Årsplan i naturfag 9. klasse skoleåret 01/01 Læreverk: Faglærer: Eureka! Gyldendal Norsk Forlag AS Kirsten E. Riis Formål med faget Opplæringen i faget har som mål at elevene skal kunne se at mennesket, skapt i Guds bilde, har en enestående plass i skaperverket at elevene får en undrende og spørrende holdning til naturen, og hjelp til å se lovmessigheten som Gud styrer naturen etter at elevene får ærefrykt for skaperverket slik at de utvikler holdninger og kunnskaper som fører til medansvar for bruk av naturressurser og teknologi, både lokalt og globalt. Dette må skje i tråd med det forvalteroppdraget Gud har gitt oss at elevene skal forstå at den menneskelige forplantningen er en del av et gudvillet samliv mellom mann og kvinne innenfor ekteskapet, og at menneskelivet er ukrenkelig fra unnfangelsen til den naturlige død at elevene utvikler kunnskap om, ferdighet i og holdninger til alle sider av faget. Opplæringen skal hjelpe elevene til å få glede av naturopplevelser og gi dem mulighet til å utvikle fantasi, skaperevne og interesse for å forske ut omgivelsene at elevene utvikler kunnskap om ulike stoffer og om egenskapene og bruksmåtene deres, slik at de kan se sammenhenger og gjøre miljøvennlige valg i den kjemiske hverdagen. De skal utvikle kunnskap om og innsikt i teknologi, i ulike fysiske fenomener og i det fysiske verdensbildet, slik at de kan bruke det i dagliglivet og i samfunnslivet at elevene utvikler innsikt om sammenhengene i naturen og samspillet mellom menneskene og naturen, slik at de kan medvirke til en bærekraftig utvikling. De skal utvikle kunnskap og holdninger, slik at de kan ta vare på sin egen kropp og sin egen helse og vise omsorg og respekt for andre at elevene kjenner til og har øvelse i naturvitenskaplig tenkemåte og arbeidsmåte. Elevene skal få innsikt i at vitenskapen utvikler seg. De skal lære om noen store forskere og oppfinnere og bli kjent med hva naturvitenskap og teknologi har hatt å si for samfunnsutviklingen. De skal også lære at naturvitskapen er en viktig del av vår kristne kulturarv at elevene får øvelse i å bruke redskaper, eksperimentelt utstyr og digitale hjelpemidler gjennom et bredt spekter av aktiviteter og samarbeidsformer. De skal utvikle innsikt i å søke, omarbeide og formidle informasjon. De skal kunne bruke kunnskapen sin i faget til praktiske gjøremål og øve opp evnen til å bruke og vurdere informasjon, tekniske hjelpemidler, forbruksvarer og nye produkter
Arbeidsmåter Forsøk i laboratoriet (grupper) Tavleundervisning (samtale og spørsmål til elevene) Uteundervisning Demonstrasjoner Skriftlige oppgaver Basert på K0 vektlegger vi disse fem grunnleggende ferdighetene i naturfag: 1) Å kunne uttrykke seg muntlig a) holde foredrag b) delta i fagsamtaler/diskusjoner c) bruke faguttrykk d) formulere spørsmål og hypoteser ) Å kunne utrykke seg skriftlig a) lage rapporter og andre skriftlige fremstillinger b) bruke faguttrykk ) Å kunne lese a) samle, tolke og reflektere over informasjon fra elevbok, internett og annen tekst b) bruke oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler ) Å kunne regne a) bruke tall og å gjøre beregninger i oppgaver og forsøk b) fremstille egne resultater i tabeller og diagrammer c) bruke og tolke ulike formler og modeller d) tolke tabeller og grafiske fremstillinger ) Å kunne bruke digitale verktøy a) benytte pc til rapportskriving og publisering b) benytte internett til å finne faglitteratur samt bilder og illustrasjoner Vurdering Det vil bli gitt prøver (både skriftlig og muntlig) flere ganger i løpet av året selv om dette ikke går fram av årsplanen. Prøvene vil variere litt i formen, men de individuelle prøvene vil være i overtall. Resultatene på prøvene og innsatsen i timene vil være av betydning når karakteren skal settes. Jeg vil understreke at naturfag er et muntlig fag som krever seriøs muntlig aktivitet. Det er viktig at elevene tilegner seg ord og uttrykk som brukes i faget og bruker dem, både på skriftlige og muntlige prøver og muntlig i timene. Elevene skriver elevforsøk underveis som skal godkjennes, dette er også en del av karaktergrunnlaget.
Fremdriftsplan Høsten 01 Mnd. Uke Kapittel Sidetall i Eureka! 9 Aug. Bli kjent med boka og faget! Kapittel : s. 8-10 Sept. Råd til forskerspiren s. 7- Kapittel 1: 7 Grunnstoffene og periodesystemet 8 Okt. 9 Kapittel : s. - 0 Kjemiske reaksjoner og egenskapene til stoffer 1 Høstferie Kapittel : Nervesystemet s. -71 Nov. Kapittel : Hormonsystemet Kapittel : Lys, syn og farge 7 Des. 8 9 0/ 1 Kapittel 7: Puberteten, sex og samliv Våren 01 s. 7-8 s. 10-1 s. 19-1 Mnd. Uke Kapittel Sidetall i Eureka! 9 Jan. Kapittel 8: s. 17-18 Svangerskap s. 11-17 Febr. 7 8 Kapittel 9: Prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner. Vinterferie Mars 9 10 11 Kapittel 10: Metaller s. 177-198 1 Påskeferie April 1 Kapittel 11: s. 0-0 1 1 Elektrisitet Kapittel 1: s. 7-
17 Teknologi og design: Bruk av elektronikk 18 Kapittel 1: Elektronisk kommunikasjon s. 9-0 19 0 1 Juni Repetisjon /øvelse til muntlig prøveeksamen /evnt. muntlig prøveeksamen Skien 1.08.1 Kirsten E. Riis
NATURFAG Det forutsettes at elevene ved et høyt kompetansenivå også dekker kjennetegn på måloppnåelse på de lavere trinnene. FORSKERSPIREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåt e skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskape n demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutine r i naturfagundervi sningen Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte. Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen. Gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten i enkle hypoteser og velge publiseringsmåte. Gjennomføre undersøkelser. Skrive logg eller rapport ved forsøk og feltarbeid etter en gitt mal. Kunne presentere Karakter
disse ved bruk av digitale hjelpemidler. Demonstrere verneog sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisnin gen MANGFOLD I NATUREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv Eleven skal kunne se sammenhengen mellom fotosyntese, celleånding og karbonets kretsløp og sette det inn i en større sammenheng. Eleven skal kunne reflektere rundt fotosyntesen og celleånding. Eleven skal kunne begrunne og reflektere over genetisk variasjon og arv. Eleven skal kunne påpeke likheter og forskjeller på dyre og planteceller. Elevene skal kunne beskrive og definere fotosyntese og celleånding. De skal skjelne mellom vanlig celledeling og reduksjonsdeling. Gi eksempler på arvelige egenskaper og gjøre rede for hvordan de arves. Eleven skal kunne gi en enkel beskrivelse på en celle og gi en Karakter
forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske (levende og ikke levende) faktorer som inngår i et økosystem og forklaresammenheng en mellom faktorene observere og gi eksempler på hvordan menneskelige enkel forklaring på fotosyntesen. Eleven skal kunne gi enkle eksempler på arvelige egenskaper. Eleven skal drøfte og begrunne evolusjonsteorien. Eleven skal kunne analysere og reflektere over hvordan jorda har endret seg, og kunne kople sammen innlært stoff med andre kompetansemål i faget. Eleven skal kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og forstå og beskrive grunnlaget for teorien. Eleven skal kunne gjøre rede for hvordan jorda har endret seg gjennom tidene. Eleven skal kunne gjengi enkle hovedtrekk i evolusjonsteorien, og gi enkle eksempler på hvordan jorda har endret seg. Eleven skal kunne trekke slutninger og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner. De bør diskutere ulike interessegruppers syn. Eleven skal kunne
aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner gjøre rede for abiotiske og og biotiske faktorer, og kunne identifisere disse. De skal kunne identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkning av et naturområde. gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen Eleven skal kunne gi eksempler på levende og ikke levende faktorer i et økosystem. De skal kunne gi eksempler på menneskelige aktiviteter som har påvirket et naturområde. Eleven skal kjenne til hvordan samer utnytter ressurser i naturen. KROPP OG HELSE Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse drøfte Eleven skal drøfte problemstillinge og reflektere over r knyttet til problemstillinger seksualitet, ulik knyttet til seksuell seksualitet, ulik orientering, seksuell prevensjon, orientering, abort og prevensjon, abort seksuelt og seksuelt overførbare overførbare infeksjoner infeksjoner beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår Eleven skal vite hvordan de ulike prevensjonsmidler virker. De skal kunne identifisere problemstillinger knyttet til seksualitet. Eleven skal kunne gjøre Karakter
forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdomme r gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin rede for fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår. Eleven skal ha kjennskap til ulike prevensjonsmiddel og seksuelt overførbare infeksjoner. De skal kunne beskrive noen enkle trekk fra fosterutvikling og fødsel. Reflektere over hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Gi en beskrivelse av og vurdere ulike infeksjonstyper. Diskutere alternativ medisin opp mot skolemedisin. Gjøre rede for hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Gjøre rede for sammenhengen mellom beskyttelse mot sykdom, forbygging og behandling. Påpeke likheter og forskjeller mellom alternativ medisin og skolemedisin. Gi eksempler på infeksjonssykdomm er og hvordan kroppen beskytter seg mot disse Beskrive metoder for hvordan forbygge og behandle infeksjonssykdomm
forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen er. Gi eksempler på folkemedisin. Forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen. Beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen. Beskrive hvordan sansene og nervesystemet fungerer sammen i styringen av kroppen. Kjenne til hvordan enkelte hormoner er med å styre prosesser i kroppen. Gi eksempler på enkle deler av nervesystemet. gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan Gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges. Reflektere over kunnskapen og sett denne i en større sammenheng. Gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den
forebygge helseskadene enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene. Gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges. Gjøre greie for og diskutere hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader. Gi eksempel på noen livsstilssykdommer og hvordan de kan forebygges. Kjenne noen helseskader forårsaket av rusmidler. VERDENSROMMET Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om Reflektere over ulike teorier for hvordan universet har utviklet seg. Presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter Beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse Karakter
forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter og årstider oppstår. beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkels e og årstider oppstår Enkel beskrivelse av universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg. Gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet. Presentere hovedtrekk i romfartens historie. Forklare hvordan årstider oppstår. Kjenne til sol- og måneformørkelse. Beskrive de viktigste delene av solsystemet. Gi noen eksempler på teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet. Kjenne til noen trekk i romfartens historie. Forklare med egne ord planetenes bevegelser. FENOMENER OG STOFFER Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse vurdere Vurdere egenskaper egenskaper til til grunnstoffer og forbindelser ved Karakter
grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff bruk av periodesystemet. Undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen og klassifisere dem. Kunne planlegge, gjennomføre, påvise, separere og analysere ukjente stoffer. Gjøre greie for egenskaper til ulike grunnstoffer. Gjøre rede for periodesystemet. Gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer Kunne planlegge, gjennomføre, påvise og separere ukjente stoffer. forklare resultater fra forsøk med strømkretser Gi eksempler på grunnstoffer og ha kjennskap til periodesystemet. Gi eksempler på sure og basiske stoffer. Kunne gjennomføre, påvise og separere noen ukjente stoffer. Forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning,
ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikkefornybare energikilder resistans, effekt og induksjon. Forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikkefornybare energikilder og se dette i en miljøsammenheng. Definere begrepene strøm og spenning fra forsøk med strømkretser. Gi eksempler på hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikkefornybare energikilder. Kunne lage en enkel strømkrets. Kjenne til fornybare og ikkefornybare energikilder. gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes Gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater. Forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og se dette i sammenheng med teorier for hvordan jorda har endret seg opp gjennom tidene. Gjøre forsøk med
og beskrive de enkleste hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater. Forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes. gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutst yr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker Gjøre enkle forsøk og beskrive de enkleste hydrokarboner og alkoholer. Gi eksempler på noen karbohydrater. Forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til. Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon. Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler. Gjøre forsøk og utføre enkle beregninger med arbeid, energi og effekt. Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsuts tyr hindrer og minsker skader ved
uhell og ulykker. gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene Gjenkjenne begrepene fart og akselerasjon og måle størrelsene med enkle hjelpemidler. Gjøre forsøk med arbeid. Gi eksempler på trafikksikkerhetsuts tyr som hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene. Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger beskrive resultatene. Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger. TEKNOLOGI OG DESIGN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse ut fra kravspesifikasjo ner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere Ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere Karakter
designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighe t teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonspros ess produktenes funksjonalitet og brukervennlighet. Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssy stemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike. gjøre rede for elektroniske kommunikasjon ssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessig e utfordringer knyttet til bruk av slike Ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk. Teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess. Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssy stemer på systemnivå. Utvikle enkle produkter. Teste og beskrive noen egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess. Kjenne til elektroniske kommunikasjonssy stemer.
KOMP. MÅL VURDERINGSKRITERIER I NATURFAG KOMP.NIV KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Å - Viser solide fagkunnskaper med ubetydelige feil eller mangler. - Viser svært god evne til å oppfatte og bruke informasjon. - Har gode analytisk evner og viser gode evner til selvstendig, kreativ og kritisk tankemåte. - Ser relevante sammenhenger. - Vurderer, tolker og reflekterer godt over innhold i naturfaglige tekster på en selvstendig måte. KAR - Viser gode fagkunnskaper, men kan vise noen feil og mangler. - Viser god evne til å oppfatte og bruke informasjon. - Kan i noen grad anvende kunnskapen selvstendig, og anvende den utover det rutinemessige. - Ser i noen grad relevante sammenhenger. - Beskriver og reflekterer i noen grad over innhold i naturfaglige tekster. TEORI, MODELLER OG BEGREPER - Viser noe fagkunnskap, men med vesentlige mangler. - Viser en viss evne til å oppfatte og bruke informasjon. - Har liten evne til selvstendig å anvende kunnskapen. - Ser i svært liten eller ingen grad relevante sammenhenger. - Kan til en viss grad oppfatte og gjengi innhold i naturfaglige tekster, men viser svært liten evne til å reflektere over innholdet. - Framstillingen er klar og presis med korrekt og relevant bruk av naturfaglige begreper og uttrykksformer. - Viser svært god evne til å gjøre rede for og argumenterer for egne og andres resonnementer. - Presenterer fagstoff fritt og selvstendig. - Framstillingen er grei å forstå, men det er noen feil og mangler i bruken av naturfaglige begreper og uttrykksformer - Viser evne til å beskrive andres resonnementer, gjennomfører og argumenterer til en viss grad for egne resonnementer. - Presenterer fagstoff med noe støtte i notater/manus.
KOMMUNIK ASJON - Framstillingen er stort sett forståelig, men røper klare feil og misforståelser. - Bruker få eller ingen naturfaglige begreper og uttrykksformer. - Gjengir til en viss grad andres resonnementer og gjennomfører enkle egne resonnementer. - Presenterer fagstoff med mye støtte i notater/manus. FORSKERSPIRE N PRAKTISK, EKSPERI- MENTELT ARBEID - Gjennomfører forsøk sikkert og selvstendig og viser fortrolighet med vanlige teknikker og naturfaglig utstyr. - Kan samle inn, bearbeide og tolke data og resultater fra forsøk uten vesentlige feil og mangler. - Forklarer selvstendig sammenhenger mellom forsøk og teori og trekker holdbare konklusjoner basert på riktig tolking av resultater. - Kan vurdere et forsøks styrker og svakheter, og komme med realistiske forslag til forbedringer. - Gjennomfører forsøk, men viser noe usikkerhet med vanlige teknikker og naturfaglig utstyr. - Kan samle inn data, men det forekommer noen feil og mangler når resultater bearbeides og tolkes. - Forklarer i noen grad selvstendig sammenhenger mellom forsøk og teori og trekker delvis holdbare konklusjoner. - Kan i noen grad vurdere et forsøks styrker og svakheter, men utelater noen åpenbare svakheter. - Foreslår enkle og åpenbare forbedringer. - Kan med en del hjelp utføre enkle forsøk og forsøk etter oppskrift, men viser liten grad av fortrolighet med vanlige teknikker og naturfaglig utstyr. - Kan med noe hjelp samle inn enkle data og trenger mye hjelp og veiledning for å kunne bearbeide og tolke resultater. - Ser i liten grad sammenhenger mellom forsøk og teori, og trekker ingen holdbar konklusjon, eller trekker en konklusjon på mistolkede resultater. - Viser liten eller ingen evne til å vurdere et forsøks styrker og svakheter. - Foreslår urealistiske forbedringer.