BLIR DET VINDKRAFTINVESTERINGER I NORGE? ELSERTIFIKATKONFERANSEN 2014 Oslo 14. januar 2014 Anders Gaudestad Adm. Direktør Statkraft Agder Energi Vind
Statkraft Agder Energi Vind SAE Vind er eid av Statkraft (62%) og Agder Energi (38%) og vi har ansvaret for utvikling av landbasert vindkraft i Norge SAE Vinds fokusområde er nå Midt-Norge hvor vi har 5 prosjekter med endelig konsesjon på totalt 735 MW 2
Realisering av landbasert vindkraft i Norge kan gi et vesentlig bidrag i elsertifikatmarkedet Opprinnelig målbilde av ny fornybar energi i Norge/Sverige 2012-2020 Midt-Norge utgjør en gylden mulighet for Norge TWh 26,4 13,2 Ved inngangen til 2014 var ca 800 MW bygd ut i Norge Av dette er mindre enn 100 MW innenfor sertifikatordningen 6,2 6,2 7 ~2500 MW Fosen/Snillfjord er største vindklynge i Norge. Med et potensiale på 1450 MW/ 4,5 TWh Bjerkreim vindklynge har et potensiale på 425 MW / 1,3 TWh Ny fornybar NO/SV 2020 Fornybar SV Vann/Bio NO Vindkraft Norge Kilde: Nasjonal handlingsplan for fornybar energi i henhold til Direktiv 2009/28/EC, OED Juni 2012 Midt-Norge klyngen vil kunne gi et vesentlig bidrag til å nå Norges mål for vindkraft innen 2020 3
OED har gitt klarsignal for en storstilt vindkraftutbygging i Midt-Norge Konsesjon til: - 8 vindparker på totalt ~1300 MW - 250 km ny 420kV sentralnettlinje - Oppgradert regional nett Største vindklynge i Norge. - Vil sammen med to tidligere konsesjoner gi et vesentlig norsk bidrag inn i elsertifikatmarkedet - Opptil 1450 MW / 4,5 TWh Potensiell investeringsramme på over 20 Mrd NOK Bedret kraftbalanse, oppgradert nett og økt forsyningssikkerhet i Midt-Norge samt forsterket nord-sør forbindelse 4
Storsatsingen på vindkraft i Midt-Norge krever omfattende nettutbygging krever ny 420 kv sentralnettslinje innebærer betydelig omlegging og nybygging i regionalnettet 2018 Footnote optional text 2019 5
Det er flere aktører som har utbyggingsklare prosjekter i Norge SAE Vind prosjekter i Fosen/Snillfjord Andre prosjekter i klyngen 170 150 75 735 90 130 60 710 120 220 150 280 Storheia Hitra 2 Harbakfjellet Sørmarkfjellet Roan2 Remmafjellet Svarthammeren Geitfjellet Kvenndalsfjellet Frøya Samlet SAE Vind portefølje Midt-Norge: Samlet portefølje Midt-Norge andre aktører: 340 MW på Fosen 320 MW i Snillfjord 75 MW på Hitra II 520 MW på Fosen (Sarepta) 60 MW på Frøya (Sarepta) 735 MW 710 MW 130 MW i Snillfjord (Zephyr) + Ytre Vikna II (Sarepta/NTE) ca 140 MW 6 1. Nettkonsesjonene muliggjør også realisering av to vindparker som har blitt tildelt endelig konsesjon tidligere. Totalt 10 mulige vindparker og 1450 MW 2. OEDs vedtak ang. MW på Roan er ikke entydig, men SAE Vind tolker det til 280 MW
Utfordringer Fosen og Snillfjord Gjensidig avhengighet nett og vindkraft Meget stram tidslinje - Krevende betingelser fra Statnett: min. 600 MW 1) på Fosen og min. 400 MW 1) i Snillfjord, samt garantier Lønnsomheten i prosjektene - Krevende kraft- og elsertifikatmarked Krevende med tilstrekkelig finansiell løfteevne Krevende å gjennomføre nødvendige utbygging av regionalnettet innenfor en meget stram tidsplan - og med deadline 20.12.2020 8 1) Nettutviklingsplanen oktober 2013
Omforent fremdriftsplan for utbygging av nett og vindkraft i Midt-Norge hvor Statnett i stor grad styrer kritisk tidslinje 1) Fosen Statnett Endelig konsesjon BP2 Investerings- Beslutning Q1-15 420 kv Ferdigstilt Q1-18 Vindkraft Fosen Snillfjord Statnett Konsesjon Prosjektering Utbygging Driftsfase nett Endelig konsesjon Turbininstallasjon Q1-18 Vindparker Idriftsatt Q3-19 Konsesjon Prosjektering Utbygging Driftsfase Endelig konsesjon BP2 Investerings- Beslutning Q1-15 BP2 Investerings- Beslutning Q4-16 420 kv Ferdigstilt Q1-19 Konsesjon Prosjektering Utbygging Driftsfase nett Vindkraft Snillfjord Endelig konsesjon BP2 Investerings- Beslutning Q4-16 Turbininstallasjon Q1-19 Vindparker Idriftsatt Q1-20 Konsesjon Forprosjektering Prosjektering Utbygging Driftsfase 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 9 1) I tillegg skal det bygges betydelig regionalnett av TrønderEnergi Nett (TEN)
Kritiske suksessfaktorer Fosen og Snillfjord Aktørenes gjennomføringsevne vil bli avgjørende for realiseringen Utbygging av nett vil skje i tett samarbeid med vindkraftaktørene - Statnett i full gang med planlegging og prosjektering for Fosen Lønnsomhet og risiko: - Øke forutsigbarhet og tillit rundt elsertifikatordningen - Harmonisering av rammevilkår i Norge vs. Sverige (avskrivingsregler, overgangsordning ) - Sikre rask realisering av sentralnettslinjen - Realisere flere utenlandskabler 10
Vindkraftbransjen ser stor usikkerhet fremover Utfordringer på kort sikt Höstens priskollaps på el- och elcertifikat-marknaden gör att intjäningen för elproduktion inom det norsk- svenska elcertifikatsystemet aldrig varit lägre. Det kommer att ge en kraftig inbromsning av utbyggnaden efter 2015 Odd Gunnar Jakobsen i Markedskraft til Montel-8.1.14 Det kan drøye til etter kontrollstasjonen i 2015 før Lyse tar en investeringsbeslutning for utbygging av sin vindpark i Bjerkreimklyngen. Ole Gabrielsen sier Lyse fortsatt ser på prosjektene som gode, selv om dagens lave kraft- og elsertifikatpriser også har presset fremtidsprisene ned. Men det er store investeringer som skal gjøres, det er et nytt støttesystem som vi skal inn i, vi har ikke vært borte i vindkraft tidligere og det er nettilknytning som skal ordnes, sier Gabrielsen. Før jul 2012 ble det signalisert fra aktørene i Bjerkreim-klyngen at det kunne komme investeringsbeslutninger før jul 2013. Montel-8.1.14 11
Utvikling av vindkraft i Norge tar tid (Slides fra jan 2012). 12 De tre PowerPoint bildene er fra Pareto Securities sin Kraft og fornybar energi konferanse, Oslo 11.januar 2012
..og etter 2020 er det stor usikkerhet Utfordringer på sikt Fare for betydelig kraftoverskudd og lave sertifikat-priser «For Norden under ett har vi nedjustert med 8 TWh i 2020. Dermed øker kraftoverskuddet i 2020 til 53 TWh», Olav Botnen i Markedskraft til Montel 24.09.13 Savner politiske signaler for vindkraftens rolle i forhold til klimautfordringer etter 2020 13
Blir det vindkraftinvesteringer i Norge? JA, men Omfang usikkert, binært («mye» eller «lite» grunnet klynger) Politisk avhengig - Hva vil vi egentlig? Hva etter 2020? - Forskyvning mot Sverige grunnet ulike rammevilkår (bl.a. skatt og avskrivningsregler) - Utfordrende struktur - Få opsjoner (prosjekter med rettskraftig konsesjon) - Begrenset tilgang til nett Krevende finansmarked Norsk kraftbransje i «trippel skvis» 14
TAKK! MED TANKE PÅ FREMTIDEN MÅ VI TA VINDEN I BRUK! FLERE GENERASJONER HAR GJORT DET FØR OSS.
16 TAKK