Byrådssak 178/15 Framtidens byer - sluttrapport 2015 ASRO ESARK-83-201315818-24 Hva saken gjelder: Saken er en sluttrapport for Framtidens byer i Bergen som ble startet opp i 2008 på bakgrunn av klimaforliket i Stortinget, og ble avsluttet i 2014. Framtidens byer ble initiert av staten og har vært et samarbeidsprogram mellom 13 norske bykommuner, næringslivet (VIRKE, NHO, NFO), Kommunenes Sentralforbund (KS) og staten. Målet har vært å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Bykommunene som har deltatt er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Hovedmålet for Framtidens byer har vært å redusere de samlede klimagassutslippene fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene, og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmål for arbeidet har vært å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Byene står ikke bare overfor store utfordringer på miljøområdet. Det er i de største byene og i deres nærområder at den sterke befolkningsveksten i Norge kommer. Erfaringene fra Framtidens byer har vist oss at bysamfunnets mangfold inneholder store muligheter for innovative bedrifter og løsningsorienterte mennesker. Erfaringene viser også at utfordringene som klimaendringene og befolkningsveksten medfører, åpner for utvikling av nye produkter, løsninger og tjenester. Gjennom «Framtidens byer» er det utviklet en rekke konkrete forslag til klima- og bymiljøtiltak. Tiltakene ble i sin tid utarbeidet på bakgrunn av byenes handlingsprogram. Staten, byene og næringslivet har samarbeidet innenfor disse satsingsområdene i prosjektperioden: Areal og transport Energi i bygg Forbruk og avfall Klimatilpasning Bedre bymiljø (ny satsing fra 2011/2012) 1
Miljøverndepartementet har i perioden årlig bevilget rundt 1 mill. kr i støtte til hver av byene. Bruk av midlene er årlig rapportert inn til departementet som grunnlag for utbetaling. Framtidens byer i Bergen Bergen kommune har deltatt i de nasjonale nettverkene innenfor de 5 samarbeidsområdene som ble etablert under prosjektet Framtidens byer. De årlige tilskuddene fra staten har vært små, men har likevel inspirert og stimulert kommunen til å strekke seg for å oppnå klimamålene. Midlene har i hovedsak vært benyttet til motivasjonstiltak, klima arrangementer (Klimafestival og Klimauken) og nettverksbygging lokalt og nasjonalt. De månedlige Frokostmøtene i Rådhuskantinen er et eksempel på et vellykket forum for kunnskapsoppbygging for politikere, administrasjon, konsulenter og utbyggere. Kommunen har selv bidratt med betydelig egeninnsats i alle Framtidens byer prosjekter. Disse har i hovedsak vært knyttet til kommunens ordinære satsinger. Nettverkene har bidratt til holdningsendringer og økt kunnskap. Flere prosjekter var allerede på gang før Framtidens byer ble etablert (f.eks. Bybanen og Damsgårdssundet) og vil fortsette etter at programmet nå er avsluttet. Bergen har på flere områder vært et forbilde for de andre mindre byene. Eksempel på det er knutepunktsfortetting langs bybanen, overvannshåndtering, redesign, bruk av tre og områdeutvikling langs Damsgårdssundet. Kommunen har i perioden hatt nært samarbeid med Bergen Næringsråd og forskningsmiljøet ved Bjerknessenteret / Climate Research om kunnskapsformidling. Kommunen har også vært en attraktiv og etterspurt samarbeidspart i flere internasjonale samarbeidsprosjekter innen klimatilpasning som MARE og CAMINO. Næringslivets deltakelse har vært nødvendig for å nå målene. Kommunen har samarbeidet nært med Bergen næringsråd (ressursgruppene for Fornybar energi, Byutvikling, Transport), NHO, næringslivet og byggebransjen. Innenfor Framtidens byer er det lagt vekt på at et tettere samarbeid, vil gi partene økt forståelse for hverandres roller. Forbildeprosjekter i Bergen Framtidens byer i Bergen har fulgt opp en rekke prosjekter som på ett eller flere områder er verdifulle som forbilder på framtidsrettet, bærekraftige byggeri i samsvar med programmet til Framtidens byer. Disse har fått status som pilotprosjekter. De viktigste satsingene i Bergen er presentert i vedlagte brosjyre som ble utarbeidet i forbindelse med nasjonalt avslutningsseminar for Framtidens byer i Bergen 24. og 25. nov 2014. Eksempel på oppnådde, gode resultater Nedenfor beskrives kort fem av de mest vellykkede prosjektene, ett fra hvert satsingsområde samt arbeidet med kunnskapsoppbygging: Areal og transport. Bybanen med tilhørende knutepunkts fortetting Bybanen ble ferdigstilt i 2010 til Nesttun, i 2013 til Lagunen, og vil ferdigstilles til Flesland i 2016/2017. Bybanesatsingen er kommunens viktigste satsing angående reduserte klimautslipp i perioden til Framtidens byer. Nedenfor vises hvordan reisevaner langs bybanetraseen er endret i perioden ved at bilbruken er tydelig redusert og reisende med bybane og buss har økt. 2
Bybanen har 30 000 passasjerer daglig og over 9 mill. påstigende passasjerer i 2013. Den er blitt en viktig premissleverandør for byutviklingen og det skjer en storstilt utbygging av boliger og arbeidsplasser rundt holdeplassene (knutepunktene). Bybaneutbyggingen i Bergen er blitt et viktig forbilde for andre byers fortettingsstrategier. 1. Energi i bygg Nye Søreide skole Søreide skole er Bergens første klimavennlige skolebygg og er et godkjent nasjonalt pilotprosjekt i Framtidens byer. Skolen er bygget med passivhus-standard med tre og lavkarbonbetong som hovedmateriale. Dette bidrar til at klimagassutslipp fra bygningsmaterialene nesten halveres. Det benyttes solfangeranlegg og varmepumpe til oppvarming av rom og tappevann. Byggeprosjektet er gjennomført som et OPS prosjekt (offentlig privat samarbeid). 2. Forbruk og avfall Redesign Bergen kommune i samarbeid med BIR har gått foran og vært et forbilde for andre byer i stimulering til faget redesign i skolen. Det er arrangert konkurranser, delt ut stipend og gjennomført arrangement for ungdom. 3
3. Klimatilpasning Overvannshåndtering Byene utvides og fortettes (mengden tette flater øker), og klimaet er under endring. Det kommer stadig oftere styrtregn, og prognosene sier at hyppigheten vil øke. Vann som vanligvis infiltrerer i grunnen, renner i stedet til byenes avløpssystemer. Avløpsrørene håndterer ofte både spillvann (kloakk) og overvann i samme system, og ved styrtregn kan rørenes kapasitet bli overskredet med tilbakeslag og oversvømmelser av avløpsvann i kjellere som resultat. Grønne tak er et av tiltakene Vann- og avløpsetaten arbeider med for å redusere tilrenningen av nedbørsvann til avløpssystemet. 4. Bedre bymiljø Ny energi rundt Damsgårdssundet Damsgårdssundet er et byomformingsområde med høye miljøambisjoner som startet under Miljøbyprogrammet i 2007. Prosjektet er et samarbeid mellom Bergen kommune, Husbanken, Høyteknologisenteret og private aktører, og omhandler bygging av ca 1 500 nye boliger og etablering av flere tusen arbeidsplasser og nye studieplasser. Prosjektet har et levekårsaspekt med fokus på integrasjon, opprusting av Ny Krohnborg skole, idrett og kultursenter. Grøntområder, Løvstien, og den nye gang- og sykkelbroen Småpudden (2015), er det siste store tiltaket som er under realisering. Prosessen som har gitt mange gode resultater er dokumentert i tre filmer. Link til filmen: https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/omradesatsing/9397/9679/article-99606 Kunnskapsutvikling Frokostmøtene En gang i måneden har det vært arrangert vellykkede og svært godt besøkte Frokostmøter i Rådhuskantinen i regi av Framtidens byer lokalt. Frokostmøtene kom i stand som et samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Husbanken, Høgskolen i Bergen og Bergen arkitekthøyskole. Målgruppen var offentlig ansatte, utbyggere og konsulenter. Møtene tok for seg ulike tema knyttet til bærekraftig byutvikling, spesielt energieffektivt byggeri, men også flere tema som dyrking i by, bymiljø og sykkelsatsing. Bergen næringsråd, nasjonale og internasjonale forskere og fageksperter har presentert rapporter fra ulike tema. 4
Oppfølging av Framtidens byer i Bergen. Selv om Framtidens byer nå er avsluttet, vil arbeidet med å redusere klimautslippene føres videre i kommunens ordinære oppgaver. Her nevnes særlig rullering av klimahandlingsplanen og i kommuneplanen. Planer for utvidelse av bybanenettet og oppfølging av fortettingsstrategier er kanskje den største og viktigste oppfølgingen. Utbygging av Bossnett, redusert avfallsmengde, elektrifisering av havnen, rensing av byfjorden er andre store løft det arbeides videre med. Frokostmøtene som har vært en viktig møteplass og arena for kunnskapsformidling, vil fortsette. Bergen kommune har dessuten en stor klimaseksjon, der visjoner fra Framtiden byer videreføres. Sentrale oppgaver til klimaseksjonen framover er bevaring av biologisk mangfold i byen, økt bruk av sykkel og prosjektet Tid for tre. Erfaringene fra programmet «Ny energi rundt Damsgårdssundet» har gitt et viktig erfaringsgrunnlag for kommunens videre arbeid med områdesatsing. Rapportering Trykksaken «Byen som ressurs» ble utarbeidet av staten til det politiske toppmøtet i 2014 gir en god oversikt over innholdet i Framtidens byer (er tilgjengelig på regjeringens hjemmeside). Årsrapportene fra byene vil inngå i grunnlaget for en avsluttende samlerapport fra KMD om arbeid og resultater fra programmet Framtidens byer. Statusrapporter og handlingsprogrammer for Framtidens byer i Bergen ble utarbeidet og behandlet i bystyret i 2009, 2011 og 2013. Gode eksempler og pilotprosjekter fra alle byene er fortløpende blitt lagt inn i en eksempelsamling på www.framtidensbyer.no. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Det framgår av bystyrevedtak den 22. juni 2009 i sak 140-09, at det skal rapporteres årlig til bystyret om framdrift og resultater fra arbeidet. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: «Framtidens byer - sluttrapport 2015» tas til orientering. Dato: 19. mai 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder for Henning Warloe byråd for byutvikling, klima og miljø byråd Liv Røssland Vedlegg: 1. Brosjyre Framtidens byer Bergen 2008-2014 Dette fikk vi til. 2. Årsrapport Framtidens byer Bergen 2014 5