Skaper konkurransekraft, leverer nytte

YARA finansrapport 2011 Med grunnlag i en unik forretningsmodell er Yara dedikert til lønnsom vekst Skaper konkurransekraft, leverer nytte takket være sitt enestående globale nærvær kan Yara vise til sterke resultater

2 Våre resultater 2011 2010 2009 2008 2007 Økonomi Noter Driftsinntekter og annen inntekt NOK millioner 1) EBITDA: Resultat før rente, skatt, avskri 80.352 65.374 61.418 88.775 57.486 vinger, nedskrivinger og amortisering av Driftsresultat NOK millioner 13.240 7.467 1.271 12.281 4.987 merverdi i tilknyttede selskaper. 2) EBITDA 1) NOK millioner 18.163 15.315 5.549 17.917 8.441 Investeringer i varige driftsmidler, langsiktige verdipapirer, immaterielle eiendeler, Netto resultat etter langsiktige forskudd og egenkapitalinvesteringer minoritetsinteresser Investeringer 2) Gjeldsrate 3) NOK millioner NOK millioner % 12.066 3.643 12 8.729 4.373 27 3.782 6.192 56 8.228 16.040 84 6.037 7.797 42 i tilknyttede selskaper. 3) Netto rentebærende gjeld delt på egenkapital og minoritetsinteresser. 4) CROGI: Kontantavkastning på brutto investering Kontantstrøm fra driften NOK millioner (gjennomsnitt over 12 mnd). 7.363 7.093 11.925 3.986 4.305 5) ROCE: Avkastning på anvendt kapital CROGI 4) % 20,9 17,4 8,5 22,9 16,1 (gjennomsnitt over 12 mnd). 6) ROCE 5) % 25,8 20,6 7,4 29,0 22,4 Yara har i øyeblikket ingen aksjeopsjonsprogrammer med utvanningseffekt på resultat Resultat per aksje 6) NOK 41,99 30,24 13,08 28,27 20,60 per aksje. Total egenkapital Aksjekurs på Oslo Børs NOK millioner NOK 31. desember 44.779 240,0 35.334 337,5 28.863 263,70 29.638 148,75 21.141 251,50 7) Skadefrekvens: Antall registrerbare skader per million arbeidstimer. Tallene for 2007 2009 gjelder kun Yaraansatte, men for 2010 2011 er også underleverandører Mennesker tatt med. 8) Klimagassutslipp justert for nye fabrikker. Ansatte Skadefrekvens 7) Antall 31. desember Per million arbeidstimer 7.627 4,0 7.348 3,8 7.629 2,7 7.971 3,5 8.173 3,3 Miljø Utslipp av klimagasser 8) Millioner tonn CO 2 ekv. 11,2 13,1 12,5 16,0 16,4 Energiforbruk Petajoule 219 223 208 207 191 Rapportens innhold Resultatoversikt / side 2 Konsernsjefens forord / side 3 Styrets årsberetning / side 5 Styring / side 13 Regnskap / side 20 Konsolidert resultatregnskap / side 21 Finansregnskap for Yara International ASA / side 79 YARAS RAPPORTER: Yaras finansrapport utgjør, sammen med den separate samfunnsrapporten, Yaras årsrapport 2011. Begge foreligger i trykt form og på nettet. Årsrapporter og tilleggsinformasjon om bedriften finnes på www.yara.com Yaras fullstendige årsrapport publiseres på engelsk. Dette dokumentet er en norsk oversettelse av årsrapportens deler: Konsernsjefens forord, styreberetning, selskapsledelse og årsregnskap. For eventuell utfyllende informasjon henvises til den engelske rapporten.

3 / Konsernsjef Yara finansrapport 2011 KONSERNSJEF JØRGEN OLE HASLESTAD Beste år hittil 2011 var yaras beste år til nå. Yaras omsetning og nettoresultater lå på det høyeste nivået til nå, og gjenspeilte hovedsakelig høyere marginer. Økningen i marginene skyldtes solid lønnsomhet innen landbruket samt Yaras strategi for å utnytte vår portefølje og kunnskaper om plantenæring, økt salg av premiumprodukter, og også til salgs og eksportvekster. DE STERKE VEKSTGRUNNLAGET som preger landbruksmarkedene, understrekes ytterligere av FAOs matvareprisindeks, som i gjennomsnitt var høyere i 2011 enn i kriseåret 2008. De økte marginene mer enn utlignet den svake reduksjonen i totalvolumer og økte energipriser. I 2011 oppdaterte jeg Yaras strategiske vekstmål. Volumene skal øke med 8 millioner tonn innen 2016, det vil si en økning av våre totalvolumer på ca. 40 %. Denne ambisiøse målsettingen vil bli oppfylt gjennom en kombinasjon av vekstinitiativer. Vi vil vurdere både å optimalisere produksjonsprosessene, realisere en trinnvis vekst og utvide eksisterende og bygge ny kapasitet. Flere utvidelser ble sluttført i fjor, og flere er underveis. Utvidelsene Qafco 5 og 6 starter opp produksjonen i 2012. Vår nederlandske fabrikk, Sluiskil, fullførte en planlagt utvidelse for urea med lavere kostnader enn budsjettert. Denne fabrikken, Urea 7, øker produksjonen med 500 000 tonn per år, rettet mot AdBlue/ DEFmarkedet som gir merverdi. Urea 7utvidelsen understøtter Yaras ambisjon om å vokse på det amerikanske DEFmarkedet. Yara er den ledende globale forhandleren av rengjøringsvæsken som brukes til å fjerne skadelige NOxutslipp fra dieselmotorer. Dette er et globalt marked som vil vokse etter hvert som land over hele verden innfører nye lover og regler for å beskytte menneskers helse og redusere forbrenningsprosessenes miljøpåvirkning. Vårt samarbeidsselskap i Libya, Lifeco, stanset produksjonen i februar 2011 som følge av uroen i landet. Vi har til hensikt å starte opp fabrikken igjen i 2012. Fremover ser vi på mulighetene til å utvide vår Belle Plainefabrikk i Canada. Hvis forholdene ligger til rette for det, kan dette bli en ny stor økning av Yaras produksjonskapasitet. Grunnfaktorene som driver mineralgjødselsmarkedet, for eksempel befolkningsvekst og kostholdsendringer, utgjør en sterk støtte for Yaras mineralgjødselsprodukter. Hvis det globale matvareforbruket fortsetter å øke, trenger verden en ny rekordhøy kornavling i 2012 for å unngå ytterligere reduksjon av beholdningene. Kombinasjonen av vanskelige værforhold, finansuro og prissvingninger på landbruksmarkedene vil sannsynligvis fortsatt prege markedene. Interessant nok angis svingningene i energi og landbruksprisene som en av de fem fremste risikoene i 2012rapporten om globale risikoer fra World Economic Forum (WEF). Yara tar høyde for disse globale tendensene og har fornyet tilnærmingen sin gjennom lanseringen av det strategiske rammeverket "Creating Impact" ("Utgjøre en forskjell"). Dette er et rammeverk for å identifisere og utnytte forbindelsene mellom forretningsmuligheter og samfunnsmessige fordeler.

Yara finansrapport 2011 Nøkkelfakta om Yara / 4 Volumene skal øke med 8 millioner tonn innen 2016 Skann denne koden for å vise konsernsjefens presentasjon av årsrapporten. Vi ser at forretningsmessige løsninger og samfunnsmessige interesser kan være sammenfallende. Å være en foregangsbedrift betyr at vi må identifisere hvordan felles interesser kan skape en varig konkurransefordel for vårt konsern. Som et eksempel, når vi bruker vår kompetanse på nitrogenkjemi til å redusere skadelige utslipp, har dette positive konsekvenser både for helse, sosialøkonomi og våre forretningsresultater. Konseptet "Creating Impact" har som formål å skape verdi for aksjonærer, kunder, medarbeidere og samfunnet i sin helhet, samtidig som vi gir Yara en konkurransefordel. Dette gir oss et rammeverk for vårt engasjement på Verdens økonomiske forum (WEF), G20toppmøtene og lignende begivenheter på toppnivå. Her bidrar vår kompetanse til globalt lederskap innen bærekraftig landbruksutvikling. Vårt budskap er at landbruket må øke avkastningen, men det må skje på en bærekraftig måte. Vi trenger mer avling per dråpe vann, og mer effektiv bruk av mineralgjødsel og arealer. Vi har definert tre hovedområder: mat, ressurser og miljø. På alle disse tre områdene har Yara en posisjon og en kompetanse som gir store muligheter. Som bidragsyter når det gjelder å finne løsninger innen matsikkerhet, miljøspørsmål og effektiv ressursbruk oppnår vi volumer, marginer og nye muligheter. Vekst avhenger av tillit, og Yara er stolt av å være en pålitelig partner. Med forretningsvirksomhet i ca. 150 land er vi involvert i markeder som utfordres av mangel på styringsprinsipper. Vi har valgt å etablere etiske retningslinjer som beskriver hvordan vi skal drive virksomheten ansvarlig. Da jeg overtok som konsernsjef i Yara, styrket jeg arbeidet med etisk oppførsel ved å oppnevne en egen Compliance og Etikkenhet. Yara meldte i 2011 to potensielle lovbrudd til Økokrim. Vi har også startet en ekstern etterforskning for å forvisse oss om at vi kommer til bunns i disse sakene. Jeg pålegger bedriften en høy standard når det gjelder compliance. Jeg ønsker vekst bærekraftig vekst som gjenspeiler min overbevisning om at sterk sosial og etisk innsats gir sterke økonomiske resultater. JØRGEN OLE HASLESTAD Konsernsjef

5 / Styrets årsberetning Yaras finansrapport 2011 STYRETS ÅRSBERETNING 2011 Sterke resultater og sterk kontantstrøm i 2011 oppnådde yara sitt hittil beste årsresultat, som oversteg det forrige rekordåret 2010. Den positive utviklingen i internasjonale landbruksmarkeder fortsatte i 2011, og bidro til sterk etterspørsel etter og gode priser på mineralgjødsel. Styret anser at det langsiktige grunnlaget for gjødseletterspørselen vil holde seg sterkt, da en økende og stadig rikere verdensbefolkning fortsetter å forbedre kostholdet sitt. Bedre og mer utstrakt bruk av mineralgjødsel er et avgjørende element for å oppnå bærekraftig forbedring i landsbruksproduktiviteten. Med sin globale tilstedeværelse og produktportefølje ligger Yara svært godt an til å kunne imøtekomme behovet etter større landbruksproduktivitet og adressere de økende utfordringene knyttet til klimaendring, luftforurensing og knapphet på vann. Yaras vekstambisjoner baserer seg på attraktive langsiktige markedsforhold, en beviselig merittliste når det gjelder lønnsomme vekstinitiativer og en fleksibel, skalerbar forretningsmodell. Men Yara fortsetter å utvise tålmodighet i bestrebelsene på fortsatt vekst, og tar sikte på å gripe de beste anledningene på rett tidspunkt. STRATEGI Yara er et konsern med hovedfokus på produksjon, distribusjon og salg av nitrogenbaserte kjemikalier. Hovedanvendelsen er mineralgjødsel, med industriell bruk som et annet viktig og raskere voksende segment. Yara utnytter sine stordriftsfordeler, sin fleksibilitet og sin globale tilstedeværelse for å sikre pålitelige leveranser av mineralgjødsel og relaterte industriprodukter til kunder over hele verden. Yaras hovedkontor er i Oslo, og selskapet er notert på Oslo Børs. Som verdens største produsent av ammoniakk, nitrat og fullgjødsel, og med rundt 20 % / en femtedel av den globale ammoniakkhandelen, drar Yara nytte av sine stordriftsfordeler. Historisk sett har hovedtyngden av selskapets produksjonssystem vært lokalisert til Europa, men de senere år har ny vekst utvidet nærværet til å omfatte andre markeder og regioner rundt om i verden. Yara har utviklet en uovertruffen global posisjon i mineralgjødselbransjen, med et globalt salgs og markedsføringsnettverk som omfatter over 200 terminaler, lagre, blendings og pakkingsanlegg i over 50 land. Yara har bygget opp en kompetansemargin i markedet basert på selskapets kunnskap om lokale markeder, nære kundeforhold, agronomisk kompetanse og evnen til å utvikle nye produkttilbud fra sin omfattende produksjonsbase. Yara utnytter sin kompetansebase til å øke innovasjonssatsingen. Konsernets FoUvirksomhet har opprettet innovative plantenæringskonsepter og miljøløsninger som gir det en gunstig posisjon i vekstmarkedene. I fremtiden vil innovasjonen stimulere konsernets evne til å utnytte forretningsmulighetene når det gjelder å løse de store globale utfordringene, for eksempel i forbindelse med matsikkerhet og klimaendring. Et grunnleggende aspekt i denne sammenhengen er behovet for innovative konsepter som kan overkomme den økende avstanden mellom etterspørsel og tilbud innen matvarer, for en fremtidig verdensbefolkning på over ni milliarder. Å lukke det eksisterende avkastningsgapet og doble landbruksproduksjonen innen 2050 krever bedre landsbruksproduktivitet basert

Yara finansrapport 2011 Styrets årsberetning / 6 på bærekraftige, kunnskapsbaserte løsninger. I 2011 var Yaras FoUkostnader NOK 123 millioner, sammenlignet med NOK 102 millioner i 2010. Yaras internasjonale engasjement, både når det gjelder produksjonsressurser og markedsetablering, gir bransjeledende fleksibilitet, og dette betyr at utfordringene som en enkeltfabrikk eller et marked står overfor, normalt kan mildnes ved innkjøps eller salgsarbitrasje i det bredere Yarasystemet. De fleste driftskostnadene i Yara er variable, da innkjøp og produksjon kan justeres på kort varsel ved redusert etterspørsel. Yara kan kompensere for økte energikostnader i Europa ved å importere i stedet for å produsere ammoniakk: Yara er ledende innen handel og skiping av ammoniakk på verdensbasis, og mesteparten av selskapets europeiske produksjon har tilgang på skipsterminaler for import og eksport av ammoniakk. Yara disponerer verdens største lagerkapasitet for mineralgjødsel, noe som gir selskapet mulighet til å bygge opp varebeholdningen før høysesonger, takle variasjoner i leveransene og dra fordel av geografiske arbitrasjemuligheter. Yara har klare ambisjoner om å fortsette å realisere lønnsom vekst på bakgrunn av konsernets sterke resultater gjennom hele forretningssyklusen. Yara har en skalerbar forretningsmodell som muliggjør synergier gjennom forbedret bruk av markedsførings og distribusjonssystemet. Siden lanseringen som selvstendig selskap i 2004 har Yara bygget seg opp en lederstilling i lønnsomme kjøp og investeringer i nye anlegg. STERKE RESULTATER OG VEKSTMULIGHETER Når det gjelder tiden fremover, vil Yaras fokus på vekstmuligheter fortsatt være kombinert med streng evaluering og kapitaldisiplin. I evalueringen av vekstprosjektene vil Yara alltid starte med å vurdere synergiene de potensielt kan realisere, sammenlignet med anslåtte synergier hos konkurrentene. Hypoteser om markeds og forretningssykluser blir alltid omhyggelig analysert og sammenlignet med bedømmelser av selgerens og alternative kjøperes syn. Tidsfaktoren er viktig når man skal skape verdi av anskaffelsene, og vi kombinerer et kontinuerlig søk etter prosjekter med tålmodighet og disiplin i utførelsesfasen. Yaras vekstinitiativer fokuserer på å øke konsernets tilgang til konkurransedyktige råstoffer, utvide etableringen på markeder med sterk vekst og delta i konsolideringen av modne markeder. Yaras produksjon i konkurransedyktige gassområder vil øke ytterligere med de aktuelle utvidelsesprosjektene Qafco 5 og Qafco 6, som startet i 2007 med konstruksjonen av to omfattende ammoniakk og ureafabrikker i Qatar til en totalkostnad på USD 3,8 milliarder som forventes ferdigstilt i løpet av 2012. Yara eier 25 % av aksjene i Qafco og markedsfører nå ca. 50 % av dette firmaets ureaproduksjon. Yara fortsatte å etterleve sine vekstambisjoner i 2011. En ny stor ureafabrikk som erstattet de gamle installasjonene, ble startet på Sluiskilproduksjonsanlegget i Nederland i juli 2011, med en total investeringskostnad på EUR 400 millioner. Denne fabrikken øker Yaras produksjonskapasitet for urea med ca. 500 000 tonn per år og drar fordel av oppgraderingsmarginen fra ammoniakk til urea på overskuddsammoniakken i Sluiskil. Den nye fabrikken forbedrer også anleggets energieffektivitet, miljøytelser og vedlikeholdskostnader. I 2011 annonserte Yara ytterligere utvidelsesprosjekter på konsernets eksisterende anlegg. Yara overveier å bygge et stort ammoniakk/ureaanlegg i Belle Plaine (Canada), og et mindre investeringsprogram i Porsgrunn for å få bukt med flaskehalser i produksjonen vil øke NPKkapasiteten med ca. 300 000 tonn innen 2013. I starten av 2012 økte Yara sin andel i ammoniakkfabrikken i Burrup (Australia) fra 35 % til 51 %, og annonserte en avtaleprotokoll med Orica og Apache Energy om bygging av et teknisk anlegg for ammoniumnitrat med en årlig kapasitet på 330 000 tonn i tilslutning til den eksisterende ammoniumfabrikken. MARKEDSFORHOLD Etter økningen i 2010 holdt prisene på landbruksvarer seg høye i 2011, til tross for en moderat nedgang gjennom året. FAOs prisindeks for matvarer nådde sitt hittil høyeste nivå i 2011, og oversteg 2008rekorden med 14 %. Selv prisnivået ved årets utgang oversteg gjennomsnittet fra 2008. Tross svært sterke incentiver til å utvide dyrkingsarealet og forsterke bruken av mineralgjødsel for å øke avlingene forventer det amerikanske landbruksdepartementet at konproduksjonen i 2011/12 bare tilsvarer forbruket, som innebærer at globale kornlagre forblir uendret. Etterspørselen etter mineralgjødsel hadde fortsatt sterke forutsetninger gjennom hele året 2011. Men den makroøkonomiske uroen, de svakt fallende kornprisene og de økte prisene på mineralgjødsel bidro NETTORESULTAT ETTER MINORITETS INTERESSER NOK milliarder, 2007 2011 15 12 EBITDA NOK milliarder, 2007 2011 20 16 9 12 6 8 3 4 0 2007 2008 2009 2010 2011 0 2007 2008 2009 2010 2011

7 / Styrets årsberetning Yaras finansrapport 2011 CROGI ( GJENNOMSNITT OVER 12 MÅNEDER) Prosent, 2007 2011 25 20 15 ROCE (GJENNOMSNITT OVER 12 MÅNEDER) Prosent, 2007 2011 30 24 18 10 12 5 6 0 2007 2008 2009 2010 2011 0 2007 2008 2009 2010 2011 til å redusere markedets lyst til å kjøpe tidligere enn nødvendig. Naturgjødselmarkedene ble svakere i fjerde kvartal, da den normale forhåndskjøpingen for våren på den nordlige halvkulen falt bort på grunn av økt risikoaversjon. For urea ble balansen mellom tilbud og etterspørsel ikke bare støttet av en sterk etterspørsel, men også av strengere eksportrestriksjoner for kinesisk urea. Det offsielle tallet for eksport av urea sank fra 7,0 millioner tonn i 2010 til bare 3,6 millioner i 2011. Grunnet høye eksportavgifter er det i tillegg sannsynlig at så mye som 1 million tonn kan ha blitt eksportert i små sekker (<10 kg) som er fritatt for eksportavgift, eller solgt til Vietnam uten eksportavgift. Eksporten av mineralgjødsel som inneholder både nitrogen og fosfater, økte dessuten sterkt, og kom i tillegg til nitrogeneksporten. Følgelig støttet de kinesiske avgiftsendringene ureamarkedet mer enn det globale nitrogenmarkedet. Den globale markedsprisen for urea var i stor grad preget av balansen mellom de kinesiske tilbudskostnadene, inkludert avgiften, og sterk etterspørsel fra resten av verden. Økt eksport kom hovedsakelig fra Iran, grunnet nye fabrikker, og økt utnyttelse av kapasiteten i Russland og Ukraina. I første halvdel av 2011 økte bruken av mineralgjødsel både i Europa og NordAmerika. Siden denne tendensen var ventet, ble tilleggstilbudet i stor utstrekning sikret allerede i annen halvdel av 2010, da den kinesiske ureaen fortsatt var tilgjengelig. I kalenderåret 2011 var det særlig den økte ureaimporten til India og Brasil som bidro til å stramme inn markedet. Takket være den sterke landbruksøkonomien økte også etterspørselen etter mineralgjødsel med fosfat og kaliumkarbonat, inkludert NPK, i 2011. Men mot slutten av året ble markedet for disse næringsstoffene negativt berørt av redusert etterspørsel fra India, siden de indiske myndighetene tillot dobling av P og Kprisene til bøndene i løpet av året. Fosfatmarkedet ble også negativt berørt av vesentlig høyere kinesisk eksport. Salget av nitrogen til industriell bruk har tatt seg opp igjen etter nedgangen som inntraff etter den finansielle uroen i 2008. Et viktig vekstområde er produkter som bidrar til reduserte NOxutslipp fra lastebiler i henhold til den nye europeiske lovgivningen fra 2006. Samme type lovgivning ble innført i USA i begynnelsen av 2010. Dette skapte et nytt, sterkt økende marked for Yaras produkter. Denne tendensen er fortsatt sterk da flere land arbeider med å innføre lignende regler. Det brede økonomiske oppsvinget kombinert med den siste tidens uro i NordAfrika og Midtøsten har økt europeiske oljeog gassutgifter betraktelig sammenlignet med for ett år siden. For øvrig fortsetter den nordamerikanske produksjonen av mineralgjødsel å nyte godt av de lave gassprisene i kjølvannet av utviklingen av de nye ukonvensjonelle gassressursene i USA. FINANSIELLE RESULTATER OG DRIFT Nettoresultatet var NOK 12 090 millioner, en økning på 37 % fra 2010. Per aksje ble 2011resultatet NOK 41,99, sammenlignet med NOK 30,24 i 2010. Yaras kontantavkastning på brutto investering, CROGI (Cash Return on Gross Investment), var på 20,9 prosent, mot et mål på minimum 10 prosent i gjennomsnitt i forretningssyklusen, og en økning fra 17,4 % i 2010. Driftsresultatet var NOK 13 240 millioner, en økning fra NOK 7 467 millioner i 2010. EBITDA steg til NOK 18 163 millioner, en økning fra NOK 15 315 millioner i 2010. Yaras omsetninger og andre inntekter var NOK 80,4 milliarder i 2011, opp fra 65,4 milliarder i 2010. Yaras 2011resultater økte betraktelig i forhold til 2010 takket være høyere priser og marginer, som mer enn utlignet høyere energipriser og lavere volumer. De globale leveransene av naturgjødsel var 4 % lavere enn i 2010. Lavere salg i Europa i andre halvår ble bare delvis kompensert av økt salg til andre verdensdeler. De gjennomsnittlige realiserte nitratprisene var 49 % høyere enn i 2010. De realiserte ureaprisene steg med 37 %. De viktigste positive engangshendelsene var salget av Yaras andel i Rossosh og nedsalget i Yara Praxair. Nedstrømssegmentet ga en EBITDA på NOK 5 085 millioner, et sterkt resultat etter hvert som et stramt mineralgjødselmarked forbedret marginene og økte salget til toppmarkedene utenfor Europa. Sterke globale kornpriser økte marginene i landbruket, forsterket etterspørselen etter mineralgjødsel og dermed mineralgjødselprisene i 2011. De realiserte salgsprisene steg for alle hovedproduktene. Industrisegmentet ga gode resultater med en EBITDA på NOK 2 001 millioner, inkludert en økning på NOK 967 millioner for salget av Yaras 16 % andel i Yara Praxair. Underliggende EBITDA gikk ned med 6 % i forhold til 2010, tross volumøkningen på 7 %, som ikke utlignet tapt margin i CO 2 og miljøprodukter.

Yara finansrapport 2011 Styrets årsberetning / 8 Oppstrømssegmentet ga en EBITDA på NOK 11 446 millioner, en økning på 92 % fra 2010. Dette resultatet gjenspeiler økningen i priser på alle produkter, som mer enn kompenserer for de negative virkningene av høyere energikostnader. Produksjonsvolumene for ferdig mineralgjødsel var på linje med 2010, mens ammoniakkproduksjonen sank med 9 % sammenlignet med 2010. EBITDA omfatter engangsgevinsten på NOK 1 419 millioner for salget av Yaras andel i Rossosh. EBITDA justert for spesielle poster økte med 69 % sammenlignet med 2010. I 2011 var netto kontantstrøm fra driften på NOK 7 363 millioner. Dette gjenspeiler sterke resultater ut fra en fortsatt sterk markedssituasjon for Yaras produkter. I 2010 var netto kontantstrøm fra driften på NOK 7 093 millioner. Netto konstantstrøm for investeringsaktiviteter i 2011 var NOK 431 millioner. Dette positive tallet skyldes inntektene fra salget av Rossosh og nedsalget i Yara Praxair. Yara styrket sin finansielle posisjon i 2011. Forholdet mellom gjeld og egenkapital sank fra 0,27 til 0,12, hovedsakelig takket være sterke salgsresultater. Yaras netto rentebærende gjeld ved årets utgang var NOK 5 539 millioner, mens summen av eiendeler beløp seg til NOK 73 900 millioner. Egenkapitalen knyttet til morselskapets aksjeeiere per 31. desember 2011 var på NOK 44 623 millioner. Ved årets utgang hadde Yara NOK 5 868 millioner i kontanter og likvide midler, og om lag NOK 10 585 millioner i ubenyttede trekkfasiliteter. Vi anser selskapets likviditet og finansielle styrke for å være svært tilfredsstillende. Styret er av den oppfatning at konsernregnskapet gir et rett og rimelig bilde av konsernets økonomiske resultat i 2011 og økonomiske stilling per 31. desember 2011. I henhold til paragraf 33 i regnskapsloven bekrefter vi at årsregnskapet for morselskapet og den konsoliderte virksomheten er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift. Senere hendelser 1. februar 2012 kjøpte Yara en tilleggsandel på 16 % av aksjene i Burrup Holdings Limited (BHL) for USD 143 millioner, og økte dermed sin eierandel i dette selskapet til 51 %. Yara vil konsolidere BHL med filialer fra anskaffelsesdatoen, inkludert mulig goodwill, og måle alle innkjøpte identifiserbare eiendeler og inngåtte forpliktelser etter verdiene som var gjeldende på anskaffelsesdatoen. Yara undertegnet 1. mars 2012 en avtaleprotokoll med Orica og Apache via et samarbeidsselskap om bygging av en fabrikk for produksjon av 330 000 metriske tonn på Burruphalvøya og salg av ammoniumnitrat og andre eksplosive produkter til gruveselskaper i Pilbararegionen. Yara skal drive ammoniumnitratfabrikken, og Orica skal styre salg og distribusjon. Den avsluttende avtalen er underlagt forhandlinger om ingeniørarbeidene, anskaffelsen og byggingen av fabrikken samt styrets godkjenning. RISIKOSTYRING Yaras totale risikoeksponering analyseres og vurderes på konsernnivå. Risikovurderinger integreres i all forretningsvirksomhet, både på konsernnivå og i de enkelte forretningsenheter, for å øke Yaras evne til å dra fordel av forretningsmuligheter. Yaras mest betydelige markedsrisiko ligger i marginen mellom prisene på nitrogengjødsel og naturgass. Selv om det på lang sikt er en positiv sammenheng mellom disse prisene, påvirkes marginene av balansen mellom tilbud på og etterspørsel etter mat i forhold til energi. Styret evaluerer hvert år konsernets viktigste eksponeringsområder og interne kontrollordninger. Det vises til side 2833 i årsrapporten (engelsk utgave) hvis det ønskes en mer omfattende beskrivelse av Yaras risiko og risikostyring. CREATING IMPACT (UTGJØRE EN FORSKJELL) Yara reviderte i 2011 sin tidligere samfunnstilnærming, og utvidet rekkevidden ved å etablere det strategiske rammeverket "Creating Impact" (Utgjøre en forskjell). Som strategisk ambisjon er "Creating Impact" nært forbundet med konsernets misjon om å oppnå høyere avkastning. Etter styrets godkjenning ble tilnærmingen "Creating Impact" lansert internt i 2011. Dette er en forretningsmetode som bygger på tre sammenvevde dimensjoner som forsterker hverandre gjensidig i en gunstig syklus: konkurransefordeler, verdiskaping og det å utgjøre en forskjell. Yara skaper verdi ved å følge konsernets strategi for lønnsom og bærekraftig vekst. Etablering av varige verdier på et globalt, konkurransedyktig verdensmarked avhenger av hvordan man GJELDSRATE RATIO Prosent, 2007 2011 100 80 RESULTAT PER AKSJE NOK, 2007 2011 50 40 60 30 40 20 20 10 0 2007 2008 2009 2010 2011 0 2007 2008 2009 2010 2011

9 / Styrets årsberetning Yaras finansrapport 2011 SKADEFREKVENS Totalt antall registrerte skader per million arbeidstimer, 2007 2011 *) Tallene for 2007 2009 gjelder kun Yaraansatte, men for 2010 2011 er også underleverandører tatt med. 5 4 3 2 1 0 2007 2008 2009 2010 opparbeider seg konkurransefortrinn. For Yaras vedkommende genereres disse fortrinnene i stor grad av selskapets unike forretningsmodell, globale posisjon og omfattende kunnskapsressurser. 2011 på 3,5 eller under. Skadefrekvensen omfatter skadefravær, skader som tillater omplassering til alternativt arbeid, og tilfeller som krever medisinsk behandling. I 2011 hadde Yara en fraværsskadefrekvens (antall fraværsskader per million arbeidsstimer) på 1,8 for ansatte og underleverandører under ett; en svak økning fra 2010. Yaras ultimate mål er null skader. Konsernets ulykkesfrekvens er halvparten av gjennomsnittet for europeiske mineralgjødselprodusenter. Fravær grunnet sykdom på Yaras produksjonsanlegg var 3,6 % i 2011, noe høyere enn i 2010 (3,5 %). Yara opplevde tre alvorlige ulykker i 2011, hvorav én var dødelig. En elektriker i Brasil fikk dødelig elektrisk støt under arbeid på et panel som ikke var blitt avlåst, og der strømmen ikke var slått av i henhold til prosedyrene. Yara arbeider kontinuerlig og systematisk med å innføre strenge driftsprosedyrer og utfører omfattende medarbeideropplæring og kontrollprogrammer for å hindre ulykker i å skje. Ved å skape verdi skaper Yara effekt for å utvikle forbedringer i sin egen verdikjede, stimulere til fremskritt i bransjen generelt og bidra til å løse de største internasjonale utfordringene. Dermed har konsernet en positiv effekt på samfunnet, og oppfyller sin rolle. Ved å tilføye "Creating Impact"dimensjonen utforsker Yara mulighetene som oppstår ved å ta opp og bidra til samfunnsmessige fordeler som er knyttet til konsernets nøkkelvirksomhet, posisjon eller kompetanse. Ved å foreta disse samkoblingene vil Yara skape varige konkurransefortrinn.» Se separat samfunnsrapport HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Yara er blant bransjens ledende selskaper innen helse, miljø og sikkerhet. Yara har et langsiktig, klart engasjement for medarbeidernes sikkerhet, bunnet i den oppfatning at enhver ulykke kan unngås. Dette danner grunnlaget for selskapets målrettede sikkerhetsprogram. Samtidig arbeider Yara systematisk med å redusere driftens konsekvenser for miljøet og bidra til miljømessige fremskritt i jordbruket og transport og industrisektorene. I 2011 hadde Yara en skadefrekvens (antall registrerbare skader per million arbeidstimer) på 4,0 for medarbeidere og underleverandører under ett, en stigning fra 3,8 i 2010 og over målsettingen KLIMA UTSLIPP VS. MÅL Millioner tonn CO2 ekvivalenter, justert for nye fabrikker Mål Faktisk *) 0,7 av de 1,9 millionene tonn CO 2 reduksjon fra 2010 skyldes avviklingen av produksjonen i Lifeco. 25 20 15 10 5 0 2004 2010 53 % reduksjon 2011* Mål 2013: 45 % reduksjon vs. 2004 2013 Konsernet oppgraderte og forsterket i 2011 tekniske prosedyrer og driftsprosedyrer for underleverandører, som historisk sett har vært mer utsatt for uønskede hendelser enn Yaras egne ansatte. Yara fortsatte også å utvikle BBSprogrammet (BehaviorBased Safety, dvs. oppførselsbetinget sikkerhet), med fokus på bedre tilbakemelding når det gjelder medarbeidersikkerhet, og sterkere involvering fra ledelsens side gjennom flere sikkerhetsrutiner. Oppstrømssegmentet fokuserte på operasjonell disiplin med nye opplæringstiltak for ingeniører, ledere, kontrollører og operatører samt teknisk sikkerhet i prosessprogrammet samtidig som konsernet fortsatte arbeidet med å øke sikkerhetsbevisstheten og forbedre rapporteringen og fareidentifikasjonen i nedstrøms og industrisegmentene. Når det gjelder miljøet, fortsetter Yara å redusere karbonavtrykket. Konsernets mål var å redusere klimagassutslippene med 45 % innen 2013 sammenlignet med situasjonen i 2004. Yara nådde dette målet i 2010, og forbedret nivået ytterligere i 2011. I 2011 ble klimagassutslippene senket med ytterligere 15 % i forhold til fjoråret, riktignok delvis takket være avviklingen av Lifecoanlegget. Alle selskapets salpetersyrefabrikker har installert Yaras N 2Okatalysatorteknologi eller lignende systemer, som reduserer klimagassutslipp med opptil 90 %. Takket være installasjonen av slike reduksjonsteknologier vil Yara oppfylle de nye kravene til salpetersyreanlegg i henhold til det europeiske systemet for handel med utslippskvoter (EU ETS) som trer i kraft i 2013. Konsernet vil fortsette investeringene i ammoniakkanleggene, med økt effektivitet når det gjelder energi og kostnader, samt lavere utslipp. I 2011 var Yaras totale energiforbruk i produksjonen 219 millioner GJ, en reduksjon på 2 % i forhold til 2010. Energiforbruket per tonn ferdig fremstilt produktmasse fortsatte også å synke. Konsernets drift er underlagt en rekke miljøkrav i henhold til lovene og forskriftene i de ulike jurisdiksjonene der virksomheten utøves. Disse regulerer blant annet utslipp til luft og utslipp av

Yara finansrapport 2011 Styrets årsberetning / 10 avfallsvann, håndtering av fast og farlig avfall, produktmerking, transport av farlige stoffer og opprydding etter avsluttet virksomhet. Yara har avsluttet registreringen av stoffer i henhold til REACHreglene (registrering, evaluering, autorisering og restriksjon av kjemikalier), og er nå i ferd med å revidere emballeringen og merkingen for å oppfylle nasjonale og internasjonale krav. Det ble ikke fremmet noen vesentlige rettskrav mot Yara i 2011 vedrørende miljøspørsmål. Yara har en rekke anlegg som har vært i drift i en årrekke. Dette kan medføre rettsmidler eller medføre rettslige forpliktelser i henhold til lovene og forskriftene i de ulike jurisdiksjonene der virksomheten utøves. Yara undersøker slike konsekvenser der de skjer, og utfører prosedyrer for rettsmidler eller skadebegrensning i samråd med ansvarlige myndigheter. Konsernet har satt av NOK 209 millioner til rydde og rengjøringstiltak etter avsluttede aktiviteter på flere anleggssteder. Av dette beløpet ble NOK 55 millioner benyttet i 2011. MEDARBEIDERUTVIKLING Yara er bevisst på at en bedrift er så god som medarbeiderne og produktene sammen gjør den til. Yara er verdens fremste leverandør av mineralgjødsel, verdens fremste leverandør og forhandler av ammoniakk, og internasjonal leder innen en lang rekke kjemikalier, takket være konsernets talentfulle medarbeidere. Yara er en arbeidsplass der de ansatte utvikler seg. For at dette skal fortsette å skje, må talentforvaltningsprosessene utvikles og forbedres konstant, slik det er forklart i rammeverket for talentforvaltning som ble lansert i 2010. I 2011 ga Yara nesten 3 000 ansatte over hele verden tilgang til informasjonssystemet for menneskelige ressurser (HR IS), lanserte en ny talentutviklingsprosess, forbedret sin prosess for arbeidskraftplanlegging, startet et høypotensialprogram, testet et nytt verktøy for 360 graders tilbakemelding og implementerte en datastøttet ytelsesstyringsprosess. For å fokusere på medarbeidernes personlige utvikling har konsernet utformet en ny prosess for gransking av talentutviklingen halvveis ut året, med støtte fra en nytt HR ISverktøy. Over 1 200 medarbeidere på alle kontinenter og i alle forretningssegmenter deltok i pilotprosjektet. De testet og evaluerte de forskjellige komponentene: prosessen, Yaras kompetansemodell, HR ISverktøyet og kommunikasjons og opplæringsaktivitetene. Ut fra de verdifulle tilbakemeldingene og den nye innsikten vil Yara endre og forbedre de forskjellige elementene før den globale implementeringen i 2012. Prosessen med arbeidskraftplanlegging ble utført globalt på alle nivåer, for annet år på rad. Resultatet var et klarere syn på behovet for avløsningsplanlegging, kompetanseutvikling og rekruttering. Dette ga verdifulle opplysninger for kort og langsiktig planlegging, med økt fokus på likestilling mellom kjønnene og mangfold. Yaras GRIrapport (Global Reporting Initiative GRI, tilgjengelig på yara.com/gri) gir enkelte detaljer om Yaras arbeid med måling av mangfold. I 2011 oppgraderte konsernet prosessene med arbeidskraftplanlegging og lanserte en global ansettelsesprosess med spesifikt fokus på å fremme og kontrollere mangfold, inkludert kjønnsfordeling, i organisasjonen. Et åpent, gjennomsiktig arbeidsmarked der alle ledige stillinger utlyses internt, er også del av våre bestrebelser på å fremme mangfold og mobilitet i bedriften. Som del av et nøkkeltalentprogram lanserte Yara HR et høypotensialprogram i august. Tretten unge fagfolk mellom 27 og 34 år fra 11 land ble utvalgt på bakgrunn av personlige meritter og potensial. Dette er et rullerende program, med opptak og avganger hvert år, der medarbeiderne med høyt potensial følges nøye i en periode på 2 3 år og forventes å inneha 1 2 utviklingsstillinger i dette tidsrommet. Selv om medarbeiderne er ansvarlige for sitt eget liv og sin egen utvikling, har lederne en viktig oppgave med å sørge for at alle de ansatte i Yara kan prestere etter beste evne. Lederne på alle nivåer er de avgjørende fremdriverne av talenter i konsernet. Derfor legger vi spesielt stor vekt på personalforvaltning. Vi anser at effektive prosesser for å forvalte personlige prestasjoner og talenter vil sette oss i stand til å identifisere, utvikle, sette inn og rekruttere talentene vi trenger over hele verden, og samtidig oppfylle individuelle forventninger til givende arbeid og personlig utvikling. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Proaktiv, transparent eierstyring og selskapsledelse er avgjørende for å forene interessene til aksjeeierne, ledelsen, de ansatte og bedriftens øvrige interessenter. Det er Yaras oppfatning at god eierstyring og selskapsledelse danner grunnlaget for bærekraftig forretningsdrift og langsiktig verdiskapning. Styret og ledelsen i Yara International ASA går årlig gjennom prinsippene for eierstyring og selskapsledelse, og legger frem årsberetning i henhold til regnskapslovens 3 3b og Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 20. oktober 2011. Yaras styre vedtok å følge Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, som sist ble oppdatert 20. oktober 2011. Denne anbefalingen inneholder strengere krav enn loven.» Eierstyring og selskapsledelse / side 13 I april 2011 besluttet Yara å starte en ekstern etterforskning angående etableringen og oppfølgingen av konsernets interesser i Lifeco (Libyan Norwegian Fertiliser Company). Parallelt underrettet Yara Økokrim om muligheten for at det kan ha skjedd lovbrudd før oktober 2008 i tilknytning til forhandlingene som gikk forut for konsernets investering i Libya. Yara utvidet deretter etterforskningen til å omfatte andre saker, iberegnet et tidligere urealisert prosjekt med mål om å etablere et samarbeidsselskap i India. En innledende undersøkelse viste at det var blitt betalt 1 million dollar til en tredjepart. Økokrim innledet etterforskning ut fra disse opplysningene fra Yara, og reiste deretter tiltale mot konsernet for brudd på straffelovens paragraf 276a, subsidiært paragraf 276b.

11 / Styrets årsberetning Yaras finansrapport 2011 I 2012 har etterforskningen avslørt uakseptable betalinger fra konsernets tidligere tilknyttede enhet i Sveits. Økokrim er blitt informert om de siste resultatene av undersøkelsene. Det skjer nå videre undersøkelser for å klargjøre hvordan disse betalingene ble utført og autorisert. Hovedresultatene av etterforskningen vil bli offentliggjort når undersøkelsesrapporten er klar. Styret i Yara oppnevnte i juni 2011 et ad hocutvalg for å følge opp de ovennevnte undersøkelsene. Utvalget skal følge opp saken og kommunisere med ledelsen, den eksternt oppnevnte etterforskeren og den eksterne advokaten. Ad hocutvalget avlegger rapport om sitt arbeid på hvert styremøte, og alle avgjørelser treffes av styret i sin helhet. STYRET OG LEDELSEN Det ble avholdt tolv styremøter i Yara i 2011. Tre av åtte styremedlemmer er kvinner. Fem styremedlemmer er valgt av aksjonærene, og tre representerer de ansatte. De fem aksjonærvalgte medlemmene har omfattende ledererfaring fra internasjonale industriselskaper. To av de tre ansattevalgte styremedlemmene ble gjenvalgt i februar 2011, og Kristine Haukalid ble valgt til nytt styremedlem. Yara har besluttet ikke å etablere en bedriftsforsamling. Styret er følgelig direkte ansvarlig overfor generalforsamlingen og aksjonærene. Det ble nedsatt et kompensasjonsutvalg i april 2004 og et revisjonsutvalg i desember 2006. YARA INTERNATIONAL ASA Morselskapet, Yara International ASA, er hovedsakelig et holdingselskap med finansielle aktiviteter og kun ubetydelig driftsvirksomhet. Yara International ASA hadde et nettoresultat på NOK 1 903 millioner i 2011, en senkning fra NOK 4 697 millioner i 2010, etter utbetaling av dividender og konsernbidrag fra filialer på NOK 1 796 (NOK 3 799 millioner i 2010). Netto valutagevinst var på NOK 85 millioner, sammenlignet med NOK 325 millioner i 2010. UTBYTTE OG TILBAKEKJØP AV AKSJER Yara forventer å utbetale 40 45 prosent av nettoresultatet til aksjonærene, målt som summen av utbytte og tilbakekjøp av aksjer, i gjennomsnitt i forretningssyklusen. Så lenge Yara kan opprettholde lønnsomheten på det gunstige nivået som gjelder siden børsintroduksjonen, er det ikke ønskelig med et utbyttenivå som begrenser selskapets vekst. UTBYTTE NOK per aksje, 2007 2011 Graph text 8 6 Yaras utbyttepolitikk er å utbetale minst 30 prosent av gjennomsnittlig nettoresultat i en forretningssyklus. Yara tror det vil være til aksjonærenes beste at selskapet etterstreber en gradvis økning og forutsigbarhet i det absolutte utbyttenivået over tid, uavhengig av forretningssyklusen. Styret foreslår et utbytte på NOK 7,00 per aksje, en økning på 27 % i forhold til 2010, som totalt gir en utbetaling på NOK 1 998 millioner basert på utestående aksjer på datoen for avleggelse av dette regnskapet. Kombinert med det positive resultatet i Yara International ASA og andre effekter gir dette en netto reduksjon i egenkapitalen på NOK 934 millioner. Per 31. desember 2011 var fri egenkapital i morselskapet på NOK 3 615 millioner etter foreslått utbytte. Yara vil kjøpe tilbake aksjer når visse vilkår er oppfylt. Tilbakekjøp av aksjer er mer fleksibelt enn utbytte. For de fleste aksjonærer er det også skattemessig gunstig sammenlignet med utbytte. I 2011 kjøpte Yara tilbake og innløste aksjer for i alt NOK 763 millioner. Yara betalte totalt NOK 2 347 millioner i utbytte og tilbakekjøp av aksjer i 2011, tilsvarende 27 % av nettoresultatet i 2010. Foreslått utbytte for 2011 utgjør 17 % av nettoresultatet og 20 % av nettoresultatet eksklusive valutagevinster og spesielle poster. FREMTIDSUTSIKTER De globale landbruksmarkedene er sterke. Selv om FAOs prisindeks for matvarer avsluttet året 7 % under gjennomsnittet for 2011, var den likevel 6 % over gjennomsnittsindeksen for ethvert annet kalenderår. Prisindeksstigningen gjenspeiler stramme markeder for en lang rekke landbruksprodukter og skaper sterke incentiver til å øke produktiviteten i landbruket. Hvis det globale matvareforbruket fortsetter å øke, trenger verden en ny rekordhøy kornavling i 2012 for å unngå ytterligere reduksjon av beholdningene. Bedre landbrukspriser i 2011 medførte sterk etterspørsel etter mineralgjødsel i brukssesongen i alle verdensdeler. Men i årets andre halvdel foretok bransjen på den nordlige halvkule forhåndskjøp for våren 2012, sannsynligvis på grunn av makroøkonomisk uro, svak nedgang i kornpriser og dyrere mineralgjødsel. Leveransene av nitrogengjødsel i VestEuropa i første halvdel av 2011/2012sesongen var 18 % lavere enn året for, etter de kraftige leveransene på slutten av 2010/2011sesongen og lavt forhåndskjøp i den inneværende sesongen. De europeiske leveransene har tatt seg opp siden desember, og Yara regner med normalt nitrogenforbruk i Europa i 2012. Tilbudet på nitrogengjødsel er begrenset, og den globale nitrogengjødselindustrien utenfor Kina går allerede med full kapasitet da alle produsenter har positive marginer. Videre starter ny eksportkapasitet opp i 2011 2015 og forventes å være på linje med forbruksvekstens tradisjonelle tendens. Graph text Graph text 4 2 0 2007 2008 2009 2010 2011 Kina innførte en eksportavgift på urea på 110 %, med virkning fra 1. november 2011 til juni 2012. Ureaeksportvolumene fra Kina ble halvert i 2011 sammenlignet med året før, i kjølvannet av innføringen av et strengere eksportavgiftssystem også for lavsesongen 1. juli 31. oktober. En lignende progressiv avgifts

Yara finansrapport 2011 Styrets årsberetning / 12 mekanisme er blitt annonsert for samme periode i 2012, noe som ville bety en prissvingning for eksport på ca. 400 USD per tonn FOB fra Kina fra 1. juli 2012, sammenlignet med februarnivået for innenlandske ureapriser. Nitratgjødselsprisene økte i 2011 sammenlignet med året før, grunnet høyere nitrogenpriser og et fortsatt sunt kornprisnivå. Nitratprisene fortsetter å ligge over prisene på urea takket være nitratenes agronomiske fordeler. Denne prisforskjellen er i stor grad knyttet til marginene i landbruket og kornprisnivåene, særlig på hvete. Yara tar sikte på å utnytte sine gjødselproduksjonsanlegg med full kapasitet med tanke på de gunstige nitrogenprisene som nå gjelder. På dette grunnlaget vil konsernet øke produksjonen i 2012, med ureaanlegget i Sluiskil i full gang etter oppstarten i tredje kvartal 2011, og en økning i ammoniakk og ureaanleggene Qafco 5 og Qafco 6 i henholdsvis første og fjerde kvartal 2012. Fabrikken til samarbeidsselskapet Lifeco er fortsatt lukket mens det gjøres forberedelser for trygg retur til normal drift. Yara satser på oppstart i tredje kvartal, med full produksjon innen utgangen av 2012, etter at naturgassforsyningene blir tilgjengelige fra sommeren. Det finnes et sterkt potensial for høy prisvolatilitet i markedene for landbruksvarer der tilbudet er begrenset og kundene har lav følsomhet for prisendringer. Klimarelaterte reduksjoner i landbruksproduksjonen kan videre øke etterspørselen etter mineralgjødsel, samtidig som en betydelig reduksjon i landbruksprisene, for eksempel grunnet bedre avlingsutsikter, kan føre til midlertidig senkning i mineralgjødselleveransene. Men det trengs en vesentlig økning av avlingene i 2012/13sesongen bare for å unngå at beholdningene reduseres. De fleste av Yaras råvarekjøp forhandles på nytt hvert år. Disse kostnadene iberegnes vanligvis i Yaras salgspriser på mineralgjødsel over tid, men konsernet regner med å registrere en lavere negativ virkning på 2012resultatene enn i 2011, delvis grunnet stigningen i prisene på fosfatstein i løpet av året. Det forventes at Yaras energikostnader vil øke i første halvdel av 2012, sammenlignet med året før, på bakgrunn av de aktuelle (8. mars) forwardmarkedene for olje og naturgass. Investeringsnivået som trengs for å opprettholde aktuell kapasitet og produktivitet, anslås til NOK 2 milliarder per år. Yara planlegger dessuten å investere NOK 1 milliard per år i kontinuitet og driftssikkerhet i de kommende 2 3 årene. Styret i Yara International ASA Oslo, 22. mars 2012 Øivind Lund Elisabeth Harstad Leiv L. Nergaard Hilde Merete Aasheim Styreleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Bernt Reitan Geir O. Sundbø Kristine Haukalid Svein Flatebø Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Jørgen Ole Haslestad Konsernsjef

13 / Styring Yara finansrapport 2011 STYRING 2011 Eierstyring og selskapsledelse proaktiv og åpen eierstyring og selskapsledelse er avgjørende for å forene interessene til aksjonærene, ledelsen, de ansatte og bedriftens øvrige interessenter. Det er Yaras oppfatning at god eierstyring og selskapsledelse danner grunnlaget for bærekraftig forretningsdrift og langsiktig verdiskapning. Yaras etterlevelse etter reglene i denne anbefalingen beskrives i denne årsberetningen, og seksjonsnumrene viser til anbefalin gens artikler. Yaras styre vedtok å følge Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, som sist ble oppdatert 20. oktober 2011. Denne anbefalingen inneholder strengere krav enn loven. 1. Implementering og rapportering for eierstyring og selskapsledelse / Oppfyller anbefalingen Etter godkjenningen av en ny prosedyre for kompensasjonsutvalget på Yaras årlige generalforsamling 10. mai 2011 oppfyller konsernet nå samtlige regler i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. 2. Virksomhet / Oppfyller anbefalingen Yara er et konsern med hovedfokus på pro sert i sin helhet på konsernets nettsider. Yaras» yara.com / Articles of assosiation duksjon, distribusjon og salg av nitrogenbaser målsettinger og strategier er presentert i sty» Styrets årsberetning / side 5 te kjemikalier. Yaras forretningsvirksomhet er rets årsberetning og ledelsens gjennomgang» Ledelsens gjennomgang og analyse / side 40 beskrevet i selskapets vedtekter, som er publi og analyse. (engelsk utgave) 3. Egenkapital og utbytte / Oppfyller anbefalingen Yaras sterke egenkapitalandel er nært forbundet betydelige investeringer eller oppkjøp. Styret nomsnitt i løpet av en forretningssyklus. Så med selskapets globale strategi, målsettinger har ikke mottatt fullmakt til å øke konsernets lenge Yara kan opprettholde lønnsomheten på og risikoposisjon. Yaras utbyttepolitikk har som aksjekapital. det tilfredsstillende nivået som har vært gjelmål å gi forutsigbare utbetalinger på lang sikt. dende siden børsintroduksjonen, er det ikke øn Yara forventer å utbetale 40 45 prosent av skelig med et utbyttenivå som begrenser sel Ny egenkapital vil kun bli utstedt når det vil nettoresultatet til aksjonærene, målt som sum skapets vekst. være påkrevet for eksempel i forbindelse med men av utbytte og tilbakekjøp av aksjer, i gjen

Yara finansrapport 2011 Styring / 14 AKSJONÆRER VALGKOMITÉ ÅRLIG GENERALFORSAMLING EKSTERN REVISOR KOMPENSASJONSUTVALG REVISJONSUTVALG STYRE YARAS INTERNE RISIKO OG REVISJONSENHET KONSERNSJEF LEDELSE Rapportering Valg/oppnevning Yaras utbyttepolitikk er å utbetale minst 30 prosent av gjennomsnittlig nettoresultat i løpet av en forretningssyklus. Yara tror det vil være til aksjonærenes beste at selskapet etterstreber en gradvis økning og forutsigbarhet i det absolutte utbyttenivået over tid, uavhengig av forretningssyklusen. Yara iverksetter tilbakekjøpsprogrammer som en integrert del av aksjonærpolitikken. Aksjetilbakekjøp er mer fleksible enn utbytter og gir de fleste aksjonærer større skattefordeler enn ved aksjeutbytte. Hvert år etter børsintroduksjonen har Yaras styre fått generalforsamlingens tillatelse til å kjøpe tilbake opptil 5 % av alle aksjer i konsernet det påfølgende året, for senere annullering. En forutsetning for dette årlige programmet er at det blir inngått en avtale med den norske stat der staten forplikter seg til å selge en tilsvarende andel av sin beholdning, slik at statens eierandel (36,21 prosent) forblir uendret. Fullmaktene til styret for kjøp av egne aksjer er tidsbegrenset til datoen for neste årlige generalforsamling.» Styrets årsberetning / side 11» Yaraaksjen / side 65 (engelsk utgave) 4. Lik behandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående parter / Oppfyller anbefalingen Alle aksjonærer i Yara har like rettigheter, og konsernet har én aksjeklasse. Handel med selskapets egne aksjer, som tilbakekjøpsprogrammet, gjøres vanligvis på børsen eller til gjeldende børskurs hvis dette utføres på annen måte. Aksjer som kjøpes tilbake fra den norske stat, blir også priset til markedsverdi. I 2011 skjedde det ingen betydelige transaksjoner mellom nærstående parter, bortsett fra vanlige handelstransaksjoner med datterselskaper og tilknyttede selskaper. I tillegg til de obligatoriske bestemmelsene i allmennaksjeloven ( 3 8 og 3 9) anvender Yara IFRSbestemmelsene for å definere nærstående parter. Medlemmer av styret og le delsen må informere om alle enheter som vil bli vurdert som "nærstående parter" etter gjeldende lover og forskrifter. Transaksjoner med slike enheter er underlagt opplysningsplikt og særskilte, uavhengige godkjenningskrav.» Note 32 til konsernregnskapet "Nærstående parter" / side 74 5. Fritt omsettelige aksjer / Oppfyller anbefalingen ordninger for ledelsen, herunder den aksje baserte insentivordningen, påbyr at en del av godtgjørelsen ledelsen mottar, blir brukt på kjøp av Yaraaksjer og begrenser salg av slike aksjer i ulike perioder etter slike kjøp. Konsernet setter ingen begrensninger på aksjeoverføring. Det er ingen restriksjoner på kjøp eller salg av aksjer som foretas av personer i selskapets ledelse så lenge reglene om innsidehandel følges. Enkelte godtgjørings» Note 32 til konsernregnskapet "Nærstående parter" / side 74

15 / Styring Yara finansrapport 2011 6. Generalforsamlinger / Oppfyller anbefalingen I henhold til Yaras vedtekter og norsk lov om aksjeselskaper er Yaras årlige generalforsamling det øverste organet i konsernets styringsstruktur. Yaras vedtekter fastsetter at den årlige generalforsamlingen skal avholdes hvert år innen utgangen av juni. Aksjonærenes årlige generalforsamling oppnevner valgkomiteen og aksjonærenes representanter i styret og godkjenner årsregnskapet, styrets årsberetning og eventuelt forslag om utbetaling av utbytte. I henhold til norsk lov skal aksjonærene velge ekstern revisor etter forslag fra styret og godkjenne vedkommendes godtgjørelse. Styrelederen og konsernsjefen skal være til stede på den årlige generalforsamlingen, normalt sammen med styret, valgkomiteen og konsernets revisor. En uavhengig, kvalifisert person skal lede møtet. Referatet fra den årlige generalforsamlingen legges ut på Yaras nettsider. Alle aksjonærer har rett til å legge frem saker til generalforsamlingens dagsorden, møte frem, ta ordet og stemme. I henhold til norsk lov om aksjeselskaper kan aksjonærer som er registrert i Verdipapirsentralen, avgi stemme på generalforsamlingen på hvert enkelt sakspunkt og hver enkelt kandidat enten ved personlig fremmøte eller ved fullmakt. Aksjonærene eller deres autoriserte representanter må være til stede for å kunne stemme. Stemme kan kun avgis for aksjer registrert i eierens navn. Innkalling til generalforsamlingen og relevante dokumenter, inkludert valgkomiteens forslag, legges ut på Yaras nettsider minst tre uker før generalforsamlingen og sendes til alle aksjonærer personlig eller til deres depotbank minst tre uker før generalforsamlingen. Innkallingen skal omfatte informasjon om aksjonærenes rettigheter, samt retningslinjer for registrering og stemmeavgiving på møtet.» yara.com / Corporate governance / General meetings» Yaraaksjen / side 65 (engelsk utgave) 7. Valgkomité / Oppfyller anbefalingen Ifølge vedtektene skal selskapet ha en valgko Bjørg Ven befalingen for eierstyring og selskapsledelse mité som består av fire medlemmer som vel Olaug Svarva om at generalforsamlingen skal fastsette sliges av generalforsamlingen. Valgkomiteen Thorunn Kathrine Bakke ke instrukser. foreslår representanter for aksjonærene som medlemmer av styret, gir relevant informasjon Valgkomiteen avholdt 13 møter i 2011. Valg» yara.com / Nomination Committee om kandidatene og en vurdering av deres uav komiteens medlemmer mottok i 2011 en godt procedure hengighet, og foreslår godtgjørelse til styret gjørelse på NOK 4 700 per møte avholdt før for generalforsamlingen. Medlemmene i ko den årlige generalforsamlingen, og deretter miteen velges for to år om gangen. Valgko NOK 4 900 per møte. miteen i Yara International ASA består av følgende medlemmer, som alle er uavhengige av Etter at Yaras årlige generalforsamling 10. mai styret og ledelsen: 2011 godkjente de nye instruksene for valgko Eva Lystad, leder miteen, oppfyller Yara reglene i den norske an 8. Bedriftsforsamling og styre: sammensetning og uavhengighet / Oppfyller anbefalingen Etter avtale mellom Yara og de ansattes repre gen. Vanligvis velges også de gjenværende tre» yara.com / Corporate governance sentanter har Yara valgt ikke å ha en bedrifts ansattevalgte styremedlemmene for to år. Tre» Styret / side 18 (engelsk utgave) forsamling. Etter Yaras oppfatning bidrar dette av de åtte styremedlemmene er kvinner.» Note 32 til konsernregnskapet Nærstående til en mer direkte kommunikasjon mellom ak parter / side 74 sjonærer og ledelse, gir klarere ansvarsforhold Styrets aksjonærvalgte medlemmer er uavhenog bidrar til raskere og bedre beslutningspro gige av konsernets ledelse, hovedaksjonærer sesser i selskapet. og vesentlige forretningskontrakter. Dette gjelder også de ansattevalgte styremedlemmene, Yaras styre består av åtte medlemmer. Fem ak med forbehold for bestemmelsene i deres ansjonærvalgte styremedlemmer inkludert styre settelseskontrakter. lederen velges for to år av generalforsamlin 9. Styrets arbeid / Oppfyller anbefalingen Styrets arbeid følger en årlig plan, med en år Geir Sundbø var alle fraværende på ett av mø handling av denne saken bli ledet av et annet lig egenevaluering av resultater og kompetan tene. De andre styremedlemmene møtte opp styremedlem. se, som legges frem for valgkomiteen. på samtlige styremøter under sin medlemskapsperiode i 2011. Alle aksjonærvalgte styremedlemmer er uav Styret har opprettet skriftlige instruksjoner for hengige av ledelsen og de største aksjonæsitt eget og valgkomiteens, kompensasjonsut I styrelederens fravær velger styret et annet rene. Verken konsernsjefen eller andre medvalgets og ledelsens arbeid. styremedlem som ordstyrer. Hvis styreleder er, lemmer av konsernledelsen er medlemmer av Styret avholdt 12 møter i 2011. Elisabeth Har eller har vært, personlig involvert i en sak av styret. stad, Hilde Merete Aasheim, Svein Flatebø og materiell karakter for selskapet, vil styrets be

Yara finansrapport 2011 Styring / 16 Kompensasjonsutvalg Yaras kompensasjonsutvalg vurderer resultatoppnåelsen og legger frem forslag for styret om konsernsjefens betingelser og kompensasjon. Utvalget gransker og foreslår retningslinjer for godtgjørelse til ledelsen og materielle ansettelsessaker. Utvalget består av tre medlemmer som er valgt av styret, fra styrets egne medlemmer. Kompensasjonsutvalget avholdt 6 møter i 2011. Revisjonsutvalg Yaras revisjonsutvalg bistår styret med evaluering av konsernregnskapet, selskapets finansielle rapportering samt internkontroll, risikostyring og ekstern revisors arbeid. Revisjonsutvalget evaluerer planer og interne revisjoner utført av Yaras interne risiko og revisjonsenhet innen finansiell rapportering og kontroll. Utvalget foretar en årlig egenvurdering i henhold til sitt mandat. Revisjonsutvalget består av tre medlemmer av styret, som alle er uavhengige av selskapet. Leder av revisjonsutvalget er ikke styrets leder. Revisjonsutvalget avholdt 6 møter i 2011. Yaras interne risiko og revisjonsenhet utfører uavhengige revisjoner knyttet til intern kontroll både på datterselskap og konsernnivå, samt revisjoner og granskinger av spesialistfunksjoner i forretningsoperasjoner, finansiell rapportering og risikostyring. Lederen for den interne risiko og revisjonsenheten er funksjonelt underordnet styret og rapporterer administrativt til finansdirektøren. Yaras interne risiko og revisjonsenhet har ikke noe direkte driftsansvar eller noen direkte myndighet over aktivitetene den gransker. Enheten har ubegrenset adgang til alle funksjoner, opplysninger, fysiske eiendeler og personell som er relevante for iverk settelsen av mandatet. Den har også full og ubegrenset adgang til Yaras ledelse, styre og revisjonsutvalg. Ad hockomité Yaras styre opprettet i juni 2011 en ad hockomité for å følge opp konsernets etterforskning av investeringen i Libya og et prosjekt i India. Utvalget skal følge opp saken og kommunisere med ledelsen, den eksternt oppnevnte etterforskeren og den eksterne advokaten. Ad hocutvalget avlegger rapport om sitt arbeid på hvert styremøte, og alle avgjørelser treffes av styret i sin helhet. Ad hocutvalget avholdt 4 møter i 2011. 10. Risikostyring / Oppfyller anbefalingen Risikostyringen i Yara er basert på prinsippet om at risikovurdering er en integrert del i alle forretningsaktiviteter. Risikostyring er en forvaltet prosess, men ansvaret for daglige risikoaktiviteter ligger i forretningssegmentene og ekspertorganisasjonene. Styret evaluerer hvert år konsernets viktigste eksponeringsområder og interne kontrollordninger. Ekstern revisor skal forelegge revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen og sin oppfatning av de interne kontrollene i tilknytning til finansiell rapportering. Revisjonsutvalget foretar løpende vurderinger av risiko og kontroll knyttet til finansiell rapportering. Yaras interne risiko og revisjonsenhet bistår ledelsen og styret med en systematisk og disiplinert tilnærming for å vurdere og forbedre effektiviteten i selskapets risikostyring, kontroller og virksomhetsstyring. Yara har også prosedyrer for håndtering av ulykker og andre uventede hendelser, for eksempel naturkatastrofer. Yara har innført rammeverket for intern kontroll fra Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO). Dette rammeverket har fem komponenter: kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon samt overvåking. Innholdet i de forskjellige elementene er beskrevet nedenfor. iberegnet Yaras konsernverdier, retningslinjer for selskapets samfunnsansvar og Yaras etiske retningslinjer. Styringssystemet skal garantere at alle Yaras medarbeidere opptrer på en konsekvent måte og på linje med kvalitetsstandarder og forretningsbehov. Alle Yaras medarbeidere oppmuntres til å ta opp spørsmål eller saker med sine direkte overordnede eller gjennom alternative kanaler, inkludert varslersystem. Samsvar med styringssystemet overvåkes gjennom månedlige vurderinger av resultatnøkkeltall som omfatter både økonomiske aktiviteter og driftsaktiviteter, herunder helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. Risikovurdering Yarakonsernets regnskapsavdeling er ansvarlig for å forberede regnskapet og sikre at det legges frem i samsvar med gjeldende lover og regler, og i henhold til vedtatte regnskapsregler. Den sentrale økonomiavdelingen har ansvar for planleggingen og koordineringen av forretningsplanprosessen, risikostyringsprosessen og rapporteringen til styret og ledelsen. Konsernets risikostyringsenhet har hovedansvaret for det interne risikostyringssystemet. Denne enheten skal bistå ledelsen med å iverksette og opprettholde et egnet rammeverk for risikostyring for å støtte identifikasjon, analyse, styring og rapportering av alle typer risiko. Enheten koordinerer videre Yaras risikostyringsaktiviteter og konsoliderer risikorapporteringen. Kontrollaktiviteter Konsernets regnskapsavdeling forbereder instrukser for månedlig og årlig rapportering for alle rapporterende enheter. Yaras regnskapshåndbok inneholder konsernets regnskapsregler og oppdateres kontinuerlig med alle endringer i IFRS og Yaras egne regnskapsregler. I 2011 ble det opprettet en ny enhet med spesifikt ansvar for å evaluere og forbedre prosessene knyttet til intern kontroll av finansiell rapportering (ICFR) i hele konsernet. Revisjonsutvalget evaluerer kvartals og årsregnskapene, med spesielt fokus på transaksjonsformer som involverer verdivurderinger, estimater eller forhold med store konsekvenser for regnskapet. I tillegg til kvartalsvis og årlig rapportering innhenter styret rapporter per segment, forretningsenhet og produktområde før hvert kvartal. Den interne og eksterne revisoren deltar på disse møtene. Overvåking Alle organer og funksjoner som er angitt ovenfor, overvåker og bedømmer behov for eventuelle korrigerende tiltak knyttet til finansiell og operasjonell risiko innen sitt ansvarsområde.» yara.com / Corporate governance» Risikostyring / side 28 (engelsk utgave) Kontrollmiljø Yaras styringssystem er en av grunnpillarene i konsernets interne kontrollsystem. Styringssystemet gir alle ansatte oversikt over gjeldende regler og prosedyrer for konsernet,

17 / Styring Yara finansrapport 2011 11. Styrets godtgjørelse / Oppfyller anbefalingen Styrets godtgjørelse er ikke knyttet til konsernets resultater. Styrelederen mottok en fast kompensasjon på NOK 445 000 i 2011, og hvert av de andre styremedlemmene mottok NOK 256 000. Lederen av revisjonsutvalget mottok en fast kompensasjon på NOK 93 000 i 2011, og de to andre utvalgsmedlemmene mottok NOK 77 000. Kompensasjonsutvalgets medlemmer mottok en godtgjørelse på NOK 5 800 per møte i første halvdel av 2011 og deretter NOK 6 000 per møte. Styret utarbeider retningslinjer for godtgjørelse til ledelsen, som gjøres kjent på den årlige generalforsamlingen. Retningslinjene som skal legges frem på den årlige generalforsamlingen 10. mai 2012, er angitt i note 32 til konsernregnskapet. Styret fastsetter godtgjørelse til konsernsjefen etter forslag fra kompensasjonsutvalget, og fastsetter vilkårene i selskapets insentivprogrammer for ledere og nøkkelpersonell. Konsernsjefen fastsetter kompensasjonen til andre medlemmer av konsernledelsen. Resultatbetingede godtgjørelser er gjenstand for absolutte grenser. Den faktiske kompensasjonen til ledelsen i 2011 er oppgitt i note 32 til konsernregnskapet.» Note 32 til konsernregnskapet Nærstående parter / side 74 12. Godtgjørelse til ledelsen / Oppfyller anbefalingen Styret fastsetter godtgjørelse til konsernsjefen etter forslag fra kompensasjonsutvalget og godtar vilkårene i selskapets insentivprogrammer for ledere og nøkkelpersonell. Konsernsjefen fastsetter kompensasjonen til andre medlemmer av konsernledelsen. I overensstemmelse med Lov om allmennaksjeselskaper 16 6a vil styret forberede en egen erklæring vedrørende fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til selskapets konsernledelse. Denne erklæringen skal legges frem for generalforsamlingen. Retningslinjene for det kommende regnskapsår er i all hovedsak uforandret fra det foregående år, og godtgjørelser til medlemmer av ledergruppen har vært i overensstemmelse med disse retningslinjene. Yaras retningslinjer for godtgjørelse til konsernsjef og de øvrige medlemmer av Yaras ledergruppe er å tilby muligheter for godtgjørelse som: er konkurransedyktige når det gjelder å rekruttere og beholde ledere belønner ledernes prestasjoner, definert som hans/hennes bidrag til Yaras samlede resultater bidrar til å skape varige verdier for aksjonærene Yaras godtgjørelse til medlemmer av konsernets ledergruppe består av følgende elementer: grunnlønn, en årlig insentivlønn, pensjonsordning, livs og uføreforsikring samt andre elementer som bil, telefonutgifter osv. I tillegg får ledere som arbeider på utenlandskontrakt, dekket forskjellige utgifter. Medlemmer av konsernets ledergruppe som er ansatt i Norge, kan ta del i det årlige tilbudet til alle faste ansatte i Norge hvor de kan kjøpe Yaraaksjer til en verdi av NOK 7 500 med en skattefri rabatt på NOK 1 500. Den årlige insentivlønnen representerer prestasjonsdrevne variable komponenter for kompensasjon basert på finansielle og ikkefinansielle resultater, som lønnsomhet og HMSresultater (HMS = helse, miljø og sikkerhet) på konsern og/eller segmentnivå. Maksimal utbetaling skal ikke overskride 50 % av årlig grunnlønn, med mindre særlige omstendigheter tilsier det. For å øke tilpasningen mellom ledelsen og aksjeeiernes interesser og for å sikre kontinuitet av nøkkelpersoner i selskapet har en ny og langsiktig insentivplan blitt godkjent av styret. Dette langsiktige insentivprogrammet gir ett fast kontantbeløp til de berettigede topplederne, som må investere nettobeløpet etter skatt i Yaraaksjer innen én måned. De kjøpte aksjene låses for en treårsperiode etter kjøpet. Etter denne perioden kan lederen beholde eller selge aksjene etter eget ønske. Alle nye pensjonsordninger i Yara skal være innskuddsbaserte. Alle ledere under 55 år (per 1. juli 2006) på norske ansettelsesavtaler er med i den innskuddsbaserte pensjonsordningen. Pensjonsalderen er 65 år, og det er ingen spesielle bestemmelser om sluttvederlag i avtalen. Se note 32 til konsernregnskapet for informasjon om lønn og andre fordeler opptjent i 2011. Se note 22 til konsernregnskapet for ytterligere informasjon om eksisterende pensjonsplaner.» Note 32 til konsernregnskapet Nærstående parter / side 74 13. Informasjon og kommunikasjon / Oppfyller anbefalingen Kommunikasjon med finansmarkedene bygger på prinsippene om åpenhet og likebehandling av aksjonærer. Yaras nettsider (www.yara. com) inneholder en oppdatert finanskalender, finansielle rapporter og annen informasjon for investorer. Yaras styre mottar regelmessige oppdateringer fra ledelsen om selskapets anseelse i finansmarkedet. Yara er blitt tildelt flere utmerkelser for sin kommunikasjon med investorer og sin finansielle rapportering.» yara.com / Investor relations

Yara finansrapport 2011 Styring / 18 14. Overtakelser / Oppfyller anbefalingen Styret vil ikke prøve å hindre eller forpurre overtakelsestilbud uten at det er spesielle grunner til å gjøre det. Styret skal sørge for at aksjonærene får tilstrekkelig informasjon og tid til å gjøre seg opp en mening om tilbudet. Hvis det foreligger et overtakelsestilbud, skal styret avgi en erklæring om hvorvidt aksjonærene bør godta tilbudet eller ikke. Styret skal innhente en evaluering fra en uavhengig ekspert, og denne evalueringen skal offentliggjøres minst samtidig med styrets anbefaling. Den norske verdipapirhandelloven regulerer overtakelsesforsøk. Aksjonærene på generalforsamlingen vil i henhold til loven ta stilling til et potensielt overtakelsestilbud. 15. Ekstern revisjon / Oppfyller anbefalingen Den eksterne revisoren skal gi revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen fra det forrige regnskapsåret, inkludert i særdeleshet eventuelle avdekte materielle svakheter i de interne kontrollene i tilknytning til den finansielle rapporteringen. Den eksterne revisoren skal også: bekrefte sin uavhengighet hvert år gjøre rede for eventuelle tjenester han/ hun har utført for konsernet i regnskapsåret utenom de vedtektsbestemte revisjonstjenestene legge frem eventuelle trusler mot hans/ hennes uavhengighet og dokumentere tiltakene som er truffet for å motvirke slike trusler Den eksterne revisoren deltar på revisjonsutvalgets møter og på styremøtet der regnskapet godkjennes. I tillegg skal den eksterne revisoren møte styret minst én gang i året uten at Yaras ledelse er til stede. Norsk lov og regelverk definerer hvilke typer ikkerevisjonsrelaterte tjenester som eksterne revi sorer kan utføre for Yara. Godtgjørelsen til Yaras eksterne revisor fremgår av note 33 til konsernregnskapet. Styret i Yara International ASA Oslo, 22. mars 2012 Øivind Lund Elisabeth Harstad Leiv L. Nergaard Hilde Merete Aasheim Styreleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Bernt Reitan Geir O. Sundbø Kristine Haukalid Svein Flatebø Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Jørgen Ole Haslestad Konsernsjef

Finansiell rapport Konsernregnskap Konsolidert resultatregnskap / Side 21 Konsolidert oppstilling over totalresultat / Side 22 Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital / Side 23 Oppstilling av finansiell stilling / Side 24 Konsolidert oppstilling over kontantstrømmer / Side 26 Regnskapsprinsipper / Side 27 Note 1: Hovedområder med usikkerhet i estimater, vurderinger og forutsetninger / Side 33 Note 2: Forretningsmessige initiativ / Side 34 Note 3: Virksomhetssammenslutninger / Side 35 Note 4: Segment informasjon/ Side 37 Note 5: Driftskostnader / Side 42 Note 6: Aksjebasert insentivprogram / Side 43 Note 7: Finansinntekter og kostnader / Side 43 Note 8: Resultatskatt / Side 44 Note 9: Immaterielle eiendeler / Side 47 Note 10: Testing av goodwill for verdifall / Side 48 Note 11: Property, plant and equipment / Side 50 Note 12: Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet / Side 51 Note 13: Egenkapitalinstrumenter / Side 53 Note 14: Andre langsiktige eiendeler / Side 54 Note 15: Varebeholdninger / Side 54 Note 16: Kundefordringer / Side 55 Note 17: Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler / Side 55 Note 18: Kontanter, bankinnskudd og andre likvide midler / Side 55 Note 19: Aksje informasjon / Side 56 Note 20: Resultat per aksje / Side 57 Note 21: Ikkekontrollerende eierinteresser / Side 57 Note 22: Pensjonsordninger og lignende forpliktelser / Side 58 Note 23: Avsetninger og betingede forpliktelser / Side 62 Note 24: Langsiktige lån / Side 63 Note 25: Leverandørgjeld og annen gjeld / Side 64 Note 26: Banklån og annen kortsiktig rentebærende gjeld / Side 64 Note 27: Risikostyring og sikringsbokføring / Side 65 Note 28: Finansielle instrumenter / Side 69 Note 29: Pantstillelser og garantiansvar / Side 72 Note 30: Kontraktsbetingelser og fremtidige investeringer / Side 73 Note 31: Forpliktelser operasjonelle leieavtaler / Side 74 Note 32: Nærstående parter / Side 74 Note 33: Honorar til eksterne revisorer / Side 77 Note 34: Hendelser etter balansedagen / Side 77 Regnskap Yara International ASA Yara International ASA Resultatregnskap / Side 79 Yara International ASA Balanse / Side 80 Yara International ASA Kontantstrømoppstilling / Side 82 Note 1: Regnskapsprinsipper / Side 83 Note 2: Pensjonsordninger og lignende forpliktelser / Side 85 Note 3: Opplysninger godtgjørelser, m.v. / Side 88 Note 4: Varige driftsmidler / Side 89 Note 5: Immaterielle eiendeler / Side 90 Note 6: Spesifikasjon av poster i resultatregnskapet / Side 91 Note 7: Finansinntekter og kostnader / Side 91 Note 8: Resultatskatt / Side 92 Note 9: Eierinteresser i datterselskaper / Side 93 Note 10: Aksjer i tilknyttede selskaper / Side 93 Note 11: Spesifikasjoner av balanseposter / Side 94 Note 12: Garantiansvar / Side 94 Note 13: Risikostyring og sikringsbokføring / Side 95 Note 14: Antall aksjer, aksjeeiere, egenkapitalavstemming m.v. / Side 96 Note 15: Langsiktig gjeld / Side 97 Note 16: Transaksjoner med nærstående parter / Side 98 Ledelseserklæring / Side 99 Revisors beretning / Side 100 Avstemning av avkastningsmål som ikke er definert i god regnskapsskikk / Side 102» Som et resultat av avrundingsdifferanser, stemmer ikke alltid tall og prosenter med summen.