Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Ingunn Nilsen Studieverkstedet 5. september 2013 Referanse: Hva er vanskelig i grammatikken? Sentrale emner i norsk som andrespråk. Ane Golden, Kirsti Mac Donald, Bjørg A. Michalsen, Else Ryen. Universitetsforlaget 1990
Noen ordklasser Verb handling, aksjon Substantiv hvem eller hva i setningen Adjektiv beskrivelser, karakteristikker Adverb tid, sted Pronomen personlige, eiendom Preposisjoner står til substantiv I dag snakker vi om vanskelig grammatikk. Etterpå skal vi se på akademisk språk.
Verb På norsk - plasserer handlingen i tid; Fortid, nåtid eller framtid Vanskelig i fortid: preteritum og perfektum Preteritum: Jeg spiste frokost i går. (bestemt tid i fortida) Perfektum: Jeg har spist frokost. (Ubestemt tid i fortid. Virkning for nåtid: jeg er fortsatt mett.)
Verb 2 Hva forteller verbene oss? Per studerte medisin. Per har studert medisin. Vi spiste i kantina. Vi har spist. Hun kom for ti minutter siden. Hun har kommet. De flyttet i går. De har flyttet.
Substantiv Kjønn (en, ei, et) må læres sammen med ordet Tall, entall flertall Også etter tallord (ikke på tyrkisk og persisk) (Arabisk, ikke etter tallord over 10) (Kinesisk, ikke entall og flertall i substantivene) Ubestemt... og bestemt form Hun møtte en mann. Hun møtte mannen. Hun møtte tolv studenter. Hun møtte de tolv studentene. - noe nytt, noe ukjent - noe kjent
Substantiv De nordiske språk har en etterhengt artikkel i bestemt form ikke vanlig ellers. Jeg spurte vaktmesteren. De fleste språk har foranstilt artikkel. Sic. Jeg spurte den vaktmester. Vi har adjektivsartikkel som står foran: Jeg spurte den hyggelige vaktmesteren. Kasus genitiv tilhørighet elevenes bøker
Bøyes i: Kjønn Tall Bestemthet Adjektiv - en lang oppgave - tre lange oppgaver - den lange oppgaven - de tre lange oppgavene Grad (sammenligning, komparasjon) - de tre lengste oppgavene Bøy: ny - student, stor- hus, pen - jente
Pronomen Er å bytte ut personer/ting med andre ord. - Eks, han, hun, det, vi, dere, de osv. Vanskelig: 3. person, personlig pronomen Norsk har 4 ord: hun, han, den, det. Han og hun om mennesker. Andre ord; en, ei - den, et - det. Refleksivt pronomen. 3. person har egen form. Hun vasket seg. (refl.) Hun vasket henne.(vanlig) Hun kysset sin mann. Hun kysset hennes mann.
Preposisjoner Ord som står før substantivet. Forteller hvilket forhold et substantivisk ledd har til resten av setningen. Vi snakket om elvene. Vi snakket til elevene. Vi snakket for elevene. Vi snakket med elevene. Noen språk har postposisjoner, ord som står etter substantivet.
Ordstilling Hovedsetning verb på fast 2. plass. SVO Når setningen begynner med adverbial, kommer subjektet etter verbet. (inversjon) Hva er riktig? 1. I India vi har mye sol. I India har vi mye sol. 2. I går vi leste en tekst. I går leste vi en tekst. 3. Vanligvis spiser vi lunsj. Vanligvis vi spiser lunsj.
Ordstilling Norsk har ikke samme ordstilling i spørsmål og fortellende setning. Eleven hjalp læreren. Hjalp eleven læreren? Vanligvis er subjektet først i en fortellende setning. (SVO) Eleven hjalp læreren. Læreren hjalp eleven. Katten spiste musa. Kari kysset frosken.
Ordforrådet Enkle ord venn, god Avledede ord uvenn, godhet Sammensatte ord bestevenn, arbeidsbok Det siste ordet er hovedleddet, det første beskriver det andre. Det siste bestemmer altså kjønnet (en, ei, et) Klasserom, pensumbok, skoleeksamen, studentvalg, bacheloroppgave
Preposisjoner - Knytter et substantiv eller pronomen til resten av setningen Fra Kirsti Mac Donald; Arbeidsgrammatikk Norsk som fremmedspråk.
Preposisjoner i stedsuttrykk i eller på? i = innenfor, på innsiden av noe på = på utsiden, på toppen av noe bordet, skogen, huset, taket, taket, skuffen stekeovnen, komfyren.
- i og på ved geografiske navn i om verdensdeler, land, fylker, deler av land og byer (som ligger langs kysten i Norge) på om øyer, noen landsdeler, stedsnavn, byer (som ligger innenlands i Norge) Japan, Hovedøya, Østlandet, Bærum, Sri Lanka, Australia, Hamar, Oslo, Tøyen, Asia
hos, ved, til, fra hos = er eller bor på stedet til, fra = bevegelse, når vi skal til/fra personer/sted ved = plassering ved siden av noe Hun skal legen. Han har vært legen. Jeg vil bo sjøen. De bor storebroren sin. Men ofte bruker vi samme preposisjon ved bevegelse til sted, som vi bruker for å fortelle at vi er på stedet. Eks. Jeg må i banken. Vi skal på kino.
Preposisjoner i tidsuttrykk i, for-siden, om i = om perioder, hvor lenge, eller med årstall, måneder og uker. for-siden = et bestemt tidspunkt i fortida. om = om et tidspunkt i framtida. Hun skal være her to uker. De kommer fem minutter. De kom fem minutter. Hun skal flytte to uker. Jeg skal reise ettermiddag. Hun er født 1964.
Årstider og deler av dagen -i og -om i = om den tida vi er inne i, om den akkurat er slutt eller akkurat skal begynne om = om det som gjelder generelt, og det som gjentar seg. Jeg sover dårlig natta. høst skal jeg lære fransk. natt sov jeg godt. Mannen min jobber kvelden. Det er kaldt her vinteren. NB! Årstidene står i ubestemt form etter -i, og i bestemt form etter -om.
på = den tiden vi har brukt eller skal bruke for å bli ferdige med noe. Eller når vi forteller hvor lang tid som har gått uten at noe har skjedd. Hun har lært norsk et år. Jeg har ikke sett henne mange uker. Hun har ikke vært i Kina mange år. Hun leste boka ut tre dager!
Preposisjoner i uttrykk for tilknytning til = når personer har eller eier noe. på = når vi nevner egenskaper ved tingene. Prisen huset har økt. Søstera Ali skal skille seg. Liker du fargen bilen? Hva er navnet kurset? Læreren leste opp teksten Sara. Bilen læreren er stjålet.
Preposisjoner i uttrykk. Lær uttrykkene som de er! Men her er noen hovedområder: med = sammen med. Jeg skal på kino med Kari. med = hvilket middel vi bruker til en handling Hun vil skrive med blyant. Jeg kom med bussen. med = noe man har. Hun går med lue. De fikk en leilighet med tre soverom. uten = noe man ikke har. De gikk uten lue i snøværet. De har en leilighet uten bad.
til = den som mottar noe. Sammen med nok eller for. for = forteller hvem det gjelder for, er aktuelt for. Også til å uttrykke hensikt. Preposisjoner er vanskelig dere. Jeg vil flytte å få bedre plass. Hva har du sagt henne? Hun er stor nok å se på tv.
av = hva noe er laget av, og hvem som har gjort det. fra = hvor noe kommer fra. Huset er bygd Petter. Grønnsakene kommer hagen vår. Oljen er laget oliven. Fisken kommer frysedisken.
Hva synes du er vanskelig? Lag deg en liten huskeliste med grammatikk som er vanskelig for deg. Er det verb i perfektum eller preteritum? Er det substantiv og adjektiv i bestemt/ubestemt, entall/flertall? Er det preposisjoner? Er det spesielle ord? Hver gang du skriver noe viktig, se på lista di og sjekk teksten flere ganger! Lykke til!!
HUSK! Du har skrevet før. Du kan mye! MEN DU MÅ ØVE OG ØVE! Hvorfor skal du skrive på HiOA? Du viser hva du har forstått av det du har lest og lært. Du tenker og lærer mer når du skriver.
Akademisk språk? Klart språk Tydelig organisering Saklighet, altså faglig begrunnede påstander HVA BETYR DET? Akademisk språk - Ingunn Nilsen 2013
Ha en klar struktur på oppgaven En innledning si hvordan du forstår oppgaven, si hva du skal gjøre En kropp/hoveddel gjør hva du sa du skulle gjøre; En avslutning her kan du ha metode og teori, resultater, diskusjon og drøfting si hva du har gjort
En god tekst er lett å følge hvis det er sammenheng i innholdet. En rød tråd Bruk ord som: Derfor, Dessuten, Likevel, På den ene siden, På den andre siden, Imidlertid, Selv om, i noen tilfeller, I det neste avsnittet, Først skal jeg, Som vi så ovenfor, Sist, men ikke minst, Samtidig,.. Vi kaller ordene bindeord overgangsord, nøkkelord Ordene skaper bro mellom det leseren har lest, og det leseren skal lese. Akademisk språk - Ingunn Nilsen 2013
Vis forbehold kan være muligens indikerer forskningen til Nilsen (2012) tyder på at Det er trolig en sammenheng mellom.
Ved bruk av forfatter i teksten: i følge fremhever beskriver Forskning gjort av Nilsen (2012) viser at Nilsen (2012) viser til en undersøkelse der
Les din egen tekst høyt. Får du ikke puste, sett punktum. Er det ord du ikke forstår, bytt de ut. Ikke bruk de samme ordene om og om igjen. Finn synonymer (bruk høyretasten). «Kill your darlings» Hvis det du skriver ikke svarer på oppgava, ta det bort! Akademisk språk - Ingunn Nilsen 2013
Finn synonymer, bruk høyretasten!
Hva skal du ikke skrive? Synsing: Jeg synes at, Jeg tror Bruk av sterke adjektiv: svært, veldig, utrolig. «Jeg synes det er utrolig spennende, interessant og viktig med god kommunikasjon.» Påstander du ikke begrunner, ikke har belegg for. «Forskning viser at», «Mange forskere hevder» Prat. Husk å være presis. Kutt. Muntlige ord og uttrykk: På en måte, passe, ok Akademisk språk - Ingunn Nilsen 2013
Hjelp til å skrive bedre? Skrive oppgaver? Hjelp til problemstilling, drøfting, innledning m.m.? Svar: skrivementor, drop-in veiledning og skrivekurs Hvor? Studieverkstedet i Pilestredet 48, 3. etasje Når? Tirsdager og torsdager kl 14-17 Bestill time: studieverkstedet@hioa.no For mer informasjon; HiOAs nettsider og Facebook http://www.hioa.no/lsb/studieverkstedet www.facebook.com/studieverkstedet
Arbeidsseminar norsk? Vær med å forme innholdet selv! Eks: Dagens tema: språk, problemstilling, drøfting osv. og arbeid med egen og hverandres tekster. Forslag til datoer: Torsdag 26.09.13 klokka 13-15? Torsdag 31.10. Torsdag 21.11. Torsdag 12.12. Er du interessert? Studieverkstedet@hioa.no