NYTT FRA KUNDEMAGASIN NR 2 / 2005 Per Morten Hoff Generalsekretær i IKT-Norge Et uredd råskinn Geir P. Solstad Forhandlingsleder Norges Fotballforbund En spenstig idrettsavtale SIDE 10-11 SIDE 12-13 FØYEN har bistått Warbo Gruppen SIDE 20 Foto: Scanpix Getty Images
BIRGITTE ARALDSEN birgitte.araldsen@foyen.no telefon: 21 93 10 27 mobil: 934 46 575 Regelverket om offentlige anskaffelser er under revisjon. Lovendringer samt nye forskrifter skal etter planen tre i kraft fra årsskiftet. En praktisk viktig endring er likevel allerede gjennomført: Terskelverdien for å gjennomføre direkte kjøp uten kunngjøring er hevet fra NOK 200.000,- til NOK 500.000,-. Terskelverdien er hevet til kr 500.000,- Dette skjedde ved en forskriftsendring 9. september, og endringen trådte i kraft umiddelbart. Fra nyttår vil det bli innført krav om forenklet kunngjøring og protokollføringsplikt for anskaffelser mellom kr 100.000 og kr 500.000, men ut dette året kan offentlige anskaffelser opp til en verdi av en halv million kroner eks mva gjennomføres uten å følge prosedyrereglene i anskaffelsesregelverket. Det generelle kravet til offentlige oppdragsgivere om å sørge for at alle anskaffelser «så langt det er mulig er basert på konkurranse» gjelder likevel uendret, både over og under terskelverdien. En praktisk viktig endring er allerede gjennomført. Forskriftsendringen 9. september omfattet også en endring med hensyn til anvendelsesområdet for forsyningsforskriften, som gjelder for virksomheter innenfor vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon. Denne forskriften har vesentlig høyere terskelverdier enn forskriften om offentlige anskaffelser. Endringen innebærer at flere anskaffelser vil omfattes av forskrift om offentlige anskaffelser og de lavere terskelverdier som denne fastsetter, slik at det vil bli konkurranse om flere anskaffelser. Denne endringer trer i kraft 20. oktober. 2 NYTT FRA FØYEN NR 2 / 2005 KUNDEMAGASIN FRA FØYEN ADVOKATFIRMA DA
Terskelverdien er hevet til kr 500.000,- side 2 Ny borettslagslov store endringer side 4-5 You ve got j@il side 6 Dyrere å begjære konkurs mer penger til bostyrer side 7 Kontroll av ansatte side 8-9 Årets mest spenstige og omtalte idrettsavtale! Kundeportrettet: Geir P. Solstad, NFF side 10-11 Råskinnet som ser til at IKT fortsetter å være et satsingsområde Kundeprofilen: Per Morten Hoff, IKT-Norge side 12-13 Krav til lovgiver arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig forvaltning side 14 Dokumentavgift ved fisjoner er fjernet side 15 Høyesterett har tolket «merutgifter» i NS 3430 pkt 21.1 side 15 NUF said? side 16-17 Ny regjering hva skjer med arbeidsmiljøloven? side 17 To nye partnere til FØYEN side 17 Revisjon av standardkontrakter side 18 Advokatprofilen Preben Mo Fredriksen side 19 Skattereformen viktige avklaringer og nyheter vedtatt i sommer side 20 FØYEN har bistått Warbo Gruppen side 20 Personvern i terrorens tid side 21 Kommunale byggesaksgebyrer store forskjeller, stor forvirring Advokatene i FØYEN en oversikt side 22-23 side 23 Ingen sekstimersdag i FØYEN Et øyeblikk med Jostein Ramse side 24 Ansvarlig redaktør Marianne Smith Magelie Kommunikasjonsrådgiver marianne.smith.magelie@broadpark.no Telefon: +47 922 61 332 Føyen Advokatfirma DA Postadresse: Postboks 7086, St. Olavs Plass, N-0130 Oslo Besøksadresse: C.J.Hambros Plass 2 A, N-0164 Oslo Telefon: +47 21 93 10 00, Telefaks: +47 21 93 10 01, E-post: post@foyen.no, www.foyen.no Adresseforandring anne.kathrine.glette@foyen.no Telefon: +47 21 93 10 28 Lay-out og produksjon Kommunikasjonshuset Modul, Oslo
LISE WAAGE lise.waage@foyen.no telefon: 21 93 10 38 mobil: 415 49 244 15. august trådte den nye burettslagslova i kraft. Loven gir andelseiere i borettslag styrkede rettigheter. Sentrale nyheter er at borettslagsandeler registreres i grunnboken, at andelseiernes leierett er erstattet av en bruksrett og at fritidsboliger kan organiseres som borettslag. Retten til utleie er utvidet og kjøpere av borettslagsleilighet gis bedre vern i forhold til mangler m.v. Illustrasjon. Foto: Block Watne 4 NYTT FRA FØYEN NR 2 / 2005 KUNDEMAGASIN FRA FØYEN ADVOKATFIRMA DA
Ny borettslagslov store endringer Hva er et borettslag? Et borettslag er et selskap. Borettslaget skal som hovedregel ha som formål å skaffe andelseierne bolig. Den som kjøper borettslagsleilighet, kjøper egentlig en andel i borettslaget og blir medeier i laget. Bygg og leiligheter eies av borettslaget og ikke av andelseierne direkte. Som regel har andelseierne gitt et lån til borettslaget, innskuddet. Organisasjonsformen innebærer at borettslag kan ta opp lån med pant i eiendommen, for eksempel til felles oppussingsprosjekter. Noe tilsvarende gjelder ikke for selveierleiligheter. Fellesgjeld Mulighetene for fellesgjeld gir utbygger/ selger av nye borettslagsprosjekter en mulighet til å justere salgsprisen for leilighetene: Ved å sette fellesgjelden høyt, kan innskuddet settes lavt, noe som ofte er attraktivt for førstegangskjøpere med lav egenkapital. Hver andelseier er ansvarlig for sin andel av fellesgjelden. Fellesgjelden skal nedbetales over fellesutgiftene. Mange utbyggere benytter muligheten til å ha avdragsfrihet for fellesgjelden, f eks de første 5 år. Kjøpere i slike prosjekter bør innkalkulere en betydelig økning av fellesutgiftene fra det tidspunkt avdragene på fellesgjelden begynner å løpe. Fra leierett til bruksrett Hver andelseier har bruksrett til en leilighet, noe som er nytt med den nye loven. Tidligere hadde andelseierne rett og plikt til å leie leilighet i borettslaget. Husleieloven gjaldt «så langt den passet» mellom laget og andelseierne. Ved at man nå opererer med en bruksrett, bortfaller tilknytningen til husleieloven. Endringen er en harmonisering mot reglene for selveierleiligheter. En konsekvens av dette er at man ved betalingsmislighold ikke lenger fraviker borettslagsleiligheter etter tvangsfullbyrdelslovens kapittel 13, men i stedet må begjære tvangssalg. Tinglysning Etter lovens kapittel 6 skal grunnboken fungere som rettsregister også for borettslagsleiligheter. Bestemmelsene er ikke trådt i kraft enda, men er ventet å tre i kraft fra 1. juli 2006. Eiere og kjøpere av borettslagsboliger får da den samme registreringsordning som selveiere. Registrering av borettslagsleiligheter skal imidlertid skje til selvkost. Eiere og kjøpere av borettslag slipper altså å betale dokumentavgift. (For selveierleiligheter tilsvarer dokumentavgiften 2,5 % av kjøpesummen). Fritidsleiligheter Etter tidligere lov måtte alle borettslag ha som formål å skaffe bolig til andelseierne. Dette er nå endret, slik at også fritidsboliger kan organiseres som borettslag. Forenklet stiftelse Tidligere måtte borettslag som hovedregel stiftes ved konstituerende generalforsamling der samtlige andeler (minst 3) var representert. Kun boligbyggelag hadde mulighet til å stifte borettslag alene, ved såkalt «kontorstiftelse». Med den nye loven kan en hvilken som helst utbygger nå kontorstifte borettslag. Dette innebærer en betydelig administrativ forenkling av stiftelsen. Etablering av borettslag er blitt stadig mer aktuelt. Aktualiteten vil trolig øke som følge av den nye loven. Utleie Lovens hovedregel er at andelseiere skal bruke boligen selv. Borettslagsleiligheter er derfor dårlig egnet som investeringsobjekt for utleie. Den nye loven utvider imidlertid retten til utleie ved at andelseier, etter ett års botid, kan leie ut leiligheten i opptil 3 år. Loven har også noen særregler om utleie, bl.a. for utleie til nærstående og utleie når andelseier er en juridisk person. I likhet med tidligere kreves styresamtykke for utleie. Styret kan ikke nekte samtykke uten saklig grunn. Det er verdt å merke seg at husleieloven gjelder ved utleie av borettslagsleilighet, også hovedregelen om at man ikke kan inngå tidsbestemt leiekontrakt for kortere tid enn 3 år. Dersom andelseier leier ut sin leilighet ved tidsbestemt leiekontrakt for 3 år, er dette altså i tråd med hovedreglene både i burettslagslova og husleieloven. I praksis vil dessuten de fleste tilfeller av utleie av borettslagsleilighet være omfattet av husleielovens særregler om utleie av egen bolig ( 11-4), slik at man også kan inngå tidsbestemt kontrakt for kortere tidsrom. Forbrukervern ved kjøp Med den nye borettslagsloven får avhendingsloven og bustadoppføringslova anvendelse også for borettslagsleiligheter. Med dette sikres at kjøper av borettslagsleilighet får samme rettigheter som selveiere når det gjelder for eksempel krav mot selger/utbygger dersom det viser seg at boligen er mangelfull. NYTT FRA FØYEN NR 2 / 2005 KUNDEMAGASIN FRA FØYEN ADVOKATFIRMA DA 5
You ve got j@il LARS FOLKVARD GISKE lars.folkvard.giske@foyen.no telefon: 21 93 10 26 mobil: 924 18 801 kunne en lese i Dagbladet 10.8.2005. Bakgrunnen for den fengslende overskriften var at Dagbladet kunne meddele at paragrafene i straffelovens 145 og 393 var strammet inn slik at en nå risikerte fengsel i inntil 2 år om en brukte andres trådløse nettverk uten lov. Straffelovens 145 hjemler straff for den som «uberettiget skaffer seg adgang til data eller programutrustning som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler». Før lovendringen var det et krav for straffbarhet at en brøt en «beskyttelse eller på lignende måte» uberettiget skaffet seg adgang til data eller programutrusting. Dette kravet ble fjernet slik at straffbarhet ikke forutsatte at den som innehar datainformasjon har sørget for å beskytte informasjonen. Som en ser av ordlyden, er det imidlertid kun uberettiget tilgang til en annens datalagret informasjon inkludert programutrustning (i forarbeid omtalt som instruksjonene til maskinen, dvs dataprogrammer) som rammes. Å benytte naboens nettverk for å laste ned for brukeren lovlig tilgjengelig data som å lese www.dagbladet.no eller å sjekke ens egen e-mail, kan neppe anses som uberettiget tilgang til data. Det er ikke naboens data en da får tilgang til. Det er også tvilsomt om det i den forbindelse kan hevdes at en uberettiget får adgang til programutrusting (dvs dataprogrammer). En benytter seg jo ikke av naboens programvare når en misbruker det trådløse nettverket, en får bare urettmessig tilgang til naboens modem/utstyr. Muligens kan det hevdes at en får adgang til programvaren i modemet når er surfer, men det er definitivt ikke klart at dette omfattes av den straffbare gjerningsbeskrivelse, idet en bare bruker modemet og ikke får tilgang til programkoden som sådan og kan lese denne. Det fremkommer også klart av forarbeidene at formålet med endringen var å gjøre straffbarheten ubetinget om den som innehar «egen datainformasjon» har sørget for beskyttelse mot innsyn fra uberettigede eller ei. At formålet var å gjøre det ulovlig å misbruke andres nettverk, er ikke nevnt med et ord. Når verken ordlyden eller forarbeidene klart trekker i retning av at dette nå er straffbart, er det et tvilsomt hvorvidt bruk av andres trådløse nettverk nå har blitt ulovlig etter 145. Straffelovens 393 ble ikke endret i våres og hjemler for øvrig heller ikke to års straff for brudd på bestemmelsen men kun bøter. Bestemmelsen har likevel en ordlyd som kan medføre at bruk av naboens nettverk er ulovlig: «Med Bøder straffes den, som retsstridig bruger eller forføier over Løsøregjenstand, der tilhører en anden, saaledes at den berettigede derved paaføres Tab eller Uleilighed, eller som medvirker hertil.» Tolkningsspørsmålet blir hvorvidt et trådløst nettverk anses å være en «løsøregjenstand». Av straffelovens 6 følger det at «Under Udtrykket Løsøregjenstand indbefattes i denne Lov ogsaa enhver til Frembringelse af Lys, Varme eller Bevægelse fremstillet eller opbevaret Kraft». Verken forarbeider eller Høyesterett har utrykkelig tatt stilling til om energi i telefonledninger/kabeltv-anlegg/eller for å sette det på spissen lys i fiber anses å være en løsøregjenstand. Men underrettspraksis har slått fast at utnyttelse av telefonlinjer er ulovlig, og juridisk teori antar at det samme bør gjelde for kabeltv-anlegg hvor en også kan få internettilgang over. Dette taler for at trådløse nettverk må anses som løsøregjenstand. I den grad det kan fastslås at misbruk av nettverk anses å være en løsøregjenstand, gjenstår imidlertid vilkåret at eieren må påføres «tap eller uleilighet». I og med de fleste trådløse nettverk er forhåndsbetalt abonnement til en fastpris uavhengig av datamengde som lastes ned, kan en neppe si at eieren lider tap. I høyden kan det argumenteres for at det medfører uleilighet om en stjeler kapasitet eieren selv har behov Det er ikke naboens data en får tilgang til. for. I så fall blir vel bevisvurderingen hvorvidt eieren var hjemme og brukte nettverket selv når misbruket skjedde med den konsekvens, at han opplevde redusert ytelse. Etter 393 er det således mange tolkningsspørsmål som kommer opp. En kan nok ikke kategorisk si at misbruk av nettverk er straffbart. Endelig avklaring på lovligheten av å misbruke naboens nettverk sett i relasjon til straffelovens 145, 2. ledd og 393 får en nok ikke før en slik sak blir prøvet for domstolen. Noen lovendring som medfører absolutt forbud mot dette har i alle fall ikke skjedd. Men moralsk tvilsomt er det i alle fall 6 NYTT FRA FØYEN NR 2 / 2005 KUNDEMAGASIN FRA FØYEN ADVOKATFIRMA DA
JØRN LYNGSTAD jorn.lyngstad@foyen.no telefon: 21 93 10 08 mobil: 930 27 486 FRODE MÜLLER frode.muller@foyen.no telefon: 21 93 10 10 mobil: 414 20 154 Dyrere å begjære konkurs mer penger til bostyrer Fra og med 1. juli 2005 økte det såkalte rekvirentansvaret i konkurs fra kr 20.000 til 50 ganger rettsgebyret (p.t. kr 42 250 ), jf. forskrift 27. januar 2005 nr. 70. Dette beløpet, som konkursrekvirenten må innbetale til retten på forhånd for å få behandlet sin begjæring, er kun en garanti, men i boer med lite midler vil beløpet normalt ikke bli refundert. Meningen med nevnte økning er å gi bostyrer mer ressurser å arbeide for, bl.a. for å se etter skjulte midler og/eller indikasjoner på økonomisk kriminalitet. Rekvirentansvaret trer imidlertid først inn der det ikke finnes andre midler i boet som kan dekke kostnadene ved bobehandlingen. Dette betyr blant annet at der det finnes pantsatte formuesgoder som omfattes av den nye legalpantregelen i panteloven 6-4 (se nedenfor), skal midlene legalpantet innbringer, benyttes først. Pant for bo-omkostningene Med virkning fra samme dato innføres en ny bestemmelse i panteloven av 8. februar 1980 nr. 2 6-4 om såkalt lovbestemt pant for bo-omkostninger. Siktemålet er mye av det samme som nevnt ovenfor, nemlig å bedre det økonomiske grunnlaget for bostyrets arbeid. Loven vil gjelde kun for boer der begjæringen kom inn til retten etter ikrafttredelsen, dvs. 1. juli 2005. Det er gitt nærmere overgangsregler. Panteretten gjelder «ethvert formuesgode beheftet med pant», f.eks. biler, driftstilbehør, fordringer etc. Merk at pantet også vil omfatte formuesgoder som er gjenstand for såkalt realkausjon, dvs. som tilhører andre enn skyldneren, og som er stilt som sikkerhet for hans gjeld. Panteretten vil utgjøre 5 % av formuesgodets beregnede verdi eller av det et salg av formuesgodet innbringer, men maksimalt 700 ganger rettsgebyret (dvs. p.t. kr 591.500), i hvert realregistrerte pantobjekt. Økning av rekvirentansvaret fra kr 20.000 til kr 42.000. Etter nærmere regler kan en av panthaverne eller enhver annen interessert «kjøpe ut» pantekravet. Denne overtar plassen til det utløste pantet. Merk at det er bostyrerens ansvar å påse at den nye panthaveren får tilstrekkelig rettsvern etter alminnelige regler, jf. panteloven 6-4 fjerde ledd. Det gjenstår å se om regelendringene vil virke etter sin hensikt. Dette vil, i hvert fall delvis, forutsette en tilsvarende opptrapping fra påtalemyndigheten. Muligens vil terskelen for å begjære konkurs bli høyere som følge av økningen av rekvirentgarantien. Imidlertid vil en effekt forhåpentligvis også kunne bli at dekningsmulighetene for kreditorene øker som følge av de nye ordningene, hvilket vil kunne øke tilliten til konkursinstituttet. NYTT FRA FØYEN NR 2 / 2005 KUNDEMAGASIN FRA FØYEN ADVOKATFIRMA DA 7
PREBEN MO FREDRIKSEN preben.mo.fredriksen@foyen.no telefon: 21 93 10 04 mobil: 934 90 847 Arbeidsmiljøloven har ikke tidligere hatt noen bestemmelse om arbeidsgivers rett til kontroll av ansatte eller omfanget av en slik rett. I den nye arbeidsmiljøloven som trer i kraft fra årsskiftet, vil kapittel 9 omhandle nettopp arbeidsgivers mulighet for kontrolltiltak i virksomheten. Omfanget av kontrolltiltak reguleres dessuten av personopplysningsloven som den nye arbeidsmiljølovens 9-1 (2) henviser til. Kontroll av ansatte Ulike typer kontroll- og overvåkningstiltak Kontroll- og overvåkningstiltak kan være av svært ulik karakter. Kontrolltiltak kan bestå i gjennomføring av helseundersøkelser og innhenting av helseopplysninger, telefonog/eller videoovervåkning, adgangskontroll, lesing av e-post eller andre elektroniske data, kontroll av internettbruk, testing med sikte på å avdekke rusmiddelbruk, m.m. Jeg vil i denne artikkelen kort omtale enkelte kontrolltiltak som benyttes av arbeidsgivere i ulike sammenhenger. Grunnleggende prinsipper for kontroll av ansatte Det er to hovedproblemstillinger knyttet til kontroll av ansatte. Et spørsmål er rekkevidden av arbeidsgivers rett til å iverksette kontroll av ansatte. Et annet spørsmål er begrensningene i adgangen til å behandle opplysningene om arbeidstakerne som fremkommer som følge av kontrolltiltak. Det er den første problemstilling jeg vil kommentere i den artikkelen. Grunnleggende prinsipper for kontrolltiltak overfor ansatte er at tiltak må være saklig begrunnet i virksomhetens formål og drift. Kontrolltiltak skal ikke virke krenkende på de ansatte, og tiltak skal ikke være mer inngripende overfor de ansatte enn nødvendig for å oppnå formålet med tiltakene. Prinsippene er utformet av domstolene og blir nå nedfelt i arbeidsmiljølovens 9-1 (1). Kontroll av e-post E-post er et medium som ansatte i økende grad er avhengig av og benytter så vel privat som i jobbsammenheng. Lesing av e-post eller andre private elektroniske dokumenter er å regne som elektronisk behandling av personopplysninger. Arbeidsgiver må derfor ha et rettslig grunnlag for å lese e-poster/ dokumenter. Et sentralt skille går mellom privat e-post og virksomhetsrelatert e-post. For at arbeidsgiver skal kunne lese privat e-post/private dokumenter, må arbeidsgiver ha samtykke fra den ansatte. Privat e-post kan sammenliknes med private brev. De fleste arbeidsgivere vil vegre seg for å åpne private brev til ansatte. Tilsvarende bør arbeidsgivere vegre seg for å åpne ansattes private e-post. Når det gjelder virksomhetsrelatert e-post/dokumenter, har arbeidsgiver en berettiget interesse i å lese disse som overstiger hensynet til den ansattes personvern. Utfordringen er imidlertid, at for å skille private fra virksomhetsrelaterte e-poster, vil arbeidsgiver unektelig få et innblikk i den ansattes personlig e-postkorrespondanse. Særlig gjelder dette hvem e-poster sendes til og fra, samt noe av innholdet, typisk gjennom lesing av emnefeltet i e-postene. Privat e-post som ansatte ønsker at arbeidsgiver ikke skal få innsyn i bør derfor sendes fra privat e-postkonto. Arbeidsgiver kan i kraft av sin styringsrett forby ansatte å benytte e-post adresse på arbeidsplassen til private Tiltak må være saklig begrunnet i virksomhetens formål og drift. formål. Det er også et krav om at arbeidsgiver informerer de ansatte om at deres e-postkonto kan bli gjort til gjenstand for innsyn og i tilfelle på hvilken måte dette vil skje, samt hva som er formålet med utøvelse av kontroll. Uten positivt samtykke fra de ansatte kan arbeidsgiver uansett ikke lese privat korrespondanse, ut over det som er nødvendig for å finne ut om innholdet er virksomhetsrelatert eller ikke. Arbeidsgivere må utarbeide et reglement for bruk av e-post og ITsystemene for øvrig, som de ansatte gjøres kjent med. Kontroll av datalogger Datalogger over hendelser i en virksomhets datasystem kan utgjøre et effektivt kontrollverktøy for arbeidsgiver. Slik automatisk loggføring er behandling av personopplysninger og omfattes derfor av personopplysningsloven. Behandling av slike logger er unntatt fra meldeplikt til Datatilsynet. Dette gjelder imidlertid kun den type behandling som har som formål å administrere edb-systemet eller å avdekke/oppklare brudd på sikkerheten i edb-systemet. Annen bruk av dataloggene må meldes til Datatilsynet. Et interessant eksempel på undersøkelse av bedriftens datalogger i forbindelse med en oppsigelsessak finner man i Høyesteretts avgjørelse av 4. desember 2001. Forholdet var at en bedrifts internettlinje til stadighet var overbelastet. Arbeidsgiver undersøkte dataloggen og fant ut at en ansatt 8 NYTT FRA FØYEN NR 2 / 2005 KUNDEMAGASIN FRA FØYEN ADVOKATFIRMA DA
skal derfor utvise varsomhet også når det gjelder kontrolltiltak ved mistanke om misligheter fra ansatte. Det kan vises til flere rettsavgjørelse der arbeidsgiver uten å informere ansatte har benyttet skjult videoovervåkning for å avdekke misligheter. I flere rettsavgjørelser er videobilder ikke blitt tillatt ført som bevis i forbindelse med oppsigelses- eller avskjedssaker. I en sak der lagmannsretten tillot føring av videobilder som bevis, uttalte retten at jo alvorligere forhold det er mistanke om, jo sterkere mistanken i utgangspunktet er og desto vanskeligere det er å sikre tilstrekkelig bevis på annen måte, jo lettere vil det reelt sett være å akseptere et visst inngrep i personvernet. Uttalelsen gir en viss veiledning for arbeidsgivers rett til å iverksette kontrolltiltak ved mistanke om misligheter. benyttet linjene til nedlasting av store mengder musikkfiler. Høyesterett aksepterte at kontrollen var gjort for å administrere virksomhetens edb-system, selv om kontrollen også ga informasjon om aktiviteten på den ansattes PC. Dataloggene ble tillatt brukt som bevis, og oppsigelsen av den ansatte ble opprettholdt av Høyesterett. Videoovervåkning Med videoovervåkning forstås ethvert medium som fremkaller bilder. Det må skilles mellom overvåkning av områder der enhver har adgang fra de områder der personkretsen er begrenset. Eksempelvis vil vareområder i en butikk, eller pumpene på en bensinstasjon, være områder der enhver har adgang. I disse tilfellene er det tilstrekkelig at overvåkningen er saklig begrunnet i virksomheten. Dersom overvåkningsområdet er innenfor kassen i en butikk der kun de ansatte beveger seg eller f eks bedriftens personalrom, slik at det kun er en begrenset krets av personer som omfattes, er det et krav om at det foreligger et særlig behov for overvåkning. Uansett skal det alltid varsles, ved skilting eller på annen tydelig måte, om at videoovervåkning finner sted. Det foreligger en rekke eksempler fra rettspraksis der arbeidsgiver har benyttet hemmelig videoovervåkning for å avdekke misligheter hos ansatte. I en rekke tilfeller er videobildene avvist som bevis med den begrunnelse at de er ulovlig innhentet. Alkohol- og rusmiddelkontroll Kontroll for å avsløre bruk av alkohol eller andre rusmidler har normalt til hensikt å trygge arbeidsmiljøet. Det er i forbindelse med særlig risikofylte arbeidsplasser at slike kontrolltiltak vil være lovlig. Det typiske eksemplet på at kontrolltiltak for å avdekke bruk av rusmidler er lovlig, er ved arbeid på boreplattformer. Kontrolltiltak i forhold til flygere vil også være lovlig. Derimot har Datatilsynet satt foten ned mot at vaktselskapet Securitas kontrollerer sine ansatte for rusmiddelbruk. Securitas har klaget avgjørelsen inn for personvernnemnda. Resultatet av klagen ventes å foreligge i løpet av oktober/november 2005. Resultatet vil være med på å trekke grensen for i hvilke tilfeller denne type kontrolltiltak kan gjennomføres. Det må derimot være nokså klart at Hydro, ref. artikkel i Dagens Næringsliv, datert 29.04.2005 ikke har anledning til å teste samtlige ansatte for bruk av rusmidler. Avveiningen mellom Hydros behov for testing av egne kontoransatte mot den inngripen i den personlige integritet det er å avlegge urinprøve, ligger neppe i en juridisk gråsone slik Hydro hevder i artikkelen. Hensynet til de ansattes personlige integritet veier her tyngst. Kontrolltiltak ved konkret mistanke om misligheter Ovenfor har vi konsentrert fremstilling om ordinære kontrolltiltak uten at det foreligger noen spesifikk mistanke om at ansatte har begått misligheter. Dersom det foreligger konkret mistanke om misligheter vil veiingen av hensynet til virksomheten kontra hensynet til den eller de ansatte kunne slå annerledes ut. Arbeidsgiver vil i slike tilfeller kunne gå noe lenger i sin kontroll av ansatte enn ellers. Dersom det gjelder straffbare forhold, skal det likevel understrekes at det er politiet som har til oppgave å etterforske. Arbeidsgiver Med videoovervåkning forstås ethvert medium som fremkaller bilder. Ansattes medvirkning til gjennomføring av kontrolltiltak Dersom arbeidsgivers kontrolltiltak respekterer grunnprinsippene utmeislet i rettspraksis og nå nedfelt i arbeidsmiljølovens kapittel 9, vil ansattes manglende medvirkning til gjennomføringen av kontrolltiltak innebære et mislighold av arbeidsavtalen. I utgangspunktet vil den ansatte være forpliktet til å avfinne seg med kontrolltiltakene arbeidsgiver har iverksatt inntil rettmessigheten av tiltakene er avklart av domstolene. Det er kun dersom arbeidsgivers kontrolltiltak åpenbart er ulovlige, tiltaket er særlig inngripende eller når arbeidsgiver ikke har noen saklig grunn for ikke å vente med tiltaket inntil lovligheten av det er prøvd, at ansatte kan nekte å medvirke. Konklusjon Det er en rekke gode begrunnelser for arbeidsgivere til å iverksette kontrolltiltak av ansatte. Tiltakene må imidlertid respektere de grunnleggende prinsippene om saklighet, respekt for ansattes personlig integritet og forholdsmessighet. Grensen mellom lovlige og ulovlige kontrolltiltak er skjønnsmessig. I en rekke tilfeller er det derfor vanskelig med sikkerhet å slå fast om et kontrolltiltak er lovlig. Arbeidsgivere anbefales å ikke forhaste seg med gjennomføring av kontrolltiltak og å først iverksette de tiltak som er minst inngripende overfor arbeidstakerne. Viser det seg at disse tiltakene ikke har tilstrekkelig effekt, vil det kunne rettferdiggjøre iverksettelse av mer inngripende tiltak. Det bør uansett være en åpen kommunikasjon med de ansatte om kontrolltiltak virksomheten gjennomfører. Arbeidsgiver bør søke juridisk råd for vurderingen av om tiltak er lovlig, hvordan tiltak skal gjennomføres og hvordan informasjon til de ansatte skal gis. NYTT FRA FØYEN NR 2 / 2005 KUNDEMAGASIN FRA FØYEN ADVOKATFIRMA DA 9
KUNDEPORTRETTET Forhandlingsleder Geir P. Solstad, Norges Fotballforbund Solid og tydelig stod Geir P. Solstad frem som vinner etter å ha gitt Norges Fotballforbund den beste TV-avtalen noensinne med TV 2 og Telenor Broadcast (Canal Digital). Som forhandlingsleder for NFF stilte Solstad tøffe krav til hvem som skulle være med i hans team. MARIANNE SMITH MAGELIE marianne.smith.magelie@broadpark.no mobil: 922 61 332 Årets mest spenstige og omtalte idrettsavtale! Solstad gikk ut av styret i NFF i fjor, og takket nei til presidentvervet i forbundet. Friluftsliv, idrett og dugnadsånd har fulgt ham gjennom hele livet. Og forhandlingene er basert på dugnad fra Geir P. Solstad Tidligere adm.dir i REMA 1000 likte god å være i varehandelen Nå adm.dir. i LIVING trendsettende og spennende møbler og interiørprodukter LIVING er i konsernet hvor vi også finner XXL og Interiørland Utfordringen er å bygge LIVING som en merkevare og stemme av kommunikasjonen ift konseptet få til lojale kunder Med bakgrunn fra et lite småbruk i Nord- Norge er naturen blitt hans arena for avkobling Enten det er fiske eller golf golf er en naturopplevelse en fottur på 4 timer det er god opplevelse! Solstads side, også denne gang. Enkelte krefter har stilt spørsmålstegn til nettopp dette, men den erfarne forhandleren oppfatter det som et privilegium å få være med på dugnad. Det å hjelpe hverandre er livsnerven for ham, så også i idretten. Avtalen ga veldig god økonomisk uttelling til alle involverte parter, og Solstad mener bestemt at avtalen både er kurant og meget god for norsk fotball. Ingen drømte om slike summer. Det har vært en god demokratisk prosess som ligger bak, og fotball-norge er strålende godt fornøyd og meget takknemlig for Solstads innsats. Rollen som forhandler Geir P. Solstad har vært ute en vinternatt før. Han har bred kompetanse på forhandlinger, og han var tydelig på hvem som skulle være med. Solstad valgte kompetansen med omhu innenfor områdene som ville bli berørt, bla Konkurransetilsynet, lovverket, juridisk rådgivning, TV-distribusjon, TV-innhold med mer. Solstad er overbevist om at avtalens økonomiske omfang hadde blitt langt mer beskjedent om de ikke hadde inngått avtale med de rette kompetansemiljøene, blant annet Profile Media og fotballagent Rune Hauge. Sammen fremforhandlet de en avtale som gir Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball minimum 1 milliard kroner de neste fire årene for rettighetene til norsk toppfotball. Produktet norsk fotball har faktisk utviklet seg slik at medieverdien har økt med nær 400 % på fire år! Advokatens rolle FØYEN Advokatfirma DA ble av Solstad valgt som samarbeidspartner. Solstads begrunnelse for valg av advokat Arve Føyen og hans team, er hans kompetanse på bl.a. rettighetsdelen og media. Føyen ble anbefalt av tunge eksterne aktører og har vært til uvurderlig hjelp i forhold til den juridiske forankringen av anbudsdokumentet og ferdig avtaleverk. Føyen er ikke bare god på jusen, men er også en god diskusjonspartner ift kommersielle vinklinger. Han er engasjert, besitter en høy troverdighet og hadde en god profil ift det saken dreide seg om. Solstad legger også til at Føyen hadde det overordnede ansvar som koordinator ift de ulike juridiske områdene og det som er bra, er at vi fikk klare og konkrete råd. Det ble initiert kontakt med Konkurransetilsynet, og vi fikk en prinsippgodkjennelse på anbudsdokumentet (ca 70 sider). Avtalen gir nye muligheter for bredde og topp i fotballen Avtalen er strategisk god for fotballen. Fotballen satte seg i førersete som premisseleverandør. Det vil si at de som har kjøpt rettighetene må følge et nøye opplagt løp for hva som kan sendes når, teknisk kvalitet på sendingene og hvilke kanaler som kan sende. I tillegg kommer bruk av internett og 3G mobiltelefonsendinger fra kampene. En slik kravspesifikasjon er noe som er unikt i idretten. Ingen andre idretter har vært i nærheten av en slik prosess, men Solstad håper flere idretter kommer etter. Resultatet av avtalen er faglig god for idretten og fotballen og gir utrolig mange muligheter for fotballen, både bredde og topp. Det viktige i avtalen er fokus og premisser for hvordan fotballen skal vises fremover. Dette sikres bl.a. gjennom at avtalen denne gangen ivaretar alle rettigheter til opptakene for Fotballforbundet, etter den avtalte visning som kjøperen skal gjøre. Det vil si at fotballen eier selv alle arkivrettigheter. Videre arbeid Solstad bidrar nå kun som diskusjonspartner i den videre prosessen. Akkurat nå er han mest opptatt av møbelkjeden LIVINGs utvikling og muligheter med produkter og utvikling av konsepter for moderne mennesker og spennende kunder. Men som Solstad sier, vi holder nå på å selge utenlandske TV-rettigheter, det er på gang. Videre diskuteres det hvordan avtalen kan brukes kommersielt, med andre ord hvilke ekstraverdier kan skapes for fotballen og dem som har kjøpt rettighetene viktig å utnytte dette godt. 10 NYTT FRA FØYEN NR 2 / 2005 KUNDEMAGASIN FRA FØYEN ADVOKATFIRMA DA