Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv produksjon Klima og miljø
Havbruk er mest bærekraftig 70 60 100 kg fòr gir (karbohydrat, fett, protein) 50 kg spiselig kjøtt 40 30 20 10 0 Laks Kylling Svinekjøtt Mest klimavennlig (CO2 ekvivalenter/kg) 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Laks Kylling Svin Storfe
Sjømat til 132 land Foto: FHL/EFF 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF
Som ringer i vann Sjømatsektoren bidrar til arbeidsplasser, økonomi, infrastruktur og bosetting Utfordrende tider
Lakse- og ørretoppdrett. Vekstnæring i krisetider Havbruksnæringa i Hordaland 2008 Konse sjoner Solgt volum Verdi mill kr Syssel setting Matfisk 160 140.000 tonn Settefisk 55 50 mill stk 3000 510 365 340 Foredling 400 eksport Annet 115 600 tonn 6 60
Viktige ringvirkninger lokalt Arbeidsplasser Skatteinntekter Investeringer Bedriftsetablering Kunnskapsutvikling Bærekraftig vekst Norge har gode naturlige vilkår for lakseoppdrett Utslipp er marine organismer havet håndterer godt Næringens vekst avhenger av bærekraftig utvikling Et godt havmiljø Lokaliteter med høy vannutskifting/bærekraft for produksjon God fiskehelse Omfattende undersøkelser og myndighetskrav ligger til grunn for valg av lokaliteter
Næringen gjør mye Store ressurser brukes på forskning I bedrifter og i organisasjoner Fiskehelse, utstyr, metoder, koordineringer, miljø, vaksinasjon, dokumentasjon Betydelige investeringer 1,8 mrd i nytt utstyr bare i 2008 Samarbeidsorganer Fiskehelsenettverk, PD-fri, LusaLaus, Hardangerfjordlauget, m.m. Tiltak overfor omgivelsene Lusebekjempelse Medikamentell behandling Leppefiskbruk Rømmingssikring gir resultat Teknisk utstyr Opplæring Regelverk
Eks: Tiltak for å redusere rømming Fokus i alle ledd i bedriftene Innført nye tekniske krav, internkontroll, dykkerinspeksjoner, kameraovervåking, opplæring etc. Investert milliarder i nytt og oppgradert utstyr de siste årene FHLs Rømmingsutvalg Rømmingskommisjon Kurs for næringsaktører FoU Slaktet kvantum laks (tonn rund vekt) 800000 2000 Slaktet kvantum 1800 700000 Rømt laks 1600 600000 1400 1200 500000 1000 400000 800 300000 600 400 200000 200 År 100000 0 1993 1994 1995 1996 1997 1981 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Rømt laks (antall '000) Lokalitetsstruktur viktig Viktig for fiskehelse God avstand til andre anlegg Mulighet for koordinering Viktig for miljø Vanngjennomstrømming Arealfordeling mellom ulike samfunnsinteresser
Lokalitetsstruktur forts. Viktig for næringsutvikling Fleksibilitet mht marked, produksjon, sykdomsbekjempelse Transport/logistikk Kvalifiserte ansatte Koordinering med andre anlegg Økonomi for lokale selskaper Trend: Mer effektiv arealbruk 40% reduksjon i arealbruk siste 10 år Utvikling i antall lokaliteter for laks og ørret i Norge, 1999 2008. Kilde FHL og Fiskeridirektoratet
Utvikling i Midt-Norge Antall lokaliteter 220 210 200 190 180 170 160 216 180 2003 2004 2005 2006 2007 17 % reduksjon i antall aktive lokaliteter 38 % økning i produksjonen Snittproduksjon pr. aktiv lokalitet på 1359 tonn 280000 260000 240000 220000 200000 180000 160000 Produksjonsutvikling (tonn) Kilde: Havbruksdata Samarbeid med kommunene Samarbeids- og diskusjonspartner i tidlig fase av en sak eller plan Delta i kommuneplanprosess som høringsinstans eller sakkyndig Jevnlige møter informasjon og oppdatering Løpende informasjonsutveksling gjensidig
Våre krav til kommunene 1. Forutsigbarhet og kontinuitet i arealpolitikk og søknadsresultat 2. Avtalt og rimelig saksbehandlingskapasitet og saksbehandlingstid 3. Konkrete, entydige og forståelige vedtak 4. Høyt kunnskapsnivå om næringen og forståelse av muligheter og begrensninger Ønskelig resultat av søknader Utnyttelse av de beste lokalitetene dette kan gi totalt lavere arealbehov Større lokaliteter for å imøtekomme mer industrialisert næring Åpne muligheter for nye landanlegg til smoltproduksjon
SAMFUNNSREGNSKAP Verdiskaping i Bremnes Seashore AS Kapital Verdiskaping i Bremnes Seashore AS: 99 millioner Omsetning i Bremnes Seashore AS: 476 millioner Arbeidskraft Produksjon underleverandører: 377 millioner SAMFUNNSREGNSKAP SYSSELSETTING I NORGE 175 sysselsatte årsverk i egen bedrift bidrar til. 460 sysselsatte årsverk hos norske underleverandører. Totalt 635 sysselsatte årsverk i Norge
SAMFUNNSREGNSKAP OFFENTLIG SKATTE- OG AVGIFTSBIDRAG - 435 millioner i verdiskaping i Norge - 635 sysselsatte årsverk Innebærer skatte- og avgiftsinntekter på 160 millioner til stat og kommune SAMFUNNSREGNSKAP OFFENTLIG VELFERD 160 millioner i skatter og avgifter kan finansiere: 316 årsverk i offentlig sektor eller 1260 kommunale barnehageplasser eller 207 Sykehjemsplasser
SAMFUNNSREGNSKAP Rammevilkår og tilrettelegging Offentlig sektor Fellesskapet Næringslivets verdiskaping Arbeidsplasser og skatteinntekter