PROSJEKT BESTE PRAKSIS



Like dokumenter
Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014

Status HNT HF med utg. pkt i HPH mandatet

Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april

Utviklingsprosjekt: Kvalitetsregisterdata brukt i klinisk forbedringsarbeid

Nytt fra Helsedirektoratet

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Handlingsplan Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna. Styremøte

Psykisk helse, ekspertgruppe:

Måling og evaluering

Utviklingsprosjekt: Implementering av faglige behandlingsprinsipper i sikkerhetsseksjonen. Nasjonalt topplederprogram, kull 15

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst

Skjema for søknad om prosjektmidler

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Tiltak Ressurs Kostnad

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Årsmelding Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Rapport arbeidsgruppe strategiplan Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser?

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Implementering, veien videre og litt til Rådslag 02. juni 2014, Oslo

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Måling og evaluering. Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Bakgrunn og erfaring med treningskontaktordningen i Nord-Trøndelag

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

BARN OG UNGES HELSETJENESTE - Samhandlingsforløp på tvers av kommuner og spesialisthelsetjeneste i Helse Fonna-området

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Hvordan kan pakkeforløpene bidra til bedre kvalitet i utredning?

Nasjonal Strategigruppe II

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november God Jul og Godt Nyttår

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt

Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Utfall av behandling ved akutteam

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

«[prosjektnavn]» Kontrakt for innvilgelse av tilskudd til gjennomføring av kvalitetsforbedringsprosjektet

Kirsti Silvola. Karin Holt

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Last ned Praktisk psykiatri. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Praktisk psykiatri Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Praktisk psykiatri. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Praktisk psykiatri Gratis boken Pdf, ibook, Kindle,

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Fremstilling av resultatene

Transkript:

PROSJEKT BESTE PRAKSIS Psykiatrisk Senter Ytre Helgeland DPS-konferanse i Tromsø 28. 0g 29. oktober 2009 Prosjektleder Christer Gavén Spesialist i klinisk psykologi For at de mennesker som søker hjelp/blir henvist skal få en god/presis utredning, et godt dokumentert virksomt behandlingstilbud med en målrettet start og en planlagt avslutning.

Bakgrunn for prosjektet: Prosjekt Beste praksis Utredning/diagnostikk er ikke i tråd med føringer fra nasjonale helsemyndigheter og internasjonale anbefalinger. Behandlingstilbud er ofte ( over 60% ) ikke i tråd med nasjonalt /internasjonalt anbefalte kliniske retningslinjer for best dokumenterte behandlingstilnærming. Type behandlingstilbud for samme lidelse(r) varierer fra enhet til enhet og fra behandler til behandler innen samme enhet. Oftest ikke tydelige/ observerbare mål for behandlingstilbudet. Avslutningskriterier og anslått lengde på terapiforløp mangler ( praksisprofiler ) Mennesker kunne gå svært lenge i uvirksom behandling uten mål og mening

Bakgrunn for prosjektet fortsetter Ansatte uttrykte å bli svært slitne av manglende perspektiv på avslutning. Mange ansatte ønsket retningslinjer for å målrette behandlingsserier ( Vi kan for lite om dette ) Mange ansatte hadde store problemer med å avgrense målsetningene i behandlingstilbudet. Ambisjoner om å hjelpe med alt- hele livet til klienten preget mange Store problem med å avslutte behandlingsserier Liten gjennomstrømning av klienter, lange ventelister

Prosjektmål 1 Innføre konsekvent bruk av nasjonal minimumsstandard for utredning og diagnostikk. Bruke Statens Helsetilsyns mal for psyk primærjournal. Bruke MINI ( internasjonalt nevropsyk intervju) og DAWBA ( tilsv for barn/unge) som obligatoriske strukturerte diagnostiske intervjuguider/spørreskjema Dette sikrer at man spør om hele spektret av de hyppigst forekommende hovedlidelser og på den måten ikke går glipp av plager som klienten ikke forteller om spontant eller på åpne spørsmål.

Prosjektmål 2 Obligatorisk bruk av behandlingsplan slik den fremkommer i Helsedirektoratets retningslinje/veileder fra 2006. Behandlingsplanen krever bl.a. følgende: Avklart diagnose Klare og observerbare behandlingsmål Valgt behandlingstilnærming i tråd med nasjonale/internasjonale kliniske retningslinjer At det informeres om lidelsen og ulike faglig forsvarlige behandlingstilbud. Avslutningskriterier Anslått varighet av behandlingstilbudet

Generell status prosjektet. Standardisert utredning/diagnostisering i tråd med nasjonale helsemyndigheter er innført ( MINI/DAWBA/VINELAND og primærjournalmal ) Utarbeiding av behandlingsplan med tilhørende pkt ( se forrige bilde) er innført som en obligatorisk del av vårt arbeid. Vi har startet arbeidet med å lage lokale utforminger av kliniske retningslinjer i tråd med helsedirektoratets anbefalinger

Systematisk evaluering av prosjektet Måling av de kritiske variabler er foretatt ved prosjektstart våren 2008 og høsten 2009 5 journaler fra hver behandler ble gjennomgått. Hver 5. journal i det aktuelle tidsrommet. 7 ansatte ble plukket ut til å gjøre de to målingene. Det har vært tuning in møter med disse ansatte i forkant av hver måling. Her ble det gjennomgått eksempler på vanskelige inkluderings/eksluderingsfaktorer for ja/nei skårer. Prosjektleder har vært tilstede ved oppstart av alle målinger og ellers tilgjengelig pr telefon.

Fagutdannning beh Behandlingsplan? Diagnose/funksjon? Observerbare mål? Beskrevet valgt beh. - tilnærming m begrunn? Anslått varighet/hyppighet? Avslutningskriterier? Info om lidelsen og ulike forsvarlige behandlingsalternativer? Beh. Plan i samarbeid? Avtalt evaluering? Sjekkliste kritiske variabler Beste praksis JA NEI

Resultat VOP og DBE Sandnessjøen

Prosjektgruppen, styringsgruppen referansepersonene Prosjektgruppen: 1 fagperson fra hver enhet hvor sammensetningen sikrer en fra hver faggruppe.til sammen 9 personer inkludert avdelingssjef. Etter hvert kom vi fram til at avdelingslederne var nødvendig å ha med. Møtes 1 gang i mnd. Styringsgruppen: Avdelingsdirektør I Kirkfjell, avdelingssjef Grete Andreassen, medisinsk direktør Fred Mürer, prosjektleder Christer Gavén og spesialist i psykiatri Claus Stærkar møtes 1 gang hvert halvår. Referansepersoner Trond Aarre, spesialist i psykiatri, Nordfjord DPS. Jarle Refnin, spesialist i klinisk psykologi, DPS Fredrikstad

Succéskriterier for vellykket prosjekt? Det er gjort en del forsøk på å implementere evidensbasert behandling med ikke- evidensbaserte implementeringstilnærminger. University of South Florida ( 2005) har utgitt en oversikt over ulike implementeringsstrategier og deres evidensgrunnlag. Vi har forsøkt å legge dette til grunn i vårt prosjekt

Succéskriterier for vellykket prosjekt fortsetter.. Følgende kriterier anses som avgjørende for å maksimere mulighetene for vellykket implementering: Endringsmålene i prosjektene må ha forankring hos ledelsen fra direktørnivå, via avdelingssjef og nedover. Dette må uttrykkes klart og konsist. Det må utnevnes klinikere med legitimitet i miljøet som følger opp endringskravene i det daglige virke. Deltakelse i konkrete saker, veiledning og fokus i møter er stikkord. Fokus på endringene/prosjektmålene i de ordinære klinikkmøtene Regelmessige samlinger med fokus på status, hva må gjøres videre