GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med at dette huset skulle vere eitt av dei siste på øya som blei øydelagt av sterk vind, solid som det er (grindbygning etter gammal byggemetode). Når det gjeld vind, ligg ikkje Giske noko særleg bak berykta Stad 50 km lenger sør. Om kvelden første juledag 2011 (25. desember) var det eit samantreff av «uheldige omstendigheter» som vi ikkje hadde tenkt på : Orkan i kombinasjon med stormflo. Vi veit alle at havet kan stige mykje ved sterk vind. Når vi samstundes hadde kjempehøg springflo pga fullmåne, seier resten seg sjølv. Orkanen Dagmar gjorde at sjøen steig uvanleg mykje. Eldre folk på Giske fortel at dei aldri har sett sjøen så høg før, for han slo langt inn på grasengane og etterlet seg mengder av stein, tang, tare og drivgods. Stakkars gardbrukarar som må rydde opp etter dette... Eg ser ingen vits i å skrive så mykje meir om dette her. Les kommentarane under bileta. Då får du kanskje eit innblikk i kor øydeleggande Dagmar var for oss. Det som er intakt av huset, er ytterveggane og taket. Alt elles er øydelagt. Vi håper på at bygget skal vere klart til haustsesongen begynner. Giske Ornitologiske Stasjon 26. desember 2011. Dagmar har gjort frå seg, og mykje er forandra. Langt oppe på grasenga ligg eit belte av tang, tare og drivgods. Opp dit gjekk sjøen. Den tidlegare så frodige vegetasjonen rundt stasjonsbygninga er overdekt av oppskylt stein. På enga mot sjøkanten ligg også eit belte av oppskylt stein. Kven skulle tru at sjøen skulle nå opp og forbi stasjonsbygninga?
Nærbilete av Giske OS 26. desember 2011. Tang, tare og drivgods dekker grasenga rundt bygninga. I bakgrunnen store mengder med oppskylt stein. Giske OS sett frå sjøsida. Den frodige vegetasjonen er heilt dekt av oppskylt stein, tang, tare og drivgods.
Inne i gapahuken, der vi lagrar rusene og anna utstyr, er den store benken til venstre kolva, alt ligg hulter til bulter, og mykje tang og tare har funne vegen inn. Berre luftingsrøret til septikktanken heng att. Holet for tanken er fylt med stein som sjøen kom med, og septikktanken blei funnen igjen fleire 100 meter unna. (Neste gong skal tanken fortøyast med vaier.) For dei geografisk interesserte er øya til høgre i bakgrunnen fugleøya Runde.
Septiktanken er lagra inne i gapahuken til vi får tid til å grave han ned att. Vi har invistert i eit brannskap der vi lagrar bøkene med ringmerkingsopplysningar medan ringmerking pågår. Det verste som kan skje, er om bøkene brenn opp. Heldigvis var dei tekne ut for vinteren. Brannskapet blei øydelagt av sjøvatnet. Ei digital vekt og boka for dagleg logg frå 1995-2011 låg i skapet då Dagmar kom strøymande. Loggboka blei tørka forsiktig opp, så nesten alle data er intakte. Alt som var i den opne skuffa til venstre for brannskapet vart øydelagt / vasskada. Legg elles merke til alt slammet som har følgt med sjøvatnet. Golv, veggar, møblar osv. var dekt med dette.
Fram og tilbake er like langt. Ti år etter at Petter B. Folkestad (biletet) og andre i dugnadsgjengen spikra opp veggane, er det å rive ned igjen. Legg merke til loggboka vår frå 1995-2011 som heng til tørk på ei leidning i taket. Golvet blei rive opp ganske raskt etter flaumen. Isolasjonen der var fullstendig gjennomvåt og øydelagd, som i nedste del av veggane. I fleire veker blei byggtørker drivne av eit aggregat, for å tørke opp bygget. Vi har ikkje innlagt elektrisitet, berre solcellepanel.
Vår siste store investering, nokre få månader før flaumen, var eit skikkeleg vassklosett (JETS) som berre brukar ein halv liter pr. nedskylling. Vi har ikkje innlagt vatn, så den velta vasstanken for klosettet ligg ved sida av. Eit genialt system, som dessverre blei øydelagt av sjøvatnet som stod over setet. Legg elles merke til alt slammet, spesielt på golvet, som har kome med sjøen.