GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019 Side 1 av 46
Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AGDER... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet... 4 2.2.1 Geodataloven... 5 2.2.2 Plan og bygningsloven... 5 2.2.3 Matrikkelloven... 5 2.3 Mål med geodataplanen... 6 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt... 6 2.5 Organisering av Norge digitalt i Agder... 7 2.5.1 Geodatautvalget... 7 2.5.2 Geodatautvalgets medlemmer... 8 2.5.3 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene... 9 2.5.4 Geodataplanens årssyklus... 9 2.6 Geodatasamarbeid... 10 2.6.1 Status/beskrivelse av nåsituasjon... 10 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Agder... 10 3 TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA... 12 3.1 Bruk av geodata... 12 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter... 12 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget... 12 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet... 13 3.5 Metadata... 13 4 GEODATAGRUNNLAGET... 13 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner... 13 4.2 Geodetisk grunnlag... 14 4.2.1 Horisontalt grunnlag... 14 4.2.2 Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000... 14 4.2.3 Posisjonstjenester... 17 Side 2 av 46
4.3 Basis geodata... 17 4.3.1 Geovekst... 17 4.3.2 Omløpsfoto... 23 4.3.3 Matrikkelen... 24 4.3.4 Administrative grenser... 30 4.3.5 Kretsgrenser... 30 4.3.6 Stedsnavn... 30 4.3.7 Nasjonale kartserier... 31 4.3.8 Sjøkart og dybdeinformasjon... 31 4.3.9 Kystkontur... 32 4.3.10 Fylkesspesifikke tiltak... 34 4.4 Plandata... 37 4.4.1 Kommunalt planregister... 39 4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen)... 40 4.4.3 Reguleringsplaner... 41 4.4.4 Regionale planer og statlige reguleringsplaner... 41 4.5 Temadata... 42 4.5.1 Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget... 42 4.5.2 Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett... 42 4.5.3 Fremme bruken av temadata... 43 5 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 43 5.1 FDV-avtalene... 43 5.2 Vedlikehold... 44 6 KOMPETANSE... 45 7 HANDLINGSPLAN... 45 Side 3 av 46
1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Norge digitalt-samarbeidet, GEOVEKST-samarbeidet og andre felles tiltak skal sikre et smidig samarbeid og en rasjonell organisering. Ved hjelp av standarder og etablerte strukturer blir det mulig å utnytte den digitale informasjon i alle deler av forvaltningen. De viktigste hovedgrepene for Norge digitalt i Agder i denne planperioden er: Effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett. Være pådriver for å få oppdaterte og kvalitetssikrede forvaltningsbaser for FKB data i alle kommuner. Ajourhold av TraktorvegSti skal ha spesiell fokus. Forbedre kvaliteten i Matrikkelen, spesielt eiendomsgrenser og bygningspunkt, samt sørge for konsistens mellom bygninger i FKB og Matrikkelen Bidra til et ensartet adressesystem ved oppfølging av arbeid med overgang til vegadresser, samt gode rutiner for adressetildeling i kommunene Etablere god tilgjengelighet og sikker forvaltning av plandata. Sørge for at tilgjengelige temadatasett blir kjent og brukt i planprosessen. Være pådriver i arbeidet med Det offentlige Kartgrunnlaget. 2 Norge digitalt-samarbeidet i Agder 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. 2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven. Side 4 av 46
2.2.1 Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. 2.2.2 Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli 2009. I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr. 861. Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Statistikk til bruk i Norge, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven. 2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar 2010. Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april 2009. Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut 2012. Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven Side 5 av 46
skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Aust-Agder og Vest-Agder. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte. å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål. 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni 2012. Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. Side 6 av 46
2.5 Organisering av Norge digitalt i Agder Utvalgsstrukturen for det nasjonale nivået ser slik ut: I Agderfylkene er det opprettet utvalg slik: Norge digitalt-samarbeidet i Agderfylkene SEKRETARIATET (STATENS KARTVERK KRISTIANSAND) GEODATAUTVALGET (fylkesgeodatautvalg for Agderfylkene) Underutvalg for Basis geodata Underutvalg for Plan- og temadata Ad-hoc faggrupper Ad-hoc faggrupper - representasjon - NORGE DIGITALT-PARTENE I AGDER 2.5.1 Geodatautvalget Det er etablert et felles geodatautvalg for Aust-Agder og Vest-Agder. Utvalget samordner geodataplanleggingen i Agderfylkene og utarbeider geodataplan med handlingsplan. Utvalget deles i underutvalg for hhv basis geodata og plan- og temadata etter behov. Til geodatautvalget er det oppnevnt medlemmer fra kommunene, øvrige geovekstparter, fylkesmennene, fylkes-kommunene, samt regionale statsetater. Kartverket Kristiansand leder utvalget og er sekretariat. Side 7 av 46
2.5.2 Geodatautvalgets medlemmer Representanter til geodatautvalget er oppnevnt av Norge digitalt-partene/geovekstpartene. Kommunenes representanter er oppnevnt av KS. I utgangspunktet ble medlemmene oppnevnt til basisgeodatautvalget og/eller til plan- og temadatautvalget. Tabellen nedenfor viser medlemmene, hvilken part de representerer og hvilket underutvalg de er oppnevnt til: Virksomhet/representant Basisgeodatautvalget Plan- og temadatautvalget Kommunene Agnar Tore Vaaje, Heidi Liv Tomren, Vegårshei kommune Arendal kommune Kommunene Steinar Aas, (ikke forespurt) Knut Erik Paulsen, Kommunene Birkenes kommune Eva Høksaas, Kristiansand kommune Bykle kommune Håkon Heddeland, (ikke forespurt) Mardardal kommune Kommunene Rolf Støle, Terje Nuland, Lindesnes kommune Søgne kommune Fylkesmennene/landbruksparten Rolf Inge Pettersen, Rolf Inge Pettersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmennene/landbruksparten Una Glende Janson, Lene Halling, Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkeskommunene Øystein Kristensen, Aust-Agder fylkeskommune Fylkeskommunene Bård Lassen, Øvrige geovekstparter Kirsti Høgevard, Helge Dahl, Vest-Agder fylkeskommune Øystein Bujordet, Vest-Agder fylkeskommune Statens vegvesen Region sør Statens vegvesen Anne Helene Ruud, Agder Energi Nett Geir Bjørnsen, Telenor Regional stat o.a. Alfred Vidar Omdal, Fiskeridirektoratet Signe Tønnesen, Fiskeridirektoratet Kystverket Simen Slotta, Kystverket Side 8 av 46
2.5.3 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Det gjennomføres årlige regionmøter for alle kommunene i en region (se nærmere om regioninndelingen under punkt 2.6.2). Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. Dette møtet gjennomføres fortrinnsvis i februar. Møtet skal fungere som årsmøte for FDV av geodata, og vil i tillegg behandle tema som prosjektstatus, geodataplanlegging, kompetanseutvikling og representasjon til utvalgene. 2.5.4 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være naturlig å organisere et årlig Norge digitaltmøte i fylket tidlig i nytt år. I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1.november. Side 9 av 46
2.6 Geodatasamarbeid 2.6.1 Status/beskrivelse av nåsituasjon Norge digitalt-partene i Agderfylkene samarbeider gjennom utvalgene nevnt i kapittel 2.5, gjennom geodataplanleggingen og gjennom de enkelte prosjekter og tiltak. Innen flere av regionene er det i tillegg etablert egne geodatasamarbeidsutvalg som møtes noen ganger gjennom året for å diskutere utfordringer med samarbeid innen den enkelte region. Fagetatene på regionalt nivå har en faglig veiledningsrolle overfor kommunene innen sine fagfelt. Kartverket har i tillegg en veilednings- og koordineringsrolle for alle Norge digitaltpartene. 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Agder I Agderfylkene pågår det i dag en god del samarbeid mellom kommuner om vedlikehold, presentasjon og bruk av geografisk informasjon. Både Kartverket, fylkeskommunene og fylkesmannsembetene støtter opp om slikt samarbeid. Side 10 av 46
Lindesnesregionen (Lindesnes, Mandal, Åseral, Audnedal og Marnardal) har anskaffet felles systemer for kartforvaltning, planlegging etter PBL, matrikkelarbeid etter matrikkelloven og felles internettpresentasjon av informasjonen. Nærmere samarbeid om oppgaveutførelsen blir det sett på fremover Knutepunkt Sørlandet (Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Birkenes, Iveland og Lillesand), har både felles internettpresentasjon og felles GIS-utvalg, og arbeider jevnlig med felles kompetansetiltak og erfaringsutveksling mellom partene Arendal, Grimstad og Froland samarbeider på flere områder, bl.a. gjennom IKT-Agder, hvor også Aust-Agder fylkeskommune er med. Her er det blant annet samarbeid om felles plandatabase. Det også gjennomført et Geointegrasjons-fyrtårnsprosjekt hvor man har iverksatt nylig utviklede grensesnittspesifikasjoner for kommunikasjonen mellom ulike fagsystemer i kommunene. Samarbeidet er formalisert via en felles forvaltningsorganisasjon, der en av flere forvaltningsgrupper er Kart- og plan. Alle relevante prosjekter initieres og kjøres via forvaltningsgruppen. Setesdal-regionen, med kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle, samarbeider om felles presentasjon av kartdatabasene, matrikkelinformasjon og planinformasjon, og videre om felles IKT-struktur og programvare Østregionen, som består av Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli, samarbeider på flere områder, bl.a. om teknisk utstyr for oppmålingsarbeid, om IKTstruktur og programvare, om rutiner for mottak, kontroll og forvaltning av data, om etablering av digitalt planregister, og om felles internettpresentasjon av kartdatabasene og etter hvert planinformasjon Listerregionen, som består av Farsund, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal, Flekkefjord og Sirdal, samarbeider om internettpresentasjon av kartbasene i regionen og planinformasjon(planregister) Norge digitalt-samarbeidet skal støtte de interkommunale geodatasamarbeidene i å oppnå en mer effektiv informasjonsflyt, og en optimal dekning og kvalitet på den geografiske informasjonen som den offentlige forvaltningens ulike sektorer og nivåer bruker som beslutningsunderlag. Løpende føring av matrikkelen, kontinuerlig ajourhold av Felles kartdatabase (FKB), samt føring av digitale planregistre aktualiserer ytterligere samarbeidsløsninger. Side 11 av 46
3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se http://www.kartverket.no/geonorge/ Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitalt-part. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitaltpartene registrere seg for å kunne laste ned data og benytte tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Med det offentlige kartgrunnlaget menes offentlige, kvalitetssikrede geografiske data som er tilrettelagt for plan- og byggesaksarbeid. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging, byggesaker, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsvurderinger. Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har tidligere vært innskrenket til bare å gjelde grunnkart. Gjennom innføring av ny plan og bygningslov med den tilhørende kart- og planforskrifen, ble det igangsatt en prosess for å stadfeste hva det offentlige kartgrunnlaget skal være. Mange andre typer kartdata (geodata), er også viktige i plan- og byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser, jevnfør i kapittel 2.2.2. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. Side 12 av 46
Veilederen utdyper hvordan kart- og planforskriftens paragrafer skal forstås. Del 1 er merknader til paragrafene, del 2 er om det offentlige kartgrunnlaget og del 3 viser tegneregler for hvordan arealformål og hensynssoner skal brukes til konstruksjon av arealplaner. Kommunene skal samarbeide med staten om DOK. 5 i kart- og planforskriften har lenge hatt krav om ett kartgrunnlag. Den nye veilederen til kartforskriften konkretiserer kartgrunnlaget: hvilke tema som inngår i DOK tekniske krav knyttet til dataene etaters ansvar kommunenes ansvar Prosesser og opplegg for oppfølging Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Samordnes med Norge digitalt/oppfølging av geodataloven Oppfølging av kommunene. Samordnes med Geovekst/oppfølging av Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med oppfølging av FDV-avtaler (Forvaltning, Drift og Vedlikehold-avtaler). Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revideringen bygger blant annet på innspill gjennom Norge digitalt, nasjonalt og regionalt. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata Metadata er data om data i vår sammenheng informasjon om geografiske data. Metadata kan ha en helt overordnet karakter og inneholde opplysninger om navn, eier og dekning av et datasett, eller kan inneholde detaljert informasjon for teknikere som forvalter og oppdaterer datasett. Metadata skal vise status for data som finnes - metadata er deskriptive og viser hvordan geografiske data er. Dette er vesens forskjellig fra datasett-spesifikasjoner, som er normative og som viser hvordan data bør være. Metadata over FKB-basene og FKB-produktene: http://www.kartverket.no/metadata/ Metadata over andre geografiske datasett og tjenester: www.kartverket.no/geonorge 4 Geodatagrunnlaget 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKBdata og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og Side 13 av 46
produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag 4.2.1 Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. Målestokk 1.0000 i sentralmeridianen (tangering) 1 000 000 i falsk offset nord (N=1 000 000 ved B=58º ) og 100 000 i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst. 4.2.2 Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år 2000. Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Det innføres nå et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. NN2000 muliggjør også bedre utnyttelse av satellittbasert måleteknologi (GPS/GNSS). Referansen må til enhver tid være bedre enn oppmålingsteknologien. Utgangshøyden er hentet fra fundamentalpunktet Normaal Amsterdams Peil. Dette fundamentalpunktet er også benyttet i det nye europeiske vertikale datumet EVRF2007. Fastmerker som utgjør referanserammen i NN2000, vil få nye høydeverdier. Eksisterende geografisk informasjon som er høydebestemt i NN1954, eksempelvis byggehøyder, veghøyder og høyder på VA-anlegg, vil bli overført til det nye høydesystemet Side 14 av 46
I mai 2015 gikk kommunene i Lister og Lindesnesregionene over til nytt høydereferansesystem (NN2000). Dette omfatter de 11 kommunene Mandal, Farsund, Flekkefjord, Marnardal, Åseral, Audnedal, Lindesnes, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal. Med dette har alle kommunene i Vest-Agder gått over til nytt høydereferansesystem. De sju kommunene (Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Lillesand, Birkenes og Iveland) i Knutepunkt Sørlandet gikk over i 2012. For resten av Aust-Agder planlegges overgang til NN2000 og våren 2016 (Setesdal). Side 15 av 46
Oversikt over endringer i høyde ved overgang til NN2000 i vestre del av Vest-Agder Side 16 av 46
4.2.3 Posisjonstjenester Status Det er full dekning med CPOS på Sørlandet. Svak mobildekning i enkelte områder gjør det imidlertid vanskelig å benytte CPOS til direkte måling der. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. 4.3.1 Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) 4.3.1.1 FKB-prosjekter Mål og tiltak - Konstruere situasjon i FKB-C fra omløpsfoto i forbindelse med prosjektene, samt sørge for full dekning av FKB-C overalt - Gjennomføre regionvise prosjekter i større grad enn før - Gjennomføre grundig kvalitetskontroll i minst ett pågående prosjekt hver år. Side 17 av 46
4.3.1.2 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Status Alle kommuner i Aust-Agder og Vest-Agder har fullført gårdskartprosessen. Gjennom prosessen er det gjort en betydelig kvalitetshevning på innmarksdelen av AR5. For å beholde kvaliteten, må AR5 inngå som en naturlig del av kommunenes FKB ajourføring. Side 18 av 46
Aust-Agder Vest-Agder Tabellene viser status for gårdskartprosessen og plan for gjennomføring av 2. gangs periodisk ajourhold Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. For periodisk ajourføring er målsettingen et omløp hvert 7. år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. For Agderfylkene er målsettingen at alle kommunene oppdaterer AR5 kontinuerlig og leverer iht FDV-avtalene. Side 19 av 46
4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Status Kvaliteten på FKB-vegnett er relativt god. Fullstendigheten er god etter at geometriforbedringsprosjektet ble avsluttet sommeren 2013. Mål Samtlige kommuner leverer endringsdata gjennom FDV-rutinene. Tiltak - Endringsdata etterspørres gjennom FDV-rundene - Geometrien i FKB-Vegnett ajourføres der det er geovekstprosjekter med konstruksjon - Lokale kurs og fagmøter med vektlegging av prosedyrer og rutiner - Etablere nytt FKB-datasett for traktorveger og stier i alle kommuner, iht plan og prosedyre fra sentralt hold - 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre områder med høyere krav til nøyaktighet, bakkeoppløsning 10 cm og bedre. Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Side 20 av 46
Mål Hensiktsmessig dekning av ortofoto 10 i aktuelle områder (tettbebygde strøk/kystsonen) med omforent omløp i Geovekst regionalt. Tiltak Gjennomføre ortofoto10 prosjekter iht handlingsplanen Koordinere med omløpsfotoplanene. 4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter Terrengform er tradisjonelt beskrevet med høydekurver. Dagens metode for etablering av terrengform er laserskanning, noe som gir terrengmodell, overflatemodell og data til bruk i skogtaksering i samme operasjon. Nye høydekurver genereres ut fra laserdataene. Det er Side 21 av 46
under utarbeidelse en nasjonal forvaltningsløsning for laserdata. Inntil videre forvaltes laserdata i fylkesvise baser av Kartverket. Mål Etablere gode høydedata basert på laserskanning, med høy punkttetthet i tettbebygde områder og områder med mye endringer, og lavere punkttetthet i skog- og fjellområder. Side 22 av 46
Tiltak Vurdere laserskanning i alle FKB-prosjekter der det ikke er laserdata fra før, eller der det er store endringer siden forrige laserskanning Koordinere med andre parter utenfor geovekstsamarbeidet som kan ha behov for laser Avklare hvordan laserdata skal forvaltes i fremtiden 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Størstedelen av Sørlandet er dekket av 2009-fotograferingen. Deler av Setesdal er fotografert i 2010. Nord-vestre deler av Vest-Agder og Setesdal er dekket av 2012 fotograferingen som delvis ble gjennomført i 2013. Størstedelen av Sørlandet ble fotografert på nytt i 2014. Østre deler av Valle planlegges fotografert 2015. Det planlegges ny fotografering i Flekkefjord, Sirdal, Bykle og deler av Valle kommuner i 2017. Øvrige deler av Agder (bortsett fra en del i Valle kommune) blir fotografert igjen i 2019. Mål Heldekkende kommunevise ortofoto 50 ut fra nasjonal omløpsfotografering, med 25 cm bakkeoppløsning overalt. Tiltak Påvirke arronderingen av omløpsfotograferingen ortofoto 50 slik at den gjenspeiler regionale og lokale parters behov, bl.a. ved utvidelser som medfører kommunedekkende bildedata pr omløp, herunder: Side 23 av 46
o o Følge opp plan for 2014-fotograferingen slik at den gir heldekning av de aktuelle kommunene Arbeide for tilpasning av 2015-fotograferingen slik at den gir heldekning av Valle kommune sammen med 2013-fotograferingen 4.3.3 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Status I begge Agder-fylkene fører den enkelte kommuner matrikkelen. Det er således ikke etablert noe førings- eller matrikkelsamarbeid mellom kommuner. Gjennomgående har føringen av nye enheter god kvalitet. Dessverre er det fortsatt en del feil og mangler med bakgrunn i tidligere registreringer i GAB, Digitalt eiendomskartverk (DEK) og Økonomisk kartverk (ØK). Med en lettere tilgang til matrikkelinformasjon på nettet for eiere/publikum (bl.a. via Se eiendom), har dette gitt en merkbar økning i henvendelser og ønsker om avklaringer på forhold i matrikkelen som særlig har sin bakgrunn i tidligere registreringer. Mål Stor troverdighet knyttet til datainnholdet totalt i matrikkelen Tilstrekkelig kompetanse og kapasitet hos lokal matrikkelmyndighet Gode rutiner i kommunene som sikrer god og fullstendig datakvalitet ved føring av nye matrikkelenheter, bygg og adresser innenfor gjeldende tidsfrister Effektiv håndtering av henvendelser om feil og mangler i matrikkelen med kommunene som førsteinstans Tiltak Ut over den lovpålagte opplæring i matrikkelføring, oppfordre til deltakelse på sentrale fagkurs og samlinger for å sikre god kompetanse på fagområdet Gjennomføre fagsamlinger for kommunene i regi av Kartverket Kristiansand innenfor alle deler av matrikkelen Side 24 av 46
4.3.3.1 Matrikkelenheter Status Med en gjennomgående god kvalitet på nye matrikkelenheter, er utfordringen de mange enheter som mangler kartrepresentasjon, eventuelt er bare angitt med fiktiv flate (fiktiv åttekant). Dessuten de mange teiger hvor matrikkelnummer mangler. I tillegg viser statusrapporter svært ujevnt antall ikke-fullførte oppmålingsforretninger (jf. Matrikkelforskriftens 25), hvilket kan tyde på ulik praksis mellom kommunene. Ikke fullførte oppmålingsforetninger pr: 01.07.2015 Fylke Kommune Totalt antall Antall frist utløpt 10 VEST-AGDER Sum 452 193 10 VEST-AGDER 1001 KRISTIANSAND 12 0 10 VEST-AGDER 1002 MANDAL 88 53 10 VEST-AGDER 1003 FARSUND 18 3 10 VEST-AGDER 1004 FLEKKEFJORD 1 1 10 VEST-AGDER 1014 VENNESLA 94 39 10 VEST-AGDER 1017 SONGDALEN 11 4 10 VEST-AGDER 1018 SØGNE 2 1 10 VEST-AGDER 1021 MARNARDAL 2 0 10 VEST-AGDER 1026 ÅSERAL 3 0 10 VEST-AGDER 1029 LINDESNES 5 0 10 VEST-AGDER 1032 LYNGDAL 112 69 10 VEST-AGDER 1034 HÆGEBOSTAD 5 5 10 VEST-AGDER 1037 KVINESDAL 20 1 10 VEST-AGDER 1046 SIRDAL 79 17 Fylke Kommune Totalt antall Antall frist utløpt 09 AUST-AGDER Sum 512 217 09 AUST-AGDER 0901 RISØR 38 8 09 AUST-AGDER 0906 ARENDAL 216 85 09 AUST-AGDER 0912 VEGÅRSHEI 8 5 09 AUST-AGDER 0914 TVEDESTRAND 45 17 09 AUST-AGDER 0919 FROLAND 3 0 09 AUST-AGDER 0926 LILLESAND 77 10 09 AUST-AGDER 0928 BIRKENES 66 60 09 AUST-AGDER 0929 ÅMLI 2 1 09 AUST-AGDER 0935 IVELAND 21 12 09 AUST-AGDER 0937 EVJE OG HORNNES 11 4 09 AUST-AGDER 0938 BYGLAND 7 7 09 AUST-AGDER 0940 VALLE 8 3 09 AUST-AGDER 0941 BYKLE 10 5 Mål Troverdighet og fullstendighet på datainnholdet for de enkelte matrikkelenheter Tiltak Følge opp kommunene i bruken av ikke-fulllførte oppmålingsforretninger slik at regelverket blir fulgt Side 25 av 46
4.3.3.2 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. I tillegg er det iverksatt et prosjekt som har som mål at hele Norge skal ha vegadresser til alle hus, hytter og andre bygninger og eiendommer innen 2015. Noe som kan være avgjørende for at nødetatene skal finne raskt fram i en nødsituasjon. (Mer om vegadresseprosjektet: http://www.statkart.no/eiendom-og-areal/matrikkelen/adresser/vegadresse/vegadresser-tilhele-norge/.) Status Den fortløpende tildeling av adresser som nevnt ovenfor er gjennomgående god, selv om adressene tidvis blir tildelt noe forsinket iflg. tilbakemeldinger fra folkeregisteret. Som det ellers fremgår av tabellen nedenfor, gjenstår det pr. 1.9.2014 ennå en god del arbeid i flere kommuner med å overføre eksisterende matrikkeladresser til vegadresser (se Prosent vegadr.). Oversikten gir imidlertid ikke det fulle bilde i situasjonen, da mye av det innledende arbeidet med inndeling i adresseparseller, tildeling av adressenavn (vegnavn) og tildeling av adressenummer kan være gjennomført, men er ennå ikke blitt ført i matrikkelen. Side 26 av 46
Kommunevis status for vegadresser pr 01.juli 2015 Mål Troverdighet og fullstendighet på datainnholdet for de enkelte adresser. Gjennomføre vegadresseprosjektet for alle kommuner innen 2015. Tiltak Gjennom og sammen med kommunene markedsføre vegadresser som det gode adressesystemet, både effektivitetsmessig innenfor transportnæringen og sikkerhetsmessig i nødsituasjoner. Side 27 av 46
4.3.3.3 Bygning Status Også på bygg er det en gjennomgående god kvalitet for de enkelte enheter. Det fins imidlertid ennå en del bygg med bygningspunkt som ikke faller innenfor bygningskroppen. En annen vesentlig utfordring er å få ført bygg innenfor gjeldende frist på 5 dager. Se oversikt nedenfor som viser en prosentvis fordeling av bygg ført innen tidsfristen (vist med blått) og utenfor tidsfristen (orange) i de enkelte kommuner. Oversikten viser status pr 01.07.2015 Side 28 av 46
Mål Troverdighet og fullstendighet på datainnholdet for de enkelte bygg. Tiltak Særlig følge opp kommuner med hensyn til matrikkelføring innenfor gjeldende tidsfrister. 4.3.3.4 Kvalitetsheving Det vises her til omtale ovenfor når det gjelder kvalitetsforbedrende tiltak. Side 29 av 46
4.3.4 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen. 4.3.5 Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen. 4.3.6 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft 1.7.1991, regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater/veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. Status En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. Side 30 av 46
SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1:50.000 og fra Økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). For Agder-fylkene kan det gis følgende tall fra SSR: Aust-Agder Vest-Agder Antall navn (navneenheter) 58786 57922 Antall skrivemåter totalt 64923 63882 - hvorav godkjent 1 48841 52515 - hvorav vedtatt 2 2786 421 - hvorav forslag 3 10086 10418 Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. Forøvrig bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. Tiltak Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Benytte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i spørsmål om stedsnavn. Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. 4.3.7 Nasjonale kartserier Kartserien 1:50.000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Agderfylkene. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. Informasjon om N50 Kartdata finnes her: http://www.kartverket.no/kart/kartdata/vektorkart/n50/. 4.3.8 Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer: http://www.kartverket.no/om-kartverket/kartverket/sjodivisjonen/ Nytting informasjon om vannstand og tidevann finnes på linken: www.sehavniva.no 1 Godkjent dvs. var i offentlig bruk pr. 1.7.1991 2 Vedtatt dvs. har vært gjennom en formell navnesak 3 Forslag dvs. er uten formell behandling, gjerne massivinnsamlet. Kan ikke benyttes i off. sammenheng. Side 31 av 46
Status Hele kysten av Agder ble nymålt i forbindelse med kvalitetssikringen av landets sjøkartdata. Utdrag av dataene publiseres i Norge digitalt som et forenklet dybedatasett i vektorformat. Sjøkartene i hovedkartserien er også tilgjengelige i rasterformat, og videre som wms for Norge digitalt. Mål Relevant sjøbunnsinformasjon brukes som en del av Det Offentlige Kartgrunnlaget (DOK) Kartverket holder alle sjødatabaser, inkludert rastersjøkartbasen og felles kystkontur oppdatert Tiltak Statens kartverk jobber etter en kartplan for å stadig erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data. Bidra til ajourhold av rastersjøkartbasen Tilrettelegge for lokale parters deltakelse i kartleggingsprosjekter i kystsonen med Geovekst-lignende organisering og finansiering 4.3.9 Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Status Primærdatabasen kystkontur er tatt inn i FKB data for hele Agder kysten. Vi oppdaterer primærdatabasen i forbindelse med nye geovekstprosjekter, og eventuelt ved kontinuerlig ajourhold. Vi har gjennomgående god kvalitet på kystkonturen, minimum FKB-C standard. Den sømløse rasterbasen ajourholdes i månedsintervaller, etter hvert som nyutgivelser av sjøkartene i hovedkartserien publiseres. Mål Etablering og ajourhold av kystkontur følger vanlig FKB rutiner og prosedyrer. Samme kystkontur skal inngå i land- og sjøkart slik at man får en sømløs overgang mellom land og sjø. Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour. Periodisk ved flyfotografering eller sjømåling. Kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Relevant sjøbunnsinformasjon brukes som en del av Det Offentlige Kartgrunnlaget (DOK) Kartverket holder alle sjødatabaser, inkludert rastersjøkartbasen og felles kystkontur oppdatert Side 32 av 46
Tiltak Ajourføre primærdata kystkontur gjennom Geovekst-kartleggingsprosjekter Sikre at kommunene varsler om endringer i kystkonturen (for eksempel ny molo og ny kai) Tilrettelegge for lokale parters deltakelse i kartleggingsprosjekter i kystsonen med Geovekst-lignende organisering og finansiering Side 33 av 46
4.3.10 Fylkesspesifikke tiltak 4.3.10.1 Skråbilder/flervinkelfoto/pictometri Status Ved slik fotografering blir hvert objektfotografert fra flere ulike vinkler samtidig. Den resulterende bildebasen gir detaljerte, georefererte bilder på ulike zoomnivåer. Bildene kan brukes til å vise objekter fra flere sider, samt finne koordinater, avstands-, høyde- og arealmålinger. Bildene kan integreres i andre GIS-systemer og vises sammen med andre data. Erfaring har vist at skråfoto/flervinkelfoto/pictometri er et verdifullt hjelpemiddel i effektiv saksbehandling - særlig innen byggesaksbehandlingen, men også i forbindelse med blant annet miljøovervåkning. Skråbilder har særlig vist seg nyttige langs kystlinjen i forbindelse med strandplansaker og i by/tettstedsområder. Bilder fra flere vinkler gjør at ingen/få objekter blir skjulte i bildene. I 2015 ble det gjennomført et samfinansieringsprosjekt for etablering av flervinkelfoto langs kysten i Aust-Agder samt noen mindre områder i Birkenes og Songdalen. Fotograferingen ble utført sommeren 2015 Mål Skape forståelse for effektiviseringspotensialet (i plan- og byggesakssammenheng) som ligger i å disponere gode, lettilgjengelige og systematiske bildesamlinger. Samfinanisering av skråfoto skjer etter geovekstmodell med Kartverket Kristiansand som koordinator. Tiltak Utarbeide plan for periodisk ajourhold av bildematerialet Side 34 av 46
4.3.10.2 Historiske ortofoto Status Det er gjennomført mye flyfotografering i Agder-fylkene de siste 70-årene. De første vertikalbildeopptak over fylkene våre er fra slutten av 1940 tallet. Etter det har det vært opptak flere ganger. Spesielt bildene som er benyttet ved etablering av økonomisk kartverk (perioden 1965-88) har stor nytteverdi, blant annet for å kunne se på utviklingen av lokalsamfunn, effekter av veiutbygging, utviklingen for landbruksarealene og ikke minst det som lå til grunn for etableringen av økonomisk kartverk. I 2015 ble det gjennomført et større samfinansieringsprosjekt for etablering av historiske flybilder over begge Agderfylkene. Til sammen 38 parter har bidratt til finansiering og gjennomføring av prosjektet. I prosjektet ble det scannet ca 13000 flybilder det ble også produsert ortofoto for store deler av flybildeseriene. Mål Historiske ortofoto legges tilgjengelige i kommunenes GIS programvare og benyttes som underlag (støttedata) i kommunal saksbehandling. Historiske ortofoto for Agderfylkene ligger ute på Norge i bilder, og er tilgjengelig for allmenheten. Flybildene er en god kilde til historisk informasjon som kan være nyttige for mange parter i samfunnet, blant annet saksbehandlere, landbruket, jordskifterettene, forskere og historieinteresserte privatpersoner Side 35 av 46
Utsnitt fra historiske flybilder fra Flekkefjord (fotografert i 1967) Samme utsnitt fra Norge i bilder Side 36 av 46
4.4 Plandata Plandata er i denne sammenheng å oppfatte som geodata i arealplaner som behandles etter Plan- og bygningsloven. Plandata er videre det tredje hovedelementet i geodatagrunnlaget, ved siden av basis geodata og tematiske geodata. Plandata i arealplaner som behandles etter Plan- og bygningsloven av 2008 (pbl.08), hvor plandelen er iverksatt pr 1. juli 2009, må i all hovedsak regnes å være digital informasjon. Loven pålegger kommunene å ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene kan utnyttes. Gjennom Kart- og planforskriften er kommunene pålagt å etablere kommunale planregistre fra 2010. Planregistrene skal være digitale registre når kommunene først har begynt å forholde seg til digitale planer, hvilket tilsier at alle kommunene i Agder må etablere digitale planregistre iht Kart- og planforskriftens 12: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20090626-0861.html#12 Kommunene kan inngå interkommunalt samarbeid når det gjelder etablering av digitalt planregister. Registrets innhold skal gjøres tilgjengelig for allmennheten over Internett, og for forvaltningen for øvrig vha nettjenester og distribusjonsformer avtalt og spesifisert i Norge digitalt-samarbeidet. Kommunene skal fortløpende ajourføre registeret, og foruten vedtatte arealplaner, skal også mindre endringer, dispensasjoner, midlertidige forbud, planforslag tatt under behandling og innsigelser føres inn. Digitalt planregister skal oppfylle kravene i nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Se KMDs veiledning til Plan- og bygningsloven: www.planlegging.no eller http://www.regjeringen.no/dep/md/tema/planlegging_plan- _og_bygningsloven/kart--og-planforskriften-.html?id=570324 Kartverket veileder kommunene om etablering av planregister og teknisk kvalitet for plandata. Referansegruppa for Norge digitalt har vedtatt at standardisert planinformasjon skal inngå i den nasjonale geografiske infrastrukturen. Det er videre enighet om en målsetning at alle relevante arealplaner etter plan og bygningsloven, innen 2017 skal være etablert som digitale planer i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. Plandataene som kommunene stiller til rådighet for Norge digitalt skal innlemmes i FDVavtalen. For inneværende planperiode er fastsatt følgende prioriteringer for arbeidet med tilgjengeliggjøring av plandata gjennom Norge digitalt: 1. Planområde - reguleringsplaner 2. Kommuneplanens arealdel 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Side 37 av 46
Det innebærer at det først etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder (planomriss). Dernest ønsker man å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Dette vil i alle tilfelle være kopi av data etablert i de kommunale planregistrene. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med tilgang til hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitalt-sidene: leveransenivåer Side 38 av 46
4.4.1 Kommunalt planregister Kart- og planforskriften krever at dersom en kommune selv fremstiller digitale arealplaner, eller krever slike fra forslagsstillere, skal disse føres inn i et digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og kunne lastes ned via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Portalen SePlan (www.seplan.no) viser statusoversikt over hvilke planer som er tilgjengelige for nedlastning. Mål Samtlige kommuner har ajourholdte digitale planregistre. Alle plandata er tilgjengelige for offentlig forvaltning, næringsliv og innbyggere til enhver tid. Tiltak Veiledning om og bistand til etablering av planregister og utvikling av ajourholdsrutiner Veilede om kravspesifikasjon til digitale plandata for reguleringsplanforslag Bidra til utvikling av rutiner for teknisk kontroll av plandata når planen legges ut til offentlig ettersyn Samarbeide om kvalitet for digitale plandata og tilgjengeliggjøring og distribusjon av innholdet i de kommunale planregistrene Samfinansiere prosjekter for kvalitetsheving og digitalisering av eldre plandata Kurs og seminarer Side 39 av 46
4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplanen er styrende for all planlegging i en kommune. Kommuneplanens arealdel, plankartet, er et juridisk bindende dokument som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Kommuneplanens arealdel er hjemlet i plan- og bygningsloven. Status Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Mål Tiltak I Aust-Agder og Vest-Agder har rundt en tredjedel av kommunene tilgjengelige kommuneplandata i planportalen (www.seplan.no). Innen utgangen av 2016 skal alle kommuneplaner/-delplaner være tilgjengelige med planområder for Aust-Agder og Vest-Agder i nasjonal planportal I løpet av 2018 skal alle kommuneplaner/-delplaner i Aust- Agder og Vest-Agder være tilgjengelige på vektorisert form i den nasjonal planportalen Innhente kommuneplan/-delplaner i digitalt format fra gjenstående kommuner gjennom FDV rundene. Side 40 av 46
4.4.3 Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser fremtidig grunnutnyttelse på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til 2017. Status Noen av kommunene har plandata for all gjeldende regulering etablert eller kvalitetshevet til gjeldende SOSI-standard. Øvrige kommuner etablerer nye data etter gjeldende standard, mens de har eldre planer tilgjengelige digitalt i rasterformat. Mål Generelt skal alle gjeldende reguleringsplaner være tilgjengelige i digitalt format etter gjeldende standard, både via den enkelte kommunes nettsider og gjennom den nasjonale infrastrukturen. Fra januar 2014 er visningstjenesten i www.seplan.no i funksjon for de planområder og vektordata som er lagt inn for Aust-Agder og Vest-Agder. Tiltak Bistå kommunene med kvalitetskontroll av plandata Bistå kommunene i å utvikle forvaltningsrutiner for reguleringsplandata Initiere og bistå i prosjekter for kvalitetsheving av eldre plandata Holde kurs og bidra til andre former for kompetanseutvikling 4.4.4 Regionale planer og statlige reguleringsplaner Status Det er mangelfull oversikt over regionale planer. Statlige reguleringsplaner er samlet og presentert sentralt i departementet. Regionplan Agder 2020 har ikke foreløpig noen arealdel og er derved ikke aktuell for distribusjon som geografiske data. Mål Få oversikt over gjeldende regionale planer med arealdel, og knytte disse opp mot Norge digitalt. Trekke ut aktuell del av sentral oversikt over statlige planer, og tilgjengeliggjøre for parter i Agderfylkene. Tiltak Kartverket Kristiansand og fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder etablerer oversikt over regionale planer Side 41 av 46
Visualisere aktuelle statlige planer, og vurdere tilknytning til aktuelle kommunale planregistre 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Aust- Agder og Vest-Agder vil bestå i å: øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser 4.5.1 Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget Det er utarbeidet forslag til hvilke temadatasett som skal og bør inngå i det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Listen over temadatasett i DOK gjennomgås fra tid til annen i møter og samlinger for Norge digitalt-partene i Agder. Oversikten inneholder datasett som er en viktig del av datagrunnlaget i saksbehandling etter plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven innen offentlig forvaltning. Det er et mål at alle relevante DOK-temadatasett skal være tilgjengelige og testet i bruk hos kommunene, fylkeskommunene og fylkesmannsembetene i Agder. 4.5.2 Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres for Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak for temadata som partene vil ha tilgang til gjennom Norge digitalt. Temadataene innarbeides da i FDV-avtalen. 4.5.2.1 Tur- og friluftsruter Data over tur- og friluftsruter finnes i mange kommuner, men de har tidligere manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har nå satt opp en forvaltningsløsning for slike data. Den omfatter arkiver for registrering av fotruter, sykkelruter, skiløyper og andre ruter. Status Mange kommuner og friluftsråd i Aust- Agder og Vest-Agder har samlet inn og systematisert tur- og friluftsruter i hele eller deler av sitt område. Det er varierende hvordan dataene er registrert og hva slags type informasjon som er registrert på objektene. Dataene er i ulik grad gjort tilgjengelig for andre. Side 42 av 46
Mål Tiltak Kommunalt registrerte tur- og friluftsruter skal lagres og kunne distribueres via Kartverkets forvaltningssystem Fremtidig registrering skal følge samme registreringsinstruks. Presentasjonsregler for friluftsinformasjon skal være standardisert Rutene skal henge sammen på tvers av kommunegrenser Kartverket gjennomfører teknisk kontroll av de lokalt registrerte tur- og friluftsrutene, og lagrer disse i Kartverkets forvaltningsdatabase Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale spesifikasjonen for friluftsliv Opplæring av kommuner, konsulenter m.fl. i datainnsamling i iht. standard Innlemme datasettet i FDV-avtalen 4.5.3 Fremme bruken av temadata Alle partene i Aust-Agder og Vest-Agder vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for kommuner, og for regionale og statlige etater. Status Det er stor variasjon mellom kommuner/etater hva angår bruk av temadata i saksbehandling og planlegging. Mål Øke kunnskapen om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. 5 Forvaltning, drift og vedlikehold 5.1 FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. Status Det foreligger FDV-avtaler for alle kommunene i Agder. Det utføres vedlikehold av kartdatabasene i FKB med 2 runder pr år for alle kommunene. I de fleste kommunene holdes databasene for bygninger kontinuerlig oppdatert gjennom saksbehandlingen i kommunene. Det holdes et formelt årsmøte pr. avtale, men gjennomført regionvis, der rettigheter og plikter, herunder økonomi avtales. Ut over dette vil det være løpende uformell kontakt så langt det gjelder forståelsen av avtalen. Side 43 av 46
Det er innarbeidet en viss kompensasjon for ajourføring av matrikkelkartet i FDV-avtalene. For øvrig er føring av matrikkelen hjemlet og spesifisert i matrikkelloven, matrikkelforskriften og føringsinstruksen. Føring og forvaltning av kommunale planregistre er hjemlet i plan- og bygningsloven og kartog planforskriften, og det fastsatt egne produktspesifikasjoner for datastrukturen. Det arbeides med å innlemme forvaltning av plandata i Norge digitalt- FDV-avtalene Det er under utvikling tjenester for synkronisering av databaser geosynkronisering, slik at originalbaser så vel som distribusjonsbaser og ulike kopibaser kan holdes kontinuerlig oppdatert. Mål Fungerende avtaler i alle kommuner og revisjon av avtaler i tråd med utvikling av geosynkronisering Tiltak Bidra til gjennomføring av gode årsmøter og følge dem opp Organisere møtene slik at samarbeidskonstellasjoner har felles årsmøte (Lister, Lindesnesregionen, Knutepunkt Sørlandet, Østregionen, Setesdal, Arendal-Grimstad- Froland) og får anledning til å møte fylkespartene (e-verkene, Telenor, Vegvesenet, fylkesmennene og fylkeskommunene) 5.2 Vedlikehold Status Det er inngått FDV-avtale for samtlige kommuner i Aust-Agder og Vest-Agder. De fleste kommunene fører fortløpende endringsdata på bygg og tiltak. Det er mer variabelt med kontinuerlig føring av endringer i veidata og AR5. Mål Gjennomføre 2 FDV-runder pr kommune pr år, med FKB-produkter, generering av N5-raster og oppdatering av tjenester. Etablere synkroniseringstjenester for kontinuerlig oppdatering av utvalgte datasett. Tiltak Gjennomføre årsmøter, kurs, veiledning og oppfølging Drifte geosynkronisering i Lindesnesregionen og Setesdalen Side 44 av 46
6 Kompetanse Status Norge digitalt-medlemmene i Agder har variabel kompetanse. For tiden er det særlig aktuelt å bedre kompetansen i dataetablering etter gjeldende standarder, samt kontinuerlig ajourhold av geodatene. Mål Tilstrekkelig kompetanse i etablering og ajourhold hos ansvarlige dataforvaltere. Oppdaterte og tilgjengelige data for alle datasett som inngår i Norge digitalt. Tiltak Veiledning Kurs Eksempelsamlinger 7 Handlingsplan Handlingsplanen inneholder aktiviteter som er beskrevet i geodataplanen for hele perioden. For alle prosjekter som samfinansieres skal kalkyle for kostnader innarbeides. Handlingsplanen er også tilgjengelig i Excel-format Side 45 av 46