Legging av belegningsstein og heller EN PRAKTISK HÅNDBOK www.belegningsstein.info
Norsk Belegningsstein har tilrettelagt en praktisk leggehåndbok i henhold til de norske kravene. Boken er ment som en veiledning, og erstatter ikke entreprenørens ansvar for utførelsen av arbeidet. Videre informasjon om prosjektering, dimensjonering, drift og vedlikehold finnes på Norsk Belegningsstein sine internettside. www.belegningsstein.info Norsk Belegningsstein uttrykker stor takk for samarbeidet med Svensk Markbetong. Svensk Markbetong er et teknisk samarbeidsprosjekt som består av følgende bedrifter: Skanska Prefab STARKA Betongindustrier Swerock Cementa Illustrasjoner: Foto: Produksjon: Cecilia Johansson, Gerd Westholm Arne Berge, Ulf Celander, Filip Sten, Mattias Wäppling, Sigbjørn Lenes m.fl. Tempi AS, Oslo
Innledning Denne håndboken henvender seg til deg som arbeider med legging av belegningsstein og heller av betong. Boken gir råd om hvordan du bygger et velfungerende belegningssteinsdekke med lang levetid. Belegningsstein brukes vanligvis på gater og veier med hastigheter opp til 50 km/t, samt på industriflater, flyplasser og havneterminaler. I parker og på torg, samt gang- og sykkelveier brukes så vel belegningsstein som heller av betong. 1
Viktig: Godt forankret kantstein satt i jordfuktig betong Helning > 2,5% Hele overflaten skal være låst Ingen småbiter, alltid > 1/3 stein Fuger ca 3 mm., helt fylte Etterfyll umiddelbart med fugesand dersom fugene ikke er helt fylte 2
Innhold Funksjon...4 Fugenes lastfordelingsevne...5 Overbygning...6 Husketabell...7 Høydeforhold og vannavrenning...8 Dimensjonering...9 Legging...10 Mønster...13 Arbeidsrekkefølge...14 Belegningsstein/Typer...16 Kantstein...17 Avslutning mot kumlokk...19 Kapping...20 Leggeutstyr...22 Bruk av belegningen...24 Plass til notater...26 3
Funksjon Et belegningssteinsdekke kan teknisk beskrives som et halvelastisk dekke. Belegningssteinsdekket har den faste belegningens gode evne til vektfordeling, samtidig som den har fleksibilitet som en elastisk belegning. Uten fugesand Med fugesand For å opprettholde en god vektfordeling, er det avgjørende at fugene er godt fylte med fugesand. Fugesanden gjør det mulig for steinene å samarbeide slik at lasten fordeles over en større flate. 4
Fugenes lastfordelingsevne Belegningssteinene settes i settelaget med korrekt fugebredde, og fylles med fugesand før komprimering. Rammen løftes opp slik at belegningssteinsdekket henger fritt. Det blir påført en betydelig punktlast uten at belegningssteinene presses ut. Tilsvarende tester er gjennomført uten fugesand, der dekket kollapset under løft. Dette viser hvor viktig det er å ha fylte fuger. Etterfyll regelmessig! 5
Overbygning Overbygningen på en vei med belegningsstein, inndeles normalt i dekke, bærelag og forsterkningslag. Veidekket består av et slitelag og et settelag. Bærelaget vil for veier med stor trafikk som regel være oppdelt i øvre og nedre bærelag. Fuger, ca 3 mm brede, fylt med fugesand Heller/belegningsstein Settelag ca 30 mm Øvre bærelag Nedre bærelag, materialer i henhold til Håndbok 018 og Dimensjonerings Håndboken. Forsterkningslag, material er i henhold til Håndbok 018 og Dimensjonerings Håndboken. Eventuelt en geotekstil/fiberduk. Undergrunn: Naturlige jord- og steinmasser. 6
Husketabell A B C 30 mm 30 mm 30 mm Geotekstil Ja Nei Ja Nei Ja Nei Noter: A B C 7
Høydeforhold og vannavrenning Det skal alltid være en god vannavrenning, siden vann i konstruksjonen kan føre til svekket bæreevne. Takprofil Ensidig helning Buekonstruksjon Ovenfor vises tre forskjellige typer tverrsnitt. En buekonstruksjon gir både god vannavrenning og et øket samvirke mellom steinene som igjen gir en bedre vektfordeling. En effektiv avrenning opprettholdes dersom helningen er større enn 2,5%. Den valgte helningen skal gjelde for alle lagene, fra terrassenivå til den ferdige overflaten. Dette er nødvendig for å sikre jevn tykkelse på alle lagene. Avrenningen konstrueres med fall mot avløp, drensrenner og lignende. 8
Dimensjonering Forsterkningslag og bærelag skal dimensjoneres i henhold til Statens vegvesen sin Håndbok 018. Med utgangspunkt i Håndbok 018 er det utviklet en veiledning som sikrer en varig dimensjonering av veier og plasser med belegningsprodukter av betong. Se: www.belegningsstein.info Statens vegvesen, håndbok 018 og Dimensjoneringshåndboka Dersom materialene i undergrunnen består av finkornede materialer og/eller forsterkningslaget består av grove materialer, er det behov for fiberduk under forsterkningslaget. Dette for at ikke forsterkningslaget skal bli infisert av finstoff fra materialet i grunnen og forårsake redusert bæreevne. For å unngå vannansamlinger i settelaget skal det ikke være finpartikler i settelaget (mindre enn 0,075 mm). 9
Legging Når bærelaget er komprimert og overflaten er jevn, legges settesanden ut i et jevnt lag. Et ujevnt settelag kan føre til ujevnheter. Settelag På områder med liten trafikk skal settelaget ha en kontinuerlig gradering på 0-8 mm. Ved tyngre trafikk anbefales en grovere sortering, 0-11 mm. Settelaget skal avrettes og deretter pakkes lett med en vibrerende maskin, én overkjøring. Om settelaget legges med asfaltutlegger, er ikke pakking nødvendig siden en viss vibrering vil skje ved utleggingen. Settelaget skal være lagt jevnt ut og ca 30 mm tykt ferdig komprimert. 10
Heller og belegningsstein skal legges med ca 3 mm fuger og justeres inn. For å sikre nødvendig bæreevne, må det ferdige dekket ha en fugebredde på minimum 2 og maksimum 5 mm. Fugesand For fugebredde fra 2 til 5 mm skal fugesanden ha en kontinuerlig gradering på 0-2 mm. For bredere fuger (3-5 mm) brukes normalt knust materiale 0-4 mm. En tørr fugesand har lettere for å trenge ned i fugene! For å sikre en minimumsfuge, har heller og belegningsstein vanligvis avstandsknaster på sidene. 11
Når hellene eller belegningssteinene er ferdiglagte, skal overflaten kostes ren. Deretter skal den pakkes lett med fugesand og en platevibrator eller lignende pakkemaskin. Vibrerende veivalse kan brukes for pakking av tykk stein på industriområder og lignende. Passende vibreringsmaskin velges ut fra tykkelsen på steinen: Ca maskinvekt Tykkelse på stein 50-130 kg 40-60 mm 170-200 kg 80 mm 200-600 kg 100 mm Etter avsluttet vibrering, etterfylles fugene godt med fugesand. 12
Mønster Heller På gangveier der ingen tunge belastninger forekommer, kan heller legges uten forskyvede kanter/fuger. Dersom tung belastning vil forekomme, bør hellene legges med forskyvede kanter/fuger. De langsgående fugene bør da ligge vinkelrett mot kjøreretningen. Belegningsstein Rett legging, med forskyvede fuger. Trafikken går vinkelrett mot de langsgående fugene. Fiskebeinsmønster lagt diagonalt mot kjøreretningen gir den beste lastfordelingen. 13
Arbeidsrekkefølge 1 Undergrunn bestående av naturlig jord- og steinmasse, skal være jevn. 2 Er det fare for materialvandring, skal det legges en geotekstil på grunnlaget. (Se side 6-9) 3 Forsterkningslaget legges ut og komprimeres i henhold til Håndbok 018 og Dimensjonerings Håndboken. 4 Kantsteiner sikres god forankring ved å settes i jordfuktig betong. (Etter at en prøvelegging viser ferdig veibredde) 5 Bærelagets overflate skal være jevn og godt komprimert. Husk at helningen for den ferdige belegningen også gjelder for bærelaget. 4 2 6 5 1 3 4 14
6 Settesand legges i et jevnt lag og avrettes. 7 Settelaget komprimeres lett med maskin, en overkjøring. Laget skal ha jevn tykkelse, ca 30 mm. 12 11 10 8 9 8 Heller og belegningsstein legges med 2-5 mm fugebredde. 7 9 Småbiter mindre enn 1/3 av normalsteinens lengde, skal aldri brukes. Bruk heller to steiner. 10 Fugene fylles med fugesand umiddelbart og kontinuerlig ettersom arbeidet skrider fram. Dette gjøres for at overflaten skal kunne belastes av arbeidsmaskiner mens arbeidet pågår. 11 Overflaten kostes og vibreres deretter lett med en platevibrator. Jo tykkere stein, desto kraftigere vibrator (Se side 10). Vibrering av overflaten utføres vinkelrett eller diagonalt mot fugene. 12 Når vibreringen er avsluttet, etterfylles fugene godt med fugesand. 15
Belegningssteiner Ulike typer låsestener. 16
Kantstein Belegningen skal rammes inn med en kantforsterkning på alle sider, for å beholde fullstendig innspenning. Dette forhindrer at steinene glir fra hverandre, noe som ellers ville gjøre belegningens bæreevne svakere. I kantforsterkningen skal det være betong NS-EN 206 (C25). Hellene på gangveien legges noe høyere enn kantforsterkningen for å sikre vannavrenningen. Feil max 3 mm Ved tilslutning mellom belegning og kantforsterkning får maks. 3 mm fuger forekomme (=normal fugebredde). 17
En variant på en godt forankret kantforsterkning, der vannrennen er to steiner festet i betong. Dette gir en stødig belegning og en vel fungerende vannrenne. Ved lettere belastning (for eks. på en gangog sykkelvei) kan kanting skje med heller eller belegningsstein i større format. Også disse bør forankres i jordfuktig betong. 18
Avslutning mot kumlokk Rundt kumlokk må en gjennomføre en svært nøyaktig komprimering av samtlige lag for å unngå lokale setninger. 15 mm AG/CG Kumlokkets overflate bør være noen mm lavere en betongbelegningen. Bruk av asfaltstabilisert grus (AG) eller sementstabilisert grus (CG) forhindrer setning av kumlokket. Halvstein eller kvartstein eller andre tilpasningssteiner brukes for å unngå småbiter. En god løsning er å bruke liten type belegningsstein eller små gatestein i granitt. For å forenkle belegning rundt kumlokk finnes det også kvadratiske rammer i støpejern. 19
Kapping Små steiner/ steinbiter har vanskeligere for å overføre bæreevne til hverandre. Om det må kappes skal den raden som ligger inntil alltid bestå av hele steiner eller heller (rulleskift). 1 2 Kappelinje De stiplede steinene fjernes 3 Delte steiner 1 /2 stein 20
1 Kappelinje En stein eller helle skal aldri være kortere enn 1/3 av normalsteinens lengde. Om den forventede overflaten krever en kortere stein, kappes i stedet to steiner. 2 De stiplede steinene fjernes 3 Delte steiner 1 /2 stein 21
Leggeutstyr Det finnes en rekke ulike hjelpemidler som gjør det enklere å legge betongheller og belegningsstein. Slikt utstyr forhindrer belastningsskader, samtidig som de gjør at leggingen går betydelig raskere. Det finnes også utstyr for maskinelt å legge ut og avrette settelaget og fordele fugesanden jevnt utover overflaten. Maskiner som løfter ett/to skift direkte fra pallen, ca 1-1,5 m 2 per løft. 22
Heller kan også legges ut for hånd ved hjelp av enkle manuelle løfteklyper. Det finnes velegnet vakuumløfteutstyr på markedet. Belegningssteinsprodusentene har informasjon om utstyr for legging. 23
Bruk av belegningen Et dekke med belegningsstein og/eller heller skal være helt ferdig før den utsettes for trafikk. Det ferdige dekket skal ha blitt komprimert med platevibrator eller tilsvarende komprimeringsmaskin. Alle fuger skal også være etterfylt med sand. For å sikre en lang levetid på dekket, er det viktig å etterfylle med fugesand dersom det blir nødvendig over tid. 24
Viktig: Godt forankret kantstein satt i jordfuktig betong Helning > 2,5% Hele overflaten skal være låst Ingen småbiter, alltid > 1/3 stein Fuger ca 3 mm., helt fylte Etterfyll umiddelbart med fugesand dersom fugene ikke er helt fylte 25
Notater 26
Norsk Belegningsstein Et samarbeidsprosjekt mellom: Østraadt Stein www.ostraadt.no ASAK Miljøstein www.asak.no Aaltvedt Betong www.aaltvedt.no BMC www.bmc-norge.no Brødrene Østbye www.ostbye.no Lasken Stein www.laskenstein.no Multiblokk www.multiblokk.no Norcem www.norcem.no www.belegningsstein.info