Rune Simensen, 04hbmeda Ergonomi i digitale medier Høgskolen i Gjøvik, høsten 2005
54
Innledning Oppgavetekst: Du får i oppgave å teste brukskvaliteten av et nytt nettsted. Hvordan kan du gå fram når du skal gjøre dette? Når man kommer inn på et nettsted er det flere ting som er avgjørende for ens videre bruk av stedet. For å holde på brukerens oppmerksomhet lenge nok til at brukeren faktisk finner stedet interessant og kanskje vil komme igjen ved en senere anledning må designeren vite litt om menneskers vaner på nett. Disse retningslinjene kommer ikke til å bli drøftet i stor bredde her, men noen av dem kommer til å bli nevnt. Hvordan avgjør man om et nettsted virkelig er brukervennlig, eller har det man kaller brukskvalitet? Først og fremst kan man si at det er en personlig oppfatning om et nettsted har god brukskvalitet. Imidlertid kommer man ikke utenom at retningslinjene i stor grad bør følges og at stedets design må bygges opp rundt disse. Når et nettsted først er satt opp er det egentlig for sent å starte med personas (konstruerte personer med spesifikke karakteristikker som beskriver målgruppen man ønsker å nå) og bruksscenarioer (situasjoner hvor personas skal utføre spesifikke oppgaver). Brukskvaliteten må defineres i planleggingsfasen av et prosjekt og følges konsekvent gjennom hele prosessen (iht. ISO 13407 som beskriver designprosessen). Til dette arbeidet er personas og bruksscenarier et uunnværlig verktøy. Man kan imidlertid også benytte disse til brukervennlighetstesting i etterkant. Resultatet vil da ha begrenset verdi hvis ikke eieren av nettstedet planlegger en oppdatering. Men det kan ikke understrekes sterkt nok at brukskvalitet blir best og billigst når det implementeres på planleggingsstadiet. Det jeg skal gjøre her er å redegjøre for hvordan man kan gå frem for å teste et nettsted, og litt overfladisk om hvorfor. Hva er brukskvalitet ISO 9241 definerer brukskvalitet (usability) slik: -The effectiveness, efficiency, and satisfaction with which specified users achieve specified goals in particular environments. Eller på norsk: -Anvendbarhet, effektivitet, og tilfredsstillelse for: bestemte brukere med bestemte mål, i bestemte omgivelser. Det vil altså si at hvis man planlegger et nettsted for svaksynte så må man designe for dette og gi brukeren mulighet for å tilegne seg innholdet på sine egne premisser. Det kan for eksempel være snakk om syntetisk tale eller muligheten for å forstørre skriften i tilstrekkelig grad uten at typografien blir ødelagt. 55
Bevegelseshemmede trenger andre pekeredskaper enn mus osv. Enkelt sagt vil god brukskvalitet betegnes av at man som bruker finner det man leter etter eller at man raskt blir interessert i det man ser slik at man får lyst til å utforske videre på sidene. Det er dog sånn at man kan ikke designe for alle. Det hjelper lite for en som er på utkikk etter sider om foto, kommer over en veldesignet og ytterst brukervennlig side om matlaging. Det betyr at man kan ikke designe for alle. Men med litt planlegging kan man greie å fange opp et litt bredere spekter av brukere; for eksempel ved å tilrettelegge for svaksynte og bevegelseshemmede. En heuristisk evaluering (metode basert på erfaring og/eller data) er beskrevet av Nielsen (1994), og inspiserer et nettsted i forhold til 10 generelle retningslinjer for god brukskvalitet: Enkel og naturlig dialog? Benytter sluttbrukernes språk? Minimal mental belastning? Konsistent? Gir feedback? Har fluktruter? Snarveger er tilgjengelig? Gode feilmeldinger? Feilrobust? God hjelp og dokumentasjon tilgjengelig? Når man designer et nettsted er det syv hovedmomenter som danner fundamentet for god design. Dette kalles HOME RUNdesign og beskriver de viktigste egenskapene en bruker ønsker å utføre: Høy kvalitet på innholdet Ofte oppdatert Minimal nedlastingstid Enkel bruk Relevant for brukernes behov Unikt for onlinemediet Nettsentrert bedriftskultur Er disse momentene oppfylt er det gode sjanser for at brukeren kommer tilbake. Hva gjør jeg Så til selve testingen av nettstedet. Det er to prinsipper for testing av nettsteder (eller annet design) iflg. Carroll & Rosson 2002. Det er formativ evaluering som man benytter under designprosessen for å teste delmål underveis, og det er summativ evaluering som benyttes for å teste kvaliteten på 56
det ferdige prosjektet. Man kan så benytte flere metoder under disse prinsippene. Men som man ser av figuren er ikke disse to prinsippene absolutte. Man kan godt foreta en summativ evaluering og så gå tilbake for å redesigne. Det er nettopp den metoden som jeg vil benytte i et tilfelle beskrevet i oppgaveteksten. Avhengig av hvor inngående eieren ønsker nettstedet testet kan man velge flere måter for å komme fram til en konklusjon. Er det en privatperson eller en meget liten bedrift kan det hende at en gjennomgang av meg, som mediedesigner, kan være tilstrekkelig (analytisk evaluering). Er det derimot et større firma vil nok en gjennomgående test ved hjelp av testpersoner i laboratorium og spørreundersøkelser (empirisk evaluering) være påkrevet for å sikre at resultatet gjenspeiler virkeligheten. La oss så se på den praktiske gjennomføringen av selve testen. Det første jeg vil gjøre i et tilfelle hvor en privatperson/liten bedrift vil ha sitt nettsted testet er å intervjue eieren for å bringe på det rene hvem som er målgruppen og hva man vil oppnå ved å ha sitt eget nettsted. Deretter, når målgruppen er vel definert, vil det være hensiktsmessig å lage seg to eller tre personas som skal representere denne målgruppen og gi disse de ønskede karakteristikker samsvarende med målgruppens antatte karakteristikk. Deretter settes disse inn i hvert sitt bruksscenario (f.eks Kari, 26, skal finne en vareleverandør i samme bransje som nettstedeieren, hun vil ha pris, betingelser og leveringstid). Neste steg blir da å «observere» personasens framgangsmåte for å finne frem til de opplysningene den søker. Alle detaljer blir notert ned for å kunne samle sammen, sammenligne og oppsummere progresjonen til slutt. Når man benytter personas er det viktig å handle ut i fra deres forutsetninger istedenfor sine egne. Derfor er det viktig å gi personasene «liv» slik at man lettere kan sette seg inn i deres sted. En grundig gjennomgang av et nettsted innbefatter alt fra førsteinntrykket når man kommer inn på siden, til tekstens leselighet og evt. utskriftsmulighet, fargevalg og alternative pekemetoder osv. Som man ser av figuren er formativ og summativ evaluering to ganske forskjellige prinsipper selv om metodene kan være de samme (Carroll & Rosson 2002). 57
Hva møter deg når du åpner siden? Er det lett å se hva denne siden inneholder eller vil fortelle. Enkel bruk av overskrifter og tekst med enkle, slående budskap er viktig for å få brukerens interesse. Er navigasjonsinnretningene lettfattelige og entydige? Det er hensiktsmessig at disse er plassert slik at man kjenner seg igjen fra andre steder. Det er etter hvert blitt en viss sedvane at navigasjonsinnretningene er plassert på venstre side, og plasseres de andre steder bør man ha en god grunn for dette. Et annet viktig poeng er at navigasjonsinnretningene må fortelle brukeren om linken er besøkt før, om det finnes undermenyer og hva som skjuler seg der. Man bør følge visse konvensjoner for utforming og oppbygging slik at brukeren kan kjenne seg igjen fra andre steder han har vært. Et meget viktig moment er at brukeren til enhver tid vet hvor i nettstedets hierarki han befinner seg, og hvordan han kan komme tilbake til hovedsiden. En metode for å gjøre dette klart på er ved å benytte såkalte brødsmulelister. Altså en linje som med tekst forteller brukeren hvor han faktisk befinner seg, og som også er linker man kan klikke seg tilbake på. I noen tilfeller er det slik at man kan ha kommet inn på nettstedet via en direkte link til et dokument litt ned i hierarkiet. Da er det viktig at det finnes tydelige navigasjonsinnretninger som peker direkte tilbake på hovedsiden. Et annet poeng er at man ikke bør ha for mange klikk frem til den informasjonen brukeren vil ha (man søker å unngå et dypt hierarki). Mer enn tre klikk er sannsynligvis for mye. Videre er det viktig at språket holdes i en terminologi som brukeren forstår (man benytter brukerens språk). Unngå faguttrykk og sjargong som får brukeren til å føle seg dum, og som resulterer i at brukeren neppe kommer igjen. Man skal huske på at en bruker har et nesten uendelig tilbud på internett, også innen samme bransje/kategori. Er ikke brukeren fornøyd med akkurat dette nettstedet, klikker han seg bare videre til et annet. Videre må nettstedet følge en konsistent linje når det gjelder menyer og undermenyer nedover i hierarkiet slik at brukeren slipper å lete etter menyer/knapper som flytter seg eller forandrer utseende. Knapper bør kunne identifiseres som knapper, menyer identifiseres som menyer osv. Donald A. Norman (2002) sier i sin bok The design of everyday things at man bør i størst mulig grad forsøke å bære kunnskapen i verden i stedet for i hodet. Det betyr at ved å benytte konvensjoner og sedvane i konstruksjon av nettsteder vil brukeren kunne navigere uten å måtte lære seg det på ny når han kommer inn på nettopp den siden. Om siden inneholder objekter som setter i gang skjulte reaksjoner, f.eks nedlasting av dokumenter, innhenting av data eller 58
andre former for reaksjoner så skal brukeren få øyeblikkelig tilbakemelding (feedback) på dette. Man skal ha muligheten for å reversere eller gå tilbake for å rette feil uten å måtte starte hele prosessen forfra. Om nettstedet gjør bruk av databaser som inneholder persondata må disse sikres mot tilgang av uvedkommende, identifiserbare opplysninger må anonymiseres osv. I tillegg gjelder spesielle bestemmelser for innhenting og lagring av slike data, fastsatt av datatilsynet. Tilslutt gjelder vanlige regler for innhold. Man skal ikke legge ut informasjon som kan virke støtende, personlige opplysninger osv. Når man så har gått igjennom nettstedet på denne måten med personasene som brukere må man samle sammen testresultatene for en analyse opp mot målbeskrivelsen og retningslinjene f.eks i ISO 9241 for deretter å foreslå endringer. I tillegg finnes det nettsteder som kan foreta validering av nettsteder (www.w3.org og http://bobby.watchfire.com). Disse kan være nyttige for å foreta kompatibilitets- og tilgjengelighetstester. Skal evalueringen foretas for et større firma hvor man f.eks har satset på et nettsted som profilering eller salgssted, vil man måtte benytte en laboratorietest hvor man tester mot fastsatte kriterier. Framgangsmåten vil være ganske lik, men man trekker inn en gruppe forsøkspersoner som oppfyller kriteriene for nettstedets målgruppe. Disse forsøkspersonene vil da få oppgaver tilsvarende de som ble gitt til personasene i den ovenfor omtalte testen. Disse forsøkspersonenes utførelse av oppgavene blir da filmet og overvåket slik at man kan avdekke eventuelle punkter hvor feil oppstår eller hvor forsøkspersonene møter problemer. Alt blir notert og brukt i evalueringen til slutt. Men det er altså målgruppen som hele tiden er utgangspunktet for evalueringen. Konklusjon Å teste et nettsted er en forholdsvis komplisert oppgave. Det er mange faktorer å forholde seg til og det er lett å sette opp feil brukerscenarier slik at man kan komme til å designe for feil situasjon og dermed utelukke større eller mindre deler av målgruppen. Samtidig er det meget viktig å sørge for at nettopp dette nettstedet er det stedet brukeren vender tilbake til, fordi, som nevnt ovenfor, utbudet er nærmest uendelig og brukeren føler ingen lojalitet. 59
Referanser Bye & Storsveen, 2005, Hovedprosjekt, Høgskolen i Gjøvik Nilsen, Jacob, 2002. Funksjonell webdesign. Nesbru: Vett & Viten AS Norman, Donald A, 2002. The design of everyday things. New York: Basic Books Rosson, Mary Beth og John M. Carrol (2002). Usability engineering. San Fransisco: Morgan Kaufman Publishers 60