem? Jeg? VISEPREPARANT 7

Det dreier seg visst om en sakkyndig uttalelse i Leopoldine Hackinger saken, den damen fra Brühn. Jeg skulle be herr overpreparanten om å melde seg for professoren på klinikken så fort som mulig (han rekker ham hatten) OVER Straks! (han vrenger av seg den hvite frakken, gir den til visepreparanten, som forsvinner inn i Det Anatomiske Institutt; til baronen) Pardon baron! En kvinne fra Sudetenland. Det ser ut til at kapasitetene ikke er i stand til å finne ut hva hun døde av. Plikten kaller BARON Selvfølgelig! OVER og enda en gang, min dypeste medfølelse! BARONEN Mange takk! OVER Det var meg en ære, herr baron! (Forsvinner raskt ut til høyre) BARONEN På gjensyn (Langsomt ut til venstre, og igjen høres i det fjerne noen takter av Chopins sørgemarsj. Langsomt begynner det å mørkne, det er allerede sent på ettermiddagen). 7 Scene (ser etter overpreparanten) Et dårlig menneske. De stakkars duene. Tro meg, frøken: det beste ville være om De gikk hjem og kastet Dem ut av vinduet. De er virkelig en vennlig mann, herr preparant. Jeg mener det godt. Hvem vil kjøpe et lik? I våre dager! 8

I morgen er det atter en dag. Ingenting forandrer seg. Det tror jeg ikke noe på. Og hva tror De så på? Stillhet (Smiler) Nei det lar jeg Dem ikke ta fra meg, en dag skal jeg nok finne lykken. Hvis jeg bare kunne få solgt liket mitt for hundreogfemti mark (avbryter henne) hundreogfemti mark? Ja. (smiler) Arme barn Hva behager? Hva slags stilling har Deres far? Han er inspektør. 9

Inspektør? Det må jeg si! Man han kan heller ikke hjelpe meg. Han har nylig hatt store utgifter i forbindelse med mammas bortgang. Hva er vel en simpel overpreparant mot en inspektør? Det må jeg si, frøken! De skjønner, hvis jeg nå hadde hundreogfemti mark, så kunne jeg få mitt handelsbrev, også ville verden igjen ligge åpen for meg. Med et handelsbrev kunne jeg allerede i morgen skaffe meg en så å si selvstendig stilling i min egentlige bransje, en bransje jeg er blitt drevet ut av. Det er vanskelige tider. Hva var det så for en bransje? Hofteholdere, korsetter. Engros. Brystholdere og den slags. Interessant. Min lysende fremtid, hvor blir du av? (leter i lommeboken og trekker frem et fotografi) Her skal De se 10

(betrakter fotografiet) En fin hund. Min lille Pinscher. Den ser oppvakt ut. Og intelligent! Dessverre har han gått bort og krepert for meg. Det var synd. (plystrer) Slik pleide jeg å plystre på ham, og så kom han løpende mot meg, hver eneste gang. (Han snakker med fotografiet) Burschi, Burschi, nå er du borte skal vi gå en tur i parken skal vi gå en liten tur i parken aldri mer (han stikker fotografiet tilbake i lommeboken; til Elisabeth) Det gleder meg at De har slik sympati for stakkars Burschi. Hva heter De til fornavn? Elisabeth. Keiserinne Elisabeth av Østerrike, det var også en tapper liten kvinne men likevel gikk hun hen og ble offer for et skjendig attentat. I Geneve. I det hele tatt er ikke Folkeforbundet annet enn en skjendighet, en nederdrektighet. Jeg har fremdeles min sommerfuglsamling og kanarifuglen, og i går kom det en katt rekende er De interessert i akvarier? Hva behager? Jeg har også et terrarium. 11

Da foretrekker jeg terrarier. Ja, men da må De endelig komme og besøke meg en dag, frøken inspektør. Kanskje. 8 Scene I det samme gjør overpreparanten, på vei tilbake fra klinikken, en temmelig overraskende entre han har en tykk bandasje rundt pekefingeren. Han får øye på preparanten, stopper forarget og stirrer på ham. Preparanten forsøker å komme seg unna, mens Elisabeth trekker seg tilbake. 9 Scene OVER (nærmer seg langsomt preparanten og stanser rett foran ham: Nå igjen? Mater De duer nå igjen? (eksploderer plutselig) Vil De se til å forsvinne! (til Elisabeth) Forstått? Ja. (Ut) 10 Scene OVER (ser etter Elisabeth) Ja, De er meg en fin en. I stedet for å komme i gang med de svulstene jeg gjentatte ganger har bedt Dem om å katalogisere, så står De her og forlyster Dem med det svake kjønn! De misforstår, herr overpreparant! Den unge damen er datter av en ruinert tollinspektør. OVER Tollinspektør? 12

Ja visst. Og hvis denne tollinspektørdatteren hadde hatt hundreogfemti mark, så kunne hun fått sitt handlesbrev, også ville verden igjen ligge åpen for henne herr overpreparant, jeg vet at De regner meg for å være udugelig, fordi jeg har et akvarium og fordi jeg mater duene og fordi jeg har et godt hjerte OVER Kom til saken! Saken er, at jeg har bestemt meg for å ta denne tollinspektørdatteren under mine vinger. Det er min urokkelige beslutning. Hundreogfemti mark. OVER Hundreogfemti? Den unge damen kommer til å betale tilbake pengene. Det er jeg overbevist om. OVER Og jeg er overbevist om at De stadig går rundt og tror på mirakler, din lettsindige patron. De skulle ha vært min kone, så hadde jeg slått Dem i hjel -(Han truer preparanten spøkefullt med sin tykt bandasjerte pekefinger. ) Men hva har De gjort med fingeren Deres? Er De såret? OVER Infisert. Det er vel ikke fra et lik? OVER Naturligvis. Nå nettoppdette kompliserte tilfellet fra Brünn. Vær endelig forsiktig, herr overpreparant! 13

OVER ( betrakter sin tykt bandasjerte pekefinger) Det gjør ikke vondt, det er mistenkelig... Når jeg betrakter min sommerfuglsamling, for eksempel, så tenker jeg alltid: Ingenting er tilfeldig, alt er del av en høyere orden. OVER Til saken: Kom igjen, plikten kaller! ( Han går sammen med preparanten. De forsvinner inn i Det Anatomiske Institutt. ) Mørke. 14

ANDRE BILDE: 1 Scene. En avsidesliggende landevei. En sportsbil, kabriolet,tilhørende en viss stud. med. Eltz står parkert midt på veien. Elisabeth sitter i passasjersetet. Hun har med seg en koffert med vareprøver. Panseret er åpnet, og stud.med. Eltz står bøyd over motoren. Han fikler og romsterer. Det er i begynnelsen av juni. Det er i ferd med å bli kveld. Det er varmt. 2 Scene. : Er det noe alvorlig? ELTZ: Jeg tror det er noe galt med bensintilførselen. : Kan jeg hjelpe? ELTZ: Ikke foreløbig. : Forhåpentligvis kommer den snart til å fungere igjen. Noe annet ville væreutrolig pinlig. Det er simpelten avgjørende at jeg kommer frem til Kaufbeuren i kveld. ELTZ: Simpelten avgjørende. Det er ellers svært vennlig av Dem å ta meg med i bilen ueres. De kjenner meg jo overhodet ikke. Med jernbanen hadde jeg måttet ta en gigantisk omvei -byttet tog tre ganger. ELTZ Vi kommer ikke lenger. Hva? ELTZ Kanskje kommer det noen forbi som kan ta oss på slep. 15

På slep? ELTZ Ja, hvis vi er heldige. Denne veien ligger litt avsides. Men det er den korteste veien til Kaufbeuren. I direkte luftlinje. Ja men det går jo ikke! Da rakner jo alt! Hele reiseplanen min! ELTZ De høyere makter. ( Elisabeth tar av seg hatten, finner frem en kam og grer håret sitt med lidenskapelige bevegelser.) ELTZ Hva er det egentlig De reiser rundt med? : Irene Prantl. ELTZ Hva er det? Hofteholdere, korsetter. Engros. Brystholdere og denslags. ELTZ Går De også med brystholder? Nå skal ikke De bli frekk! ELTZ Det var jo bare et spørsmål. 16

Nei. Jeg går uten. ELTZ Dårlig propaganda. Hva behager? ELTZ For firmaet Deres naturligvis. Det trekker opp til uvær. Torden. ELTZ ( betrakter skyene.) Det kommer ikke hit. Det blir helt svart. ( Hun reiser seg helt opp og går ut av bilen.) Stillhet : Hvilket firma er det De representerer? ELTZ Jeg representerer meg selv. Jeg studerer medisin. ( Det tordner i det fjerne.) Nå tordnet det! 17

Som det summer over markene.og likevel er alt stille. Helt stille. Ikke et hus. Ikke et eneste menneske. ELTZ Enhver er seg selv nærmest. Det er sant. De skulle bare visst hva jeg har vært igjennom for å få mitt handelsbrev. ELTZ Hos indianerne i Syd-Amerika maler mannen kvinnen zinnoberrød, før han slår ut fortennene hennes med en stor sten. Jeg liker Dem. ( Eltz omfavner Elisabeth med en overraskende bevegelse. Hun forsøker å vri seg unna, men gir etter. Langt kyss. Det tordner, denne gangen atskillig nærmere. Solen forsvinner.) Nei! Slipp meg! ELTZ Det regner. : Slipp meg! Ellers får jeg ikke solgt noe i morgen heller. ELTZ (tar besluttsomt tak rundt midjen til Elisabeth.) Kom, det regner (Han leder henne tilbake til bilen, trekker henne med seg inn, lukker kalesjen.) 3 Scene, Skybrudd, lyn, torden, storm og natt. Orkesteret spiller Fröhlingsrauschen. Uværet trekker raskt forbi. Månen stiger opp. Det samme gjør stjernene. Eltz stiger ut av bilen, tenner seg en sigarett og retter på buksepressen. Deretter drar han biltaket tilbake, og i måneskinnet sitter Elisabeth og grer håret sitt med mekaniske bevegelser. 18

4 Scene. ELTZ Se, månen ( Elisabeth betrakter månen.) Jeg er dødstrett. ELTZ Det spiller ingen rolle. Nå kjører vi i full fart til Kaufbeuren, og så stuper du rett i seng. Uten bensintilførsel? ELTZ Ta det med ro. ( Han smiler sjarmerende.) Vi har nemlig ikke hatt motorstopp. Jeg bare lot som. Og du visste det. (smiler tilbake) Din svindler! Gi meg et kyss! ( Han gir henne et kort kyss.) ELTZ La oss komme oss avgårde! ( Han setter seg inn i bilen og forsøker å starte den. Uten å lykkes. Sportsbilen rikker seg ikke av flekken.) Satan i helvete! Møkkaludder! Nå vil den ikke! (Han styrter ut av bilen.) ( ler høyt.) ELTZ Hold for faen opp med den idiotiske latteren din! Ser du ikke at jeg er irritert! ( Han flår opp panseret, lyser ned i motorrommet med en lommelykt, fikler og romsterer. Han brummer og grynter. Elisabeth blir plutselig taus.) 19

Hva var det De sa? ( Han fortsetter å rote i motoren, svarer henne ikke.) Jeg spurte, hva var det De sa? ELTZ Jeg sa, at du skulle holde kjeften din. ( Elisabeth reiser seg, han lyser henne i ansiktet.) Og hvor har du tenkt deg? (Elisabeth tar med seg kofferten og går ut av bilen.)til Kaufbeuren? Så langt jeg kommer. ELTZ Ikke vær dum! Slipp meg! ELTZ Hysteriske tøs! Jeg er ikke hysterisk! Jeg er ingen tøs. ( Ut.) 5 Scene. Eltz kryper inn under bilen med lommelykten i hånden. Orkesteret spiller "Frulingsrauschen". 20

TREDJE BILDE: 1 Scene. Skueplass: Kontoret i forretningen til Irene Prantl. Irene Prantl er en meget pratsom person, spesielt når det dreier seg om forretninger. For øyeblikket sitter hun bak skrivebordet, opptatt med regnskapet, og gjør hva hun kan for å se viktig ut. Over for henne sitter konen til en byrettsdommer; fru byrettsdommeren. I bakgrunnen står utstillingsdukker ikledd korsetter, hofteholdere, brystholdere og liknende - på rekke og rad, omtrent som hodene på Det Anatomiske Institutt. PRANTL Jeg finner ikke ord for min beundring, fru byrettsdommer! Syv hofteholdere, seks korsetter, elleve par strømpebånd, og det på knappe tre dager --gratulerer, gratulerer! Ja, dette er tydeligvis noe De har anlegg for! Bedre enn mange av de profesjonelle selgerne! De er et talent! FRU BYRETTSDOMMEREN: Å Gud hvor De overdriver! De vet utmerket godt, at i vår bekjentskapskrets er det ingen som ville finne på å avvise en byrettsdommers kone. PRANTL De er alt for beskjeden, alt for beskjeden! Det er ingen spøk å være selger nå for tiden. Det er stive smil og stengte dører overalt. FRU BYRETTSDOMMEREN: Ja,ja, men glem nå ikke hva vi ble enige om: hvis noen spør, så svarer De at det selvfølgelig er for sin fornøyelses skyld at fru byrettsdommeren opptrer som handelsreisende, utelukkende for sin fornøyelses skyld... PRANTL Det er da soleklart, som sagt: Alt blir mellom oss! FRU BYRETTSDOMMEREN Det er vanskelige tider når man må forsørge sin mann, selv om han fremdeles tjener hele seks hundre mark. Det er nedskjæringer over alt, ikke annet enn nedskjæringer. Men landsrettsdommeren og embedsmennene i ministeriene... ( Telefonen ringer, hun avbryter seg selv. ) PRANTL ( i telefonen) Ja. La henne bare komme inn! -Bare et sekund, fru byrettsdommer,dette skal være fort gjort. 21

2 Scene. Elisabeth kommer inn. PRANTL God dag, kom inn og la meg se - har De ordreboken med Dem? Her... ( Hun overlater ordreboken til Prantl ) PRANTL: ( blar i boken) Hva? To par strømpebånd, en hofteholder og ett korsett, det er jo overhodet ingenting! Det er ingen spøk å være selger nå for tiden, det er stive smil og stengte dører overalt. PRANTL Spar meg for slike talemåter! Som selgerske er det Deres plikt å utvikle kundenes estetiske sans! Nå som hele folket gjør gymnastikk, og man ser nakne kvinner overalt; det finnes jo ikke bedre reklame for vår bransje! De skulle holde Dem inne med mannekjønnet, jeg har ennå til gode å møte en mannsperson som ikke har sans for hofteholdere! Hvordan gikk det så i Kaufbeuren? I Kaufbeuren gikk det ikke i det hele tatt. PRANTL Gikk ikke i det hele tatt? I Kaufbeuren har det jo alltid gått helt fenomenalt! Men jeg har ikke vært i Kaufbeuren. PRANTL Og hvorfor ikke? Jeg ville nemlig spare tid, og derfor kjørte jeg i bil, i direkte luftlinje, - men så sviktet plutselig 22

bensintilførselen, og jeg måtte overnatte på en låve i skogen. PRANTL (oppfarende) I skogen?! Mener De at jeg skal betale Dem for slikt? Jeg har gitt Dem hundreofemti mark i forskudd til anskaffelse av handelsbrev. Hvis De har tenkt å fortsette å spare tid ved hjelp av disse direkte luftlinjene Deres, så kan vi jo vente til dommedag uten at De klarer å tjene inn pengene! Men det var jo et rent uhell, hvis noen har skyld i dette, så må det være de høyere makter. PRANTL Hvis nå også de ansatte begynner med de høyere makter, da gir jeg opp! Da setter jeg meg en kule for pannen! Blodforgiftning eller benbrudd fordi man har ramlet av trikken, det kan jeg gå med på, men noe så luksuriøst som de høyere makter, det har jeg, Irene Prantl, aldri kunnet tillate meg! : Jeg kan i alle fall ikke noe for det. PRANTL: Se nå ikke så lidende ut, lille frøken høyere makter! Se bare på fru byrettsdommeren! Fru byrettsdommeren arbeider utelukkende for sin egen fornøyelses skyld, og likevel har hun solgt fire ganger så mye som Dem! 3 Scene. Prepararanten kommer styrtende inn og går straks løs på Elisabeth. Han er helt ute av seg. : Der er De jo, din bedragerske! Din svindlerske! Deres far er jo slett ikke tollinspektør, han er forsikringsinspektør! Tror De jeg hadde anstrengt meg for å skaffe Dem et levebrød, hvis jeg hadde visst at Deres far ikke er tollinspektør som De påstår, men en simpel forsikringsinspektør! Tror De det? : Men jeg har da aldri påstått... Jo, det har De! Det har De påstått! 23

Nei! Aldri (slår med spaserstokken mot fru Prantls skrivebord så forretningspapirene flagrer omkring og brøler) Tollinspektør! Tollinspektør!! Tollinspektør!!! PRANTL (redder papirene sine og skriker) Hold opp! Hold opp! (bukker chevaleresk for Prantl og fru byrettsdommeren) Tilgi, mine damer, at jeg kommer brasende inn på denne måten, men i forhold til en forsikringsinspektør er jo til og med en skarve overpreparant en kapasitet, og denne farlige personen har lokket og lurt meg til å gi fra meg mine dyrt oppsparte kontanter. ( avbryter ham) Det er slett ikke sant! PRANTL Stille! PREPARATEN Stille! PRANTL (truer med pekefingeren) Frøken, frøken - den som roper høyest har alltid urett! : ( roper høyest av alle) Urett! Ja, nettopp!! Nå sier jeg ikke ett ord til. (hatefullt) Nei, det gjør De vel ikke... 24

PRANTL (til preparanten) Vær så god å ta plass! Takk (han setter seg) Jeg er ellers et hjertegodt menneske, men jeg tåler ikke, holder rett og slett ikke ut, at man lyver for meg. Jeg har ikke løyet. PRANTL Nå holder De munn, frøken - Ja, takk - jeg vil ha meg frabedt flere avbrytelser! PRANTL (tilbyr preparanten en sigarett) Vær så god - Takk, hvis jeg må være så fri -( Han tenner en sigarett, lener seg makelig tilbake i stolen og puster ut sigarettrøyken med den største nytelse) Hvor var vi, mine damer... jo, denne personen kommer altså hjem til min leilighet, og spiller hyklerisk på mine faderlige instinkter. Jeg viser henne mitt akvarium, låner henne en bok om Tibet og som om ikke det skulle være nok, så kjøper jeg et handelsbrev til henne - og så viser det seg at hennes far slett ikke er tollinspektør! Jeg har nemlig gjort visse undersøkelser, for min egen sikkerhets skyld, ettersom mine omgivelser alltid synes å more seg over mitt bløte hjerte. PRANTL: Handelsbrev? Hva for et handelsbrev? Det har hun jo fått av meg. : Hva? Av Dem også?! PRANTL Det er fast prosedyre i vår bedrift. Firmaet gir de ansatte forskudd til handelsbrev, slik at de får mulighet til å arbeide. Forskuddet forplikter de seg til å betale tilbake gjennom det de selger. Hundreogfemti mark. 25

: (ute av seg) Hundreogfemti mark?! PRANTL: Dette er bedrageri. : (farer plutselig opp) Jeg er ingen bedrager! FRU BYRETTSDOMMEREN: Det er ikke det kommer an på, frøken. Er de faktiske omstendigheter i saken av en slik karakter at de etter loven kan defineres som bedrageri? Det er det det kommer an på. Ellers ville jo hele vårt juridiske system gå til grunne. PRANTL Riktig. FRU BYRETTSDOMMEREN: Dette angår jo ikke meg, og personlig har jeg gudskjelov aldri hatt noe med rettsvesenet å gjøre, bortsett fra at jeg er gift med en dommer. Men De har jo ikke kjøpt dette handelsbrevet for de pengene som denne herren ga Dem, altså - ja, jeg kan allerede høre min mann August: " De har mottatt penger under falske forutsetninger. Det er bedrageri i lovens forstand." : (er sunket fortvilet sammen; klynkende) Jeg er jo bare en stakkars preparant som har gjort en god gjerning... Herr preparant! De skal nok få pengene Deres tilbake. Nei. Jo, hvert eneste øre. 26

Når? Jeg skal nok arbeide inn pengene. PRANTL Hvordan skulle det gå til? ( Hun leser fra Elisabeths ordrebok) To par strømpebånd, en hofteholder og ett korsett. Og de høyere makter... (eksploderer) " Høyere makter"! Gi meg øyeblikkelig tilbake pengene mine! Nå på stedet! Jeg har ingen penger akkurat nå. PRANTL Men De har jo fått handelsbrev av meg! Ja, det stemmer. Nå, og så? Men den herrens penger har jeg brukt til noe enda mer presserende. PRANTL Dette blir mer og mer interessant. Jeg har brukt pengene til å betale en bot. (igjen ute av seg) Hva?! De har allerede hatt noe med rettsvesenet å gjøre?! De er altså tidligere straffet?! Jeg skal nok få Dem sendt tilbake til tukthuset, det garanterer jeg Dem! Jeg har vært Deres siste offer! ( Han styrter rasende ut. ) 27

4 Scene. PRANTL Storartet! Helt storartet! FRU BYRETTSDOMMEREN: Hvis nå den herren avlegger ed på det med tollinspektøren og forsikringsinspektøren, ja, da blir De dømt. PRANTL: Tukthus. FRU BYRETTSDOMMEREN: Langt i fra. Fengsel, ikke noe annet! Cirka fjorten dager. Nå kommer alle til å tenke på meg som en notorisk forbryter. PRANTL Tanker er tollfri, særlig når man fortier at man er tidligere straffet. Jeg er ikke forpliktet til å informere Dem om noe som helst. PRANTL: Ta ikke den tonen til meg, takk! Dette er en skandale! En skammelig skandale! De er naturligvis oppsagt med øyeblikkelig virkning - men De blir her til politiet kommer! ( Går.) 5 Scene. BYRETTSDOMMEREN: Ja, det angår jo egentlig ikke meg, men å være tidligere straffet, det er aldri bra. : ( ramser opp som en skolepike) Jeg er tidligere straffet fordi jeg har arbeidet uten handelsbrev -av den grunn ble jeg ilagt en bot på hundreogfemti mark, som jeg skulle betale i rater. Men til slutt forfalt hele beløpet, og jeg hadde havnet i fengsel, hele min fremtid ville gått i vasken hvis det 28

ikke var for herr preparantens penger. FRU BYRETTSDOMMEREN: Nå skal De ikke begynne å nekte, og De må fremfor alt ikke prøve og late som De er klokere enn dommeren. Min mann er et godt menneske, men De må for all del ikke la prosessen trekke i langdrag med et unødvendig forsvar. Når jeg sitter hjemme og venter forgjeves med middagsmaten, og han ikke kommer seg avgårde fordi saken trekker ut, ja da er det slutt på hans tålmodighet og forståelse, -og ærlig talt, de anklagede burde jo kunne forstå, at til syvende og sist er ikke en dommer mer enn et menneske. Mørke. 29

TREDJE BILDE: 1 Scene. Skueplass: Foran sosialkontoret med sin minimale hage. En gruppe av sosialkontorets klienter er i gang med en diskusjon; en arbeiderkone, en eldre bokholder og en pike ved navn Maria. Elisabeth er også der. Hun lener seg mot hagegjerdet og soler seg i lyset fra den svake ettermiddagssolen. En invalid kommer humpende ut fra sosialkontoret. 2 Scene. DEN INVALIDE: Hurra! Hurra! Nå vil ikke engang sosialkontoret ha noe med meg å gjøre! "De sorterer ikke under sosialkontorets ansvarsområde. De må være vennlig å henvende Dem et annet sted." -" Et annet sted?!! Hvor mange" andre steder" fins det egentlig?! ARBEIDERKONEN: De må se å komme Dem over til invalideforsikringen, på trygdekassen. DEN INVALIDE: Trygdekassen sier at saken ikke kommer inn under invalideforsikringen, at jeg må gå til fagforeningen. Fagforeningen sier at føttene mine var ødelagte allerede før ulykken, fordi jeg hadde åreknuter og var plattfot den oppnevnt sakkyndige hevder derimot -han sa meg det rett opp i ansiktet - at hvis jeg bare hadde giddet å anstrenge meg, så hadde jeg kunnet gå lange turer for lenge siden! BOKHOLDEREN: Har De forsøkt å anke saken inn for sosialutvalgets klagenemnd? DEN INVALIDE: Der har de selvfølgelig godkjent fagforeningens begrunnelse for å senke min pensjon fra seksti til førti prosent - og ikke nok med det -sosialutvalgets klagenemnd er dessuten av den oppfatning at klageren, som altså er meg, åpenbart mangler en hver form for initiativ, fordi han ikke engang som yrkesaktiv hadde særlig høy inntekt! 3 Scene. Med ett blir det helt stille; ingen rører seg eller sier et ord. En betjent i ordenspolitiet (Alfons Klostermeyer) går langsomt forbi, tilsynelatende uten å legge merke til noen av dem. Langsomt begynner mørket å falle på. 30

4 Scene. ARBEIDERKONEN (ser etter betjenten) God aften, herr general BOKHOLDEREN Gi oss i dag vårt daglige brød. MARIA Mitt tilfelle er enda verre enn Deres. DEN INVALIDE Hvordan da? MARIA Fordi vi er en familie på syv, og den åttende er underveis - men ettersom min far tjener hele førti mark i uken, så har de bestemt seg for å fjerne min arbeidsledighetstrygd. DEN INVALIDE Det er svindel alt sammen! Meg vil de heller ikke gi noe, fordi min far fremdeles tjener penger. BOKHOLDEREN Hva er det han gjør, Deres far? Han er forsikringsinspektør. Unnskyld meg, men nå må jeg le - ( Hun ler. ) ARBEIDERKONEN Hva er det du ler av, din åndssvake tøs? (Elisabeth holder brått opp med å le.) 31

Se til og kom deg hjem! Nei! ARBEIDERKONEN Du har jo bare deg selv å takke! Med en inspektør til far (avbryter henne) Forsikringsinspektør! ARBEIDERKONEN Det er jo ett fett! (ler høyt) Ahå! BOKHOLDEREN Dumhet og stolthet går side om side. ARBEIDERKONEN Tenk å ha et hjem og ikke benytte seg av det! : I mitt tilfelle har det en helt bestemt årsak. ARBEIDERKONEN Har du gjort noe galt? (smiler usikkert) Kan man se det på meg? () BOKHOLDEREN (smiler hånlig) Det er ikke gull alt som glimrer (Han går) 32

5 Scene. MARIA ( til Elisabeth) Det er snart ikke grenser for hva man skal måtte finne seg i. Jeg vil helst ikke snakke om det. 6 Scene. DEN INVALIDE (ramser opp for seg selv) Sosialkontoret. Arbeidskontoret. Fagforeningen. Trygdekassen. Invalideforsikringen. Sosialutvalgets klagenemnd - på gjensyn i massegraven! ( Ut. ) 7 Scene ARBEIDERKONEN (for seg selv) Massegraven så lenge må man altså vente før man finner stedet man sorterer under. (Ut) 8 Scene MARIA Hva er det De har gjort? Ingenting MARIA Men De har sittet i fengsel, ikke sant? (Elisabeth tier) Ta det med ro, De kan fortelle det til meg jeg vet hva det dreier seg om. Noen idiotiske små paragrafer som du plutselig blir hengende fast i. Plutselig en dag blir du arrestert, uten forvarsel, uten at du forstår hva det er du egentlig har gjort galt. Ta min far, for eksempel, han ble sperret inne i ti dager, bare fordi han hadde stjålet et par plankebiter fra byggeplassen - de lå jo bare der og fløt, og taket i brakken der vi bor var så dårlig at det regnet inn på soverommet, ned i sengene. 33

Hvis du først skal gjøre noe galt, så bør du passe på at det er så alvorlig at du får noe igjen for det. ( Elisabeth tier fremdeles. I mellomtiden er det blitt natt, og de to pikene sitter nå alene i lyset fra vinduene på sosialkontoret. ) MARIA Har De vært gift? Nei. De skjønner, min far og jeg, vi har ingenting til felles. Da jeg kom til verden, var han rasende fordi jeg bare var en pike. Det har han aldri kunnet tilgi meg. Likevel går han rundt og innbiller seg at han er noe stort, en verdensmann. Hvis min mor hadde vært i live kunne hun ha fylt en hel roman med sørgelige historier om min far. Menn er noen egoistiske svin, hele bunten. MARIA De har bare ikke møtt den rette ennå. Kanskje. MARIA Han dukker alltid opp når man aller minst venter det. Jeg måtte treffe ti tusen menn for å møte en som var noe å samle på. MARIA Ja, men likevel. Jeg har alltid ønsket å være selvstendig min egen herre så og si. 34

MARIA Det går ikke. MARIA: Jeg ville ikke hatt noe i mot det, hvis det var en som ville gifte seg med meg. Så lenge han ikke var voldelig - Hva driver De med for tiden? Ingenting. MARIA Egentlig kunne vi godt si du til hverandre. Javisst. MARIA (reiser seg plutselig) Kom igjen! La oss se hva vi kan finne på - der har vi en som sikkert vil spandere en matbit på oss! Nei. Hva som helst, men ikke det! MARIA Hvorfor ikke? 35

Nei. Det et prinsipp jeg har. Et selvoppholdelsesprinsipp. MARIA Her må fagmannen bli forbløffet, og legmannen bli forundret 9 Scene Nå kommer baronen med sørgeflor til syne - han ser en smule ramponert ut, trett og forbitret. Maria får øye på ham og betrakter ham fascinert. 10 Scene BARONEN (hilser chevaleresk) Mitt kompliment, madonna! Jeg var redd for at du kanskje ikke ville komme. MARIA (flatt) En æressak. BARONEN (drar kjensel på Elisabeth) Ah! (Han løfter på hatten og smiler ondskapsfullt) MARIA Hvordan? Du kjenner min nye venninne? BARONEN "Nye venninne? (til Elisabeth) Det var De som ville selge det dyrebare liket Deres, ikke sant? MARIA Liket? BARONEN (glatter det nokså krøllete sørgefloret) Ja, det var tider. Den gang hadde jeg ennå mitt generalagentur 36

(ler hånlig) Korsetter kanskje? BARONEN: Nei, likør. Nå er jeg bankerott. MARIA (holder opp et lommespeil og betrakter seg selv i lyset som faller ut fra sosialkontoret) Hugo! Har du ikke lagt merke til noe nytt ved meg? BARONEN Ikke noe jeg kan sette fingeren på, ikke sånn umiddelbart. MARIA Se her -(hun flekker tenner) Jeg fikk to nye tenner i forgårs -husker du ikke, begge fortennene mine var jo sprukne og svarte -nervene var døde. BARONEN (smiler listig) Du har forandret deg til din fordel. MARIA Ja, jeg er i alle fall fornøyd. 11 Scene Nå kommer en kriminalbetjent til syne, rett bak Maria som fremdeles betrakter tennene sine i lommespeilet. Baronen trekker seg litt tilbake, og kriminalbetjenten venter til Maria snur seg. Med ett får hun øye på ham og rykker til. 12 Scene. KRIMINAL: De følger med meg. De vet utmerket godt hvorfor. MARIA: (lavmælt) Jeg vet ingenting. KRIMINAL Å, jasså - så De vet ingenting 37

BARONEN Hva med mansjettknappene mine? MARIA (nesten lydløst) Jesus Maria. BARONEN Hvem har ellers stjålet dem? KRIMINAL Kriminalpolitiet. De kommer med meg. MARIA (stirrer på baronen) Du har angitt meg? KRIMINAL Ikke et ord! Jeg advarer Dem! MARIA Deg, deg som jeg har lånt tre mark? Tre mark?! KRIMINAL Hold kjeft! BARONEN (hilser nok en gang chevaleresk) Mitt kompliment, madonna! ( Ut. ) MARIA Ditt svin, ditt nederdrektige svin! KRIMINAL (legger henne raskt i håndjern) Nå holder De Dem i ro! Kom igjen! ( Han drar henne med seg ut. ) MARIA Au!! 38

13 Scene. Betjenten i ordenspolitiet ( Alfons Klostermeyer), som åpenbart har hørt Maria skrike, kommer styrtende til. Han får øye på Elisabeth. Hun får øye på ham. 14 Scene Hva er det som har foregått her? (smiler) Ingenting. Det var bare en pike som ble arrestert. For ingenting. Er De sikker på det? Det er ingen som blir arrestert uten grunn! Ikke det? Hvorfor stirrer De sånn på meg? (smiler) Er det kanskje forbudt? () De minner meg om noen. Hele Deres vesen. De minner meg om en kjær avdød. : Det hørtes mystisk ut. Hvilken vei skal De? 39

Vil De følge meg hjem? Jeg har fri for i dag. Jeg foretrekker å gå alene. (uten baktanker) Liker De ikke politiet? (skvetter litt) Hvorfor sier De det? Fordi De ikke vil la meg følge Dem hjem. Noen må jo også være politibetjenter, frøken. Det bor en forbryter i oss alle. Ikke i meg. Er De sikker på det? (etteraper ham) "Er De sikker på det?" (smiler) De oppfører Dem jo som en dødsdømt, som om De allerede var henrettet. Om så var? Ingen hadde savnet meg. Man må aldri miste håpet. 40

Det er bare noe man sier. Uten tro, håp og kjærlighet ville det ikke være mulig å leve. Livet ville opphøre. Det er logisk. Det ene følger av det andre. Det er lett for Dem å si, som har fast stilling i staten. Alle skal vi dø engang. Spar meg for dette pjattet om kjærlighet! Frøken. Hør nå på meg - jeg har gått her og sett på Dem i dagevis - her foran sosialkontoret - fordi De minner meg om noen - en kjær avdød. Jeg tror jeg nevnte det for Dem. Hvem er så denne avdøde personen? Hvem er det jeg minner Dem om? Min brud. () Vi var nemlig ett hjerte og en sjel. Men hun fikk noe på leveren, og nå er hun borte for meg. Hva er det som er så morsomt? Ingenting. De er tydeligvis svært bitter. 41

Jeg må gå. Jeg har det travelt. De må gjerne ha det travelt. Jeg liker å ha det travelt. (Et skudd faller i det fjerne - etter en stund høres et til, og så enda et; til slutt er det noen som skriker høyt; så blir det helt stille.) (lytter) Hva var det for noe? Det høres ut som de er begynt å skyte på hverandre igjen. Jeg blir gal av denne borgerkrigen, skal det aldri ta slutt? - jeg skal gå og se hva som foregår. Vent her, jeg er straks tilbake. Fint. ( Ut til høyre. ) 15 Scene. Fru byrettsdommeren og han selv, byrettsdommeren kommer inn fra venstre. FRU BYRETTSDOMMEREN: Kom igjen, August! Nå går du inn på sosialkontoret, og så sier du til rådmannen at du dessverre ikke kan stå til disposisjon i aften, at du er nødt til å til å ta deg av din bedre halvdel. BYRETTSDOMMEREN: Jeg kan ikke fordra å gå på kino. To timer uten sigarer. FRU BYRETTSDOMMEREN: Å, det har du bare godt av. Tenk på tarmen din! BYRETTSDOMMEREN: Jeg tenker på den hele tiden. Doktoren advarte meg så sent som i går. FRU BYRETTSDOMMEREN: Ja, meg har han også advart; " Med Deres kjertler", sa han, " skulle De holde Dem unna alle disse 42

lange trappene" BYRETTSDOMMEREN: (avbryter henne) Og likevel skal du løpe rundt og selge korsetter?! Det er jo det glade vannvidd! FRU BYRETTSDOMMEREN: Jeg orker ikke å komme krypende til deg hver gang jeg trenger penger! BYRETTSDOMMEREN: Ta deg sammen, kvinne! Hva vet vel du om fattigdom og nød? Hvordan tror du det er, dag ut og dag inn, å måtte dømme disse arme menneskene?! Mennesker som stort sett ikke har gjort seg skyld i noen større forbrytelse enn at de mangler tak over hodet! FRU BYRETTSDOMMEREN: Ja, da ville jeg aldri ha dømt dem. BYRETTSDOMMEREN: Hermine! BYRETTSDOMMEREN: Jaha. Da går jeg inn og forteller herr rådmannen at det ikke blir noe kortspill i kveld, fordi jeg må ta meg av min bedre halvdel - men nåde deg hvis filmen er like dårlig som sist, du Mickey Mouse (Han går inn på sosialkontoret.) 16 Scene. Nå får fru byrettsdommeren øye på Elisabeth. De stirrer på hverandre, men Elisabeth, som ikke vil ha noe med fortiden å gjøre, later som ingenting. Fru byrettsdommeren gir seg imidlertid ikke. 17 Scene. FRU BYRETTSDOMMEREN: Pussig. Vi kjenner da hverandre : (ser seg engstelig omkring) Vær så snill og ikke kjenn meg, fru byrettsdommer- 43

FRU BYRETTSDOMMEREN: Det er ingenting å være redd for, lille frøken! Ja, det angår jo egentlig ikke meg, men hvor mye fikk De? : Fjorten dager. FRU BYRETTSDOMMEREN: Ser De, var det ikke det jeg sa? : Ubetinget. FRU BYRETTSDOMMEREN Ubetinget? Ja. Fordi jeg hadde den boten fra før av - (Hun ler høyt) Hvis jeg bare visste hva det er jeg egentlig har gjort galt FRU BYRETTSDOMMEREN: Å, jeg vet nok hvordan det foregår! Det behøver De ikke fortelle meg! Ren og skjær urettferdighet - og noen ny stilling har De naturligvis heller ikke fått? : Nei. Men jeg har nettopp møtt en mann som har fortalt meg om sin døde forlovede -(Hun ler) FRU BYRETTSDOMMEREN: Uten tvil det beste De kunne foreta Dem: ekteskap. : (tonløst) Jeg sier ikke nei. FRU BYRETTSDOMMEREN Jeg må få lov å gratulere Dem. : Vi møtte hverandre ved en ren tilfeldighet. 44

FRU BYRETTSDOMMEREN: Det er sånn det er. Alltid. Stol på meg, frøken. Stol på meg! : Kanskje er det mitt livs store sjanse. FRU BYRETTSDOMMEREN Hva gjør han så, Deres tilkommende? : Han er statsansatt. FRU BYRETTSDOMMEREN Statsansatt? Vet han noe om de fjorten dagene Deres? : Nei. FRU BYRETTSDOMMEREN: Hm. Ja, det bør De fortelle ham om med det samme, ellers kan det komme til å skape problemer for hans karriere. : Tror De virkelig det? FRU BYRETTSDOMMEREN: Absolutt. : Der kommer han tilbake. FRU BYRETTSDOMMEREN Hvor? - Hva? En politimann? - Ja, det angår jo ikke meg, men - Lykke til, frøken! ( Hun trekker seg tilbake. ) 18 Scene. 45

( kommer inn igjen; til Elisabeth) Så, nå har jeg fri for i dag. Det var en tilfeldig forbipasserende som ble skutt. Hva er egentlig det vi har gjort, siden vi må leve i en tid som denne, det spør jeg meg selv ofte om... (Han peker plutselig på fru byrettsdommeren) Den damen der borte, hva er det med henne? ( lyver) Jeg kjenner henne ikke. Hvorfor stirrer hun sånn på oss? Kanskje hun forveksler oss med noen andre. Det kan fort skje, at man forveksler mennesker. Det er sant. Men hvis jeg, som representant for statsmakten, skulle komme til å forveksle to mennesker ja, da ville det gå utover min karriere. Er det virkelig så strengt? Ja, så strengt er det, og mange ganger helt uten grunn. Fryser De, er det derfor De hakker tenner? Ja. Veldig? Temmelig. Jeg skulle gjerne ha gitt Dem frakken min, jeg trenger den ikke, men det er strengt forbudt. (smiler) Frakken er vel fremdeles i tjenesten. 46

Plikt er plikt. Kom, her trekker det så fælt -(går langsomt ut sammen med betjenten.) 19 Scene. Herr byrettsdommeren kommer ut fra sosialkontoret. FRU BYRETTSDOMMEREN: ( plutselig sladderaktig) Du August - der borte går den frøkenen fra Prantl's, hun som ble anklaget for bedrageri - dette tilfellet med forsikringsinspektøren og tollinspektøren... BYRETTSDOMMEREN: Jeg aner ikke hva du snakker om! FRU BYRETTSDOMMEREN: Men det var jo du selv som dømte henne BYRETTSDOMMEREN: Det er mulig. FRU BYRETTSDOMMEREN: Du ga henne ubetinget fengsel. Det var urettferdig av deg BYRETTSDOMMEREN: (rasende) Du burde heller passe på dine egne urettferdigheter, Hermine! Mørke. 47

FJERDE BILDE: 1 Scene. Skueplass: Elisabeths møblerte værelse. Betjenten ( Alfons Klostermeyer ) ligger i under buksene på sengen og døser. Elisabeth koker kaffe og betrakter nå og da en bukett hvite høstasters, som står i en vase ved siden av primusen. Utenfor skinner oktobersolen, men gardinene er halveis nedrullet, og det milde lyset kaster en fredfull glans over bildet av de to elskende. 2 Scene. : (lukter på buketten med hvite høstasters) Tenk at de holder seg ennå. Snart fem dager. Jeg hadde aldri drømt om at du skulle kjøpe hvite høstasters til meg. : En indre stemme befalte meg å gjøre det. : Men likevel. : Hva er det egentlig du har gått omkring og trodd om meg? At jeg var en sånn lettsindig kjekkas som bare var ute etter penger? Tvert i mot! Jeg vil ha en kvinne som jeg kan forsørge, ikke omvendt. Får jeg et lite kyss til? : Ja. Er kaffen ferdig snart? Straks. 48

(setter på seg et par hodtelefoner som ligger på nattbordet) Stramt! Stilig! ( han nynner med på Radetzkymarsjen, som spilles av et militærorkester på radioen.) Du Alfons -i går kveld var det en vidunderlig overføring fra operaen. Aida. (legger fra seg hodetelefonene på nattbordet) Du savnet meg altså ikke? Men Alfons! Hva med et lite kyss til? Her har du kaffen (hun gir ham en kopp) og her har du ditt lille kyss (hun gir ham et lite kyss og setter seg på sengekanten) (nyter kaffen) Jeg er bare så glad for at dagen er over. Vi har hatt høyeste beredskap i hele dag, bare gått og ventet på en ny alarm - enda godt at det idiotiske valget er over! Så sent som i forgårs natt var det en av mine kamerater som ble skutt. Det er alltid uskyldige som får lide. Det er ikke til å unngå, selv i en rettsstat. Jeg innser jo at det alltid vil finnes urettferdighet, fordi menneskene ikke er mer enn mennesker - men det kunne godt ha vært litt mindre av det. Urettferdighet altså. Nei, det får være nok filosofi for i dag. Hva er det du liker best ved meg? 49

Alt. Men hvis du måtte si det med ett ord - hva ville du si da? Det vet jeg ikke. Kom igjen, det må du da vite! Du har forandret deg, Alfons. Du var liksom tristere før. Hvordan da? Mer melankolsk. Å, men det er jeg da fremdeles. Ikke få meg til å le! Unnskyld meg - (hun reiser seg) Hvor skal du hen? Jeg forstår. Du behøver ikke gå rundt med korsett, vet du - du må si hva du føler. (skvetter til, skarpt) Korsett? Hvorfor sier du det? : (overrasket) Hvorfor spør du om det? 50

(smiler) Unnskyld meg, jeg er bare litt nervøs i dag. ( Hun går ut. ) 3 Scene, (alene) -melankolsk? Mer melankolsk? ~ Hvordan mer melankolsk? 4 Scene. (kommer inn igjen) Så lenge du ble. Lenge? Det er ikke noe i veien? Jeg forstår ikke helt. Hva er det du mener? Jeg har alltid forsøkt å være påpasselig. Sånn å forstå. 5 Scene. Med ett banker det på døren. De to elskende lytter men det banker en gang til, denne gangen mer bestemt. Pst! Ingen hjemme. 51

Hvem kan det være? 6 Scene EN STEMME Kriminalpolitiet Jesus Maria! Politiet? Og her ligger jeg. Du store kineser! (Han rasker sammen klærne sine og gjemmer seg i garderobeskapet). 7 Scene Det banker på døren denne gangen enda mer bestemt. Elisabeth går og åpner, og en mann trer inn i hennes møblerte værelse. Mannen er overinspektør i kriminalpolitiets sedelighetsavdeling. OVERINSPEKTØREN Allting kommer til den som venter. ( Han ser seg omkring og peker på den uoppredde sengen) Lå De og sov? Vekket jeg Dem? Hva mener De? OVERINSPEKTØREN De vet godt hva jeg mener. Jeg er ikke helt i form i dag. OVERINSPEKTØREN Nei, når man arbeider om natten, har man jo gjerne behov for å hvile om dagen. Hva mener De med det? 52

OVERINSPEKTØREN (holder opp betjentens strømpeholder som han har funnet på en stol) Den unge damen har kanskje for vane å gå rundt i herrestrømper? Hva er det De vil meg? OVERINSPEKTØREN De har mottatt et rekommandert brev fra politiet. I dette brevet står det at De er forpliktet til å se Dem om etter et anstendig levebrød innen tre uker. De er, såvidt vi kan se, fremdeles uten arbeid. Det finnes heller ingen indikasjon på at De overhode har forsøkt å skaffe Dem et anstendig levebrød. De burde heller bekymre Dem for folk som ikke har noe å leve av! OVERINSPEKTØREN De har hjertelag, - det er i og for seg prisverdig, men De skjønner; politiet beskjeftiger seg ikke med folk som ikke har noe å leve av, politiet beskjeftiger seg bare med folk som fordi de ikke har noe å leve av, er en fare for andres menneskers liv og helse. Jeg representerer da ingen fare for andre menneskers liv og helse! OVERINSPEKTØREN Det er nettopp det som er så vanskelig å avgjøre, så lenge De ikke kan gjøre rede for hvor De får Deres inntekter fra, Jeg blir forsørget. OVERINSPEKTØREN Det vet vi, men vi vil gjerne vite litt mer om hvem det er som forsørger Dem. 53

Men det har jeg jo allerede gjort rede for. Jeg får tyve mark i uken av min forlovede. De pengene lever jeg av. OVERINSPEKTØREN Hva heter han, denne forloveden Deres? () De vil altså ikke si hva han heter? Nei. OVERINSPEKTØREN Og hvorfor ikke det? Fordi det kunne skape problemer for ham, på grunn av hans stilling. OVERINSPEKTØREN Praktfullt, helt praktfullt - det skulle ikke tilfeldigvis være flere forloveder som er sammen om å forsørge Dem? Det er det frekkeste - OVERINSPEKTØREN (avbryter henne) Ta det bare med ro, frøken! De må unnskylde hvis jeg er en smule indiskret (han åpner plutselig garderobeskapet, og er tydeligvis ikke overrasket over å finne en mann der inne. At denne mannen viser seg å være en politibetjent i ordenspolitiet kun iført underbukser, hatt og frakk, ser imidlertid ut til å gjøre overinspektøren en tanke ille berørt. ) 8 Scene (står i stram givakt inne i garderobeskapet) OVERINSPEKTØREN De her? Hun snakker sant, herr overinspektør. Det er sant alt sammen. 54

OVERINSPEKTØREN (til Elisabeth) Vær vennlig og la oss være alene et øyeblikk (nøler) Gjør som han sier. Greit -(Ut) 9 Scene. OVERINSPEKTØREN Det er altså her De tilbringer fritiden. (er kommet ut av garderobeskapet, kler på seg i en fart) Hvis jeg kan få komme med en forklaring, herr overinspektør - her må det utvilsomt foreligge en misforståelse. OVERINSPEKTØREN Misforståelse? Menneske, hvordan kan De finne på å oppsøke denne kvinnen?! Vi har henne jo under oppsikt, hun tilhører en bestemt kategori damer. Kategori damer? OVERINSPEKTØREN Sannsynligvis. (smiler) Nei, der tar De feil, herr overinspektør- 55

OVERINSPEKTØR Hva vet De egentlig om henne? Kjenner De henne? Ja, jeg kjenner henne. OVERINSPEKTØREN Og vil gifte Dem med henne. Det hadde jeg tenkt, herr overinspektør. OVERINSPEKTØR Hvor gammel er De? : Fireogtyve, herr overinspektør. OVERINSPEKTØR Den historien har jeg hørt før. (er nå fullt påkledd) Men det det med de tyve markene, det stemmer, herr overinspektør. OVERINSPEKTØR Åtti mark i måneden! De er jo ikke akkurat fyrstelig betalt! Jeg får hjelp av foreldrene mine. OVERINSPEKTØR Hva gjør Deres far? Han er byggmester. OVERINSPEKTØR Da skulle De heller ha blitt snekker. 56

Hvordan skal det forstås, herr overinspektør? OVERINSPEKTØREN Jeg beklager, men det virker ikke som De aner hvem det er De vil føre til alters - Deres forlovede har nettopp sittet fjorten dager i fengsel, for bedrageri. Fengsel? OVERINSPEKTØREN Bedrageri. Hun har også vært bøtelagt for ulovligheter. Jeg forstår at det kan være kjærkomment for den sortens damer å ha visse forbindelser innad i politiet, men om det er særlig heldig for Deres karriere Jeg hadde ingen anelse OVERINSPEKTØREN Nå altså! (han åpner døren og roper ut) Kom inn! 10 Scene. Elisabeth kommer inn igjen. Hun har allerede forstått hva som har skjedd. Bedrageri? Stemmer det? Jeg vet det, det er forbi. 57

Fengsel? Ja Du, Elisabeth. Hvorfor har du ikke sagt noe om dette til meg? Ikke spør så dumt! (står i givakt) Mange takk, herr overinspektør OVERINSPEKTØREN For all del! (slår hælene sammen og skal til å gå ) Ikke gå! Du har løyet for meg, og det er det avgjørende for meg. Nei, karrieren, det er det avgjørende for deg. 58

Nei! Men plikten går foran alt. Absolutt alt. Vet du, Alfons - da du sto der inne i skapet, da forsøkte jeg å beskytte deg. Meg? Oss. Deg selv! På min bekostning! Jeg vet nok hva det dreier seg om, frøken! : (smiler) Jeg var så redd for å miste deg, kjære Alfons : ( slår enda en gang hælene sammen) Herr overinspektør! (raskt ut) 59

11 Scene. OVERINSPEKTØREN: Hvordan kunne De finne på gjøre noe sånt? Var det virkelig nødvendig -å sette mannens karriere på spill på den måten? : Nødvendig? Hva med min karriere? OVERINSPEKTØREN: De vil vel ikke påstå at De er uskyldig? Å nei, det har jeg vent meg av med for lenge siden. Unnskyld meg, men nå må jeg le (Hun setter seg på sengekanten og ler lydløst) OVERINSPEKTØREN: Ja, De må gjerne le. ( Ut. ) (Mørke.) 60

FEMTE BILDE: 1 Scene. Politistasjonen. Etter midnatt. Betjenten (Alfons Klostermeyer) spiller et parti sjakk med en kamerat. Det regner utenfor, og langt i det fjerne spiller et orkester Chopins populære sørgemarsj. Musikken forsvinner før 3. scene. 2 Scene. ( lytter) Hvem er det som spiller? KAMERATEN Radioen. Etter midnatt? KAMERATEN Amerika, kanskje. Der er det dag nå. Det er din tur. Straks. Pause. (flytter et tårn) KAMERATEN ( vurderer situasjonen) Hvis jeg går hit, går han dit. Hvis jeg går dit, går han hit. En dag midt på natten, kom plutselig en tyv og røvet skatten -G syv -C tre. Sjakk! Nå igjen? Pause. 61

Hvem er det sin tur? KAMERATEN Alltid den som spør. Pause. : ( reiser seg) Jeg gir opp. Matt. KAMERATEN Matt? I den posisjonen? Det er ikke mer å hente. KAMERATEN Ikke mer å hente?! D fem D syv! H to G fire! Det er mulig. 3 Scene KAMERATEN ( fortsetter å betrakte sjakkbrettet) Det likner ikke deg å kaste inn håndkleet. Du har jo alltid nektet å gi deg uansett hvor håpløst det har sett ut. Jeg tror jeg er syk. Jeg har vært det lenge. Når jeg legger meg, våkner jeg, og når jeg står opp, sovner jeg. KAMERATEN Det er bare nerver. Du skjønner, jeg har vært utsatt for en mindre sinnsbevegelse. 62

KAMERATEN I tjenesten? Nei. Privat. En kvinne. Du stiller opp og gjør hva du kan for et sånt lite pikebarn, forsørger henne, betror henne dine mest intime følelser, du bruker all din fritid og alle dine penger på henne -og hva er resultatet? Du blir lurt opp i stry. KAMERATEN Utakk er verdens lønn. Av og til begynner jeg å fundere. KAMERATEN Det må du ikke finne på! Det er helsefarlig å fundere, det er ren gift. I alle fall i mitt tilfelle. Ta min første forlovede for eksempel, vi passet perfekt for hverandre. Men hva skjer? Hun går bort og dør for meg. Den ene dør, og den andre lyver. Slik er det. Den ene blodige skuffelsen etter den andre. Jeg har gitt opp å finne kjærligheten. Den er ikke noe for meg. 4 Scene. Nå kommer en tredje betjent inn på politistasjonen. Han har med seg preparanten, som er kanon full - og visepreparanten, som på grunn av et visst alkoholkonsum heller ikke er helt på høyde med situasjonen. TREDJE BETJENT Så! Der var vi! VISE Men kjære herr vaktmester - TREDJE BETJENT (avbryter ham) Stille! (Til kameratene) Forstyrrelse av ro og orden og krenkelse av offentlig tjenestemann. 63