BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 Bekymring for mottaksforhold og helsehjelp til barn som søker asyl i Norge Tall fra UDI viser at det kom 2313 asylsøkere til Norge i august. Første halvår i år kom det 972 enslige mindreårige asylsøkere. Dette er en ekstraordinær situasjon sammenliknet med hvordan ankomsttallene har vært de siste årene. Gjennom august og september har Barneombudet mottatt flere henvendelser som gir grunn til bekymring for ivaretakelsen av barn som søker asyl i Norge i mottaksfasen. Vår bekymring er særlig knyttet til bo- og omsorgssituasjonen til enslige mindreårige asylsøkere og barns tilgang til helsehjelp. Vi vil understreke at vi har forståelse for at situasjonen er ekstraordinær, og at både Utlendingsdirektoratet og Politiets Utlendingsenhet forsøker å finne gode løsninger innenfor sine rammer og mandat. Vi er også klar over at UDI og Politiets Utlendingsenhet til en viss grad er styrket de siste ukene, enten gjennom tilførsel av midler, eller gjennom utvidete fullmakter. Dessverre tyder de siste meldingene vi får inn om situasjonen for asylsøkere i mottaksfasen på at dette ikke er nok. Meldingene vi mottar indikerer at det er behov for bedre koordinering av oppfølgingen til barn og barnefamilier. Det ser ut til å være behov for at det iverksettes tiltak som gjør det mulig for politi, utlendingsforvaltning og helsevesen å utføre sine oppgaver med større grad av forutsigbarhet. Dette vil være viktig for å ivareta asylsøkende barns rettigheter. I dette brevet vil vi beskrive våre bekymringer på to områder: Barns tilgang til helsehjelp og bo- og omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere i mottaksfasen. Antakelig vil det være flere områder der behovet for ekstraordinær og koordinert innsats også er stort. Barns tilgang til helsehjelp Helsepersonell som har vært i kontakt med barn som har ankommet Norge de siste ukene har formidlet flere bekymringer videre til oss. Mange av de som ankommer har vært på reise lenge. Flere er medtatt av reisen, og de kan ha sykdommer som har vært ubehandlet lenge. Å avvente helsehjelp til etter at de er registrert vil kunne få svært negative konsekvenser for den enkelte. I tillegg representerer ubehandlete infeksjoner en smittefare for andre. Postadresse: Besøksadresse: E-post: Postboks 8889 Youngstorget Karl Johansgate 7 post@barneombudet.no 0028 OSLO 0154 OSLO www.barneombudet.no Tlf 22 99 39 50 Inngang fra Dronningens gate Org.nr.: 971 527 765
Barn som ankommer har ulike helseproblemer, for eksempel: Kroniske tilstander som diabetes som trenger behandling. Infeksjonssykdommer, for eksempel luftveisinfeksjoner og gastroenteritt, som kan være farlig for små barn og ha stort smittepotensial i trange lokaler med dårlig toalettfasiliteter Ulike former for infiserte sår, skabb (også større smittepotensial slik fasilitetene er nå) Blodsykdommer som gir behov for ekstra oppfølging ved eventuelle infeksjoner og i noen tilfeller behov for blodtransfusjon (barn fra området rundt Middelhavet har større forekomst av dette) Feber av ukjent årsak (med behov for veiledning i febernedsettende tiltak og eventuell vurdering av årsak når det vedvarer) Vi har mottatt meldinger om at barn har måttet vente svært lenge på legevakt, at enslige mindreårige skal være sendt til legevakt uten følge av voksne og at det har vært problemer med å få løst inn resepter. Det skal også være barn som ikke har fått medisinen som er ordinert til dem fordi det har vært tvil om hvordan medisinen skal brukes og ingen har kunnet veilede familiene. Slik vi forstår det har Røde Kors for tiden en helsepost hos Politiets Utlendingsenhet på Tøyen i Oslo. Denne er bemannet av frivillige som må henvise personer som de vurderer at trenger hjelp videre til Oslo kommunale legevakt. Det skal også være et helsetilbud ved Refstad transittmottak, der mange av de enslige mindreårige asylsøkerne som ankommer Norge bor i påvente av registrering. Dette er et system som ikke dekker alle, og som dermed potensielt ikke sikrer alle barn i mottaksfasen nødvendig helsehjelp. Det er heller ikke klart hvilken informasjon de som ankommer får om tilbudet som finnes, og om muligheten for å oppsøke hjelp selv. Det opprettes etter det vi forstår nå flere overnattingssteder i Oslo der blant annet barnefamilier skal bo mens de venter på å bli registrert. Det er viktig at også de som oppholder seg på disse midlertidige overnattingsstedene har tilgang til helsepersonell dersom det er behov for dette. Det er behov for et tilgjengelig helsetilbud for alle barn i mottaksfasen. Dette kan for eksempel løses ved at helsepersonell fra helsestasjoner i bydeler i Oslo er tilgjengelig i PUs lokaler på Tøyen, på midlertidige overnattingssteder for asylsøkere og på andre steder som ikke har eget helsetilbud, men der asylsøkere oppholder seg over noe tid. Alle barnefamilier og enslige mindreårige som ankommer må få klar informasjon om retten til helsehjelp og om hvordan de kan komme i kontakt med helsepersonell ved behov. Helsepersonell må være tilgjengelig for barn og barnefamilier som trenger hjelp, og må også kunne gi hjelp og oppfølging når det gjelder medisinering, sårbehandling og annen oppfølging for de som trenger dette. Opprettelsen av et slikt tilbud krever koordinering mellom blant andre UDI, ulike helsetjenester og politi. Det er viktig at de ulike sektorene oppfatter at de har et klart mandat til å bygge opp et slikt tilbud. Enslige mindreårige asylsøkere er sårbare for menneskehandel Det kommer nå et svært høyt antall enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Selv om situasjonen er ekstraordinær, er det svært viktig at rettighetene til enslige mindreårige asylsøkere blir ivaretatt. I en periode med høye ankomsttall og rask utbygging av kapasiteten i mottakssystemet, er det svært viktig å beskytte sårbare enslige mindreårige asylsøkere. For eksempel vil det å forebygge menneskehandel, vold og overgrep kreve koordinert innsats fra flere sektorer. Menneskehandel Det opprettes etter det vi forstår nå en rekke mottakstransittplasser for enslige mindreårige i og rundt Oslo. Tidligere og eksisterende EMA-transittmottak, både på Mysebu og Hvalstad, 2
har i perioder hatt problemer med at enslige mindreårige asylsøkere forsvinner, kommer i kontakt med rusmiljøer og kriminelle miljøer. Problemene har gjerne vært størst i forbindelse med oppstart. Når man nå oppretter mange plasser, vil risikoen for at enslige mindreårige asylsøkere utsettes for menneskehandel eller menneskehandelsliknende situasjoner kunne øke. Det store antallet mindreårige migranter som ankommer Europa nå, kan også på sikt medføre en risiko for økt re-trafikkering av mindreårige til Norge. Barneombudet vil oppfordre til at den kompetansen som finnes om menneskehandel, blant annet i Politiet og i sentrumsteamet i barnevernet og uteseksjonen i Oslo kommune, blir involvert for å bidra til å gjøre sårbarhetsvurderinger av barn som kan være ofre for menneskehandel og for å få på plass gode, forebyggende tiltak mot menneskehandel. Forebygging av vold og overgrep Barn i institusjoner er i større risiko for å oppleve vold og overgrep enn andre barn. En nylig publisert artikkel av forskerne Skårdalsmo og Jensen ved NKVTS viser at mange som kommer til Norge som enslige mindreårige asylsøkere har opplevd alvorlig vold i familien og på skolen i hjemlandet. Dette gjør dem sårbare. Den tyske regjeringens uavhengige ombud for spørsmål knyttet til seksuelt misbruk av barn belyste nylig store mangler ved mottakssystemet i Tyskland i forbindelse med de høye ankomsttallene der. Det har tidligere vært flere tilfeller av voldelige hendelser ved mottak for enslige mindreårige i Norge. Ungdommer Barneombudet intervjuet i forbindelse med rapporten «Helse på barns premisser» (2014) fortalte om vold, trusler og gjengdannelser i EMA-mottak, og at de ansatte ikke fikk med seg hva som skjedde ungdommene imellom. Ved opprettelsen av nye, relativt store mottak for enslige mindreårige vil det være svært viktig at man legger gode planer for å forebygge vold og overgrep mot barna som bor i mottakene. De som opplever eller har opplevd vold må få god oppfølging av barnevernet og helsetjenesten. Politi og barnevern vil kunne bidra med verdifull kompetanse, både når det gjelder planlegging og beredskap, og når det gjelder konkret, voldsforbyggende arbeid. Oppsummering og anbefaling fra Barneombudet Vi er i en situasjon der høye ankomsttall gjør situasjonen uoversiktlig. Etatene som skal ta imot, registrere og sørge for bo- og omsorgstilbud til asylsøkere er under stort press. Etter vårt skjønn krever en slik ekstraordinær situasjon ekstraordinære tiltak. Det vi har sett til nå, bærer for mye preg av midlertidighet og manglende koordinering til å ivareta rettighetene til barn som søker asyl i Norge på en god nok måte. Antakelig gjelder dette på flere områder enn de vi har trukket fram i dette brevet. Vår klare anbefaling til departementene er å avsette nok ressurser til å kunne sikre en god ivaretakelse av barns rettigheter, gi underliggende etater i ulike sektorer klart mandat til å iverksette nødvendige tiltak og koordinere samarbeid mellom sektorene godt. Dette er nødvendig for å sikre barn som søker asyl i Norge helt grunnleggende rettigheter som gode bo- og omsorgsvilkår, beskyttelse mot vold og overgrep og nødvendig helsehjelp. Vennlig hilsen Anne Lindboe barneombud Anders Cameron seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Kopi til: 3
Utlendingsdirektoratet (UDI) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Helsedirektoratet Politiets utlendingsenhet (PU) 4
5