Fra tanke til tekst" Om veiledning i tekstskaping Lærdal 26.01.11 Ellen Heber
Broen mellom tanke og tekst STRUKTUR MOTTAKER/SJANGER IDE/BUDSKAP BOKSTAV- LYD ORD STRATEGIER BOKSTAV ORD SETNING AVSNITT TANKE TEKST
Skriving og tekstskaping Vi skriver for å produsere tekst som andre kan lese Skriving har en formell og en funksjonell side staving: å omkode talte ord til bokstavsekvenser som samsvarer med konvensjoner for rettskriving som finnes i språket produksjon: å kunne kommunisere tanker, ideer eller erfaringer til leseren, mottakerbevissthet, sjangerkunnskap?: motivasjon, ønske, krav eller forventninger.
Modellen er en tenkt illustrasjon av normalutviklingen
Logografisk skriving Lesekoden er ikke knekt. Barnet forstår ikke at den enkelte bokstaven i det skrevne ordet står for en liten språklyd i det talte ordet. Rekkefølgen av bokstavene spiller ikke alltid noen rolle.
Fonologisk staving
Vansker finnes på alle områder: Ortografi, tegnsetting, Syntaks, koherens Ordvalg, stil (enkelt ordforråd, enkelt språk) Sjanger, tekststruktur, mottakerbevissthet Stoff Hvordan skaffe stoff Gode strategier for å skrive bra Å vurdere eget produkt og eget arbeid Motivasjon
Teksttrappa til elevsamtalen om tekst Innhold Struktur Mottakerbevissthet Planlegge Avsnitt Setning Produsere Ordvalg og stil Revidere Grammatikk Tegn og rettskriving
Metaanalyse - skriveinstruksjon Hvilken type instruksjon forbedrer kvaliteten på ungdommers skriving? (4. 12. trinn) Graham & Perin, 2007 Svært gode resultater Instruksjon i skrivestrategier. Elever med skrivevansker størst fremgang Gode resultater Elever underviser hverandre systematisk med helt spesifikke oppgaver Målene for produktet er tydelige og forstått, og mulige å nå Bruk av tekstbehandler Arbeide med å kombinere setninger Liten, men positiv effekt Skaffe stoff å skrive om via kilder Ulike før-skrivingsaktiviteter Prosessorientert skriving Bruk av modelltekster
Hvordan fremme utvikling, mestring og motivasjon Ha realistiske læremål Registrer fremgang Hjelp til å skape realistiske forventninger Gi utfordringer - noe å bryne seg på Bli medspiller, - ikke motspiller Reduser andre stressfaktorer om mulig Skap et godt læringsmiljø Gjør bruk av humor og glede Bevisstgjør egen læring/ansvarlighet Legg til rette for struktur og systematikk
1. Planlegging STRUKTUR MOTTAKER/SJANGER IDE/BUDSKAP BOKSTAV- LYD ORD STRATEGIER BOKSTAV ORD SETNING AVSNITT TANKE TEKST
Igangsettere YTRE Bilde Film Opplevelse Mening Dikt Novelle Modelltekst Maler Oppgave INDRE Interesse Behov Ønske Relevans Aktualitet Autentisitet
Førskriving Jeg vet at Jeg vil vite mer om Jeg har funnet ut at skilpadder legger egg de kan bli veldig gamle hvor de lever hva de spiser
Skilpadder (fra Wikipedia)
www.skilpadder.com
Tokolonne om skilpadde Synlige trekk Tilpasninger Bestand Forplantning Rekorder Eksempler. Bred, kort kropp som er dekket av et ryggskjold. Vekselvarme. Kan ta opp oksygen direkte fra vannet. Trenger lite næring. Lever av planter, fisk og andre småkryp i vannet. Truet. Setter seg fast i fiskenett. Delikatesse. Legger rundt 100 egg på land Høy temperatur i reiret gjør at eggene utvikler seg til hunner og lav temperatur gir hanner. Verden største kan bli opp til 2,7 meter og veie over 800kg, mens verdens minste er mellom 6 og 9,6 cm. Sumpskilpadden, havskilpadden, landskilpadden pannekakeskilpadden, kjempeskilpadden, havlærskilpadden
Gåtedikt Hvem er jeg? Jeg er et krypdyr Jeg er planteeter Jeg legger egg Jeg er taus Jeg går i dvale Jeg er treg Jeg kan bli gammel Jeg har et hvelvet skall Hvem er jeg? Hvem er jeg? Jeg er et krypdyr Salat er det beste jeg vet Som nyfødt kom jeg fra et egg Jeg lager ikke mye bråk Når det er kaldt, går jeg i dvale De fleste synes jeg er treg Jeg kan bli minst hundre, kanskje to hundre år gammel Skallet mitt er hvelvet Hvem er jeg?
Skilpadden Hans Skilpadden Hans spiste en blåbærkrans Han spiste og ble stor og reiste fra sin mor.
Biodikt NAVN Kjønn Alder Tre karaktertrekk Setter pris på Liker ikke Pleier å Er ofte sammen med Savner Ønsker Tror Er glad for Er redd for Er i konflikt med Trenger Vil gjerne 200 år Hard, treg og taus Setter pris på salat Liker ikke å bli spist Pleier å tilpasse seg Er ofte sammen med andre? Savner havet? Ønsker å leve lenge Er glad for å sove når det er kaldt Er redd for å bli spist Trenger lite mat Vil gjerne legge egg
Tokolonnenotat - fortelling Tittel: Forfatter: Innledning: Hvem Hva Hvor Når En konge og en skilpadde Kongen elsker skilpaddesuppe. Det er snart ikke flere skilpadder igjen I et land langt unna For veldig lenge siden Hoveddelen begynner: Konflikten tilspisser seg: Vendepunkt: Avslutning:
Haren og skilpadden En dag inviterte Herr Skilpadde Haren til et veddemål: han spurte om Haren ville løpe om kapp med ham. Det ville Haren gjerne, og de skulle begynne tidlig neste morgen. Herr Skilpadde startet grytidlig. Haren var helt sikker på at han ville slå Herr Skilpadde, så da han hadde løpt en stund la han seg for å hvile. Herr Skilpadde gikk til han ble veldig sliten, men ga seg ikke. Da haren hadde hvilt, sprang han videre alt han kunne, og da han kom til målstreken var det natt. Han var veldig sliten og satte seg på en stein. Men da ropte Herr Skilpadde: «Ikke sett deg på meg! Jeg har akkurat kommet fram»! Haren ble veldig overrasket da han skjønte at han var slått av Herr Skilpadde.
Gissel frigitt i Grimstad nettavisen.no En kvinne som ble holdt som gissel av en mann med kniv i en bil utenfor Grimstad er frigitt. Mannen, den antatte gjerningspersonen, skal så ha forskanset seg i bilen, men ble etter en time, ved 12-tiden, pågrepet. Mannen ble overtalt til å overgi seg, og han ble pågrepet av politiet og kjørt bort. Nå gjenstår det tekniske etterforskninger, sier operasjonsleder Frank Solås i Agder politidistrikt. Politiet opplyser at mannen truet kvinnen med kniv og tok henne inn i bilen. Hun har ingen fysiske skader, men har vært gjennom en opplevelse som gjør at hun nå tas hånd om av helsevesenet, opplyser Solås. Politiet fikk melding om gisseltakingen utenfor et hus mellom Grimstad og Birkenes i Aust-Agder litt etter halv ti mandag morgen. Selv om gisselsituasjonen er løst, er ikke mannen pågrepet. Han har forskanset seg i en bil, men Solås sier politiet har kontroll over situasjonen. Store ressurser, også væpnet politi er sendt til stedet. Politiet kjenner så langt ikke foranledningen for gisselsituasjonen, men mannen og kvinnen skal være ukjent for hverandre
Rapportmal Hvor skjedde det? Når skjedde det? Hvem var til stede? Hva har skjedd 1 Løsning/resultat 2 3
Linjære sjangere Det var en gang Snipp, snapp, snute Eventyr, sagn, mytologi, vits, historiefag, novelle, roman, film, spill, reklame Behov for å lage samanheng
Struktur: Kronologi Brev til Iselin fra Nugattiskiva.
Tokolonnenotat - Problem/løsning Hva er problemet (Beskrivelse) Hva skjer på grunn av problemet Hva kommer det av? Noen skilpaddearter er i ferd med å bli utryddet Vanskeligere å formere seg Artene dør ut/forsvinner Naturen mister sitt mangfold De er en delikatesse (blir spist) Omkommer i fiskegarn Naturforandringer (naturkatastrofer/klimaendringer/urbanisering) Forslag til løsninger
Hierarkisk struktur liker å gjøre
Mind Manage
Skriveblomsten Påstand/ide/te Argument/forklaring/ begrunnelse Påstand/ide/teori Argument/forklaring/ begrunnelse Påstand/ide/teori Argument/forklaring/ begrunnelse Avslutning Oppsummering Konklusjon Innledning Presentasjon Avgrensning
Snelle/spoleskriving En enkel og oversiktlig modell Når nytt stoff skal organiseres Når et emne skal disponeres 1. Emne/tema 2. Innledning 3. Presentasjon 3. Avgrensning 2. Hoveddel 3. Påstand/teori/idé 4. Bevis/begrunnelse 3. Påstand/teori/idé 4. Bevis/begrunnelse 3. Påstand/teori/idé 4. Bevis/begrunnelse 2. Avslutning 3. Oppsummering 3. Konklusjon
2. Selve skrivinga STRUKTUR MOTTAKER/SJANGER IDE/BUDSKAP BOKSTAV- LYD ORD STRATEGIER BOKSTAV ORD SETNING AVSNITT TANKE TEKST
Valg av skrivestrategi Bottom-up: Fokus på detaljer rettskriving det korrekte ord syntaks og tegn hemmer innholdsproduksjonen Top-down: Skriv i vei ta bort korrekturstreker på datamaskin konsentrasjon om innhold/ mottaker bruke disposisjon (notat/ utskrift) noe fokus på syntaks fremmer produksjonen
Elever med skrivevansker skriver ofte slik: Skriver seint Mange pauser Retter ofte ord Korrigerer sjelden struktur eller setninger Feil i rettskriving tegnsetting grammatikk Korte tekster Enkelt ordforråd Enkelt språk Lite språklig bevisst Unngår å bruke ord de ikke kjenner stavemåten på Wengelin 2002
Rettskrivingsvansker Trening innen ett eller flere problemområder mer av det samme, i dobbel dose mer av det samme, men på en ny måte Bevisstgjøring Hva jeg får til / ikke får til feil eller feil? Drilløvelser noe må øves på Kognitive strategier ut fra lærestil, - se, lytt, memorer Praktisk bruk hvordan kontrollere meg selv
Stavestrategier Fonologisk strategi: Den indirekte veis strategi Ortografisk strategi: Den direkte veis strategi Analogistrategi: - kopp, sopp, topp - ferdig, aldrig Visuell- ortografisk gjenkjenningsstrategi: - aldrig - aldri Morfemisk analysestrategi: - lang - langt Verbal memoreringsstrategi: - jeg sier jei, men skriver jeg Motorisk strategi: - hånden styrer rettskrivingen Kompensatorisk strategi: - forskjellige nasjoner - mange land Gjettestrategi: GJERDET gj/hj/g/j e/æ r/rd e/et
Selvregulert strategiutvikling (SRSD) Seks trinn 1. Bakgrunnskunnskap: Lære elevene den bakgrunnskunnskapen som er nødvendig for å bruke strategien godt. 2. Beskrive: Strategi, hensikt og fordeler skal beskrives og diskuteres. 3. Modellere: Læreren modellerer strategien 4. Huske strategien: Gjenta trinna, skrive ned eller huskeregel 5. Veileda bruk: Læreren støtter og veileder elevene når de bruker strategien. 6. Selvstendig bruk. De La Paz & Graham, 2002
Bruk av fargekoder Sjekk rettskriving Finn synonym Skriv videre Kan kanskje brukes Her har jeg prøvt å skrive litt om det jeg liker. Jeg synes det er litt vanskli å skrive fordi. Når jeg skriver lurer jeg ofte på om jeg skriver riktig og om de som leser skjøner hva jeg skriver. Derfor liker jeg ikke å skrive.
Tekstbindere Tillegg og forresten videre dessuten Kontrast men enda selv om derimot Sted i nærheten av ved siden av Tid da når mens innen Resultat for så fordi da Oppregnende, vektlegging, eksemplifiserende, intensiverende og oppsummerende for det første for det andre det viktigste er at med andre ord
Avhjelpende tiltak Trening innen ett eller flere problemområder mer av det samme, i dobbel dose mer av det samme, men på en ny måte Bevisstgjøring Hva jeg får til / ikke får til Drilløvelser Kognitive strategier Praktisk bruk hvordan kontrollere meg selv Strategilæring Lese- og skrivestrategier læringsstrategier
Lage egne ordlister KJ SKJ J Kj Ki/ ky Tj Skj Ski/ sky Sj J Gj Gi/ gy Hj Kjøre Kino Tjern Skjørt Ski Sjø Jeg Gjerne Gift Hjem Kjøpe Kiosk Tjue Skjære Skifte Sjal Jern Gjerde Gikt Hjelm Kile Skille Sjef Gjerne Gi Hjerne Kirke Gyse Kysse Kylling
Touchtrening
Kompensatorisk programvare skal erstatte manglende ferdighet eller funksjon Innlagt tale syntetisk www.aktivium.no/www.lingit.no digitalisert/levende tale www.normedia.no engelsk syntetisk tale www.aktivium.no/ www.lingit.no Ordprediksjonsprogram legg til/fjern ord Ordpolen fra www.dysleksi.com/ søk-funksjon www.lingit.no talende taster Stavekontroll norsk/engelsk utviklet for personer med lese- og skrivevansker Syntetisk tale LingDys-LingRight/www.lingit.no Tekstlesingshjelp scannerpenn www.cpen.com oversetterpenn www.wizcom.co.il
Diktafon http://audacity.sourceforge.net/windows.php
Alternativ for autokorrektur (Under verktøy) Autokorrektur Erstatt d m di iskje 2vk Med det med de ikke andre verdenskrig
Alternativ for autokorrektur Autotekst
3. Revisjon STRUKTUR MOTTAKER/SJANGER IDE/BUDSKAP BOKSTAV- LYD ORD STRATEGIER BOKSTAV ORD SETNING AVSNITT TANKE TEKST
Bruk av synonymordbok Høyre museklikk/ Shift F7
Bruk av synonymordbok Høyre museklikk/ Shift F7
Søk erstatt (Rediger) og/å di/de de/det da/når
Stavekontrollen i word
Prinsippet i LingDys F O R SKJ E LL IG O/Å SKJ/SKJ/SJ E/Æ LL/L I/IG
Stavekontrollen i LingDys
Prediksjon og ordbok i LingDys
Innstillingene i LingDys
Knowledge telling > knowledge transforming NYBEGYNNER Fokus: Det tekniske Fortelle kunnskap Tenke for å snakke Enkelt EKSPERT Fokus: Innholdet Omdanne kunnskap Tenke for å skrive Komplekst Bereiter & Scardimalia, 1987 MOTTAKER/SJANGER IDE/BUDSKAP BOKSTAV- LYD ORD STRUKTUR STRATEGIER BOKSTAV ORD SETNING AVSNITT TANKE TEKST
Studere gode tekster sammen.
Velge ut noe å konsentrere seg om Innhold Struktur Mottakerbevissthet Avsnitt Setning Ordvalg og stil Grammatikk Tegn og rettskriving
www.mindomo.com
Mer å lese Gabrielsen, E., Heber, E. og Høien, T.,2008 Unge og voksne med lesevansker. Stavanger: Logometrica AS. Knivsberg, A-M. og Heber, E.,2009 Lese- og skrivevansker. Fra teori til IKT-baserte tiltak. Stavanger:, UiS. Mossige, M., 2009. Veiledning i skriving av eldre elever og voksne med skrivevansker. Spesialpedagogikk 06 s. 32 41 (Vedlagt støttearkene) Mossige, M., Skaathun, A., og Røskeland, M..2007. Fleire vegar mot mål. Oslo: Cappelen Akademisk forlag
Referanser Bereiter, C. & Scardamalia, M.,1987. The psychology of Written composition. Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum Ass De La Paz, S. & Graham, S., 2002. Explicitly teaching strategies, skills, and knowledge: Writing instruction in middle school classrooms. Journal of Educational Psychology, 94, 291 304 Graham, S. & Perin, D., 2007. A meta-analysis of writing instruction for adolescent students. I Journal of Educational Phychology 3/99 s 445-476 (eller Writing next A report to Carnegie Corporation of new York - søk på internett) Mossige, M.,2004. Å bruke det en har å vite hva en mangler Stavanger: Masteroppgave UiS Wengelin, Å., 2002. Text production in adults with reading and writing difficulties. Ph.D. thesis, Göteborg: Department of Linguistcs, Göteborg University.