FINANSNÆRINGEN 2012
INNHOLD Innhold Velkommen til Finansnæringen 2011 4 Statusoversikt 5 Europa påvirker norsk økonomi 6 Står støtt 8 Svekkede resultater i livsforsikringsselskapene 12 Overskudd tross mye uvær 16 Temaartikler 21 Samfunnets finansielle nav 22 Utfordrende å omsette Solvens II i praksis 24 Forslag til nytt kapitaldekningsregelverk 26 Konsekvenser av ny teknologi 28 Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima 30 Et nytt trusselbilde 32 Skadeforebygging er langsiktig samarbeid 33 Spennende tider 34 Trafikkforsikringsforeningen er der for deg 36 Ungdom og økonomi 38 Ga gaver for 4,1 milliarder de siste åtte årene 40 FNO 41 Dette er FNO 42 Organisasjonskart 43 Styringsstruktur 44 Styre, bransjestyrer og hovedutvalg 45 Medlemsoversikt 46 3
Velkommen til Finansnæringen 2012 Sterk, effektiv og veldrevet næring Norsk finansnæring er en sterk, effektiv og veldrevet næring. Den utgjør en helt nødvendig del av infrastrukturen i et moderne samfunn. Finansnæringen lever i et økonomisk skjebnefellesskap med samfunnet rundt seg. Med om lag 2 prosent av syssel set tingen og 6 prosent av samlet verdi skaping (BNP) i fastlands-norge er norsk finansnæring en vesentlig bidrags yter i samfunnet. Finansnæringen har også hatt en meget god produktivitetsutvikling de siste tiårene. Målt som bruttoprodukt per timeverk i faste priser har produktiviteten i finansiell tjenesteyting økt med 150 prosent fra 1990 til 2010. Til sammenlikning var produktivitetsveksten i fastland-norge i samme periode drøyt 45 prosent. I BIs forskningsprosjekt «Et kunnskaps basert Norge» framheves finansnæringen som en av Norges mest lønnsomme næringer. Det påpekes at norsk finansnæring gjennom det siste tiåret kan vise til en imponerende vekst. Til tross for finanskrisen i 2008 og 2009 har næringen hatt betydelig høyere verdiskapingsvekst enn andre næringer de siste ti årene, og både ansatte, eiere og staten har nytt godt av dette gjennom høyere lønn, økte overskudd og høyere skatteinntekter. Lærdommer av finanskrisen Finanskrisen gjorde det tydelig for alle hvor sårbart samfunnet er, når finansmarkedene bryter sammen. Finanskrisens utløsende årsak var sammenbruddet i subprime boligmarkedet i USA. Men grunnlaget for krisen var lagt gjennom de store ubalansene som gjennom flere år hadde fått lov å utvikle seg i verdensøkonomien, og som medførte stor økning i tilgang på likviditet, lave renter og til at bobler ble skapt. Den internasjonale finanskrisen har senere blitt etterfulgt av en statsgjeldskrise i flere europeiske land. Usikkerheten er stor, og virkningene vil være med oss lenge. Norge har kommet bedre fra krisen enn kanskje noe annet vestlig land, takket være en gunstig næringsstruktur, robuste statsfinanser, kraftfulle myndighetstiltak, sterke finansinstitusjoner og et godt og helhetlig regelverk og tilsyn. Når vi skal trekke lærdommer av finanskrisen er dette en viktig bakgrunn å ha med seg. Da finanskrisen kom måtte flere land løse den ved å sende regningen til skattebetalerne. Det var ikke tilfelle i Norge. Den norske stat har ikke garantert noen bank fra å gå overende eller tapt penger på redningsoperasjoner. Finansnæringen var ingen byrde for statskassen under finanskrisen tvert i mot! Staten har oppnådd en rentegevinst av den såkalte bytteordningen. Statens risiko var også beskjeden. Tiltak for bedre obligasjonsmarked Problemene som oppstod i Norge skyldes ikke primært forhold i Norge. Problemene ble importert til Norge gjennom vår store avhengighet av å hente finansiering fra de internasjonale finansmarkedene. Norske kredittinstitusjoner lånte netto 1 160 milliarder kroner i utlandet ved utgangen av 3. kvartal 2011. Redusert avhengig het av opplåning i utlandet vil være et viktig bidrag til å styrke den finansielle stabiliteten i Norge. Det må bl.a. utvikles et større, bredere og mer likvid obligasjonsmarked i Norge. Nytt regelverk og lavt rentenivå I EU har det i flere år pågått et viktig arbeid med et helt nytt soliditetsregelverk for forsikringsselskaper, kalt Solvens II. For livsforsikringsselskaper med lange pensjonsforpliktelser vil den største underliggende risikoen også i det nye solvensregelverket være manglende evne til å oppnå avkastningen som er nødvendig for å sikre de garanterte ytelsene. Et scenario med lave renter over en lengre periode vil kunne være problematisk. Dette er betydelige utfordringer både for myndighetene og næringen som må håndteres på en god måte. Lite spillerom for særnorske regler Det er betydelig internasjonal konkurranse i finansnæringen, noe sammensetningen av tilbydere i det norske finansmarkedet er et tydelig bevis på. Det er derfor avgjørende at norsk regulering følger den regulering som det blir internasjonal enighet om, og den gjennomføringsplan som EU vedtar. Særlig strenge eller tidlige norske krav vil innebære tap av konkurransekraft og dermed markedsandeler for norske aktører. Nordisk harmonisering må anses som et absolutt minimumskrav. Finansnæringen utgjør bindeleddet mellom alle økonomiske aktører i samfunnet, enten det gjelder lån og kreditter, forvaltning av sparemidler, gjennomføring av betalinger eller avlastning av risiko. En for hardhendt eller inngripende regulering av næringen risikerer å svekke effektiviteten i det økonomiske kretsløpet, og dermed vekstevnen i økonomien og til syvende og sist sysselsettingen. Omfanget av reguleringer av næringen må derfor balanseres mot hensynet til å opprettholde den økonomiske veksten. Hvis ikke finansnæringen fungerer bra, får det store konsekvenser for husholdninger, bedrifter og andre som vil sikre seg mot risiko. Det er viktig at den finansielle sektor fortsatt skal kunne spille sin rolle som katalysator og vekstmotor for økonomien, ikke minst i turbulente tider som nå. Arne Hyttnes adm.direktør FNO 4
STATUSOVERSIKT
NORSK ØKONOMI Europa påvirker norsk økonomi I Norge holder aktiviteten så langt seg godt oppe, drevet av lav rente, høy aktivitet i oljenæringen og sterk befolkningsvekst. Det er likevel tegn til at den svake veksten internasjonalt nå rammer norsk økonomi. Oppgang i norsk økonomi Aktiviteten i norsk økonomi tok seg videre opp i 2011, og BNP for fastlands- Norge økte samlet sett med om lag 2½ prosent fra 2010 til 2011. Sysselsettingen steg markert gjennom fjoråret, og arbeidsledigheten holdt seg stabil på litt over 3 prosent. Dette er et meget lavt nivå både i et historisk og i et internasjo nalt perspektiv. Husholdningenes disponible inntekter har samtidig økt klart, bl.a. som følge av lave renter, økt sysselsetting og klar reallønnsvekst. Privat konsum har likevel skuffet på nedsiden, med relativt svak vekst gjennom 2011. I boligmarkedet er imidlertid aktiviteten høy, med solid omsetning og sterk prisvekst. Todeling i industrien I bedriftene har det vært god vekst det siste året, men veksten forventes å avta noe fremover. Det er nå klare tegn til en todeling i norsk industri. Særlig meldes det nå om lavere aktivitet og fallende priser i eksportrettede næringer. På den andre siden har det vært en markert øking i bygg- og anleggs aktiviteten, noe som har ført til sterk vekst i boliginveste ringene. Også i bedrifter innen verkstedindustri og bygging av skip og oljeplattformer har det vært høy aktivitet, særlig i bedrifter som leverer til oljenæringen. Petroleumsinvesteringene har steget kraftig det siste året og bidrar nå klart til veksten i fastlandsøkonomien. Stor usikkerhet internasjonalt Verdensøkonomien preges nå av stor usikkerhet som følge av gjeldskrisen i Europa. Den økonomiske veksten svekket seg mot slutten av 2011 og vekst utsiktene er redusert. Årene fremover vil preges av at mange land må stramme kraftig inn i offentlige budsjetter. Samtidig tynges hushold ningene i en rekke land av høy arbeids ledighet og lav lønnsvekst. Særlig ventes det svak vekst i euro området, og risikoen for en dyp nedgangskonjunktur har her økt. Andre land, herunder fremvoksende økonomier, påvirkes av finansuroen og av svakere eksportetterspørsel. Svak vekst og finansuro har blitt møtt med meget ekspansiv pengepolitikk og i de fleste industriland er styringsrentene nå nær null prosent. Flere sentralbanker har også gjeninnført såkalte kvantitative lettelser for å presse ned langsiktige renter og med det stimulere aktiviteten i økonomien. Lav rente også fremover Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. For å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen reduserte Norges Bank styringsrenten markert i 2008 og 2009. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået noensinne. Fra slutten av 2009 og frem til mai 2011 ble styringsrenten gradvis hevet igjen, med til sammen 1 prosentpoeng, i tråd med oppgangen i økonomien. Som følge av finansuro, økte risikopåslag og svekkede utsikter for internasjonal økonomi ble imidlertid renten satt ned med 0,50 prosentpoeng på rentemøtet i desember 2011, til 1,75 prosent. Det er ventet at renten holder seg på et lavt nivå også fremover. Lav prisvekt, sterk kronekurs Konsumprisveksten falt markert i 2010 og holdt seg på et lavt nivå gjennom fjoråret. Lav prisvekst internasjonalt bidrar sammen med en sterk krone til fallende importpriser. Samtidig er det meget lav prisvekst på innenlandsk produserte varer og tjenester som følge av lavt kostnadspress. Den underliggende prisveksten, målt ved KPIXE (korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser) har variert mellom 0,8 og 1,6 prosent det siste året og var i februar i år på 1,2 prosent. Kronekursen svekket seg under finans krisen, men har i ettertid steget tilbake til et høyt nivå. En høy kronekurs svekker norsk konkurransekraft og gjør det vanskeligere for norske bedrifter å selge sine varer til utlandet. En særnorsk renteoppgang kan gi sterkere krone, og mulighetene for norske renteendringer er derfor i stor grad avhengig av rentenivået hos våre handelspartnere. Solid sysselsettingsvekst Sysselsettingen falt markert i nedgangskonjunkturen etter finanskrisen. Fra andre halvår i 2008 til begynnelsen av 2010 falt sysselsettingen med nær 50 000 personer. Gjennom 2011 har sysselsettingen tatt seg betydelig opp igjen og var ved utgangen av 2011 på et høyere nivå enn før nedgangen begynte. Det har vært solid vekst i både privat og offentlig sektor, særlig innen bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Samtidig har sysselsettingen i industrien sluttet å falle. Arbeidsledigheten steg med om lag ett prosentpoeng fra bunnen i 2008 til 3,5 prosent i begynnelsen av 2010. Arbeidsledigheten har siden falt noe tilbake og holdt seg på om lag 3¼ prosent av arbeidsstyrken gjennom 2011. Internasjonal finansuro og svakere vekst ut sikter i eksportmarkeder vil trolig bidra til noe høyere arbeidsledighet fremover. Forsiktige forbrukere Etter en solid oppgang i husholdningenes konsum i 2010, har konsumet utviklet seg svakt gjennom 2011. Lavere forbruk av elektrisitet kan forklare noe av nedgangen, men konsumet av øvrige varegrupper har også utviklet seg svakt. Den svake utviklingen kommer til tross for god reallønnsvekst, lav rente og lave strømpriser. Husholdningene velger i økt grad å spare i stedet for å øke sitt konsum, 6
NORSK ØKONOMI og spareraten har dermed nådd høye nivåer. Denne utviklingen må ses i sammenheng med de usikre økonomiske tidene og økende pessimisme blant husholdningene. Ifølge FNO og TNS Gallups trendindikator falt stemningen i hus holdningene gjennom 2011, men tiltok noe i 1. kvartal i år. Høy aktivitet i boligmarkedet Etter finanskrisen har boligprisene i Norge steget markert. Boligprisene økte videre i 2011 og var i desember 8,5 prosent høyere enn ett år tidligere. Etterspørselen etter boliger har de siste årene økt raskere enn tilbudet. Et lavt rentenivå, god inntektsvekst blant husholdningene og høy befolkningsvekst har bidratt til raskt økende boligetterspørsel. Boligbyggingen har vært på et meget lavt nivå i flere år. Igangsettingen av boliger tok seg imidlertid markert opp gjennom 2011. I 2011 ble det igangsatt 24 prosent flere boliger enn i 2010. Oppgangen i boligbyggingen vil bidra til en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet. Veksten i boligbyggingen har imidlertid avtatt de siste månedene. Økt gjeldsvekst Etter å ha nådd et bunnivå på under 4 prosent i mars 2010, har gjeldsveksten tatt seg gradvis opp gjennom 2010 og 2011. I desember 2011 var veksten i innenlands bruttogjeld (K2) samlet sett på 6,7 prosent på tolvmånedersbasis, mot 6,1 prosent ett år tidligere. Husholdningenes gjeldsvekst er oppe i over 7 prosent (på tolvmånedersbasis) og er på sitt høyeste nivå siden desember 2008. Husholdningenes gjeldsbelastning (gjeld i prosent av disponibel inntekt) har kommet opp på et høyt nivå på over 200 prosent. En gjeldsvekst på over 7 prosent innebærer at gjelden vokser raskere enn disponibel inntekt, noe som øker husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere. Gjeldsveksten i foretakene er meget konjunkturfølsom og falt kraftig i kjølvannet av finanskrisen. Siden begynnelsen av 2010 har gjelds veksten til foretakene tatt seg opp igjen, men økte lånekostnader og strammere utlånspraksis vil trolig dempe foretakenes gjeldsvekst fremover. Solid oppgang i handelsoverskuddet Den positive utviklingen i byttefor holdet med utlandet har gitt Norge store inntekter de siste årene. Denne utvik lingen skyldes at Norge er nettoeksportør av varer der prisene har økt kraftig, bl.a. olje og gass, sjøtransport og metaller. Samtidig har økt import fra lavkostland bidratt til en markert nedgang i pris veksten på importerte varer og tjenester. Handelsoverskuddet med utlandet nådde en topp i 2008 på nær 450 milliarder kroner. Overskuddet falt imidlertid tilbake i kjølvannet av finans krisen, men har tatt seg kraftig opp igjen til nær 400 milliarder kroner. Utviklingen i handelsbalansen påvirkes i hovedsak av utviklingen i internasjonal økonomi og utviklingen i oljeprisen. Holder olje prisen seg på dagens høye nivå vil handelsoverskuddet øke videre. Finanspolitikken Norge har en meget gunstig statsfinansiell situasjon på grunn av de store oljeinntektene fra Nordsjøen. Det gjør at Norge har stor fleksibilitet i finans politikken og kan øke offentlige utgifter for å dempe nedgangsperioder i økonomien. Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 prosent. Handlingsregelen sier at bruken av oljepenger skal tilpasses konjunktur situasjonen, slik at en i dårlige økonomiske tider typisk vil ligge noe over 4-prosentbanen, og motsatt i gode økonomiske tider. Bruken av petroleumsinntektene ble brakt betydelig over denne 4-prosentbanen for å dempe virkningene fra finans krisen. I lys av bedringen i økonomien har regjeringen beveget seg mot en mer konjunkturnøytral finanspolitikk de siste årene. For 2012 har regjeringen lagt til grunn et svakt ekspansivt budsjett. Innfasingen av oljeinntekter i tråd med handlingsregelen gir betydelige vekstbidrag til norsk økonomi, også i perioder med sterkt press i økonomien. Samtidig står vi fremover overfor betydelig økte kost nader knyttet til aldringen av befolkningen. Flere har derfor reist spørsmål om handlingsregelen bør revideres i retning av en noe langsommere innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi. n 7
BANK Står støtt Bankene i Norge står støtt, tross økonomisk uro i Europa. Likevel ligger det mange utfordringer i tiden framover. Bankene kom ut av 2011 med styrket soliditet, selv om resultatet var noe lavere enn året før. En større andel av overskuddet enn vanlig har gått til å styrke egenkapitalen, samtidig som noen banker har hentet egenkapital i markedet. For å være rustet for framtidige utfordringer ikke minst på likviditetsområdet jobber bankene med å utvikle markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Den raske teknologiske utviklingen gir forventninger om ytterligere effektivisering av betalingsformidlingen. Finanstilsynets strengere retningslinjer for boliglån får stor oppmerksomhet og det knytter seg mye usikkerhet til spørsmålet om skattelegging av finansnæringen. Frykten er at dette skjer raskere og strengere i Norge enn i de landene som viktige konkurrentbanker opererer fra. Statsgjeldskrise og finansuro Statsgjeldkrisen og utsikter til svak vekst internasjonalt har ført til stor usikkerhet i finansmarkedene. Rentene på stats obligasjoner i land med svake statsfinanser har økt, mens det motsatte har skjedd i land som anses som sikre havner, slik som Tyskland, USA og Norge. Samtidig har risikopåslagene i pengemarkedet steget markert. Bankenes finansieringssituasjon har til dels vært krevende i 2011, og nye låneopptak skjer nå med betydelige risikopåslag. Statsgjeldssituasjonen i euroområdet har medført dyrere finansiering også for norske banker. Hvilken rente bankene må betale i markedet er avhengig både av nivået på pengemarkedsrentene og risikoforhold knyttet til den enkelte bank. Endringer i sentralbankenes styringsrenter vil normalt ha sterkt gjennomslag i pengemarkedsrentene, men den siste tiden har disse økt uavhengig av Norges banks styrings rente. Rentene på obligasjonslån til norske banker, herunder obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), har også økt som følge av finansuroen. Ettersom bankene løpende refinansierer sin gjeld til høyere renter, øker bankenes finansieringskostnader. Aksjemarkedene har vært preget av svakere vekstutsikter, nervøse investorer og store svingninger, og aksjeprisene falt klart gjennom 2011. Den internasjonale børsindeksen S&P Global 1200, som inkluderer om lag 70 prosent av verdens aksjemarkeder, falt med fem prosent i 2011, mens Oslo Børs hovedindeks falt med hele 12,5 prosent. Aksjeprisene har imidlertid steget kraftig tilbake i de første månedene i år, og nervøsiteten blant investorer har avtatt. Obligasjonsmarkedet Betydningen av å ha et velutviklet og velfungerende obligasjonsmarked har blitt stadig tydeligere, som følge av nye kapitalkravsregler for både banker (CRD IV) og forsikringsselskaper (Solvens II). Det nasjonale obligasjonsmarkedet i NOK er i dag begrenset både i volum og likviditet, men har noen sterke sider som tilsier at det kan utvikle seg positivt fremover. På grunn av den positive utviklingen i norsk økonomi og den gunstige statsøkonomiske stillingen nyter det norske markedet generelt stor tillit internasjonalt og blant norske investorer. Obligasjonsmarkedet har stor samfunnsmessig interesse, særlig som kilde for bedrifters finansiering. Et godt og effektivt obligasjonsmarked vil samtidig være en god referanse for prising av kreditt til norsk næringsliv. For den finansielle stabilitet er det viktig at det eksisterer et obligasjonsmarked som kan avlaste bankene hvis de får behov for å redusere utlånene, og uten at det fører til sterk reduksjon av kreditt til bedriftssektoren. De nye og skjerpede kravene til kapital for bankene vil kunne gi slike effekter. Obligasjoner med fortrinnsrett Etter at lovverket for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) ble vedtatt i 2007, har det vært en sterk vekst i dette markedet. Siden starten er det etablert mer enn 20 norske kredittforetak som er aktive utstedere av OMF. Dette er nå den største gruppen av obligasjoner i det norske markedet, større enn markedet for statsobliga sjoner. Alle obligasjonene som utstedes i Norge er notert på Oslo Børs eller Oslo ABM (Alternativ Bond Market). Den positive utviklingen i markedet kan etter hvert gjøre at OMF fremstår som et referansemarked for andre rentemarkeder, istedenfor statsobligasjonsmarkedet. Banker og kredittforetak er helt avhengige av obligasjonsmarkedet for å finansiere virksomheten, fordi andelen av utlån som finansieres av bankinnskudd, synker. De største institusjonene låner både i utlandet og det norske markedet. Etter finanskrisen i 2008 har det vært store svingninger i det utenlandske markedet, og det har til dels vært util gjengelig for private norske utstedere. Det øker betydningen av å ha et stort og likvid norsk marked. De nye likviditetskravene som norske kredittinstitusjoner etter hvert blir underlagt, må oppfylles med særlig likvide papirer som knapt finnes i det norske markedet i dag. Siden bankenes virksomhet i hovedsak er basert på NOK, trenger de likviditet i NOK. OMF-markedet er ikke i dag likvid nok til å tilfredsstille de strenge kravene som følger av CRD IV. Det blir en stor utfordring å utvikle det norske OMF-markedet slik at det kan tilfredsstille de nye, strenge kravene til likviditet. Dette vil være av stor betydning for norske kredittinstitusjoner når de skal oppfylle de nye kravene etter CRD IV. Her vil både markedsaktørenes aktivitet og myndighetenes implementering av regelverket ha stor betydning. Innskuddsgarantien EU-kommisjonen la sommeren 2010 fram forslag til revidert innskudds 8
BANK garanti direktiv. Forslaget skal vedtas ved bruk av medbestemmelsesprosedyren. Europaparlamentet, Ministerrådet og Kommisjonen må derfor bli enige om en identisk traktat. Selv om en synes enige om hovedtrekkene, er det fortsatt uenighet om enkelte vesentlige punkter, særlig vedrørende enkelte økonomiske forhold og lengden av utbetalingstid. Fra norsk side har spørsmålet om å kunne beholde den særnorske innskuddsgarantien på 2 millioner norske kroner stått sentralt. Myndighetene, med støtte av FNO, har drevet aktiv lobbyvirksomhet for å påvirke EU-organene. Det er imidlertid fortsatt uklart hva resultatet blir. Sikringsfondet er betydelig større enn det som foreslås av EUs organer. Økt krav til fondets størrelse vil dermed ikke få umiddelbare virkninger for Norge. Kommisjonen foreslår en reduksjon i utbetalingstid av innskuddsgarantien fra 20 til 7 dager. Europaparlamentet har fulgt opp dette ytterligere med en reduksjon til 5 dager, dog med unntak for spesielle konti. Ministerrådet fastholder fortsatt 20 dagers utbetalingstid. I likhet med Finanskriseutvalget har Finansdepartementet foreslått at utbetalingsfristen settes til 7 dager. FNO har i høringsuttalelse til Finansdepartementet understreket betydningen av en rask tilbakebetaling av garanterte innskudd. Det vises imidlertid til at utbetalingsfristen bør harmoniseres med EUs nye bestemmelser når de foreligger. Videre bør utbetalingsfristen være realistisk og planlagte tester bør gjennomføres og evalueres før ny frist blir besluttet. Nye retningslinjer for boliglån Finanstilsynet publiserte 1. desember 2011 reviderte og strengere retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis til boligformål. Sentrale elementer i endringen: Belåningsgraden skal normalt ikke overstige 85 prosent av boligens markedsverdi, og belåningsgraden omfatter alle lån med pant i boligen. Ved belåningsgrad utover 85 prosent må det foreligge tilleggssikkerheter eller være foretatt en særskilt forsvarlighetsvurdering. For lån som overstiger 70 prosent av boligens verdi, bør det kreves avdragsbetaling fra første termin. Normal belåningsgrad for rammekreditter senkes fra 75 til 70 prosent av boligens markedsverdi. De reviderte retningslinjene er basert på et forslag fra Finanstilsynet som møtte motstand fra flere hold. Det tok derfor nokså lang tid før endelig beslutning ble fattet. FNO ga klart uttrykk for at strengere retningslinjer er et forsøk på å redusere tilbudet, og ikke etterspørselen, etter kreditt. Slik tilbudssideregulering har historisk vist seg å være et lite egnet virkemiddel i den økonomiske politikken. Strengere krav til egen kapital vil dessuten først og fremst ramme unge førstegangsetablerere som ellers har god betjeningsevne, men som ikke har mulig het til å skaffe seg tilleggssikkerhet eller egenkapital på annet hold. Boligkooperasjonen (OBOS og NBBL) og byggenæringen er også kritiske til innstramningene. Husbanken og KS har uttrykt bekymring i forhold til at alle lån nå skal telle med i forhold til anbefalingen om maksimalt 85 prosent belåningsgrad, fordi dette vil kunne ramme startlån fra Husbanken som er basert på kredittvurdering fra kommunene. Dette er et viktig virkemiddel for å hjelpe unge og vanskeligstilte inn i boligmarkedet, og gis i stor utstrekning som et topplån sammen med ordinær bankfinansiering. Både et flertall i finanskomiteen og finansministeren har lagt til grunn at med en fortsatt forsvarlig kreditt vurdering både i banken og i kommunen, vil endringene i Finanstilsynets retningslinjer ikke være til hinder for at samlet lån fortsatt, og slik som i dag, kan gå ut over 85 prosent av boligens markedsverdi. t 9
BANK t Særskatt på finansnæringen Av Nasjonalbudsjettet 2012 fremgår det at Finansdepartementet har satt i gang et internt arbeid for å se nærmere på Finanskriseutvalgets forslag om nye skatter og avgifter overfor finansnæringen. Departementets vurderinger tyder på at det vil være både formelt og praktisk mulig å innføre en aktivitetsskatt, og mulige utforminger og konsekvenser av en aktivitetsskatt utredes nå nærmere. Finansdepartementet vurderer også om det kan være hensiktsmessig å innføre en stabilitetsavgift i Norge, og om en slik avgift er egnet til å ivareta de formål som Finanskriseutvalget beskriver, dvs. rette opp en markedssvikt, fremme finansiell stabilitet, og bidra til å finansiere statlig inngripen i krisesituasjoner. Finansnæringens syn er at vi først må se effekten av pågående reguleringsinitiativer og skatteforslag i EU, før det tas en eventuell beslutning om ny beskatning av norske finansinstitusjoner. Innføring av en aktivitetsskatt vil gi økt usikkerhet og redusere finanssektorens muligheter til å oppfylle de nye kravene. Hovedutfordringen nå, er å styrke egenkapitalen og likviditeten i bankene. En særskatt vil gi en uheldig konkurranse vridning i norske bankers disfavør, samtidig som det vil gjøre det mer krevende å imøtekomme myndighetenes forventninger om å holde kredittilførselen oppe for å forhindre for stor reduksjon i den økonomiske aktiviteten i en nedgangskonjunktur. Kortbruken øker BankAxept er bankenes nasjonale system for kortbetalinger. BankAxept eies og forvaltes av FNO. De enkelte bankene utsteder kortene i konkurranse med hverandre. Bankene konkurrerer også på innløsningssiden. Åtte av ti kortbetalinger skjer med BankAxept. I 2011 ble det foretatt 1,1 milliarder kortbetalinger med BankAxept til en verdi av 387 milliarder kroner. Samtidig som bruken av BankAxept fortsatt vokser, øker de internasjonale kortordningene som Visa og Master Card sine markedsandeler i Norge. Dette henger trolig sammen med at disse kortsystemene ofte tilbyr kundefordeler som rentefri kreditt, rabatt ved kjøp av varer og tjenester og gratis forsikring mv. Færre kontantuttak Kontantenes betydning for betaling av varer og tjenester faller i takt med økt kortbruk. Trenden de siste årene er færre kontantuttak i minibanker og i butikk når vi handler. Det siste tiåret har slike uttak falt med 37 prosent, fra 232 millioner til 146 millioner uttak per år. Det er positivt for samfunnet. Betaling med kontanter er gjennomgående mer kostnadskrevende enn elektronisk kortbruk. Kun chip for BankAxept Fra 1. desember 2011 var det slutt for BankAxept-transaksjoner via magnetstripen. Nå er det kun chip som blir akseptert. Chip-teknologi gir økt sikkerhet, og bidrar til å opprettholde tilliten til BankAxept som en trygg betalingsløsning. Overgangen fra magnetstripe til chip har forløpt uten større problemer både for publikum, brukersteder, banker og terminalleverandører. Særskilte brukere Enkelte personer kan ikke få bankkonto eller betalingskort. Dette skyldes i første rekke at de mangler legitimasjon som tilfredsstiller kravene i hvitvaskingsloven. FNO har derfor utarbeidet interbankregler for BankAxept-kort til særskilte brukere. Kortene kan bare utstedes til personer som får lovbestemt økonomiske støtte fra NAV eller sosial kontoret, samt til asylsøkere og flyktninger. Betalingskortene fungerer slik at stønadsyter «fyller opp» betalings kortet med stønadsbeløpet og gir deretter kortet til stønadsmottakeren. Stønadsmottaker kan bruke kortet med PIN-kode i norske minibanker og butikkterminaler. Kortene kan fylles opp igjen av stønadsyter. Formelt sett er stønadsyter eier av midlene så lenge de står på kontoen som kortet er knyttet til. Stønadsmottakeren er kun disponent. Den enkelte bank utvikler og tilbyr selv betalingskort på grunnlag av reglene. Fokus på stabil drift BankAxept er et effektivt betalingssystem som leverer et stort antall betalinger raskt, sikkert og med god stabilitet til lave kostnader. Den betyd ning BankAxept-systemet har for kunder og samfunnet generelt tilsier strenge krav til operasjonell stabilitet og gode beredskapsløsninger i alle ledd i transaksjonskjeden. Det legges derfor ned betydelige ressurser for å sikre stabilitet og sikkerhet i kortsystemet. Det er svært sjelden det er nedetid i BankAxept som får konsekvenser for publikum. Det skjedde imidlertid i påsken 2011. Driftsproblemer hos en aktør medførte at et stort antall kunder ikke fikk brukt kortene sine. Hendelsen viste at det var forbedringsmuligheter i infrastrukturen. Dette ble det raskt rettet opp i. I etterkant av disse problemene har Finanstilsynet hatt tett oppfølgning av banker, driftsoperatører i kortsystemet og FNO som eier og forvalter av BankAxept-systemet. I rundskriv til bankene har Finanstilsynet rede gjort for tiltak de mener er nødvendige at bankene gjennomfører for å unngå tilsvarende problemer i fremtiden. Det har vært dialog mellom FNO og Finanstilsynet for å sikre ytterligere driftsstabilitet i BankAxept. FNO har blant annet etablert et forum som skal bidra til å sikre samhandling og kommunikasjon mellom sentrale aktører i behandlingen av BankAxept-betalinger. Over 3 millioner BankIDer BankID er en elektronisk legitimasjon som bankene utsteder til privatpersoner og juridiske enheter. Over 2,7 millioner har en eller flere BankIDer, og antallet utstedte BankIDer passerte tre millioner mot slutten av 2011. Nær 70 prosent av befolkningen over 15 år har BankID. BankID benyttes i 130 banker for sikker pålogging til nettbank og kjøp av produkter. BankID benyttes også i over 200 bedrifter, offentlige etater og kommuner for sikker identifisering og avtaleinngåelser. Brønnøysundregistrene og Statens Kartverk er blant de største brukerne av signering med BankID utenom bankene. Kunnskapen om BankID i næringslivet er lav. Under 30 prosent av lederne i bedrifter og det offentlige vet at BankID kan brukes til å inngå juridisk bindende avtaler, ifølge en undersøkelse. Ønsker BankID i ID-porten Våren 2010 ga Direktoratet for IKT og Forvaltning (Difi) avslag på BankIDs tilbud om deltagelse i ID-porten, en felles eid-infrastruktur for offentlig sektor. Begrunnelsen var at meldingskryp tering ikke inngikk i tilbudet. Løsninger for meldingskryptering utredes slik at BankID kan brukes i ID-porten dersom det blir aktuelt. Det offentlige vil kunne oppleve en rask økning i e-dialog med innbyggerne ved å åpne for BankID. BankID blir enda mer mobil 70 000 kunder har BankID på mobil, en simkortlagret BankID som gjør det mulig å bruke BankID uten engangskodekalkulator. Dette er en tredobling fra året før. DNB Bank, Skandiabanken, banker i Terra Alliansen og SpareBank1 Alliansen tilbyr BankID på mobil. Flere banker og teleoperatører er på vei til å lansere tjenesten. I 2011 startet utviklingen av en appli kasjon som vil gjøre det mulig å handle og logge inn med BankID fra 10