Tidlig intervensjon rettet mot ungdom med angst FORSKNINGSPROSJEKT OG INTERKOMMUNALT SAMARBEIDE Oktoberseminaret Solstrand 1. Oktober 2014
Tidlig intervensjon rettet mot ungdom med angstsymptomer Deltar i større forskningsprosjekt som ledes av RKBU vest ved Dr psychol Bente Storm Mowatt Haugland ( LIST /lavintensiv prosjektet). Tilsammen 18 kommuner som deltar. Her i vest: Fjell, Askøy, Sund og Øygarden deltar. Skolehelsetjenesten samarbeider med lokale ungdomsskoler om å rekruttere aktuelle ungdommer til tiltakene og gjennomfører tiltakene. Støttes av Regionalt Forskningsfond Vest 8 skolehelsesøstre frikjøpt i 20%, 2 koordinatorer i 20% og 1 kommunepsykolog i 20%, Skoler, IKT personell i hver kommune bistår i fht datainnsamling. 8 ungdomsskoler med tilsammen ca 2000 elever. Gruppene vil gjennomføres kontinuerlig høst 2014-2016
Gjengen fra øyriket i vest...
Hvorfor tilby tiltak rettet mot angst hos ungdom i kommunen? Angstlidelser er blant de vanligste psykiske lidelser blant unge - ca 20% av barn og unge vil få en angstlidelse i løpet av oppveksten (Mathiesen, Folkehelseinstituttet, 2009) Punktprevalens ca 3% av barn 8-10 år tilfredsstiller kriterier for en angstdiagnose (Barn i Bergen, Heiervang et al., 2007) Angstlidelse kan bli til kroniske lidelser Voksne med angstlidelser rapporterer ofte at disse problemene startet i oppveksten Risiko for videre utvikling av andre lidelser som depresjon og rusproblemer - Angst en «gateway disorder» (Kessler ; Puleo et al, 2011, Fröjd et al, 2011) Store samfunnsøkonomiske konsekvenser - angst den største gruppen av psykiske lidelser som innvilges uføretrygd (Mykletun, 2013) Barn/unge med angstlidelser koster 21 ganger mer (behandling, foreldres fravær, Bodden et al.,2008). Skaper vansker i hverdagen for barna og familien F.eks redusert livskvalitet, søvnvansker, kroppslige plager, skolevansker, lav selvtillit
Vi kjenner alle ungdom som sliter...
Bakgrunn for prosjektet Majoriteten av ungdom med angstproblemer er ikke i kontakt med helsepersonell. Kun 13.2% av barn med angstlidelse har kontakt med psykisk helsevern (Barn i Bergen, Heiervang et al., 2007) Ved å tilby skole-baserte lavterskel tiltak kan langt flere ungdom med angstproblemer få tilbud om hjelp. Kognitiv atferdsterapi (KAT) representerer en kunnskapsbasert metodikk som har vist seg å være effektiv i å redusere angstproblemer hos ungdom, både som tidlig intervensjon og som behandlingstiltak En utvikling i feltet fra mer omfattende, ressurskrevende tiltak levert av spesialister til mer kortvarige tiltak med større innslag av selv-hjelp. Hensikt: å nå flere ungdom mer effektiv bruk av helsepersonell metoder som er lettere å ta i bruk i ordinær virksomhet Metoder som fortsatt vil være i bruk i ordinær virksomhet etter prosjektavslutning
Vi i øyriket i vest ønsker å bidra med effektive tiltak for å fremme god psykisk helse og en arbeidsfør befolkning Og vi er på god vei...
MÅLSETNINGER FOR PROSJEKTET Å undersøke effekten av to lav-terskel tilbud a) Lav-intensitets tiltak med selv-hjelpsmateriell (VÅG) b) Standard KAT tiltak (Chilled) sammenlignet med c) venteliste kontroll i å redusere symptomer på angst og depresjon samt livskvalitet hos ungdom med angstproblemer
FORSKNINGSPROBLEMSTILLINGER 1) Effekt av et lav-intensivt og et standard forebyggende tiltak sammenlignet med venteliste i å redusere symptomer på angst og depresjon samt økt livskvalitet hos ungdom 2) Hvilke ungdom har utbytte av et lav-intensivt versus et mer omfattende forebyggende tiltak? 3) Vedvarer effekten av de forebyggende tiltakene ett år etter deltakelse?. Sammenligning av ungdom som har deltatt i grupper med angstsymptomer hos ungdommer fra samme skole. 4) Hvilke ungdommer får vi tak i med de forebyggende tiltakene? 5) Karakteristika ved ungdom med angstplager
PLANLAGTE TILTAK VÅG CHILLED 5 gruppemøter a 45 min- 1,5t + 2 korte telefonsamtaler. Gruppe format (inkl foreldre 1 gang) Skolehelsesøstre som gruppe ledere Timene tas opp på video Ungdom rekrutteres via helsesøster, andre instanser, via skoleundersøkelsen 10+ 2 gruppemøter + 2 foreldre møter. Gruppe format Skolehelsesøstre som gruppe ledere Timene tas opp på video Ungdom rekrutteres via helsesøster, andre instanser, via skoleundersøkelsen
Hva skjer nå i høst? Skoleundersøkelsen: Referansegruppe av ungdom og deres foreldre Alle elevene ved skolene vi samarbeider med bes om å delta i en spørreskjemaundersøkelse av ungdom og foreldre to ganger i løpet av prosjektperioden. Rekruttering av ungdom til tiltak: Total trenger vi deltakelse fra minst 120 ungdom i alder 12-16 år (fra våre 4 kommuner). Kontakt skolehelsesøster ved aktuelle ungdommer!
Kontaktpersoner tiltak/skoler: Fjell ungd skole: Elisabeth Våge Petersen Tranevågen: Elisabeth Handal Sund: Elin Skahjem Øygarden: Monica Rønhovde Danielsen: Vivian Holmefjord Kleppestø: Vibeke Andersen Fauskanger: Mona Bergh Marøy Ravnanger: Jorunn Lokøy Erdal: Anne Birkelid
Beundringsverdig innsats så langt... Forpliktende samarbeidsavtale med kommuneledelse Avklaring fra skolehelsetjeneste om å prioritere prosjektet. 20 fagpersoner fra vest på 1 ukes opplæring i Mai!!! Samtlige ungdomskole(r) om deltar ved å legge til rette for at gruppemøter gjennomføres i/etter skoletid, at det ikke føres fravær for elevene, formidling av informasjon om prosjektet på møter med lærere, foreldre og elever, legger til rette for innsamling av data fra alle elever/foreldre ved skolen, samt fra deltakerne i gruppene (bruk av datarom, tid, e-postadresser etc).
INNSATS I TRÅD MED VÅRE VISJONER PÅ PSYKISK HELSEFELTET BARN/UNGE: Vi får de beste tiltakene til våre ungdommer før de fleste andre kommuner... I tråd med samhandlingsreformen styrking av den kommunale innsatsen. Vi hjelper forsknings og kompetansemiljøet til å utvikle tiltak tilpasset kommunenes behov Kunnskap om prevalens av psykisk lidelse i barnebefolkningen (internasjonalt og nasjonalt) økt fokus på høyfrekvente lidelser som angst og depresjon. Kunnskap om viktigheten av tidlig intervensjon. Kunnskap om viktigheten av evidensbaserte metoder (tilgjengelighet!). Viktigheten av å evaluere om tiltakene har effekt på våre ungdommer. Nytteverdi utover prosjektperioden. Effektiv bruk av helsepersonell.
Arbeidssomt og meningsfyllt