Undersøkelse av kvikksølvinnhold i fisk fra innsjøer i vannområde Øyeren

[Skriv inn tekst] Undersøkelse av kvikksølvinnhold i fisk fra innsjøer i vannområde Øyeren Mars 2015 Foto: Kristian Moseby

Forord Denne undersøkelsen er gjennomført i regi av det interkommunale prosjektet vannområde Øyeren. Prosjektets formål er å følge opp EUs Vannrammedirektiv for medlemskommunene Aurskog-Høland, Eidsvoll, Eidsberg, Enebakk, Fet, Sørum, Nes, Nord-Odal, Rælingen, Spydeberg, Sør-Odal, Trøgstad og Ullensaker. Vannrammedirektivet er implementert i norsk rett gjennom Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen). Vannforskriften skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet for fremtiden. For å sikre kunnskapsbasert forvaltning av vannet skal det gjennomføres miljøfaglige undersøkelser for å vurdere den økologiske miljøtilstanden i de ulike vassdragene. I vurderingene inngår både biologiske (eksempelvis alger, fisk og bunndyr) og vannkjemiske parametere. I tillegg skal den kjemiske tilstanden vurderes, blant annet forekomst av ulike miljøgiftstoffer, deriblant kvikksølv. Denne rapporten oppsummerer en undersøkelse av kvikksølvinnholdet i fisk fra ulike innsjøer i vannområdet. Undersøkelsen belyser om fisken er trygg å spise, basert på Mattilsynets gjeldende kostholdsråd, og om det er behov lokaltilpassede kostholdsråd. En rekke personer og instanser har bidratt til denne undersøkelsen. Marit Haakaas (Trøgstad kommune), Linda Grimsgaard (Rælingen kommune), Leiv Knutson (Nes kommune, Morten Kirkemo (tidl. Fet kommune), Henning Colbjørnsen (Rælingen kommune), Stein Rosten (Enebakk kommune), Morten Bakurowitz (Fet kommune) og Normann Olsen (privatperson) har bidratt med praktisk bistand ved enten feltarbeid eller prøveforberedelser. Helge Bjørn Pedersen (Vannområde Hurdalsvassdraget Vorma) har bidratt med konstruktive innspill. Tomas Adler Blakseth (NIVA) og Pål Sindre Svae (Utmarksavdelingen Akershus og Østfold) har vært ansvarlige for henholdsvis kvikksølvanalyser og aldersbestemmelse av fisk. Jan Roger Aas (Årnes vannverk), Tor Arne Ulfeng (Nedre Romerike Vannverk) og Bent Olav Nydahl (Fet JFF) har gitt tillatelse til prøvefiske. Enebakkneset grunneierlag (v Leif Taaje og Svend Bøhler) og Geir Korsvoll (Øststranda JFF) har gitt tillatelse til prøvefiske og stilt båt til rådighet. Oslomarka fiskeadministrasjon (v/ Dag Øivind Ingierd) har bidratt med fisk fra Børtervanna og Raudsjøen. Prosjektet er finansiert av vannområde Øyeren med støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Rapporten er ført i pennen av Kristian Moseby. Takk til alle for et godt samarbeid! 12. mars 2015 1

Innhold FORORD... 1 SAMMENDRAG... 3 INNLEDNING... 3 KVIKKSØLV SOM MILJØGIFT... 4 METODE... 6 INNHENTING AV FISK... 6 ANALYSEMETODER... 6 RESULTATER... 7 FISKENES STØRRELSES- OG ALDERSFORDELING... 7 KVIKKSØLVINNHOLD PER ART... 8 Abbor... 8 Gjedde... 8 Mort... 9 INNSJØVISE RESULTATER... 10 Bølertjern... 10 Børtervanna - Raudsjøen... 10 Dragsjøen Veslesjøen... 11 Heia... 12 Varsjøen... 13 Sagstusjøen... 14 Mosjøen... 14 Nordbysjøen... 15 DISKUSJON... 15 MULIGE ÅRSAKER TIL ULIKT KVIKKSØLVINNHOLD I FISK MELLOM INNSJØER... 15 SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE UNDERSØKELSER... 16 KONKLUSJON... 17 VURDERING AV KOSTHOLDSRÅD... 17 REFERANSER... 18 VEDLEGG - RÅDATA... 21 2

Sammendrag Denne undersøkelsen har hatt som formål å undersøke kvikksølvinnhold i fisk fra åtte innsjøer i vannområde Øyeren. Resultatene viste at både abbor og gjedde i de undersøkte innsjøene potensielt kan inneholde høye kvikksølvkonsentrasjoner. De høyeste kvikksølvkonsentrasjonene ble målt i abbor (opptil 3,66 mg Hg/kg i de største individene). En stor del av de undersøkte fiskene (67 % av abborene og 17 % av gjeddene) inneholdt kvikksølvkonsentrasjoner som overskred de norske grenseverdiene for fisk til konsum (0,5 mg Hg/kg generelt og 1,0 mg Hg/kg for gjedde). 76 % av gjeddene hadde kvikksølvinnhold høyere enn 0,5 mg Hg/kg. Gjennomsnittlig ble grensen for abbor overskredet for ved lengde over 25 cm (200 g), mens grenseverdien for gjedde ble overskredet ved 65 cm (1750 g). Økningen i kvikksølvkonsentrasjon hos abbor større enn 25 cm og 200 g var påfallende stor i noen innsjøer, der enkelte individer inneholdt opptil 7 ganger høyere kvikksølvinnhold enn grenseverdien. De undersøkte gjeddene var forholdsvis små (<2000 g) og inneholdt opp til 1,6 ganger grenseverdien for gjedde (3 ganger høyere enn grenseverdien for abbor). Kvikksølvinnholdet i fisk vil kunne variere med fiskenes størrelse, alder, diett og vekst men også ytre faktorer og nedbørsfeltspesifikke forhold. Resultatene fra denne undersøkelsen antydet at kvikksølvinnholdet i abbor var høyest i innsjøene med høyest humusinnhold. Mattilsynet fraråder gravide og ammende å spise all gjedde og abbor større enn 25 cm eller 200 g. Kostholdsrådet for andre personer (ikke gravide eller ammende) er imidlertid lite spesifikt eller lokaltilpasset, og dekker i hovedsak konsumanbefalingene for fisk med opptil moderat kvikksølvinnhold. Resultatene fra denne undersøkelsen viser imidlertid at man kan overskride anbefalt grenseverdi for ukentlig inntak av kvikksølv dersom man spiser ett måltid (200 g) i måneden med fisk som har høyt kvikksølvinnhold (3,5 mg Hg/kg). Mattilsynet vil derfor vurdere behov for mer spesifikke og lokaltilpassede kostholdsråd for innsjøer der man har påvist høyt kvikksølvinnhold i fisk. Innledning Kvikksølv (Hg) er en velkjent miljøgift som kan føre til kroniske skader på blant annet nervesystemet hos mennesker (Clarkson m. fl. 2003, Geier m. fl. 2008), men også hos dyr. Spesielt sårbare er fostre og barn (Grandjean m. fl. 1997). Det legges derfor ned en betydelig innsats i mange land for å redusere utslippene av kvikksølv til miljøet. I dag eksponeres mennesker for kvikksølv hovedsakelig gjennom konsum av fisk, men også fra tannfyllinger av amalgam. Tidligere ble kvikksølv også benyttet i en rekke vaksiner(clarkson m. fl. 2003), men bruken av kvikksølv til dette formålet er betydelig redusert de siste 10 årene. I Norge er enkelte ferskvannsfiskearter utsatt for å inneholde høye kvikksølvkonsentrasjoner. Spesielt gjelder dette rovfisk, da de konsumerer kvikksølv fra fiskene de spiser, som oppkonsentreres i næringskjeden. I Norge er dette påvist for blant annet gjedde, abbor, røye, ørret, lake og asp. Fisk som hovedsakelig spiser plankton eller krepsdyr (ikke fiskespisere) vil som regel inneholde lite kvikksølv. Konsentrasjonen av kvikksølv i fiskene vil også variere med fiskenes størrelse, alder og vekst (Greipsland 2011, Moseby 2011, Svae 2011). Kvikksølvkonsentrasjonene i fiskene kan i stor grad også påvirkes av fiskenes vekstrate (Sharma m. fl. 2008, Jenssen m. fl. 2010). God vekst kan føre til biologisk fortynning (utskillelse) av kvikksølv i fisk, noe som er påvist hos blant annet hos abbor, gjedde (Sharma m. fl. 2008) og gjørs (Simoneau m. fl. 2005). 3

Siden konsum av kvikksølvholdig fisk representerer en helserisiko har Mattilsynet innført generelle kostholdsråd for konsum av ferskvannsfisk. Gravide og ammende kvinner frarådes å spise all gjedde, abbor over 25 cm, samt ørret og røye over en kilo (Matportalen 2014a). Videre anbefaler Mattilsynet at andre personer ikke bør spise disse fiskeslagene mer enn én gang i måneden. Den Europeiske Union (EU) har også satt en generell grenseverdi for kvikksølv i fisk beregnet på konsum på 0,5 mg Hg/kg, samt 1 mg Hg/kg for gjedde og enkelte andre rovfisker (EU 2006) som også er gjeldende i Norge (Lovdata 2014). I USA har man valgt å sette grensen enda lavere, til 0,3 mg Hg/kg (Ranneklev m. fl. 2009). EUs matrygghetsorgan (EFSA) inkludert den norske vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har fastsatt en grenseverdi for tolerabelt ukentlig inntak av kvikksølv (metylkvikksølv) på 1,3 mikrogram per kg kroppsvekt (Matportalen 2014b, EFSA 2012). En person på 75 kg bør med andre ord ikke konsumere mer enn på 200 gram fisk per uke dersom fisken inneholder 0,5 mg Hg/kg (500/5/75 = 1,33 mikrogram per kg kroppsvekt). Mattilsynet anbefaler imidlertid at gravide, ammende og små barn ikke spiser fisk med høyere kvikksølvinnhold enn 0,2 mg Hg/kg. Med bakgrunn i at fritidsfiske er populært i Norge er det derfor viktig å overvåke kvikksølvinnholdet i fiskeslag som typisk benyttes som matfisk. Denne undersøkelsen har hatt som mål å undersøke kvikksølvinnholdet i fisk fra utvalgte innsjøer i vannområde Øyeren. Kvikksølv som miljøgift Kvikksølv har både naturlige og antropogene kilder. Kvikksølv forekommer naturlig i berggrunnen og i løsmasser (USGS 2009). Forvitring av fjell og løsmasser vil derfor kunne gi opphav til kvikksølv i jord og vann (Ranneklev m. fl. 2009). De antropogene kvikksølvutslippene utgjør imidlertid nesten fire ganger så mye som det som naturlig mobiliseres, eksempelvis gjennom vulkanutbrudd (Miljøverndepartementet 2005). Kvikksølv har vært benyttet av mennesker til flere formål. Det har vært brukt kommersielt og medisinsk i over hundre år (Clarkson m. fl. 2003). Det har vært brukt blant annet i batterier, termometre, blodtrykksmålere, elektriske brytere, lysstoffrør og sparepærer, i amalgamfyllinger, og som soppmiddel i vaksiner og såkorn. Den største globale utslippskilden er utslipp fra kullkraftverk, der kullet inneholder kvikksølv (Miljøverndepartementet 2005; Ranneklev m. fl. 2009). Industrielle kilder som eksempelvis kloralkali- og papirindustri, minedrift, metallsmelteverk og sprøytemidler gir også betydelig kvikksølvforurensing (Bjerregaard 2005). Kvikksølv kan transporteres over lange avstander ved hjelp av hav- og luftstrømmer (Lindquist m. fl. 1991; Ranneklev m. fl. 2009). I Skandinavia stammer de fleste atmosfæriske kvikksølvtilførslene fra industriell aktivitet i Sentral-Europa (Ranneklev m. fl. 2009). Kvikksølvformen, metylkvikksølv, er svært vannoppløselig og oppkonsentreres i næringskjeden (Heron m. fl. 1987). Denne kvikksølvformen ansees derfor som lett tilgjengelig for opptak i biologiske organismer. Mengde biotilgjengelig metylkvikksølv i vann vil variere med flere faktorer. Blant annet kan mengde organisk materiale i vannet, ph og metaller påvirke kvikksølvets tilgjengelighetsform (Eklöf m. fl. 2009). I Norge er det påvist at fisk i humusrike innsjøer i lavlandet potensielt har høyest innhold av kvikksølv (Fjeld & Rognerud 2004). Enkelte undersøkelser av Fennoskandiske innsjøer viser en signifikant økning i metylkvikksølv i ferskvannsfisk i perioden 1990-2008, til tross for reduserte kvikksølvutslipp i samme periode (Fjeld & Rognerud 2009; Engstrom & Swain 1997). 4

Områdebeskrivelse Denne undersøkelsen har omfattet ni ulike innsjøer i Akershuskommunene Fet, Nes, Enebakk, Rælingen og Sørum (tabell 1, figur 1). De fleste innsjøene er lokalisert over marin grense og nedbørsfeltene er derfor preget av grisgrendte skogsområder, med kalkfattige bergarter. Vannet i de fleste av innsjøene har lav ph og høyt innhold av humus. Majoriteten av innsjøene er forholdsvis små, med innsjøareal mindre enn én kvadratkilometer. Børtervanna i Enebakk kommune er middels stor, og består av et fragmentert innsjøsystem. Tabell 1 Innsjønummer (NVE nr), innsjønavn, lokalisering, innsjøareal, høyde over havet, kommune og fangstår for de ulike innsjølokalitetene. NVE Innsjø nr Navn 32 Ø 32 N Areal Hoh Kommune Fangstår 3225 Bølertjern 628307 6630571 0,78 214 Fet 2013 138 Børtervanna 616788 6628887 2,58 193 Enebakk 2012 4326 Dragsjøen 640124 6663582 0,55 195 Nes 2012/2013 1030 Veslesjøen 639899 6664807 0,09 174 Nes 2013 3107 Heia 624055 6645645 0,52 183 Fet 2012/2013 4280 Sagstusjøen 643559 6666154 0,78 191 Nes 2013 5486 Mosjøen 612824 6631738 0,55 233 Enebakk 2013 3101 Varsjøen 625399 6647393 0,54 192 Sørum, Fet 2012/2013 5423 Nordbysjøen 616072 6636994 0,76 229 Rælingen, Enebakk 2013 Figur 1 Geografisk fordeling av innsjøene som inngikk i undersøkelsen (Bølertjern, Børtervanna, Mosjøen, Nordbytjern, Heia, Varsjøen, Dragsjøen, Veslesjøen og Sagstusjøen). Svart linje indikerer nedbørsfeltgrense for vannområde Øyeren. Kartkilde: Norge digitalt. 5

Metode Innhenting av fisk Fiskematerialet ble innhentet av vannområde Øyeren i 2012 og 2013 med (settegarn 1,5 x 25m) av typen Jensenserien. Det ble fisket selektivt etter store fiskeindivider med garnmaskeviddene 35mm, 39 mm og 45 mm. Garnene ble satt dag eller ettermiddag og trukket morgenen etter. Enkelte fisker ble fanget med sportsfiskeredskap, deriblant alle fiskene fra Børtervanna og Raudsjøen (fanget av Oslomarkas fiskeadministrasjon). Analysemetoder Bearbeidelse av fiskeprøvene ble gjennomført av vannområde Øyeren. Fiskene ble holdt kjølig og frosset ned ( 18 C) så raskt som mulig. Fiskenes lengde ble bestemt til nærmeste millimeter og vekten avlest i gram med en Soenhle Flip 66161 vekt (+/- 1 g). Fiskenes kjønn ble bestemt ved undersøkelser av gonader (kjønnsorganer). Fiskeartene abbor og gjedde ble aldersbestemt ved beinstrukturer, henholdsvis gjellelokk operculum, og vingebein metapterygoid (figur 2). Beinstrukturene ble kokt, renset og tørket. Aldersbestemmelse ble utført av Utmarksavdelingen Akershus og Østfold ved Pål Sindre Svae. Alderen ble avlest med lupe i 1,2 propandiol. Figur 2 Aldersbestemmelse av gjellelokk fra 4 vinter gammel abbor (A) og vingebein fra 5 vintergammel gjedde (B). Foto: Kristian Moseby. I henhold til metodikk beskrevet i Rosseland m. fl. 2001 ble det dissekert ut beinfritt fiskevev som ble pakket inn i aluminiumsfolie og separate lynlås poser. Prøvene ble analysert av Eurofins Norge (underleverandør for NIVA) ved metodestandard NS-EN ISO 12846 og kalddampatomabsorpsjonsspektrometer (CVAAS). Benyttet referansemateriale for analysen hadde en maksimumskonsentrasjon på 0,41 mg/kg TS. Måleusikkerheten er oppgitt å være +/- 30 %. Alle kvikksølvverdier er oppgitt i mg Hg/kg fiskefilét (våtvekt). 6

Resultater Fiskenes størrelses- og aldersfordeling Det ble totalt plukket ut 130 fisk til kvikksølvanalyse fra de ni innsjøene. Av disse utgjorde 92 abbor, 29 gjedder, 8 mort og en brunørret (tabell 2). I innsjøene Bølertjern, Mosjøen, Nordbysjøen, Dragsjøen og Veslesjøen ble det fanget få eller ingen abbor. Det statistiske grunnlaget for kvikksølvanalysene for abbor fra disse innsjøene er derfor usikkert. Generelt ble det fanget få gjedder i alle innsjøene, med unntak av Heia, der 14 gjedder ble plukket ut til kvikksølvanalyse. Det er derfor kun statistisk grunnlag for å vurdere kvikksølvkonsentrasjonene i gjeddene samlet for alle innsjøene og for Heia separat. Til tross for selektivt fiske mot store fiskeindivider var abborfangstene preget av variert størrelse (44 1001 g) og relativt unge individer (de fleste under 8 år). I Sagstusjøen ble det imidlertid fanget to abbor som var 11 og 12 år. Disse var også blant de aller største abborene som ble fanget. Abborene fra Børtervanna var generelt minst (44 229 g), trolig fordi de ble fisket med sportsfiskeredskap om vinteren. Gjennomsnittlig abborstørrelse for alle innsjøer samlet var 28,3 cm og 327 g. Også blant gjeddene varierte størrelsen, med hovedvekt av små (141 1858 g) og unge individer (alle under 6 år). Gjennomsnittlig størrelse for gjeddene var 50,5 cm og 895 g. Den minste gjedda ble fanget på sportsfiskeredskap. Blant fangstene inngikk også åtte mort og en brunørret. Tabell 2 Fordeling av fiskeart, fisk per innsjø og lengde-, vekt- og aldersfordeling for fiskene som ble analysert for kvikksølvinnhold. Fangststed Fiskeslag Antall Lengde Vekt Alder Navn Art n = x Min (cm) Maks (cm) Gj.snitt (cm) Min (g) Maks (g) Gj. snitt (g) Min (år) Maks (år) Bølertjern Abbor 9 27 31 29,3 240 432 330 5 8 Bølertjern Gjedde 1 63,5 63,5 63,5 1819 1819 1819 5 5 Børtervanna* Abbor 15 15,5 26,6 20,7 44 229 111 2 7 Børtervanna Mort 3 16 19,2 17,7 62 68 66 - - Dragsjøen Gjedde 5 51,2 58,8 54,8 987 1444 1127 4 5 Heia Abbor 23 19,2 37,5 28,7 74 702 327 3 7 Heia Gjedde 14 44,8 65,8 51,2 560 1858 908 3 6 Heia Mort 5 24 31 26,8 175 384 259 Mosjøen Abbor 1 23,8 23,8 23,8 175 175 175 5 5 Nordbysjøen Abbor 1 35,3 35,3 35,3 596 596 596 6 6 Nordbysjøen Gjedde 1 49,3 49,3 49,3 704 704 704 3 3 Sagstusjøen Abbor 19 17,8 41,5 28,4 57 1001 326 3 12 Varsjøen Abbor 20 25,5 40,5 32,2 211 913 456 4 9 Varsjøen Gjedde 3 39,2 51,5 46,6 371 937 700 2 4 Varsjøen Ørret 1 32,7 32,7 32,7 403 403 403 - - Veslesjøen Abbor 4 26,5 38,9 32,1 248 747 473 5 8 Veslesjøen Gjedde 5 29,5 51,5 44,6 141 883 596 2 5 Alle innsjøer Abbor 92 15,5 41,5 28,3 44 1001 327 2 12 Alle innsjøer Gjedde 29 29,5 65,8 50,5 141 1858 895 2 6 Alle innsjøer Mort 8 16 31 23,4 62 384 187 - - Alle innsjøer Ørret 1 32,7 32,7 32,7 403 403 403 - - Alle innsjøer Alle 130 15,5 65,8 44 1858 2 12 *Enkelte abbor er tatt i Raudsjøen som er i nær tilknytning til Børtervanna. 7

Kvikksølvinnhold per art Abbor Det ble gjennomført kvikksølvanalyser av totalt 92 abbor. Sammenhengene mellom kvikksølvinnholdet i fiskene og fiskenes alder (R 2 = 0,55), lengde (R 2 = 0,62) og vekt (R 2 = 0,60) var tydelig (figur 3). De største og eldste fiskene hadde høyest kvikksølvkonsentrasjoner, der to individer skilte seg spesielt ut. Disse inneholdt henholdsvis 3,0 og 3,66 mg Hg/kg. Dette er svært høye kvikksølvkonsentrasjoner sammenlignet med tilsvarende undersøkelser fra andre innsjøer i Norge. 67 % av abborene hadde kvikksølvkonsentrasjoner høyere enn grenseverdien for konsum på 0,5 mg Hg/kg. Basert på korrelasjonene vil denne grenseverdien overskrides for abbor større enn 25 cm eller i overkant av 200 gram. Figur 3 Lengde- og vektforhold, og forhold mellom kvikksølvinnhold alder, lengde og vekt for abbor (n = 92) fra alle innsjøene (Bølertjern, Børtervanna, Heia, Mosjøen, Nordbysjøen, Sagstusjøen, Varsjøen og Veslesjøen). Rød linje indikerer grenseverdi for fisk til konsum (0,5 mg Hg/kg for abbor). Gjedde Det ble gjennomført kvikksølvanalyser av totalt 29 gjedder. Sammenhengen mellom kvikksølvinnhold, alder, lengde og vekt var ikke klar, men det var tendens til økende kvikksølvinnhold ved økt alder og størrelse (figur 4). For gjeddene fra innsjøen Heia ble det imidlertid funnet sterk korrelasjon mellom kvikksølvinnhold med lengde (R 2 = 0,69) og vekt (R 2 = 0,76). Det statiske grunnlaget for de andre sjøene var for lite for å vurdere disse sammenhengene. 5 av gjeddene hadde kvikksølvkonsentrasjoner som overskred grenseverdien på 1,0 mg Hg/kg. Disse var mellom 475-1444 g og 43 58 cm lange. 22 individer (76 %) hadde kvikksølvkonsentrasjoner som var høyere enn 0,5 mg Hg/kg. 8

Figur 4 Lengde- og vektforhold, og forhold mellom kvikksølvinnhold alder, lengde og vekt for gjedde (n = 29) fra alle innsjøene (Bølertjern, Dragsjøen, Heia, Nordbysjøen, Varsjøen og Veslesjøen). Rød linje indikerer grenseverdi for fisk til konsum (1,0 mg Hg/kg for gjedde). Mort Det ble gjennomført kvikksølvanalyser av mort fra to innsjøer, 5 fisk fra Heia og 3 fisk fra Børtervanna (de tre minste individene). Det var ingen sammenheng mellom kvikksølvinnhold og fiskenes lengde og vekt (figur 5). Det foreligger få undersøkelser av kvikksølv i mort fra norske innsjøer. Fiskene hadde imidlertid forholdsvis høye kvikksølvkonsentrasjoner, sammenlignet med mort i Øyeren (Greipsland 2011). Tre individer hadde høyere kvikksølvinnhold enn 0,5 mg Hg/kg (1 individ opp mot 1,0 mg Hg/kg). En undersøkelse i 2012 gjennomført i Øvre Sandsvannet i Rakkestad i Østfold viste også høye kvikksølvkonsentrasjoner i mort (Myreng 2013). Lignende kvikksølvkonsentrasjoner er også funnet i humøse innsjøer i Finland (Porvari 1998). I flere innsjøer kan mort inngå som en viktig byttefisk for blant annet abbor og gjedde, og kan dermed utgjøre en betydelig kvikksølvkilde for predatorfisk. Figur 5 - Forhold mellom kvikksølvinnhold, lengde og vekt for mort (n = 8) fra innsjøene (Børtervanna og Heia). 9

Innsjøvise resultater Bølertjern Det var ingen tydelig sammenheng mellom lengde, vekt og kvikksølvinnhold i abbor fra Bølertjern (figur 6). Dette skyldes trolig at det ble fanget få fisk, og at fiskene varierte noe i vekt, men var forholdsvis like i lengde. Det var imidlertid en tendens til at kvikksølvinnholdet økte med fiskenes alder. Seks av de ni abborene som ble analysert hadde kvikksølvinnhold høyere enn grenseverdien for abbor på 0,5 mg Hg/kg. Disse fiskene var mellom 28-30 cm lange og veide 240-390 gram. I materialet inngikk også en gjedde (1819 g) som inneholdt 0,792 mg Hg/kg. Figur 6 Kart over Bølertjern og forhold mellom kvikksølvinnhold, alder, lengde og vekt for abbor (n = 9) fra innsjøen. Kartkilde: Vann-Nett. Børtervanna - Raudsjøen I materialet inngikk abbor fra hovedsakelig Børtervanna, men også enkelte individer fra Raudsjøen, som har utløp til Børtervanna. Det var en tydelig økning i kvikksølvinnhold ved økende fiskestørrelse og alder (figur 7). Fem av ti fisk hadde høyere kvikksølvinnhold enn grenseverdien på 0,5 mg Hg/kg. Fiskene som ble undersøkt var relativt små. Basert på regresjonene ble grenseverdien overskredet for abbor større enn 22 cm og 130 gram. 10

Figur 7 Kart over Børtervanna og Raudsjøen og forhold mellom kvikksølvinnhold, alder, lengde og vekt for abbor (n = 15). Kartkilde: Vann-Nett. Dragsjøen Veslesjøen I materialet inngikk fisk flest fisk fra Veslesjøen, men også enkelte individer fra Dragsjøen, som har utløp til Veslesjøen. Det statistiske grunnlaget for materialet fra innsjøene Dragsjøen og Veslesjøen var lite og derfor noe usikkert (figur 8). For gjedde var det allikevel tendens til økende kvikksølvinnhold med økende størrelse. Gjeddene inneholdt mye kvikksølv til tross for at de var små (>1,0 mg Hg/kg allerede ved 1000 gram eller 52 cm). Det ble også fanget fire abborer som alle innehold mer enn 0,5 mg Hg/kg (0,53 til 1,3). Disse var av middels til stor størrelse (248 747 g). 11

Figur 8 Kart over Dragsjøen og Veslesjøen og forhold mellom kvikksølvinnhold, alder, lengde og vekt for gjedde (n = 10) fra innsjøene. Kartkilde: Vann-Nett. Heia I Heia var det sterk sammenheng mellom kvikksølvinnholdet i abbor og fiskenes alder og størrelse (figur 9). 16 av 23 abbor hadde kvikksølvkonsentrasjoner høyere enn grenseverdien på 0,5 mg Hg/kg, men flesteparten av fiskene var også forholdsvis store. Basert på regresjonene overskred abborene 0,5 mg Hg/kg ved en størrelse på 25 cm eller 250 g. Figur 9 Kart over Heia og forhold mellom kvikksølvinnhold, alder, lengde og vekt for abbor (n = 23) fra innsjøen. Kartkilde: Vann-Nett. Det var også sterke korrelasjoner for kvikksølvinnhold i gjedde og fiskenes størrelse (figur 10). Ingen av disse overskred grenseverdien på 1,0 mg Hg/kg, men fiskene var imidlertid små (under 2 kg). De fleste gjeddene inneholdt imidlertid mer enn 0,5 mg Hg/kg allerede ved 750 g eller 45 cm. I fangstene fra Heia inngikk også noen store mort der fire av de fem fiskene hadde kvikksølvinnhold under 0,5 mg Hg(kg). Det femte individet hadde høyt kvikksølvinnhold, 1,02 mg Hg/kg. 12

Figur 10 Forhold mellom kvikksølvinnhold, alder, lengde og vekt for gjedde (n = 14) fra Heia. Varsjøen Abborindividene som inngikk i fangstene fra Varsjøen viste sterkt økende kvikksølvinnhold ved økende størrelse (figur 11). 14 av 20 abbor hadde høyere kvikksølvinnhold enn grenseverdien på 0,5 mg Hg/kg. De største individene (>600 gram, 35 cm) hadde høye kvikksølvkonsentrasjoner (> 1,0 mg Hg/kg). Basert på regresjonene inneholdt abbor fra Varsjøen mer enn 0,5 mg Hg/kg ved størrelse over 28 cm eller 300 gram. Tre gjedder inngikk også i fangstene (371-937g). Disse inneholdt mellom 0,39 0,72 mg Hg/kg. Det ble også fanget én ørret (32 cm, 403 g) som hadde meget lavt kvikksølvinnhold (0,037 mg Hg/kg). Figur 11 Kart over Varsjøen og forhold mellom kvikksølvinnhold, alder, lengde og vekt for abbor (n = 20) fra innsjøen. Kartkilde: Vann-Nett. 13

Sagstusjøen Abborindividene fra Sagstusjøen hadde de høyeste kvikksølvkonsentrasjonene i denne undersøkelsen. Det ble funnet sterkt økende kvikksølvinnhold ved økende alder og størrelse (figur 12). To av abborene inneholdt oppsiktsvekkende høye kvikksølvkonsentrasjoner (3,0 og 3,66 mg Hg/kg). 16 av 19 abbor inneholdt mer kvikksølv enn grenseverdien på 0,5 mg Hg/kg. Ifølge regresjonene ble den samme grensen overskredet ved en størrelse på 23 cm eller 180 gram. Figur 12 Kart over Sagstusjøen og forhold mellom kvikksølvinnhold, alder, lengde og vekt for abbor (n = 19) fra innsjøen. Kartkilde: Vann-Nett. Mosjøen I Mosjøen (figur 13) ble det kun fanget 1 abbor 23 cm og 175 g. Denne inneholdt 0,378 mg Hg/kg. Figur 13 Kart over Mosjøen. Kilde: Vann-Nett. 14

Nordbysjøen I fangstene fra Nordbysjøen (figur 14) inngikk kun én gjedde (49 cm, 704 g) og én abbor (35 cm, 596 g). Disse innehold henholdsvis 0,68 og 1,99 mg Hg/kg. Grunnet det høye kvikksølvinnholdet i abboren er det grunn til å tro at også andre store og fiskespisende abbor i Nordbysjøen har høyt kvikksølvinnhold. Figur 14 Kart over Nordbysjøen. Kilde: Vann-Nett. Diskusjon Mulige årsaker til ulikt kvikksølvinnhold i fisk mellom innsjøer Årsakene til at mengden kvikksølv i fisk kan variere mellom innsjøer er flere og komplekse. I stor grad vil fiskenes diett, vekst og alder påvirke om fiskene vil oppkonsentrere kvikksølv. Rovfisk er mest utsatt for å oppkonsentrere kvikksølv, mens fisker som utelukkende spiser krepsdyr og innsekter (fra lave nivåer i næringskjeden) som regel inneholder lave kvikksølvmengder. Innsjøens fiskeartssamfunn vil også kunne ha betydning for potensiale for oppkonsentrering av kvikksølv i fisk. Ytre faktorer kan også påvirke kvikksølvinnhold i fisk. En rekke publikasjoner har fokusert på problemstillinger omkring organisk materiale i rennende vann og innsjøer. Det er påvist sterke bindinger mellom humus og kvikksølv, og at humus kan påvirke mobilisering og øke transporten av kvikksølv fra jordsmonn til akvatiske økosystemer (Eklöf m. fl. 2009, Ranneklev m. fl. 2009). I løpet av de siste 30 årene har det blitt registrert en økning av løst organisk stoff (DOC løst organisk karbon) i flere norske, europeiske og nordamerikanske innsjøer (Hongve m. fl. 2004; Skjelkvåle m. fl. 2005; De Wit m. fl. 2007). I Storbritannia har man registrert en økning i DOC på 90 % i 22 elver og innsjøer siden 1988 (Evans m. fl. 2006). Det ser ut til at økningen i DOC er gjeldene over store deler av den nordlige halvkule. Flere hypoteser har blitt foreslått for å forklare disse endringene. Forskere har blant annet sett på om denne utviklingen kan ha en sammenheng med klimaendringer som økt temperatur (Freeman m. fl. 2001) eller endret nedbørsmønster og avrenning (Hongve m. fl. 2004, Desrosiers m. fl. 2006). Økt CO2 konsentrasjon i atmosfæren har også blitt undersøkt som en mulig årsak (Freeman m. fl. 2004). I den senere tid er fokuset rettet mot nedgangen i svovelutslipp og mindre sur nedbør (Evans m. fl. 2006; De Wit m. fl. 2007; Haaland m. fl. 2010). Det er også påvist at 15

flatehogst kan føre til økt lekkasje og transport av kvikksølv fra boreale nedbørsfelt (Garcia & Carnigan 1999; Erikson 2003; Bishop m. fl. 2009). Økte konsentrasjoner av organisk stoff i vassdragene kan være et resultat av flere faktorer i tillegg til nedbørsfeltspesifikke forhold, og det er behov for mer forskning for å øke kunnskapen om disse sammenhengene. I denne undersøkelsen ble det funnet sterk sammenheng mellom humusinnholdet i vannet og modellert kvikksølvinnhold i abbor ved 25 cm, beregnet ved regresjonene for fire av innsjøene (figur 15). Antallet innsjøer som ligger til grunn for årsakssammenhengen er imidlertid lavt (n=4). Figur 15 Sammenheng mellom modellert kvikksølvinnhold i 25cm abbor og humusinnhold i innsjøene Veslesjøen (128 mg Pt/L), Varsjøen (50 mg Pt/L), Sagstusjøen (166 mg Pt/L) og Heia (102 mg Pt/L). Børtervanna er ekskludert grunnet enkelte fisk fra Raudsjøen. Bølertjern ekskludert grunnet manglende korrelasjon (R=0,0006). Sammenligning med tidligere undersøkelser Det er gjennomført en sammenligning mellom kvikksølvinnhold i abbor fra Sagstusjøen i 2013 og en tidligere undersøkelse fra 1990 (Nordheim m. fl. 1990). Basert på regresjonene (figur 16) er det ingen store forskjeller mellom kvikksølvinnholdet i abbor i 1990 og 2013 (ikke statisk testet). Basert på vekt og kvikksølvforholdet kan det imidlertid se ut som kvikksølvinnholdet i abbor fra Sagstusjøen var noe høyere i 1990 enn 2013. Utvalget av fisk (størrelse) var imidlertid ulikt ved de to undersøkelsene og det kan derfor ikke konkluderes med at kvikksølvinnholdet i abbor ikke har forandret seg i løpet av denne perioden. Figur 16 Sammenligning av forholdet mellom kvikksølvinnhold, lengde og vekt i abbor fra Sagstusjøen i 1990 og 2013. Data fra 1990 er omarbeidet etter Nordheim m. fl. 1990. 16

Konklusjon Denne undersøkelsen viser at både abbor og gjedde i de gjeldende innsjøene i vannområdet potensielt kan inneholde høye kvikksølvkonsentrasjoner (påvist opptil 3,66 mg Hg/kg). En stor del av de undersøkte fiskene (67 % av abborene og 17 % av gjeddene) inneholdt kvikksølvkonsentrasjoner som overskred grenseverdiene for fisk til konsum (0,5 mg Hg/kg generelt og 1,0 mg Hg/kg for gjedde). Gjennomsnittlig ble grensen for abbor overskredet for ved lengde over 25 cm, noe som tilsvarer funn i lignende norske undersøkelser. Økningen i kvikksølvkonsentrasjon hos abbor større enn dette var påfallende stor for større abbor i noen innsjøer, der enkelte individer inneholdt mer enn 7 ganger høyere kvikksølvinnhold enn grenseverdien for fisk til konsum. Det var få av de undersøkte gjeddene (5 av 29) inneholdt høyere kvikksølvinnhold enn grenseverdien på 1,0 mg Hg/kg. Gjeddene inneholdt imidlertid betydelige kvikksølvmengder sett i sammenheng med at hadde liten størrelse (alle under 2 kg). De fleste gjeddene (22 av 29) hadde kvikksølvkonsentrasjoner høyere enn 0,5 mg Hg/kg. De statiske sammenhengene for kvikksølv i gjedde var ikke like klare som for abbor. Gjeddene som inneholdt mer enn 0,5 mg Hg/kg varierte mellom 29-66 cm og 141-1848 g. Det anses som sannsynlig at større abbor og gjedde i de undersøkte innsjøene kan ha høyere kvikksølvinnhold enn det som er dokumentert i denne undersøkelsen. Det var ulikt kvikksølvinnhold mellom fisk fra de ulike innsjøene ved samme størrelse. Dette kan skyldes at fiskene enten hadde ulik alder (de eldste fiskene hadde høyest kvikksølvinnhold), diett eller vekst. I tillegg vil en rekke ytre forhold (klima, avrenning, vannkjemiske forhold, humusinnhold m. mer) kunne påvirke mengde biotilgjengelig kvikksølv i innsjøene. Det ble funnet en sterk sammenheng mellom fargetall (indikator på humusinnhold) og kvikksølvinnholdet i abbor (standardisert lengde 25 cm). Abbor fra innsjøene med høyest humusinnhold hadde høyest kvikksølvkonsentrasjoner. Dette resultatet er imidlertid noe usikkert grunnet få data i modellen. Vurdering av kostholdsråd Mattilsynets gjeldende kostholdsråd (Matportalen 2014a): Gravide og ammende bør ikke spise: gjedde, abbor over ca. 25 cm, ørret over én kilo eller røye over én kilo. Andre personer bør ikke spise disse fiskeslagene mer enn én gang i måneden i gjennomsnitt. Basert på funnene i denne undersøkelsen vil abbor gjennomsnittlig overskride den generelle grenseverdien for fisk til konsum på 0,5 mg Hg/kg ved en lengde på 25 cm. I denne undersøkelsen ble det påvist at gjedde allerede ved liten størrelse (500 g) kan overskride grenseverdien for gjedde på 1,0 mg Hg/kg. 76 % av alle gjeddene hadde imidlertid høyere kvikksølvinnhold enn 0,5 mg Hg/kg. Dette er grunnen til at Mattilsynet fraråder gravide, ammende og små barn å spise all gjedde, og generelt ikke fisk med høyere kvikksølvinnhold enn 0,2 mg Hg/kg. I ett helsemessig perspektiv burde grenseverdiene være like for alle fiskearter, men grenseverdien er mindre streng for gjedde, tunfisk og enkelte andre fiskearter. Mattilsynets kostholdsråd for andre personer er generelle, lite spesifikke, og dekker i hovedsak konsumanbefalingene for fisk med opptil moderat kvikksølvinnhold. Dersom en person på 75 kg én gang i måneden spiser 200 gram av en fisk som har høyt kvikksølvinnhold (eks 3,5 mg Hg/kg) vil personen imidlertid få i seg mer kvikksølv enn anbefalt grenseverdi for ukentlig inntak 17

på 1,3 mikrogram Hg per kg kroppsvekt (3500/5/75/4 = 2,3 mikrogram Hg per kg kroppsvekt). Mattilsynet vil derfor vurdere om mer spesifikke og lokale kostholdsråd bør innføres for områder der man har avdekket høyt kvikksølvinnhold i fisk. Enkelte av innsjøene i denne undersøkelsen er populære fiskeplasser. Dragsjøen og Nordbysjøen er drikkevannskilder, der fiske ikke er tillatt. Lokale kostholdsråd bør vurderes for populære fiskevann, og det bør avklares om undersøkelser av fisk fra ytterligere innsjøer er nødvendig. Referanser Bishop, K., Allan, C.J., Bringmark, L., Garcia, E., Hellsten, S., Högbom, L., Johansson, K., Lomander, A., Meili, M., Munthe, J., Nilsson, M., Porvari, P., Skyllberg, U., Sørensen, R., Zetterberg, T. & Åkerblom, S. 2009. Forestry s contribution to Hg bioaccumulation in freshwaters: assessment of available evidence. Roy. Swed. Acad. Agric. For. 148 (1), 9 23. Bjerregaard, P. 2005. Økotoksikologi. Gyllendalske Boghandel, Nordisk Forlag A/S, København. 259 s. ISBN 87-02-03902-8 Clarkson, T.W., Magos, L. og Myers, G.J. 2003. The toxicology of Mercury Current exposures and clinical manifestations. The New England Journal of Medicine 349:1731-1737. Desrosiers, M., Planas, D. & Mucci, A. 2006. Short-term responses to watershed logging on biomass mercury and methylmercury accumulation by periphyton in boreal lakes. Canadian Journal of Fish and Aquatic Species 63: 1734-1745. De Wit, H. A., Mulder, J., Hindar, A. & Hole, L. 2007. Long-term increase in dissolved organic carbon in streamwaters in Norway is response to reduced acid deposition. Environmental Science & Technology 41: 7706-7713. EFSA 2012. Scientific Opinion of the EFSA Panel on Contaminants in the Food Chain on the risk for public health related to the presence of mercury and methylmercury in food. The EFSA Journal 2012 10:2985. DOI: doi:10.2903/j.efsa.2012.2985. Eklöf, K., Fölster, J. og Bishop, K. 2009. Kvicksilvertrender i Svenska vattendrag. Sveriges lantbruksuniversitet. Rapport 2009:1. 55s. Engstrom, D. R. og Swain, E.B. 1997. Recent declines in atmospheric mercury deposition in the upper midwest. Environmental Science and Technology 31: 960-967. Erikson, B.E. 2003. Clear-cutting increases mercury in runoff. Environ. Sci. Technol. 37: 200-201. EU 2006. Setting maximum levels for certain contaminants in foodstuff. Commission regulation (EC) No 1881/2006. 25 s. Evans, C. D., Chapman, P. J., Clark, J. M., Monteith, D. T. & Cresser, M. S. 2006. Alternative explanations for rising dissolved organic carbon export from organic soils. Global Change Biology 12: 2044-2053. Fjeld, E. og Rognerud, S. 2004. Kvikksølv i ferskvannsfisk fra Sør-Norge i 1998-2002, nivåer og tidsmessig utvikling. Norsk institutt for vannforskning. 57 s. 18

Fjeld, E. og Rognerud, S. 2009. Regional undersøkelse av kvikksølv i abbor og organiske miljøgifter i ørret. Miljøgifter i ferskvannsfisk, 2008. Rapportnr: TA 1056/2009. 82 s. Freeman, C., Evans, C. D., Monteith, D. T., Reynolds, B. & Fenner, N., 2001. Export of organic carbon from peat soils. Nature 412: 785-785. Freeman, C., Fenner, N., Ostle, N. J., Kang, H., Dowrick, D. J., Reynolds, B., Lock, M. A., Sleep, D., Hughes, S. & Hudson, J. 2004. Export of dissolved organic carbon from peatlands under elevated carbon dioxide levels. Nature 430: 195-198. Garcia, E. & Carignan, R. 1999. Impact of wildfire and clearcutting in the boreal forest on methyl Hg in zooplankton. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 56: 339 345. Geier, D.A., King, P.G., Sykes, L.K. og Geier, M.R. 2008. A comprehensive review of mercury provoked autism. Indian J Med Res 128: 383-411 Grandjean, P., Weihe, P., White, R.F., Debes, F., Araki, S., Yokoyama, K., Murata, K., Sorensen, N., Dahl, R. og Jørgensen, P.J. 1997. Cognitive deficit in 7-year-old children with prenatal exposure to methylmercury. Neurotoxicology and Teratology 19: 417-428. Greipsland, I. 2011. Kvikksølv i sediment og mort (Rutilus rutilus) fra Øyeren Fokus på bioakkumulering og biomagnifisering. Masteroppgave - Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap. Haaland, S., Hongve, D., Laudon, H., Riise, G. & Vogt, R. D. 2010. Quantifying the Drivers of the Increasing Colored Organic Matter in Boreal Surface Waters. Environmental Science & Technology, 44: 2975-2980. Heron, H., Dencker, H., Reinhardt, C., Bendixen, E. L., Jørgensen, G.E., Heidam, N., Christensen, N., Rebsdorf, Å., Møhlenberg og F., Hansen, E. 1987. Kviksølvredegørelse. Redegørelse fra Miljøstyrelsen. ISBN: 87-503-6739-0. 106 s. Hongve, D., Riise, G. & Kristiansen, J. F. 2004. Increased colour and organic acid concentrations in Norwegian forest lakes and drinking water - a result of increased precipitation? Aquatic Sciences 66: 231-238. Jenssen, M., Borgstrøm, R., Salbu, B. & Rosseland, B.O. 2010. The importance of size and growth rate in determining mercury concentrations in European minnow (Phoxinus phoxinus) and Brown trout (Salmo trutta) in the subalpine lake, Øvre Heimdalsvatn. Hydrobiologia 642: 115-126. Lindqvist, O., Johansson, K., Aastrup, M., Andersson, A., Bringmark, L., Hovsenius, G., Håkanson, L., Iverfeldt, Å., Meili, M. og Timm. B. 1991. Mercury in the Swedish environment Recent research on causes, consequences and corrective methods. Water, Air and Soil Pollution 55: 1 262. Lovdata 2014. Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. FOR-2002-09-27-1028. Matportalen 2014a: http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/ferskvannsfisk_og_kvikksolvfor urensing (lest 14.11.2014). 19

Matportalen 2014b: http://www.matportalen.no/uonskedestoffer_i_mat/tema/miljogifter/er_det_farlig_mye_kvikksolv_ i_maten (lest 14.11.2014). Miljøverndepartementet, 2005. Handlingsplan for å redusere utslipp av kvikksølv. 16s. Moseby, K., 2011. Individuell vekstrate og byttefiskkonsum er bestemmende for kvikksølvkonsentrasjon i abbor (Perca fluviatilis), gjedde (Esox lucius) og gjørs (Stizostedion lucioperca) i Øyeren. Masteroppgave - Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for naturforvaltning. 64 s. Myreng, H. 2013. Bioaccumulation and biomagnification of mercury (Hg) to «at risk levels» in the fisk community in the humic lake Øvre Sandsvannet, SE Norway. Masteroppgave - Universitetet for miljøog biovitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap. 63 s. Nordheim, G., Ydersbotn, T., & Ørjasæther, H., 1990. Kartlegging av kvikksølv i fisk fra Øyeren. Miljøpakke Romerike 1990 (Upubl. data). Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen. Porvari, P., 1998. Development of fish mercury concentrations in Finnish reservoirs from 1979 to 1994. The Science of the total environment 213 (1998) 279-290. Ranneklev, S., Wit, H., Jenssen, M. og Skjelkvåle, B.L. 2009. An assessment of Hg in the freshwater aquatic environment related to long-range transported air pollution in Europe and North America. ICP Waters Report 97/2009. 47s. Rosseland B.O., Massabuau J-C., Grimalt J., Hofer R., Lackner R., Raddum G., Rognerud S., Vives I. 2001. Fish ecotoxicology,the EMERGE fish sampling manual for live fish. The EMERGE Project (European Mountain lake Ecosystems: Regionalisation, diagnostic and socio-economic valuation). (http://www.mountain-lakes.org/emerge/methods/29.pdf) Sharma, C., Borgstrøm, R., Huitfeldt, J.S. & Rosseland, B.O. 2008. Selective exploitation of large pike Esox lucious, Effects on mercury concentrations in fish populations. Science of the total Environment 399: 33-40. Simoneau, M., Lucotte, M., Garceau, S. & Laliberte, D. 2005. Fish growth rates modulate mercury concentrations in walleye (Sander vitreus) from eastern Canadian lakes. Environmental Research 98: 73-82. Skjelkvåle, B. L., Stoddard, J. L., Jeffries, D. S., Torseth, K., Hogasen, T., Bowman, J., Mannio, J., Monteith, D. T., Mosello, R., Rogora, M., 2005. Regional scale evidence for improvements in surface water chemistry 1990-2001. Environmental Pollution 137: 165-176. Svae, P.S. 2011. Høye kvikksølvkonsentrasjoner i asp (Aspius aspius) fra Øyeren er bestemt av byttefiskvalg, alder og individuell vekstrate. Masteroppgave - Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for naturforvaltning. 50 s. USGS 2009. U.S. Geological Survey 2009. Mineral commodity summaries 2009: U.S. Geological Survey, 195 p Vannmiljødatabasen - http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/ (Lest 14.11.2014). 20

Vedlegg - Rådata Løpenr Art Fangstdato Fangssted Lengde Vekt Alder Kjønn Hg (mg/kg) 1 Gjedde 20.06.2013 Bølertjern 63,5 1819 5 Hann 0,792 2 abbor 20.06.2013 Bølertjern 30,4 390 8 Hunn 0,673 3 abbor 20.06.2013 Bølertjern 31 432 7 Hunn 0,488 4 abbor 20.06.2013 Bølertjern 28,5 307 5? 0,408 5 abbor 20.06.2013 Bølertjern 30,2 302 8? 0,633 6 abbor 20.06.2013 Bølertjern 29,2 314 7 Hunn 0,563 7 abbor 20.06.2013 Bølertjern 30 351 6 Hunn 0,685 8 abbor 20.06.2013 Bølertjern 28,6 300 7 Hunn 0,618 9 abbor 20.06.2013 Bølertjern 29 335 7 Hann 0,459 10 abbor 20.06.2013 Bølertjern 27 240 6? 0,664 11 abbor 2012 Børtervann* 24 162 7 Hunn 0,764 12 abbor 2012 Børtervann* 26,6 208 7 Hunn 0,67 13 abbor 2012 Børtervann* 21,2 112 4 Hunn 0,51 14 abbor 2012 Børtervann* 20,5 107 5 Hunn 0,35 15 abbor 2012 Børtervann* 21,1 103 5 Hann 0,424 16 abbor 2012 Børtervann* 25,5 229 6 Hunn 0,619 17 abbor 2012 Børtervann* 18,3 68 7 Hann 0,41 18 abbor 2012 Børtervann* 18 87 4 Hunn 0,276 19 abbor 2012 Børtervann* 20,5 100 4 Hunn 0,28 20 abbor 2012 Børtervann* 15,5 44 2 Hunn 0,229 21 abbor 2012 Børtervann* 19 82 4 Hunn 0,387 22 abbor 2012 Børtervann* 17,5 60 6 Hunn 0,442 23 abbor 2012 Børtervann* 22,2 113 6 Hann 0,677 24 abbor 2012 Børtervann* 19 78 4 Hunn 0,423 25 abbor 2012 Børtervann* 21,3 118 4 Hunn 0,371 26 Mort 2012 Børtervann 18 62 Hunn 0,498 27 Mort 2012 Børtervann 16 68 Hunn 0,374 28 Mort 2012 Børtervann 19,2 67 Hunn 0,538 29 Gjedde 29.11.2012 Dragsjøen 52,5 1024 4 Hann 1,07 30 Gjedde 30.11.2012 Dragsjøen 55,5 1048 4 Hann 1,63 31 Gjedde 30.11.2012 Dragsjøen 58,8 1444 5 Hann 1,49 32 Gjedde 30.11.2012 Dragsjøen 55,8 1132 5 Hann 1,22 33 Gjedde 30.11.2012 Dragsjøen 51,2 987 4 Hann 0,468 34 abbor 22.11.2012 Heia 29,3 332 7 Hunn 0,588 35 abbor 22.11.2012 Heia 29 352 6 Hunn 0,651 36 abbor 22.11.2012 Heia 29,5 306 5 Hunn 0,687 37 abbor 22.11.2012 Heia 28 311 7 Hunn 0,613 38 abbor 22.11.2012 Heia 31,5 398 7 Hunn 0,556 39 abbor 22.11.2012 Heia 27,5 273 7 Hunn 0,528 40 abbor 22.11.2012 Heia 30,5 383 7 Hunn 0,865 41 abbor 22.11.2012 Heia 25 197 4 Hunn 0,291 42 abbor 21.11.2012 Heia 23,5 166 4 Hunn 0,431 21

43 abbor 21.11.2012 Heia 28 284 7 Hunn 0,645 44 Gjedde 22.11.2012 Heia 49 795 4 Hann 0,487 45 Gjedde 22.11.2012 Heia 51 847 4 Hunn 0,51 46 Gjedde 22.11.2012 Heia 45 640 4 Hunn 0,395 47 Gjedde 22.11.2012 Heia 48 760 3 Hunn 0,59 48 Gjedde 22.11.2012 Heia 59 1113 4 Hunn 0,585 49 Gjedde 22.11.2012 Heia 45 631 3 Hunn 0,478 50 Gjedde 21.11.2012 Heia 60 1606 4 Hunn 0,75 51 Mort 22.11.2012 Heia 26 246 Hunn 0,439 52 abbor 10.09.2013 Heia 37,5 702 6 Hunn 0,75 53 Mort 22.11.2012 Heia 24 175 Hunn 0,337 54 abbor 10.09.2013 Heia 31,6 391 6 Hunn 0,697 55 Mort 22.11.2012 Heia 27 268 Hunn 0,37 56 abbor 10.09.2013 Heia 36,4 620 7 Hunn 0,699 57 Mort 22.11.2012 Heia 31 384? 0,202 58 abbor 10.09.2013 Heia 33,2 424 7 Hunn 0,723 59 Mort 22.11.2012 Heia 26 223 Hunn 1,02 60 abbor 10.09.2013 Heia 34,1 502 6 Hunn 0,799 61 abbor 10.09.2013 Heia 30,2 366 6 Hunn 0,714 62 abbor 10.09.2013 Heia 27,4 269 Hunn 0,475 63 abbor 10.09.2013 Heia 27,8 278 5 Hunn 0,44 64 abbor 10.09.2013 Heia 19,5 74 3 Hunn 0,227 65 abbor 10.09.2013 Heia 30,5 385 6 Hann 0,822 66 abbor 10.09.2013 Heia 29,3 296 5 Hann 0,566 67 abbor 10.09.2013 Heia 22,1 120 3 Hunn 0,265 68 Gjedde 10.09.2013 Heia 45 560 4 Hann 0,438 69 Gjedde 10.09.2013 Heia 44,8 592 4 Hann 0,546 70 Gjedde 10.09.2013 Heia 65,8 1858 5 Hunn 0,726 71 Gjedde 10.09.2013 Heia 57,2 1038 4 Hunn 0,608 72 Gjedde 10.09.2013 Heia 49,6 729 4 Hann 0,556 73 Gjedde 10.09.2019 Heia 50,8 964 6 Hann 0,633 74 Gjedde 10.09.2013 Heia 45,9 577 4 Hann 0,446 75 abbor 10.09.2013 Heia 19,2 85 3 Hunn 0,465 76 abbor 27.11.2012 Mosjøen 23,8 175 5 Hunn 0,378 77 Gjedde 08.08.2013 Nordbysjøen 49,3 704 3 Hann 0,68 78 abbor 08.08.2013 Nordbysjøen 35,3 596 8 Hunn 1,99 79 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 27,3 259 5 Hunn 0,941 80 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 41,5 1001 11 Hunn 3 81 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 28,2 255 7 Hann 0,746 82 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 28,2 276 7 Hunn 1,12 83 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 29 343 5 Hunn 1,09 84 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 33,6 448 8 Hunn 1,09 85 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 28,2 235 6 Hunn 0,892 86 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 25,5 210 6 Hunn 0,772 87 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 24 156 6 Hunn 0,436 22

88 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 25,7 244 6 Hunn 0,644 89 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 34,2 523 8 Hunn 1,69 90 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 39,4 688 12 Hunn 3,66 91 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 34 600 6 Hunn 1,12 92 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 27,4 254 5? 0,649 93 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 25 186 5 Hunn 0,757 94 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 25,5 190 5 Hunn 0,506 95 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 18,6 64 3? 0,287 96 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 26,5 204 5 Hunn 0,618 97 abbor 13.08.2013 Sagstusjøen 17,8 57 3 Hunn 0,376 98 abbor 29.11.2012 Varsjøen 32,7 509 7 Hunn 0,816 99 Gjedde 29.11.2012 Varsjøen 39,2 371 2 Hann 0,388 100 Gjedde 29.11.2012 Varsjøen 49,2 792 4 Hunn 0,722 101 abbor 29.11.2012 Varsjøen 37,5 710 7 Hunn 1,196 102 Gjedde 29.11.2012 Varsjøen 51,5 937 4 Hunn 0,709 103 abbor 29.11.2012 Varsjøen 30,2 348 5 Hunn 1,02 104 abbor 10.09.2013 Varsjøen 35,2 540 9? 1,29 105 abbor 10.09.2013 Varsjøen 30,3 350 5 Hunn 0,507 106 abbor 10.09.2013 Varsjøen 34,7 557 8 Hunn 1,17 107 abbor 10.09.2013 Varsjøen 35,5 531 9 Hunn 0,823 108 abbor 10.09.2013 Varsjøen 40,5 761 7 Hunn 1,75 109 abbor 10.09.2013 Varsjøen 27,1 226 4 Hunn 0,355 110 abbor 10.09.2013 Varsjøen 33,9 511 4 Hunn 0,842 111 abbor 10.09.2013 Varsjøen 39,5 913 7 Hunn 1,198 112 abbor 10.09.2013 Varsjøen 28,3 319 6? 0,752 113 abbor 10.09.2013 Varsjøen 30,5 375 5 Hunn 0,45 114 abbor 10.09.2013 Varsjøen 28 252 5 Hunn 0,483 115 abbor 10.09.2013 Varsjøen 35,1 520 8? 1,06 116 abbor 10.09.2013 Varsjøen 31,5 420 6 Hunn 0,575 117 abbor 10.09.2013 Varsjøen 33,7 527 6 Hunn 0,848 118 abbor 10.09.2013 Varsjøen 27,6 271 5 Hunn 0,393 119 abbor 10.09.2013 Varsjøen 25,5 211 6 Hunn 0,483 120 abbor 10.09.2013 Varsjøen 27,2 266 5 Hunn 0,33 121 Ørret 10.09.2013 Varsjøen 32,7 403 Hann 0,037 122 abbor 14.08.2013 Veslesjøen 38,9 747 6 Hunn 1,3 123 Gjedde 14.08.2013 Veslesjøen 43,5 475 4 Hann 1,09 124 abbor 14.08.2013 Veslesjøen 26,8 275 8 Hunn 0,528 125 Gjedde 14.08.2013 Veslesjøen 48 717 4 Hunn 0,572 126 abbor 14.08.2012 Veslesjøen 26,5 248 5? 0,92 127 Gjedde 14.08.2013 Veslesjøen 29,5 141 2 Hunn 0,54 128 abbor 14.08.2013 Veslesjøen 36 622 6 Hunn 0,745 129 Gjedde 14.08.2013 Veslesjøen 51,5 883 5 Hunn 0,75 130 Gjedde 14.08.2013 Veslesjøen 50,3 765 4 Hunn 0,717 *Enkelte abbor tatt i Raudsjøen som er i nær tilknytning til Børtervanna. 23