Veileder for behandlingshjelpemidler i spesialisthelsetjenesten Del 1: Generelt om ordningen med behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell NNB Nasjonal veileder del 1 ver_20121009 (Word 2003)
Forord Veileder for behandlingshjelpemidler i spesialisthelsetjenesten (helseforetakene/sykehusene) er utarbeidet av Nasjonal nettverksgruppe for behandlingshjelpemidler. Nettverksgruppa ønsker at pasienter, helsepersonell og andre som berøres av denne delen av spesialisthelsetjenesten kan ha nytte av veilederen. Del 1 Generelt om ordningen med behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell er en veiledning fra Nasjonal Nettverksgruppe for behandlingshjelpemidler. De øvrige deler av veilederen vil bli revidert fortløpende avhengig av faglig utvikling og basert på tilbakemeldinger fra helsepersonell og brukere. Nasjonal nettverksgruppe for behandlingshjelpemidler er oppnevnt av de regionale helseforetakene. Gruppa består av representanter for alle de regionale helseforetakene. Det er ønskelig at nettverket innehar medisinsk, teknisk, økonomisk, juridisk og forvaltningsmessig kompetanse. For å lette fremstillingene er veilederen delt inn i følgende deler: Del 1 - Generelt om ordningen med behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell Vedlegg til del 1: 1. Oversikt over behandlingshjelpemiddelenheter i Norge 2. Nasjonalt skjema for utlån av behandlingshjelpemidler og utlevering av forbruksmateriell Del 2 Utstyr og anbefalt forbruksmateriell (eget dokument) Det henvises ellers til nettverksgruppas hjemmeside: www.behandlingshjelpemidler.no 2/13
INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 BAKGRUNN... 4 OM SPESIALISTHELSETJENESTEN... 4 UTVIKLINGSTRENDER... 4 BEHANDLINGSHJELPEMIDDELENHETENE... 4 OM VEILEDEREN... 4 REGELVERK... 5 RETTIGHETER FOR PASIENTENE... 5 Vedtak om tildeling av behandlingshjelpemidler... 6 ANSVARET FOR BEHANDLINGSHJELPEMIDLER... 6 OFFENTLIGE ANSKAFFELSER... 7 MERKING OG BRUK AV BEHANDLINGSHJELPEMIDLER... 7 KONTROLL AV ELEKTRISK ANLEGG OG TILRETTELEGGING I BOPEL... 8 ORDNINGEN MED BEHANDLINGSHJELPEMIDLER OMFATTER... 8 ANSVAR OG ORGANISERING... 8 HELSEDIREKTORATET... 8 REGIONALE HELSEFORETAK... 8 HELSEFORETAKENE... 8 Undersøkelser... 9 Utlån av behandlingshjelpemidler... 9 Opplæring og oppfølging i bruk av utstyr... 9 Flytting, midlertidige opphold og reise... 9 NAV... 10 KOMMUNENS HELSE- OG SOSIALTJENESTE... 10 OPPTRENINGS- OG REHABILITERINGSINSTITUSJONER... 10 PRIVATE SYKEHUS OG AVTALESPESIALISTER... 11 VEDLEGG 1: KONTAKTINFORMASJON... 12 VEDLEGG 2: NASJONAL SKJEMA FOR UTLÅN AV BEHANDLINGSHJELPEMIDLER OG UTLEVERING AV FORBRUKSMATERIELL... 13 3
Veileder for behandlingshjelpemidler i spesialisthelsetjenesten: Del 1 Bakgrunn For over 150 år siden ble de aller fleste pasientene i Norge behandlet hjemme. Etter hvert som utbyggingen av sykehusene gikk videre og teknologiske hjelpemidler ble tatt i bruk, ble flere og flere pasienter behandlet i institusjon. De siste tiårene har det så skjedd en utvikling hvor spesialisert medisinsk behandling kan foregå hjemme hos pasientene. Dette gjelder blant annet hjemmerespiratorbehandling, behandling av søvnapné og langtids oksygenbehandling. Hjemmebasert behandling er derfor ikke noe nytt, men er samtidig et område i raskt vekst både i forhold til behov, kompetanse og teknologisk utvikling. De regionale helseforetakene skal sørge for at personer i helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester. Fra 1. januar 2003 har ansvaret også omfattet behandlingshjelpemidler. Om spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten, som har ansvaret for blant annet sykehus, laboratorier, røntgenvirksomhet, ambulansetjenesten og pasienttransport, er delt inn i fire regionale helseforetak: Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF benyttes for å bedre pasientenes medisinske tilstand og er en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Behandlingen skjer ved bruk av utstyret utenfor sykehuset. Behandlingshjelpemidlene eies av helseforetakene og lånes ut til pasientene etter medisinsk vurdering av legespesialist. Utviklingstrender Samfunnsmessige- og demografiske endringer, teknologisk utvikling, endringer i sykdomsbildet og endringer helsetjenestene vil trolig innebære at omfanget av desentraliserte spesialisthelsetjenester vil øke i tida fremover. Dette gjelder også behandling hjemme hos pasientene. Behandlingshjelpemiddelenhetene Behandlingshjelpemiddelenhet brukes som betegnelse på en avdeling, seksjon eller enhet som er ansvarlig for innkjøp, vedlikehold og distribusjon av det medisinsk tekniske utstyret og tilhørende forbruksmateriellet. I de fleste tilfellene er det én enhet som ivaretar innkjøp og distribusjon av behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell ved hvert av helseforetakene i regionen. Disse enhetene er ulikt organisert og bemannet. Om veilederen I Nasjonal nettverksgruppe for behandlingshjelpemidler har hovedoppgaven vært å utarbeide veilederen og gi råd for å sikre at det gis gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi, samt en faglig og økonomisk forsvarlig praktisering av ordningen med behandlingshjelpemidler. Dette inkluderer også å utarbeide hensiktsmessig dokumentasjon og et informasjonssted på internett. Deler av dette arbeidet har resultert i dette dokumentet, som omhandler Veiledninger for behandlingshjelpemidler i spesialisthelsetjenesten. Det er fagdirektørene i de regionale helseforetakene som er ansvarlige for veilederen. Veilederen er ikke rettslig bindende, men søker å avklare helseforetakenes ansvar for hjemmebehandling. 4/13
I prinsippet er innholdet å anse som anbefalinger og råd. Veilederen forsøker å beskrive en praksis som anses å gjenspeile allment akseptable faglige normer. Imidlertid kan variasjoner mellom og i helseregionene forekomme. Det gjelder blant annet om annet helsepersonell enn legespesialister kan søke om enkelte typer behandlingshjelpemidler. Dette er en revidert utgave av veilederen for behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell. Det er etablert en ordning slik at tilbakemeldinger kan gis som ledd i videreutvikling og vedlikehold av veilederen. 1 Videre må veiledningen ses i sammenheng med Nasjonale retningslinjer og metoder for hjemmerespiratorbehandling som er utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling ved Haukeland universitetssykehus Helse Bergen HF og Retningslinjer for oksygenbehandling som er anbefalt av Norsk lungemedisinsk forening. Regelverk Rettigheter for pasientene Alle pasienter har rett til øyeblikkelig hjelp. For øvrig gjelder retten til behandlingshjelpemidler for: 1. personer som har fast bopel eller oppholdssted i Norge 2. andre som er medlem i folketrygden med rett til stønad ved helsetjenester 3. personer fra land med gjensidighetsavtale om helsehjelp (konvensjonspasienter), blant annet personer fra andre EU/EØS-land Fast bopel eller oppholdssted betyr at pasienten har bodd, eller skal bo i Norge i 12 måneder eller mer. Det er en forutsetning at oppholdet i Norge er lovlig, for eksempel at personen har oppholdstillatelse for minst 12 måneder. Asylsøkere regnes som bosatt i Norge frem til de eventuelt har fått endelig avslag på asylsøknaden. Ansvaret for å tilby spesialisthelsetjeneste gjelder ikke overfor personer som er unntatt fra medlemskap i folketrygden, selv om de er bosatt i Norge, for eksempel ambassadepersonell. Personer som oppholder seg midlertidig i Norge omfattes ikke av disse bestemmelsene, for eksempel personer på turistvisum. Personer fra EU/EØS-land har imidlertid rett til helsehjelp dersom behandlingsbehovet oppstår under oppholdet i Norge. Personen har rett på den helsehjelp som er nødvendig for at vedkommende skal kunne fortsette reisen/oppholdet på forsvarlig vis. Nødvendig behandling for kroniske sykdommer, som for eksempel oksygenterapi, dekkes også selv om sykdommen er oppstått tidligere. Retten gjelder turister, pensjonister, utenlandsstudenter og utsendte arbeidstakere m.v. fra EØS-land, og deres familiemedlemmer. Personer som arbeider (er arbeidstakere) i Norge, vil normalt være medlem i folketrygden med rett til stønad ved helsetjenester. Ansvaret for å sørge for behandlingshjelpemidler gjelder også overfor disse selv om de ikke regnes som bosatt i Norge. Pasienten kan i henhold til retten til fritt sykehusvalg selv velge hvor utredning og oppfølging skal skje, men kan ikke velge mer spesialisert behandling enn det som er vurdert som nødvendig.. Valgfriheten omfatter sykehus eller distriktspsykiatrisk senter, eller behandlingssted i slike institusjoner. Det anbefales at pasienten med behov for behandlingshjelpemidler utredes, behandles 1 Synspunkter og tilbakemeldinger sendes: nnb@sykehuset-innlandet.no 5
og følges opp nærmest mulig eget bosted, da dette kan bidra at det benyttes utstyr og forbruksmateriell som er kjent av de som skal følge opp pasienten. For behandlingshjelpemidler vil verken pasienten eller legespesialist som søker, ha muligheten til selv å velge hvilket utstyrsmerke som skal brukes. Helseforetakene eier alle behandlingshjelpemidlene, dvs. at pasienten låner utstyret. Det er viktig at behandlingshjelpmidlene håndteres og brukes på en akseptabel måte. Rekvirerende spesialist skal gis tilbakemelding når rekvirert utstyr ikke kan utleveres fordi: 1 utstyret ikke er en del av helseforetakets ansvar for å sørge for behandlingshjelpemidler eller 2 virkningen av behandling ikke er dokumentert Pasienten må skrive under på at han aksepterer lånevilkårene for utstyret. Skjemaet blir lagt ved pasientjournalen i helseforetaket. Ekstra utstyr som kun har med komfort å gjøre, eller å dekke behov ved utøvelse av fritidsaktiviteter eller hobbyer, vil i prinsippet ikke bli dekket. Vedtak om tildeling av behandlingshjelpemidler Tildeling av behandlingshjelpemidler er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og kan påklages til Helse- og omsorgsdepartementet. Klagefristen er 3 uker fra vedtaket ble mottatt. Klage over vedtaket sendes det aktuelle helseforetaket. Helseforetaket vil gjøre en selvstendig vurdering av klagen og eventuelt oversende denne til Helse- og omsorgsdepartementet, dersom det ikke finner grunn til å omgjøre vedtaket. Ansvaret for behandlingshjelpemidler Det rettslige grunnlaget for ordningen med behandlingshjelpemidler fremgår av spesialisthelsetjenestelovens 2-1 a) om de regionale helseforetakenes «sørge for ansvar» og av pasientrettighetslovens 2-1 om rett til nødvendig helsehjelp. Forutsetningene for overføringen fra folketrygden til de regionale helseforetakene i 2003, var at pasientenes rettigheter ikke skulle bli dårligere og at ordningen skulle praktiseres mest mulig likt i hele landet. På dette grunnlaget er denne veilederen utarbeidet. De rettighetene som følger av helselovgivningen, herunder spesialisthelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven, gir muligheter til en bredere vurdering av hvordan ulike behov best kan dekkes enn i tidligere ordning. Etter en konkret vurdering av pasientens helsetilstand, avgjør legespesialisten om pasienten har behov for behandlingshjelpemidler. Hvilket utstyr som skal tilbys besluttes i samarbeid mellom legespesialist og behandlingshjelpemiddelenhet. Helseforetakene har ansvaret for den behandlingen som gis, inklusive bruk av medisinsk teknisk utstyr. Behandling med medisinsk teknisk utstyr i hjemmet er omfattet av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Legespesialisten/ de kliniske avdelingene i helseforetakene/sykehusene har ansvaret for undersøkelse, søknad, opplæring og oppfølging av pasienter som har behov for behandlingshjelpemidler. Helseforetakene har ansvaret for å dekke kostnadene til behandlingshjelpemidler og forbruksmateriell. Dette inkluderer også blant annet frakt av intravenøs (parenteral) ernæring og enkelte medikamentløsninger fra apotek til pasientens hjem. 6
Offentlige anskaffelser Avtaler mellom leverandørene og helseforetakene om kjøp av behandlingshjelpemidler skal være inngått i henhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Det betyr at pasientene som låner behandlingshjelpemidler fra helseforetakene ikke selv kan bestemme utstyrstype eller utstyrsmerke. Kravene til utstyret som anskaffes vil i hovedsak besluttes av helsepersonell og medisinsk teknisk personell. I tillegg kan det for enkelte utstyrtyper være aktuelt med medvirkning fra pasientorganisasjoner, pasientene selv eller pårørende. Merking og bruk av behandlingshjelpemidler Medisinsk utstyr produsert etter juni 1998 skal være CE merket etter Medical Devise direktivet. (http://ec.europa.eu/consumers/sectors/medical-devices/) Apparater skal brukes i henhold til gitt opplæring/ bruksanvisning. Det skal finnes norske bruksanvisninger på alle behandlingshjelpemidler. Vedlikehold: Se del 2. Generell informasjon. 7
Kontroll av elektrisk anlegg og tilrettelegging i bopel Helseforetakene er ansvarlig for kontroll av elektrisk anlegg i pasientenes bolig når det benyttes medisinsk teknisk utstyr som har livsopprettholdende funksjon og som er koblet mot jord. Helseforetakene er ikke ansvarlig for fysisk tilrettelegging i bopel til pasienter som bruker behandlingshjelpemidler og som selv eier eller leier bolig. Eksempler på dette er installasjon av klimaanlegg, utbedring av det elektriske anlegget, bygningsmessige endringer og lignende. Helseforetaket er imidlertid ansvarlig for å melde når slike forhold hjemme hos pasientene representerer en risiko i forhold til den behandlingen som skal finne sted. Helseforetakene er ikke ansvarlig for økte kostnader til strøm som følge av bruk av slikt utstyr. Ordningen med behandlingshjelpemidler omfatter Ordningen med behandlingshjelpemidler omfatter blant annet: 1 Medisinsk teknisk utstyr 2 Oksygen 3 Forbruksmateriell 4 Medisinske og tekniske tjenester Ordningen skal bidra til at pasientene får spesialisert og forsvarlig behandling i hjemmet med riktig medisinteknisk utstyr og forbruksmateriell. Forbruksmateriell som brukes ved ordinær sårbehandling, stell og pleie av pasienter er ikke omfattet av ordningen med behandlingshjelpemidler. I veilederens Del 2: Utstyr og anbefalt forbruksmateriell er det gitt en nærmere omtale av hvert enkelt behandlingshjelpemiddel med beskrivelse. Denne oversikten vil endre seg i takt med utviklingen av spesialiserte helsetjenester i hjemmet. Det er ikke opprettet særskilte godkjenningsordninger for behandlingshjelpemidler. Nye behandlingshjelpemidler vurderes ut fra dette på samme måte som øvrige spesialisthelsetjenester. Ansvar og organisering Helsedirektoratet Helsedirektoratet er organisert under Helse- og omsorgsdepartementet og skal bistå de regionale helseforetakene i en nasjonal koordinering omkring kunnskaps- og metodeavklaring også i spørsmål om kvalitetssikring av medisinske behandlingshjelpemidler. Regionale helseforetak er en del av spesialisthelsetjenesten og således en del av de regionale helseforetakenes sørge for ansvar. De regionale helseforetakene ivaretar dette ansvaret for behandlingshjelpemidler gjennom egne enheter - behandlingshjelpemiddelenheter - som er opprettet i enkelte av deres helseforetak. Helseforetakene I samarbeid med kliniske avdelinger, kommunehelsetjenesten og eksterne leverandører utfører behandlingshjelpemiddelenhetene de oppgavene som er nødvendig for at pasientene får spesialisert medisinsk behandling i hjemmet ved bruk av behandlingshjelpemidler. Kostnadene for behandlingshjelpemidlene dekkes av de enkelte helseforetakene, når dette er en del av det 8/13
spesialiserte helsetilbudet. Undersøkelser Om en pasient har rett til et behandlingshjelpemiddel skal avgjøres etter en forsvarlig medisinsk vurdering. Det skal foretas en individuell og konkret vurdering av vedkommende pasients tilstand basert på alvorlighetsgrad, utsikt til bedring og behandlingens effekt. Dessuten skal de forventede resultatene stå i et akseptabelt forhold til kostnadene. Utlån av behandlingshjelpemidler Alle leger med spesialistgodkjenning som er ansatt i helseforetak/sykehus kan søke om utlån av et behandlingshjelpemiddel. Det samme gjelder spesialister i private sykehus som er offentlig godkjente og som har avtale med et regionalt helseforetak om tjenester som innbefatter behov for behandlingshjelpemidler. Legespesialister som har avtale om driftstilskudd med det regionale helseforetaket kan også søke om behandlingshjelpemidler. Leger som er under utdanning kan søke når dette skjer under tilsyn av legespesialist. Noen helseforetak har i tilegg delegert retten til å søke om behandlingshjelpemidler til annet helsepersonell. Søknad sendes de enhetene som er opprettet for utlevering av behandlingshjelpemidler i den helseregionen hvor pasienten har folkeregisterregistrert adresse. For pasienter uten fast bopel, dvs. uten adresse registrert i Folkeregisteret, anbefales det at ansvaret for utlån av behandlingshjelpemidler tillegges behandlende helseforetak eller nærmeste helseforetak med behandlingshjelpemiddelenhet. Legespesialist skal på søknadsskjemaet gi en begrunnelse for behovet for et behandlingshjelpemiddel. Behandlingshjelpemiddelenheten velger utstyr på bakgrunn av opplysninger om pasientens behov og det sortimentet som det er inngått avtaler for. Det er viktig at skjemaet inneholder nødvendige opplysninger slik at utlevering av riktig utstyr sikres. Opplæring og oppfølging i bruk av utstyr Legespesialisten som har søkt om utlån av et behandlingshjelpemiddel, er ansvarlig for at pasienten, pårørende eller ansvarlig helsepersonell i hjemkommunen får tilstrekkelig opplæring i bruk av utstyret. Kommunehelsetjenesten har ansvar for oppfølging av pasienten i hjemmet. Flytting, midlertidige opphold og reise Hvis en pasient flytter og dette medfører pliktig endring av adresse i folkeregisteret til en annen helseregion, er det regionalt helseforetak i den nye bostedsregionen som har ansvaret for å gi et tilbud om behandlingshjelpemidler. Behandlingshjelpemiddel avtaler i hvert tilfelle hvordan eventuell medflytting og oppgjør for utstyret skal skje. I praksis vil det ikke være hensiktsmessig med oppgjør mellom helseforetakene for mindre kostbart utstyr. For pasienter som er på reise er det helseregionen på oppholdsstedet hvor pasienten oppholder seg til enhver tid, som er ansvarlig for å gi et tilbud om spesialisthelsetjenester. I de aller fleste tilfellene vil pasienten benytte det utstyret som er i bruk til daglig. Etter en skjønnsmessig vurdering kan det lånes ut utstyr som øker pasientenes mobilitet. I enkelte tilfeller vil helseforetakene kunne låne ut ekstra utstyr i en kortere periode og som er bedre tilpasset slike aktiviteter enn det ordinære utstyret som pasienten ellers benytter. Ekstra utstyr må vurderes i forhold til om pasientens livskvalitet blir betydelig nedsatt. Med betydelig nedsatt livskvalitet menes at pasientens livskvalitet uten behandling merkbart reduseres som følge av smerte eller lidelse, problemer i forbindelse med vitale livsfunksjoner som for eksempel næringsinntak, eller nedsatt fysisk og psykisk funksjonsnivå. I tillegg skal forventet nytte og kostnadene ved et slikt ekstraordinært tiltak vurderes. Ved behov for oksygen under reise og opphold i annen helseregion enn bostedsregionen, har de 9
regionale helseforetakene gjort avtale om at dette ordnes av det nærmeste helseforetaket på oppholdsstedet eller av private leverandører som foretaket har avtale med. Kostnadene betales av helseforetaket i pasientens bostedsregion. Hvis det er medisinsk dokumentert at en pasient har behov for oksygen i perioder, herunder ved flyreiser innenlands, er også dette en del av de regionale helseforetakenes ansvar. NAV NAV er organisert med lokale NAV- kontor, blant annet NAV- hjelpemiddelsentraler og spesialenheter. NAV- hjelpemiddelsentralene dekker hjelpemidler som brukes ved innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, for eksempel ved enkelte øyesykdommer og hørselshemminger, samt generelle tekniske hjelpemidler. NAV- hjelpemiddelsentralene har dessuten ansvaret for: 1. Luftfukter og luftrenser 2. Beskyttelse mot kulde ved astma («Jonasmaske» og krage) 3. Terapibenk og trampoline for slimmobilisering hos pasienter med cystisk fibrose 4. Dagslyslampe for behandling av depresjon NAV- Utland/ HELFO dekker kostnader for pasienter som trenger oksygenbehandling i utlandet. For mer informasjon bør det tas kontakt med lokalt NAV- kontor eller NAV- hjelpemiddelsentral, for eksempel ved spørsmål om eventuell dekking av kostnader forbundet med tilrettelegging av bolig ved bruk av behandlingshjelpemidler. Informasjon finnes for øvrig på www.nav.no Kommunens helse- og sosialtjeneste Kommunene skal sørge for nødvendig helsetjeneste til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Spesialisthelsetjenestens oppgaver er, som prinsipp, negativt avgrenset i forhold til oppgaver som påhviler det kommunale tjenestenivået. Det følger av dette at oppgaver, der pasienten har rett til helsehjelp, som ikke berører spesialisthelsetjenesten tilhører det kommunale ansvaret. Kommunen har ansvaret for å dekke alle kostnader for pasienter med fast døgnopphold i kommunale institusjoner som bruker behandlingshjelpemidler. Kommunen skal dekke alle kostnader for utstyr og forbruksmateriell forbundet med et opphold i institusjon, herunder medisinsk oksygen. Pasienter som mottar tjenester fra kommunens helse- eller sosialtjeneste vurderes på to måter i forhold til bruk av behandlingshjelpemidler. Hvis pasienten selv eier eller betaler leie for bopel, betraktes han/hun som hjemmeboende. Dersom pasienten ikke eier eller betaler leie for bolig, betraktes bopel som kommunal institusjon (sykehjem, bo- og servicesenter, barnebolig, avlastningsbolig for barn m.v.). Pasienten har dermed ikke opphold i egen bolig og har ikke rett til behandlingshjelpemidler fra helseforetakene. Pasienter som bor delvis i en kommunal institusjon og delvis hjemme (for eksempel funksjonshemmede barn som bor delvis hjemme hos foreldrene og delvis i kommunal avlastningsbolig/barnebolig), anses i utgangspunktet som hjemmeboende. Kostnadene for behandlingshjelpmidler skal derfor dekkes av helseforetakene. Kommunen må imidlertid finansiere eventuelle behandlingshjelpmidler som kun er nødvendig i institusjonen, eller som kun benyttes der. Hvis en pasient som bruker et behandlingshjelpemiddel bor hjemme og benytter hjemmesykepleie, er ansvaret delt mellom kommune og helseforetak. Helseforetaket har ansvaret for alt forbruksmateriell som brukes i direkte tilknytning til behandlingshjelpemidler, mens kommunen fortsatt skal dekke forbruksmateriellet som benyttes til stell av pasienten blant annet generelle sykepleieartiklene (bleier, hansker, skiftesett, katetre, forklær, stell av sår, skyllevæsker og lignende). Opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner Ansvaret for opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene er overført til RHFene. Dekning av 10
kostnadene til behandlingshjelpmidler for pasienter som mottar rehabilitering/opptrening ved private opptrenings- eller rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med et RHF, er helseforetakenes ansvar. Private sykehus og avtalespesialister Private sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak og legespesialister som mottar driftstilskudd kan søke om behandlingshjelpemidler på vanlig måte, og skal benytte det utstyrsortimentet som behandlingshjelpemiddelsentralen/-enheten som dekker pasientens bostedsområde stiller til disposisjon. 11
Vedlegg 1: Kontaktinformasjon Oversikt over alle behandlingshjelpemiddelenheter i Norge med kontaktinformasjon http://www.behandlingshjelpemidler.no/index.php?c=31&kat=landsoversikt+behandlingshjelpemidler Helse Nord Helse Vest Helse Sør Øst (forts.) Nordlandssykehuset HF 8092 Bodø Telefon: 75 57 80 10 E-post: behandlingshjelpemidler@nordlandssykehuset.no Universitetssykehuset Nord-Norge HF St.Olavsgt. 70 9480 Harstad Telefon: 77 01 51 11 E-post: behandlingshjelpemidler@unn.no Helse Finnmark HF Postboks 410 9915 Kirkenes Telefon: 78 97 30 85 E-post: behandlingshjelpemidler@helse-finnmark.no Helgelandssykehuset HF Senter for behandlingshjelpemidler Postboks 613 8801 Sandnessjøen Telefon: 75 06 52 73 E-post: bhm@helgelandssykehuset.no Universitetssykehuset Nord-Norge HF Ringvegen 102 9018 Tromsø Telefon: 77 66 99 33 E-post: behandlingshjelpemidler@unn.no Helse Midt-Norge St. Olavs Hospital HF Regional enhet for behandlingshjelpemidler Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: 72 57 63 00 E-post: behandlingshjelpemidler@stolav.no Helse Stavanger HF Postboks 8100 4068 Stavanger Telefon: 51 51 34 65 E-post: behandlingshjelpemidler@sus.no Helse Bergen HF Seksjon for behandlingshjelpemidler Haukeland universitetssjukehus Møllendalsveien 1 5009 Bergen Telefon: 55 97 41 77 E-post: sbh@helse-bergen.no Helse Fonna HF Seksjon for behandlingshjelpemidler Haugesund sjukehus Postboks 2170 5504 Haugesund Telefon: 52 73 46 50 E-post: behandlingshjelpemidler@helse-fonna.no Helse Førde HF Førde sentralsjukehus 6807 Førde Telefon: 57 83 98 71 Telefaks: 57 83 98 75 Helse Sør Øst Sykehuset Østfold HF Sarpsborg 1603 Fredrikstad Telefon: 69 86 32 60 E-post: behandlingshjelpemidler@so-hf.no Oslo universitetssykehus HF, Ullevål Avdeling for behandlingshjelpemidler Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Telefon: 23 01 65 04 E-post: bhm@ous-hf.no Vestreviken HF 3004 Drammen Telefon: 32 80 38 00 E-post: behandlingshjelpemidler@vestreviken.no Sykehuset i Vestfold HF Postboks 2168 3103 Tønsberg Telefon: 33 34 24 03 E-post: bhm@siv.no Akershus universitetssykehus 1478 Lørenskog Telefon: 67 96 83 50 E-post: bhm@ahus.no Sykehuset Innlandet HF Elverum Avdeling Medisinsk teknikk og behandlingshjelpemidler 2418 Elverum Telefon: 62 43 88 50 E-post: bhm@sykehuset-innlandet.no Sørlandet sykehus HF Serviceboks 416 4604 Kristiansand Telefon: 38 07 30 12 E-post: hme@sshf.no Sykehuset Telemark HF Ulefossveien 55 3710 Skien Telefon: 35 00 34 05 E-post: bhm@sthf.no 12
Vedlegg 2: Nasjonal skjema for utlån av behandlingshjelpemidler og utlevering av forbruksmateriell Nasjonalt skjema finner du på hjemmesiden til Nasjonal Nettverksgruppe for behandlingshjelpemidler: http://www.behandlingshjelpemidler.no/index.php?c=73&kat=skjemaet 13/13