Et bilag fra forbundsledelsen Nr 8/2010 NSFPolitikk Likelønn 4 Anders Folkestad 5 PPS 6 NSFs humanitære arbeid Landsmøtet har vedtatt at NSF skal bruke sin kunnskap til å hjelpe kolleger i fattige land. I Zambia har dette blant annet bidratt til at sykepleierne har fått forhandlingsrett. På bildet ser vi en flott bukett sykepleiere fra University Teaching Hospital i Lusaka. Side 2-3
humanitært arbeid NSF-støtte ga zambiske sykepleiere forhandlingsrett I over 20 år har NSF samarbeidet med sykepleierpleierorganisasjonen Zuno i Zambia. Mange av hiv-positive sykepleiere og foreldreløse barn av sykepleiere har nytt godt av samarbeidet. Samtidig har også Zuno fått forhandlingsrett for sine medlemmer. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN ZAMBIA: Etter flere års motgang ble NSFs søsterorganisasjon, Zambia Union of Nurses Organisation (Zuno), godkjent som fagforening. Dette gir Zuno rett til å delta i sentrale og lokale forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår for sine medlemmer. NSF har bistått Zuno med juridisk og organisasjonskunnskap samt økonomisk bistand underveis i prosessen. Blant annet bidro støtte fra NSF sterkt til at Zuno kunne stevne den zambiske staten for retten for å få sin status som fagforening med forhandlingsrett. Dette skjedde i 1997. Da hadde organisasjonen brukt fem år på kampen. Deler kunnskap Vi ønsker å benytte vår fagkompetanse og erfaring med fagforeningsarbeid overfor sykepleierorganisasjonene i Afrika, sier Jan Erik Nilsen, 2. nestleder i NSF. Det er cirka 13 000 sykepleiere i Zambia, 6 500 av disse er medlem i Zuno. Arbeidstiden varier, men de jobber ofte fra klokken 8 om morgen til 18 om ettermiddagen, og 16 timers arbeidsdag er ikke uvanlig. Gjennomsnittslønnen er på 2-300 dollar i måneden, cirka 1200-1800 norske kroner. To prosent av lønna går til forbundet. Til sammenligning betaler en norsk sykepleier 1,45 prosent av sin lønn til Norsk Sykepleierforbund. Det er et sterkt ønske fra medlemmene i NSF at forbundet skal bidra med kunnskap og ressurser i fattige land, og i bunnen ligger et landsmøtevedtak om NSFs engasjement. Vi er veldig glade for å kunne hjelpe våre brødre og søstre i Zambia til å få de samme rettighetene som norske arbeidstakere tar som en selvfølge, sier Nilsen. I samarbeid med Norad, støtter NSF flere prosjekt i Afrika. Prosjektkostnaden for 2011 i Zambia blir cirka 1,8 millioner kroner, 10 prosent av dette betales av NSF. Kampen mot hiv og aids NSF har samarbeidet med den zambiske sykepleierorganisasjonen siden 1988, blant annet tiltak rettet mot hiv-positive sykepleiere. Prosjektet Caring for the care-givers har bidratt til at flere tusen zambiske sykepleiere har fått opplæring om hiv og aids, og motivert til å la seg teste. Det er etablert et nasjonalt nettverk med over hundre lokale støttegrup- 2 NSFPolitikk 8/2010
ZAMBIA n Selvstendig i 1964 n 13,2 millioner innbyggere, cirka to millioner av disse er foreldreløse barn n 15,2 % er hiv-smittet, 200 hver dag n 14,9 % underernæring blant barn n Barnedødeligheten er 148 per 1000 n 60 % har tilgang til rent drikkevann n Norge bidrar med 210 millioner bistandskroner i 2010 Kilder: Norges ambassade i Zambia, Norad og BBC News I Kafue-provinsen har sykepleierne åpnet en kiosk som ansatte ved sykehuset kan benytte seg av. Overskuddet fra dette går med til å sørge for at foreldreløse barn av sykepleiere får skolegang. With pride we care Slagordet til de zambiske sykepleierne With pride we care vi utøver sykepleie med stolthet gjelder virkelig for flere av de entusiastiske sykepleierne som sørger for sosiale tiltak for sine medlemskolleger rundt om i landet. I samarbeid med Norad støtter NSF flere prosjekt i Afrika. En delegasjon med 2. nestleder Jan-Erik Nilsen i spissen, var nylig i Zambia og fikk med egne øyne se at støtten kommer fram og gir resultater. Hiv, aids, tuberkulose, malaria og diaré er de sykdommene som tar flest liv. Cirka 14 prosent av befolkningen er hiv-smittet, men antallet er over 30 prosent i de største byene, der den økonomiske aktiviteten er høyere sammenlignet med landsbyene. Medisinene er gratis, men likevel er det mange som ikke får behandling. En sykepleier gjør papirarbeidet unna på University Teaching Hospital i hovedstaden Lusaka i Zambia. per slik at sykepleiere på grasrotnivå kan bistå hverandre. Når 14 prosent av befolkningen har hiv, tror Zuno at 14 prosent av sykepleierne også har sykdommen, noe som uroer president Thom Dauti Yung ana i Zuno. Dette er en stor utfordring for oss, og noe vi må samarbeide bredt, både med andre organisasjoner og myndigheter, om å løse, sier han. Den siste tiden har NSF og Norad samarbeidet dreid seg om å utvikle Zuno som fagforening. Blant annet er flere tillitsvalgte og ledere kurset i forhold til fagforeningsarbeid, forhandlingsteknikk og konfliktløsing. Tabu Å være hiv-positiv er tabubelagt, og mange ønsker ikke å teste seg i det hele tatt. Vi har jobbet mye med å endre denne holdningen, slik at også mange flere sykepleiere lar seg teste og tar imot medisiner dersom de er positive, sier Agnes, sykepleier, tillitsvalgt og ildsjel i den lokale støttegruppen til Zuno i Livingstone sør i landet. Et av NSF støtteprosjekt har vært å bidra til at det opprettes støttegrupper av Zuno rundt om i landet. Støttegruppene består av Zuno-medlemmer som ønsker å bruke tiden sin til å hjelpe andre kolleger. Støttegruppene er gitt en startkapital på 1000 amerikanske dollar. Disse er investert i ulike prosjekt som gir avkastninger som igjen kan benyttes på medlemmene i området. Hjelper kolleger I Kafue-provinsen sør for hovedstaden Lusaka, har sykepleierne blant annet åpnet en kiosk som ansatte ved sykehuset kan benytte seg av. Overskuddet fra dette går med til å sørge for at foreldreløse barn av sykepleiere får skolegang. Noen av disse støttes også slik at de kan studere sykepleie. Dersom sykepleiere blir syke og havner på sykehus, kjøper supportgruppen inn frukt og mat og besøker den syke. Dersom sykepleiere dør, kjøpes det inn mat og andre ting slik at familien kan holde en begravelse. I provinsen Choma, mellom Lusaka og Livingstone, har sykepleierne etablert en kyllingfarm der overskuddet går med til det samme som i Kafue. Vi er imponert og stolte av å se kreativiteten og hva dere får til av de små ressursene dere har, sa Jan-Erik Nilsen til sykepleierne i Kafue og Choma. ar sykepl NSFPolitikk 8/2010 3
likelønn NSF ikke fornøyd med regjeringen: Likelønnsmelding uten likelønn Lysbakken foreslår viktige likestillingspolitiske grep i likelønnsmeldinga, men innrømmer selv at dette kun kan påvirke 20 prosent av det totale likelønnsgapet over tid. NSF-leder Lisbeth Normann er alt annet enn imponert over likelønnsmeldinga som ble lagt frem i november. Pris NSF s kollektive forsikringer 2011: Innboforsikring TEKST: TORGEIR KNAG FYLKESNES foto: NSF kr 1176 per år Reiseforsikring familie kr 984 per år Reiseforsikring én person kr 792 per år Barneforsikring kr 996 per år Barneforsikring, tilleggsforsikring ved arbeidsuførhet kr 252 per år Livsforsikringspakke* kr 128 per måned *Forsikringssummen ved død økes til 500 000 kroner, mens utbetaling ved arbeidsuførhet utgjør 80 prosent av ny forsikringssum. Ingen prisendring. Forsikringskontoret NSF - telefon 22 04 31 50, www.sykepleierforbundet.no/forsikring. Resten av likelønnsgapet handler om lønn, noe Likelønnsmeldinga ikke går inn på, sier forbundsleder i Sykepleierforbundet Lisbeth Normann. Kvinner tjener 85 øre for hver krone en mann tjener. For kvinner med høgskoleutdanning er gapet enda større. Her tjener kvinner 79 øre for hver krone en mann tjener. I november la Barne-, likestillings- og integreringsminister Audun Lysbakken frem likelønnsmeldinga. Det er regjeringas oppfølging av Likelønnskommisjon (2007) som ble ledet av Anne Enger. Kommisjonen ble varslet opprettet i den første Soria Moria-erklæringen (2005) etter press fra en rekke fagorganisasjoner, blant annet NSF. Svakhet Politikken henger ikke sammen når lønn ikke er med i meldinga. Det er en klar sammenheng mellom skjevfordelingen av permisjonstiden mellom kjønnene og kjønnsforskjeller i inntekt - familiene fordeler permisjonstiden ut fra inntekt, fortsetter hun. Norsk Sykepleierforbund med Normann i spissen har i en årrekke kjempet for likestilling i arbeidslivet. Regjeringsvegring Regjeringen har alle verktøy som skal til for å løse likelønnsfloken, men vil ikke ta dem i bruk. I stedet overlates hele ansvaret til partene i arbeidslivet, hvor arbeidsgiverne kjemper med nebb og klør mot alle forslag til reell likelønn. Dette så vi sist ved årets lønnsoppgjør. Når regjeringen i dag varslet viktige likestillingsgrep i hjemmene, er det arbeidslivet som gjenstår den siste store likestillingspolitiske arena, avslutter hun. 4 NSFPolitikk 8/2010
Lisbeth møter Anders Folkestad Lønna ble borte I slutten av november la statsråd Audun Lysbakken frem regjeringas Likelønnsmelding. Denne ble også berørt da Unio samlet sine medlemsorganisasjoner til Velferdskonferanse. Lisbeth Normann og Anders Folkestad deler analysen av meldingen. Både Unio-leder Anders Folkestad og NSF-leder Lisbeth Normann var skuffet over Likelønnsmeldingen som kom i høst. TEKST OG FOTO: SIGNY SVENDSEN Vi var nok litt skuffet over at regjeringa ikke kom med konkrete tiltak i det de valgte å kalle en likelønnsmelding, men vi var også forberedt på at den ikke ville gi nye signaler, sier Anders Folkestad. Lisbeth nikker enig. Det var jo en noe merkelig opplevelse å sitte på pressekonferansen og høre barne-, likestillings- og integreringsminister Audun Lysbakken legge frem Likelønnsmeldingen som manglet alt om lønn. Tette gapet Anders og Lisbeth er enige i at meldinga foreslår viktige likestillingspolitiske grep, men at dette kun kan påvirke 20 prosent av det totale likelønnsgapet over tid. Resten av likelønnsgapet handler om lønn, noe Likelønnsmeldingen ikke går inn på. Politikken henger ikke sammen når lønn ikke er med i meldinga. Det er en klar sammenheng mellom skjevfordelingen av permisjonstiden mellom kjønnene og kjønnsforskjeller i inntekt familiene fordeler permisjonstiden ut fra inntekt, fortsetter Lisbeth. Viktige grep Lysbakken foreslår gode og viktige likestillingstiltak, mener Anders, og peker på at det i meldingen foreslås en tredeling av foreldrepermisjonen. Etter fødsel blir mors og fars del 12 uker og valgfri del 20 uker. Stønadsperioden er den samme som i dag 47 uker med full lønn, 57 uker med 80 prosent lønn. Dette er et godt og viktig grep. Unio vil fortsette å jobbe for at permisjonstiden utvides til 52 uker. Det er likevel lang vei å gå før vi har likelønn mellom kjønnene, legger Anders til. Ufrivillig deltid Både NSFs leder og Unio-lederen er fornøyde med at ufrivillig deltid fikk sentral plass i meldingen, men mener at de konkrete tiltakene er for få. Denne meldingen hadde stått sterkere hvis Lysbakken hadde kommet med konkrete tiltak som faktisk gir de som jobber ufrivillig deltid, en lovfestet rett til heltid. Regjeringen har fortsatt mye å bevise på dette området, sier Anders. Lang vei Meldingen handler ikke om lønnsoppgjørene som Lysbakken hevder er partenes ansvar. Dette skuffet. Tariffoppgjøret er den viktigste arena for å tette lønnsgapet. Unio krever fortsatt sterkere innsats fra både arbeidsgiverne og myndighetene, sier Anders. Man kan vel si at meldingen i seg selv er et bevis på at det er langt igjen til likelønn. Her har verken regjeringen eller Stortinget kjent sin besøkelsestid, avslutter Lisbeth. NSFPolitikk 8/2010 5
PRAKTISKE PROSEDYRER Bedre pasientbehandling med PPS NSFs prosedyreverktøy i sykepleie, PPS, blir stadig tatt i bruk av flere. Siste tilskudd er Tromsø kommune som mener oppslagsverket vil gi en bedre pasientbehandling og mer tid til pasienten. TEKST: KRISTIN HENRIKSEN FOTO: AKRIBE Gode erfaringer fra Kroken sykehjem, som har testet ut PPS, førte til at hele Tromsø kommune nå tar i bruk PPS praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten. Kroken sykehjem er undervisningssykehjemmet i Tromsø og hovedundervisningssykehjemmet i Helse Nord. Erfaringene med PPS på Kroken undervisningssykehjem overbeviste oss om at det var riktig å gå til anskaffelse av PPS til hele Tromsø kommune. Gjennom integrasjonen med Profil håper vi at vi vil bruke mindre tid på dokumentasjon, samtidig som pasienten sikres bedre behandling med kvalitetssikrede prosedyrer, sier Ingebjørg Riise, IKT-rådgiver for pleie og omsorgssektoren i Tromsø kommune. Vi tror dette også vil frigjøre mer tid til pasienten, fortsetter hun. Kunnskapsbaserte prosedyrer Dette er det viktigste når man går til anskaffelse av PPS; frigjøring av tid til pasienten. PPS består av kunnskapsbaserte prosedyrer, av den siste og nyeste dokumenterte behandlingen, sier NSFleder Lisbeth Normann. Ikke minst er prosedyrene ensartet og man slipper å bruke ressurser på å lage egne. Dette gir en bedre og kvalitetssikret pasientbehandling, sier Normann, som også påpeker at PPS er et moderne verktøy. Elektroniske løsninger i helsetjenesten er fremtiden og brukes snart over alt. Over 200 kommuner har innsett dette og kjøpt PPS, sier hun. Alle høgkoler som utdanner sykepleiere, flere videregående skoler og 15 sykehus bruker også PPS. Normann roser kommunene som hun mener er i stand til å prioritere viktige verktøy for å få til god kvalitet. PPS n PRAKTISKE PROSEDYRER I SYKEPLEIERTJENESTEN n Omfatter rundt 300 pleieog omsorgsprosedyrer n En utdypende faglig del underbygger den enkelte prosedyren n Hver av prosedyrene består av: mål, indikasjon, juridiske og etiske prinsipper, hygieniske prinsipper, informasjon til pasienten, gjennomføring, utstyrsbehov, observasjoner og oppfølging av daglig hygiene for pasienten n Prosedyrene er ikke avgrenset til medisinske diagnoser, men kan benyttes i behandlingsplaner og samhandling PPS har over 1000 illustrasjoner video, bilder og animasjoner for å visualisere innholdet. Sparer penger Ofte er sykehusene som løftes opp som de mest innovative, men her er det kommunene som går foran som gode eksempler. Vi skjønner ikke helt hvorfor ikke sykehusene i mye større grad tar verktøyene i bruk, siden det både sikrer kvalitet og sparer ressurser, og dermed også penger, sier Normann. De fleste av brukerne har valgt å integrere PPS i sine kvalitets- og journalsystemer slik at de slipper å veksle mellom systemer. Integrasjon i journalsystemene gjør at den enkelte pleier bruker mindre tid til dokumentasjon, samtidig som kvaliteten på dokumentasjonen blir bedre. 6 NSFPolitikk 8/2010
fokus på faget Faglig mobilisering Sykepleierforbundet fokuserer på å synliggjøre sykepleiernes kompetanse. Psykiatrisk sykepleier Jan Erik Skjølås jobber med oppsøkende virksomhet overfor rusmisbrukere i Trondheim. Han har medvirket i en av filmene til Faglig-mobiliseringsprosjektet. TEKST: METTE RAMSTAD DØNÅSEN FOTO: HENNING BORGERSEN Nyheter på nett Les flere nyheter på www.sykepleierforbundet.no På temakursene for hovedtillitsvalgte denne høsten har forbundsledelsen hatt et nytt faglig fokus med presentasjonen Ny tid nytt ansvar. Presentasjonens intensjon har vært å starte en faglig mobilisering ved å synliggjøre sykepleieres kompetanse, utfordringer nå og fremover, blant annet gjennom funksjoner som klinikere, fagutviklere, samarbeidspartnere og ledere. Fire filmer Visualiseringen gjøres gjennom fire filmer med sykepleiere i praksis forskjellige steder i Norge og som viser hvordan sykepleiere arbeider. Filmene synliggjør på en god måte mangfoldet i kompetanse og utøvelse av sykepleie. Hensikten med prosjektet faglig mobilisering er å skape engasjement, og styrke den sykepleiefaglige identiteten. NSF arbeider for at befolkningen til enhver tid har en kompetent og pasientnær sykepleietjeneste hvor den enkelte sykepleier er posisjonert og verdsatt. Faglig identitet Vi trenger en bevisstgjøring for å styrke vår faglige identitet, sier NSF-leder Lisbeth Normann. Det har vært gode tilbakemeldinger på faglig mobilisering og det jobbes videre med konseptet for 2011, og da med medlemmer som målgruppe. Hva er galt med «sykepleier»? Den siste tiden har jeg fått mange henvendelser fra litt frustrerte sykepleiere som er ledere i kommunehelsetjenesten. Frustrasjonen dreier seg om tittelbruk. Nå får de ikke lenger lov til å kalle seg avdelingssykepleier, men skal ha den nøytrale tittelen «enhetsleder». Hva er årsaken til at ledelsen i kommunene skal innføre en ensartet tittel uavhengig av hvor i kommunen man jobber? Er det for å forenkle lønnsplasseringen? Eller er det for at arbeidsgiver lettere skal kunne flytte oppgaver mellom de ulike yrkesgruppene og dermed skape økt fleksibilitet og utydelige faglige grenseoppganger? Lisbeth Normann Vil lovfeste retten til heltidsarbeid Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) vil loveste retten til å arbeide heltid, og gjøre det dyrere for arbeidsgiver å ha deltidansatte, skriver Dagsavisen. Nestleder i Stortingets Arbeids- og sosialkomité, Anette Trettebergstuen, stiller interpellasjon til regjering om kvinner og deltidsarbeid. 41,5 prosent kvinner jobber i dag deltid, mens bare 12 prosent av mennene gjør det samme. Det er særlig kvinner i helse- og omsorgssektoren som arbeider ufrivillig deltid. Trettebergstuen sier til Dagsavisen at ufrivillig deltid er skyld i halvparten av likelønnsproblematikken. NSFPolitikk 8/2010 7
utdanning Opplevelse for livet Da sykepleierstudent Pia Hestdal (22) bestemte seg for å ta deler av praksisen sin utenfor Norge, valgte hun ikke England, Tyskland eller Sverige. Nei, hun reiste like godt til Afrika. Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Lisbeth Normann Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Torgeir Knag Fylkesnes, Berit Berg, Kirsten Aunaas, Kari Tangen, Kristin Simonsen Holter og Arvid Libak Layout: Hege Holt, Sykepleien Trykk: Stibo Har du tips, ros, spørsmål eller konstruktiv kritikk? Send en e-post til kristin.henriksen@sykepleierforbundet.no FYLKESLEDEREN Foto: NSF TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN I nesten tre måneder i høst har Pia Hestdal og en kullkollega fra tredje året på sykepleierstudiet ved Universitetet i Tromsø, vært i Zambia. Jentene har hospitert ved Livingstone School of Nursing helt sør i landet, der mektige Victoriafallet er den mest kjente attraksjon. Hestdal har jobbet på et aldershjem, reist med en frivillig organisasjon og delt ut hivog aidsmedisiner til folk i landsbyene, og hun har behandlet pasienter på et hospice. Sterke opplevelser Det har vært utrolig lærerikt og spesielt. Særlig å se hvor store forskjellene kan være fra hvordan vi har det i Norge, sier Hestdal, som selvfølgelig også er medlem av NSF. Noe av det mest spesielle hun opplevde, skjedde i en liten landsby mens hun var i hjemmetjenesten: Vi besøkte en liten hytte hvor en 18-år gammel gutt med epilepsi lå på gulvet. Der hadde hann ligget i 18 år. Han tålte ikke medisinene han fikk, og familien hadde ikke råd til å kjøpe andre typer. Moren reiste på jobb hver dag, og gutten, som også var uten språk, hadde hyppige anfall. Det var en del slike sterke opplevelser, sier Hestdal. Men på langt nær alt var leit og trist. De siste ukene i Livingstone jobbet hun på St. Joseph Hospice med terminal pleie og palliativ behandling. Dyktige sykepleiere Dette var den beste opplevelsen. På de andre stedene jeg jobbet, var det store variasjoner på den jobben sykepleierne gjorde. De hadde ofte så mange pasienter at de stadig måtte haste av sted. De utførte sykepleie på en annen måte enn hva vi gjør i Norge. Men på hospicet var det flere og svært dyktige sykepleiere og bra utstyr. Hva har oppholdet gitt deg? Jeg har blant annet lært at det går bra selv om de har knapphet på det meste, sier Hestdal. Hun er ikke skremt av oppholdet og reiser gjerne ut igjen. Ja, du kan si at jeg er bitt av basillen. Så jeg tar nok nye oppdrag i Afrika, sier hun. Norge samarbeider med Livingstone School of Nursing. Flere norske studenter har hospitert der og skolen har sendt flere av sine studenter til Norge. Rektoren ved skolen forteller at samarbeidet er godt og at han har et godt inntrykk av de norske studentene. Pia Hestdal reiste fra Tromsø til Zambia for å ta deler av praksisen sin der. Hun sier hun har lært mye, spesielt om hiv, aids og tuberkulose, som er de sykdommene som tar flest liv i landet. Pia Hestdal reiste fra Tromsø til Zambia for å ta deler av praksisen sin der. Hun sier hun har lært mye, spesielt om hiv, aids og tuberkulose, som er de sykdommene som tar flest liv i landet. Navn: Trond Einar Olaussen Alder: 41 Fylke: Finnmark Antall medlemmer: 1 450 Nå arbeider vi med: I Finnmark har vi bestemt at vi skal bli mer synlig for medlemmene, ha større fokus på fag og bli mer politiske. Medlemmene har etterlyst mer faglig aktivitet, og i den forbindelse arrangerte vi gratis fagdag for medlemmene i midten av november. Tema for fagdagen var «Himmel og Helvete», med den nå avgåtte presten i Oslo, Einar Gelius som foredragsholder. Da vi booket han, visste verken vi eller han at han skulle til Finnmark den dagen det ble kjent at han sluttet som prest. Media ringte kontoret vårt ned og NRK filmet da konferansen startet, og både TV2 og flere tabloider tok fly til Hammerfest og banket på døren hos oss i løpet av dagen. Det var helt tilfeldig at Gelius var hos oss da kjøret mot ham brøt ut, og du kan vel si at vi fikk til de grader medieoppmerksomhet. Faktisk så mye at medlemmer ringte og ønsket flere faglige foredrag. Kontaktinfo: Tlf.dir.: 784 17 376 Mobil: 951 79 067 Sentralbord: 784 17 380 Epost: trond.e.olaussen@sykepleierforbundet.no Besøksadresse: Sjøgata 10, Hammerfest 2 NSFPolitikk 8/2010