Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i pinsebevegelsen

600 kommet til tro 400 døpt 2500 3000 mennesker i månedelig gudstjenestedeltakelse Hva kan vi lære av vår historie Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i pinsebevegelsen Bodø Bergen Sandnes Porsgrunn Drammen

På oppdrag fra Pinsebevegelsens Lederråd Øivind Augland Daglig leder i DAWN Norge. Mobil: +47 95042260 www.dawnnorge.no www.m4europe.com

Innholdsfortegnelse 1. Innledning 06 1.1. Menighetsplanting i Pinsebevegelsen i Norge...06 2. Hva sier statistikken 08 2.1. 620 mennesker er kommet til tro...0 8 2.2. 391 personer er døpt...0 9 2.3. Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene...0 9 2.4. Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene... 1 0 2.5. Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de etablerte menighetene... 1 1 2.6. Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de nyplantede menighetene... 1 1 2.7. Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene... 1 2 2.8. Hva kan vi lese av statistikken?... 1 3 3. Spenninger og utfordringer i plantningsprosessene 14 3.1. Når en ny menighet plantes oppleves det som en kritikk av den etablerte...14 3.2. Få gikk fra starten, men flere forsvinner etter hvert?...1 5 3.3. Kunne en bevart tjenestegavene i den etablerte menigheten?...1 6 3.4. Utfordrer de etablerte menighetene til nytenkning...1 7 3.5. Hvorfor skal etablert menighet godkjenne ny pinsemenighet?...1 7 4. Lærdommer vi kan ta med oss inn i framtiden 18 4.1. Bevare god kommunikasjon og gode relasjoner...1 8 4.2. Guds Rike og sjenerøsitet...1 8 4.3. Det handler ikke om hva som skjer rundt deg, men hvordan du møter det...1 9 4.4. Nødvendigheten av fokus i tidlig fase når en ny menighet plantes...2 0 4.5. Skuffelser og sår må ikke bli styrende...2 0 5. Oppsummering og konklusjon 22 Vedlegg 24

Grafoversikt Grafer Graf 1: Antall som er kommet til tro i etablert menighet og nyplantet menighet...08 Graf 2: Antall som er døpt i etablert menighet og nyplantet menighet... 09 Graf 3: Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene...10 Graf 4: Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene...10 Graf 5: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de etablerte menigheter...11 Graf 6: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de nyplantede menighetene...12 Graf 7: Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene...12 Tabeller Tabell 1: Antall som er kommet til tro i etablert menighet og nyplantet menighet...08 Tabell 2: Antall som er døpt i etablert menighet og nyplantet menighet...09 Tabell 3: Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene...10 Tabell 4: Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene...11 Tabell 5: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i etablerte menigheter...13 Tabell 6: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i nyplantede menigheter...12 Tabell 7: Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene...13

Bodø Bergen Sandnes Porsgrunn Drammen

6 Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen 1. Innledning 1.1. Menighetsplanting i Pinsebevegelsen i Norge Pinsebevegelsen har i mange år plantet menigheter i Norge. Over flere tiår har det ofte vært slik at det ikke skulle bli plantet mer enn en pinsemenighet i hver by. Argumentasjonen har vært forskjellig blant pinseledere. De siste årene har det skjedd en endring. I flere byer er det blitt plantet nye pinsemenigheter i nærhet av bestående, eldre pinsemenigheter. I flere tilfeller er det ungdomsledere i de etablerte menighetene som har gått ut og startet nye menigheter. Et viktige spørsmål blir da : Tjener dette Guds Rikes sak? Hvordan har veksten vært der nye menigheter er plantet? Kommer flere nye til tro? Øker gudstjeneste og medlemstallet i menighetene totalt? Betyr det at flere ledere får rom til å tjene inn i menighetens arbeid? Andre spørsmål som har vært viktig å stille er: Hvordan har prosessene vært når en ny menighet har startet og hva kan vi lære av disse? Hva har vært utfordringene og spenningene? Hva er lærdommer som vi kan ta med oss inn i framtiden når nye menigheter skal plantes? Det er disse spørsmålene som er utgangspunktet for undersøkelsene som er initiert av Lederrådet i Pinsebevegelsen Norge. For å finne ut mer om dette er det valgt ut 5 byer i Norge der det er plantet nye menigheter ved siden av bestående i perioden 2000-2010. Disse menighetene er: Bodø: Bergen: Sandnes: Porsgrunn: Drammen: Filadelfiamenigheten og Bykirka Pinsekirken Tabernaklet og Salt Bergenskirken Klippen pinsemenighet og Intro Sandnes og Sentrumskirken Evangeliehuset Porsgrunn og Arena Filadelfia Drammen og Intro Drammen Utvalg av menighetene er gjort av Lederrådet i Pinsebevegelsen. Det er flere nyplantninger i andre byer som ikke er

Bodø Bergen Sandnes Porsgrunn - Drammen 7 tatt med i undersøkelsen, eks. forsøkene på planting i Trondheim og Oslo. Det er tre områder vi har ønsket å undersøke: Tallmessig vekst/tilbakegang i menighetene totalt sett i forhold til nye som er kommet til tro, nye døpte, ledere som er involvert, endring i medlemsmasse og gudstjenestebesøk. Vi har også spurt etter hvilke segment av befolkningen de nyplantede og etablerte menigheter søker å nå. Identifisere områder der det har vært både positive og negative spenninger og utfordringer mellom ny menighet og eksisterende menighet i forbindelsen med plantingen. Trekke ut 4-5 lærdommer som er viktig å ta med seg inn i framtiden gjennom å avdekke kriser og suksesser i forhold til de prosesser som har vært når nye menigheter er blitt plantet. Spørreskjemaet som er brukt kan du finne som vedlegg på slutten. Målet med undersøkelsen er å få frem lærdom som kan gi hjelp når nye pinsemenigheter plantes inn ved siden av eksisterende i framtiden. Når vi skal beskrive de ulike menighetene kaller vi de nyplantede og etablerte.

8 Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen 2. Hva sier statistikken gir menighetsplanting vekst eller tilbakegang? Tidrammen for vekst og utvikling er ikke lik. Tallene er hentet fra tidspunktet nye menighet ble etablert i byen og fram til 31.12.2010. I Sandnes er det to nyetableringer med i tallene (Intro Sandnes og Sentrumskirken). Nedenfor gir jeg en kort oppsummering av de tall som kommer frem, samt en konklusjon på slutten. Tallene fortjener en større refleksjon og mer bearbeidelse enn det som er mulig å gi i en slik kort rapport. 2.1. 620 mennesker er kommet til tro Tallene om hvor mange som er kommet til tro er hovedsakelig basert på anslag. Anslagene fra menighetenes ledere sier at ca. 620 mennesker til tro i de etablerte og nystartede menighetene. Høyest tall har Tabernaklet Bergen med ca.140 mennesker. Det er registrert noe flere mennesker som er kommet til tro i de nye menighetene enn i de etablerte. Dette skyldes i hovedsak tallene fra Sandnes. I Bodø og Graf 1: Antall som er kommet til tro i etablert menighet og nyplantet menighet Bergen har de etablerte menighetene registrert langt flere som er kommet til tro enn i de nye. Ser vi i prosent av medlemsmassen vil prosenten av folk som kommer til tro være vesentlig høyere i de nye menighetene Bergen Bodø Porsgrunn Sandnes Drammen Etablert menighet Ny menighet Ny menighet enn i de etablerte. 0 50 100 150 200

Bodø Bergen Sandnes Porsgrunn - Drammen 9 Drammen Sandnes Porsgrunn Bodø Bergen Etablert menighet 63 25 35 30 140 293 Ny menighet 75 80 65 3 45 268 Ny menighet 60 60 Sum 621 Tabell 1: Antall som er kommet til tro i etablert menighet og nyplantet menighet 2.2. 391 personer er døpt I perioden fra de ulike nyplantede menighetene Graf 2: Antall som er døpt i etablert menighet og nyplantet menighet ble startet og frem til i 31.10.2010 er det døpt Bergen ca. 391 mennesker i de 11 menighetene. I dette Bodø Etablert menighet tilfelle er det de etablerte menighetene som Ny menighet Porsgrunn Ny menighet står for flest dåp i antall. I dåpstallene fra de Sandnes etablerte menighetene Drammen er også de barn som blir døpt som ungdom og 0 50 100 150 som ofte kommer fra kristne familier. Ser vi i prosent av medlemsmassen vil de nyetablerte menighetene ha en langt høyere prosentandel av nye døpte enn de etablerte. Drammen Sandnes Porsgrunn Bodø Bergen Etablert menighet 29 50 50 40 70 239 Ny menighet 25 41 25 15 25 131 Ny menighet 21 21 Sum 391 Tabell 2: Antall som er døpt i etablert menighet og nyplantet menighet 2.3. Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene I Bodø og Sandnes har det vært vekst i antall døpte medlemmer siden den nye menigheten ble startet. I Porsgrunn og Drammen har det også vært vekst i antall døpte medlemmer siden den nye menigheten ble startet.

10 Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen Graf 3: Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene Bergen Bodø Porsgrunn Sandnes Antall døpte medl. når ny menighet ble etablert Døpte medl. pr. 31.12.2010 Drammen 0 200 400 600 800 1000 1200 Drammen Sandnes Porsgrunn Bodø Bergen Antall døpte medl. når ny menighet ble etablert 800 501 630 102 1100 3133 Døpte medl. pr. 31.12.2010 784 509 550 110 893 2846 Sum -287 Tabell 3: Utvikling i døpte medlemmer i de etablerte menighetene 2.4. Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene I alle de nye menighetene var det en mindre kjerne av døpte medlemmer som var med i starten ca. 100. Pr. 31.12.2010 hadde disse menighetene ca 670 døpte medlemmer. Dette er en forholdsvis stor vekst. Tallene viser dog at bare ca. 150 av disse 540 døpte medlemmene er blitt døpt i deres menigheter siden etableringstidspunktet. Dette kan tyde på en relativt stor overføringsvekst Graf 4: Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene fra andre menigheter. I de nyetablerte menighetene er det også Salt Bergenskirken Intro Drammen mange barn. Eks. har Bergenskirken ca. 80 barn utover de døpte Døpte medl. pr. 31.12.2010 medlemmene pr. 31.12.2010. Bykirka Bykirka Bodø Døpte medl. når etablert i Bodø har 30-40 barn i tillegg Sentrums kirken til oppgitte døpte medlemmer. Sandnes (Det samme vil jo være tilfelle for Arena Porsgrunn de etablerte). Bykirka Bodø er den Intro Sandnes eneste menighet som ikke har hatt 0 50 100 150 200 250 vekst siden etableringstidspunktet.

Bodø Bergen Sandnes Porsgrunn - Drammen 11 Intro Sandnes Arena Porsgrunn Sentrums kirken Sandnes Bykirka Bodø Intro Drammen Salt Bergens kirken Døpte medl. når etablert 11 4 25 44 7 40 131 Døpte medl. pr. 31.12.2010 150 150 90 43 34 200 667 Sum Tabell 4: Utvikling i døpte medlemmer i de nyplantede menighetene 2.5. Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de etablerte menighetene Det samles ca. 1250 til gudstjeneste minimum 1 gang i mnd i de etablerte menighetene. Tallene som er gitt her er anslag. Dette er noe mer enn på tidspunktene da de nye menighetene ble etablert. I Bergen og Bodø er tallene ca. det samme pr. 31.12.2010 som på etableringstiden til de nye menighetene. Porsgrunn har noe tilbakegang, mens Sandnes og Drammen har vokst. Graf 5: Bergen Utvikling i gudstjenestedeltakelse i etablerte menigheter Bodø Porsgrunn Sandnes Drammen Gudstjenestedeltakelse 1 g i mnd. da ny menighet ble etablert Gudstjenestedeltakelse 1 g i mnd. Pr. 31.12.2010 0 100 200 300 400 500 Drammen Sandnes Porsgrunn Bodø Bergen Sum Gudstjenestedeltakelse 1 g i mnd. Pr. 31.12.2010 250 350 200 50 400 1250 Gudstjenestedeltakelse 1 g i mnd. da ny menighet ble etablert 200 200 230 50 400 1080 Tabell 5: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de etablerte menigheter 2.6. Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de nyplantede menighetene Det samles nær 1500 til gudstjeneste 1 gang i mnd. i de nye menighetene. Tallene som er gitt her er anslag. Dette tallet har tredoblet seg siden etableringstidspunktet til menighetene. Bodø er unntaket. I Bykirka har det vært liten vekst i antall gudstjenestebesøkende. Bakgrunnen for dette kan være at starten på menigheten var en sammenslåing av to menigheter som gjorde at gudstjenestebesøket var relativt stort i begynnelsen. Intro Drammen har hatt størst utvikling i forhold til at den ble startet opp i 2009. Pr 31-12-2010 gikk det ca ca. 250 mennesker på Gudstjeneste en gang i mnd. i Intro Drammen, samtidig hadde menigheten en kjerne på litt over 30 døpte medlemmer. Kan dette si noe om

12 Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen Graf 6: Salt Bergenskirken Intro Drammen Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de nyplantede menighetene Bykirka Bodø Sentrumskirken Sandnes Arena Porsgrunn Intro Sandnes Antall gudstj. delt 1 g i mnd. etablerings år Antall gudstj. delt. 1 g i mnd. pr. 31.12.2010 0 100 200 300 400 fokuset i de nye menighetene? De nye menighetene har vært med på å doble antall månedelige gudstjenestedeltakere i løpet av perioden fra etableringstidspunkt av menighetene frem til 31.12.2010. De nyplantede og etablerte menighetene har 2500-3000 mennesker om månedlig er delaktig i deres gudstjenester. Intro Sandnes Arena Porsgrunn Sentrumskirken Sandnes Bykirka Bodø Intro Drammen Salt Bergenskirken Antall gudstj. delt. 1 g i mnd. pr. 31.12.2010 260 250 250 90 275 350 1475 Antall gudstj. delt. 1 g i mnd. etablerings år 27 15 90 92 50 200 474 Sum Tabell 6: Utvikling i gudstjenestedeltakelse i de nyplantede menighetene 2.7. Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene Pr. 31.12.2010 var det nær 600 med ulike typer lederansvar i menighetene. Tallene er anslag, og innholdsdefinisjonen kan være forskjellig fra de ulike respondentene. I samtalen ble det understreket at det var ment som ledere som hadde ansvar for andre medarbeidere. Graf 7: Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene Salt Bergenskirken Intro Drammen Bykirka Bodø Sentrumskirken Sandnes Arena Porsgrunn Intro Sandnes Antall gudstj.delt. 1 g i mnd. etablerings år Antall gudstj.delt. 1 g i mnd. pr. 31.12.2010 0 100 200 300 400 I de nye menighetene er det ca. 275 personer i lederansvar på ulike nivåer mens det i de etablerte er ca.300. Fra tidspunktet da de nye menighetene ble etablert til 31.12.2010 er antall ledere nær fordoblet. (De etablerte menighetene hadde til sammen ca. 300 ledere involvert på tidspunktet da

Bodø Bergen Sandnes Porsgrunn - Drammen 13 de nye menighetene ble etablert) Drammen Sandnes Porsgrunn Bodø Bergen Etablert menighet pr. 31.12.2010 25 100 70 8 100 303 Ny menighet pr. 31.12.2010 65 45 50 14 60 234 Ny menighet pr. 31.12.2010 40 40 Sum 577 Tabell 7: Antall aktive ledere i de etablerte og nyplantede menighetene 2.8. Hva kan vi lese av statistikken? De nye menighetene har vært med på å doble antall månedelige gudstjenestedeltakere i løpet av perioden fra etableringstidspunkt av menighetene frem til 31.12.2010. Til sammen med de etablerte berører de med sine gudstjenester mellom 2500 og 3000 mennesker og de nye menighetene står for over halvparten av den månedlige gudstjenestedeltakelsen. 600 mennesker er kommet til tro gjennom de etablerte og nyplantede menigheten side de ti siste årene. Det er antallsmessig flere nye troende og døpte i de etablerte menighetene, men når vi tar antallet i prosent i forhold til medlemsmassen er det langt flere som kommer til tro i de nye menighetene enn i de eldre (unntaket er Bodø). Det er interessant å se at det er lang større tall og vekst i antall på gudstjeneste enn antall dåp, hva sier dette? Antallet involvert i ledelse er doblet siden oppstart av de nye menighetene. Menighetene som er med i undersøkelsen viser tydelig at nyplantning inn ved siden av allerede etablerte menigheter har ført til at enda flere nye er kommet til tro og døpt. Det samles langt flere på gudstjeneste og flere ledere er blitt delaktig i tjeneste i Guds menighet. Et spørsmål som undersøkelsen ikke gir svar på er: Hadde samme vekst skjedd hvis de som plantet menighet heller ble værende innenfor rammene av det etablerte? Det som synes tydelig når vi tenker 5-10 år fram, er at potensialet for vekst i 11 menigheter sannsynligvis er langt større enn det ville vært ut fra 5 menigheter.

14 Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen 3. Spenninger og utfordringer i plantnings- prosessene I samtale med pastorer og ledere i de utvalgte menighetene kom det frem noen spenninger og utfordringer i forbindelsene med plantingene. Samtidig er det viktig å understreke at pastorer og ledere i de etablerte menighetene hadde en gjennomgående raus holdning (og et Guds Rikes perspektiv) når de gav sine refleksjoner over spenningene ved etablering av ny menighet. Samtalen med pastorer og ledere i de nye menighetene avdekket også en respekt for og anerkjennelse av arbeidet i de etablerte menighetene. Som en sa: Det er i den sammenhengen vi er kommet til tro og vokst opp. Det vil likevel være riktig å peke på noen av de spenninger og utfordringer som kom frem. 3.1. Når en ny menighet plantes oppleves det som en kritikk av det den etablerte Når sentrale leder i en etablert menighet går ut og planter en ny menighet oppleves det som en kritikk av det bestående arbeidet. Dette trenger ikke være intensjonen, men blir fort den opplevelsen en sitter igjen med. Selv om en menighetsledelse

Bodø Bergen Sandnes Porsgrunn - Drammen 15 har et avklart forhold til at en ny menighet plantes, opplever det vanlige medlem i menigheten det som en kritikk av deres arbeid. Noe av opplevelsen kan skylles manglende kommunikasjon. Det er spenningsfylt og krevende for ledelse i en etablert menighet å holde en god informasjonsstrøm ut i menigheten og samtidig møte menighetens spørsmål og skuffelser på en god måte. I samtalen med planterne er det en tydelig forståelse at de har ønsket å plante noe som er annerledes enn der de kom fra. I de fleste tilfeller er det også en erkjennelse av at den drøm de hadde ikke kunne realiseres innen for de rammene de etablerte menighetene gav. At dette kan oppleves som kritikk er forståelig. Samtidig uttaler de en respekt for og anerkjennelse av de etablerte menighetene. 3.2. Få gikk fra starten, men flere forsvinner etter hvert? Undersøkelsen viser at alle de nye menighetene har en spesifikk målgruppe som en ønsker å nå ut til. For de fleste er målgruppen unge mennesker mellom 20-30 år. (Bykirka i Bodø har småbarnsfamilier). De etablerte flergenerasjonsmenighetene har ikke noen spesielle målgrupper i arbeidet, annet enn å være en menighet for byen, dvs. en geografisk målgruppe. Et relativt lite antall gikk fra de etablerte menighetene over i den nyplantede menigheten fra starten av, samtidig opplevde flere av de etablerte menighetene at viktig nøkkelleder forsvant. Dette gav utfordringer. Når de nyplantede menighetene begynte å vokse så tiltrakk de seg flere av aldersgruppen 18-30 år som på en måte naturlig hørte hjemme i den etablerte menigheten. Selv om det var en sterk bevissthet i begynnelsen om ikke å ta med seg medlemmer fra den etablerte menigheten, kan det se ut som at lojaliteten til sin tidligere ungdomsleder som gikk ut og plantet ny menighet fortsatt er der. De ungdommene som ble værende i modermenighet da de var i alder 15-18 år, forsvinner fort hvis ikke den etablerte menigheten har et tydelig tilbud som involverer og engasjerer den aldersgruppen når de er mellom 18-30 år. Selv med en bevist holdning om ikke å ta medlemmer fra etablert menighet, skjer det likevel. Hovedsakelig på grunn av at de nye menighetene har et tydeligere fokus på en målgruppe (18-30 år) og den etablerte menigheten er svakere på dette området. Forholdet mellom tallene i de nyplantede menighetene på gudstjenestedeltakelse og dåp kan også tyde på dette. Spenninger som ble satt ord på i undersøkelsen var at en stod i fare som etablert menighet å miste en generasjon. I flere tilfeller skapte det også splittelser innad i familier i forhold til menighetsvalg. Det kunne oppleves ødeleggende for bildet utad når heller ikke Guds menighet klarte å holde sammen på tvers av generasjonene.

16 Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen 3.3. Kunne en bevart tjenestegavene i den etablerte menigheten? Et av de spørsmål som kom opp i intervjuene var: Kunne de tjenestegavene som ungdomspastorer og lederne i de nyplantede menighetene representere fått nok rom i de etablerte menighetene til å gjøre det de drømte om? Hadde en da fått tilsvarende vekst som gjennom plantingene? Dette spørsmålet ble drøftet med de fleste av de som ble intervjuet og svarene var relativt klare. De fleste pastorer og ledere (med raus holdning og et Guds Rikes perspektiv) i de etablerte menigheter ser at de gaver som ungdomspastorene og lederne representerer fikk større rom og utfoldelse gjennom en ny menighetsplanting. Det ville blitt utfordrene om den kraft de representerer skulle blitt værende som en fornyende kraft inn i en etablert menighet, og den totale veksten hadde sannsynligvis ikke blitt det samme. De fleste av pastorene og ungdomslederne opplever manglende rom i den etablerte menigheten til å gjøre det en hadde kall til og se de drømmer en bar på, gå i oppfyllelse. I dette ligger det en erkjennelse av et tydelig kall samt bevisstheten om å bygge en menighet som er annerledes enn det som den etablerte menighet representerte på det tidspunktet.

Bodø Bergen Sandnes Porsgrunn - Drammen 17 3.4. Utfordrer de etablerte menighetene til nytenkning Det fleste i de etablerte menighetene erkjenner at de nyplantede menighetene også representerer en positiv utfordring og konkurranse. Det utfordrer deres egne arbeidsmåter og metoder. Menighetene har møtt utfordringen på forskjellige måter. En av hovedutfordringene har vært å holde fokus på unge og unge voksne i menighetene. Samtidig har fokuset på å nå nye mennesker i de nyplantede menighetene, utfordret de etablerte på deres arbeid med å nå ut til nye mennesker. Dette har i flere av menighetene ført til en positiv spenning og utfordring. Filadelfiamenigheten i Bodø er et eksempel på hvordan nye grupper er kommet til og flere blitt døpt etter at Bykirka i Bodø ble plantet. Klippen Sandnes har hatt vekst i tidsrommet som Intro Sandnes ble plantet. Kort tid etter plantingen vokste ungdomsmiljøet i menigheten til mellom 100-150 ungdom. 3.5. Hvorfor skal etablert menighet godkjenne ny pinsemenighet? Det kom også opp i intervjuene spørsmål om praksisen der en lokal menighet skal godkjenne en ny pinsemenighet i byen. Er det riktig å pålegge lokale menigheter dette ansvaret, burde ikke dette være noe som ligger på et overordnet nivå, sentralt i Pinsebevegelsen? Finnes det muligheter fra sentralt hold til å gi hjelp og gjøre prosessene på lokalt plan bedre og mindre spenningsfylt?

18 Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen 4. Lærdommer vi kan ta med oss inn i framtiden Gjennom samtalene kom det frem flere lærdommer som er viktig å ta med seg inn i framtiden når nye menigheter skal plantes i Pinsebevegelsen. 4.1. Bevare god kommunikasjon og gode relasjoner Alle understreket viktigheten av å bevare god kommunikasjon og gode relasjoner. Det er viktig at de som starter en ny menighet ikke avskjermer seg fra andre. På lederplan må det holdes god kommunikasjon og gjøres et bevisst arbeid med relasjonene. Behovet for fokus i en nyplantet menighet kan arbeide mot en slik god kommunikasjon. Alle understreket likevel viktigheten for alle som etablerer en ny menighet å ha en åpen kommunikasjon om det som skjer. Mye tyder på at menighetene som har vært med i undersøkelsen har hatt en generelt god kommunikasjon på lederplan. Dette er nok en av grunnene til at spenningsnivået i prosessene har vært relativt små. I intervjuene kommer det også frem at det er viktig for ledere i de nyplantede menighetene å få en anerkjennelse og respekt fra det etablerte. Gjenkjenning og bekreftelse av kall (selv om det går på tvers av den etablerte menighetens ønsker) er viktig å få for de som planter nye menigheter. 4.2. Guds Rike og sjenerøsitet Når en ny menighet plantes i samme by som en etablert pinsemenighet kan en lett gå i forsvarsposisjon. En utfordres til å ha en sjenerøs holdning og et Guds Rike perspektiv i møte med det som skjer. Gjennom samtalene har jeg hatt en opplevelse av at det er nettopp dette som er vist gjennom de etablerte menighetene i de fleste av byene. I de plantningene som er undersøkt har ikke den etablerte menigheten hatt en opplevelse av å være mor menighet til plantingen. Det har vært forankret på lederplan, men de etablerte menighetene som helhet har ikke følt et eieransvar. Initiativene er kommet fra enkeltpersoner. Undersøkelsen avdekker en ledelse i de etablerte menigheter som tross omstendighetene i stor grad har evnet å være sjenerøse og ha en Guds Rikes holdning i det som skjer. Også i de nyplantede menighetene har en måtte være bevist på måten en omtaler de etablerte menighetene på. Selv om en ønsker å være annerledes og har en tydelig visjon, har en ikke valgt den eneste rette modell eller metode. Det er viktig å anerkjenne hvor en selv kommer fra (ofte en etablert menighet), takke Gud for den sammenhengen, tale 20TWELVE

Bodø Bergen Sandnes Porsgrunn - Drammen 19 vel om den og vise sjenerøsitet. Undersøkelsen viser at de som har dannet de nye menighetene har vært beviste på dette området og arbeidet med det. Samtidig hørte jeg en erkjennelse i flere av de nyplantede menighetene at en kanskje har tatt for mye hensyn i begynnelsen, og dermed mistet momentum i etableringsfasen i plantningen. I den forbindelse ble det også etterlyst muligheten for å ha et felles språk og retningslinjer for menighetsplanting i Pinsebevegelsen. Dette kunne gjøre slike prosesser enklere og avklaringer kunne skje fortere. Det ville dermed kunne gi større opplevelser av eierskap fra modermenigheter og større kraft i startfasen for kommende plantinger. 4.3. Det handler ikke om hva som skjer rundt deg, men hvordan du møter det Flere av de som ble intervjuet fra de etablerte menighetene hadde en erkjennelse av at de slet med å være for innadvendte. Dette gikk på bekostning av misjon i nærområdet. Nyetableringen ble en kraftig utfordring inn i den etablerte på dette området.

20 Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen For noen ble det nesten lammende, for andre inspirerende. Gjennom samtalene kom det fram at det som skjer i den etablerte menigheten de 3-4 årene etter plantningen har mye med hvilken holdning lederskapet har og hvordan en aktivt møter situasjonen. Når nyetableringer skjer i nærheten til en etablert pinsemenighet blir utfordringene i den etablerte menigheten mer synlig. Dette krever et modig lederskap som tar tak i ulike områder som er viktig for menighetens sunnhet og videre vekst. Flere av menighetslederne i etablerte menigheter har en erkjennelse av at mer kunne vært gjort i forkant, ikke minst gjennom tettere oppfølging og nærhet til ungdomslederne og det arbeid de stod i. 4.4. Nødvendigheten av fokus i tidlig fase når en ny menighet plantes I samtale med menighetsplanterne understreket alle viktigheten av å bygge en kjernegruppe som gir seg til en tydelig visjon og retning av hva en ønsker å se skje. Den første fasen er krevende og krever fokus. Nettopp fordi det kreves mye tid til relasjoner og at en tar folk med seg i en prosess, kan det være vanskelig å følge opp for mange relasjoner utover det arbeidet en står i. Fra utsiden kan det oppleves som om en bare er opptatt av seg selv og sitt. I realiteten er ofte denne skjermingen i startfasen i menigheten nødvendig for å kunne konsentrere seg om å bygge et kjerneteam som kjenner hverandre og som også når ut til nye mennesker. En generell forståelse av hva som kreves for å plante en ny menighet også inn i etablerte menigheter vil kunne bygge ned spenninger og gi økt forståelse for hva som skjer i prosesser der en ny menighet blir plantet. 4.5. Skuffelser og sår må ikke bli styrende I de ulike plantningsprosessene har det oppstått sår og skuffelser. Flere av de som ble intervjuet understreket viktigheten av ikke å la disse bli styrende i avgjørelser og relasjoner videre. Ubearbeidede sår og skuffelser kan binde en til fortiden så en mister evnen til å leve i nåtiden og går glipp av mulighetene som framtiden gir. Hvis et lederskap i en modermenighet ikke får følelsesmessing bearbeidet de prosesser som skjer når en ny pinsemenighet litt ufrivillig plantes i deres nærhet, kan dette være et stort hinder for å kunne møte framtiden på en god måte. Får det grobunn, kommer en fort inn i en offerolle der synes synd på seg selv og selvmedlidenheten får vokse. Det sammen gjelder for lederne i de nye menighetene. Hvis følelsene av manglende anerkjennelse, misforståelser og skuffelser får rom i kjerneteamet i en ny menighet, vil dette være ødeleggende for all videre progresjon og framgang. Det er enormt viktig å bevare hjerte i slike situasjoner og hjelpe hverandre ikke til å ikke bli andre skyldig i noe annet enn å elske hverandre. For at dette skal skje, krever det åpenhet og ærlighet både i plantningsteam og i lederteam i etablert menighet.

Bodø Bergen Sandnes Porsgrunn - Drammen 21

22 Undersøkelse i nyplantede og etablerte menigheter i Pinsebevegelsen 5. Oppsummering og konklusjon Pinsebevegelsen i Norge har vokst gjennom disse menighetsplantingene som er undersøkt. Undersøkelsen representerer ikke alle menigheter som er plantet, men har hatt fokus på menigheter som er plantet inn ved siden av allerede etablerte pinsemenigheter. Gjennom intervjuene har jeg møtt mange reflekterte og sunne ledere som har vært ærlige på de spenningene som har vært, men samtidig evnet å se et større bilde av Guds Rike. Med det som bakgrunn kan en tydelig si at: Flere pinsemenigheter i en by har ført til at Guds menighet (den pinsekarismatiske delen) har vokst i byen. Dette understrekes tydelig av tallmaterialet i første delen. Lærdommene som finnes i dette materialet tror jeg kan være viktig å ta med seg når mange nye pinsemenigheter skal plantes i Norge, både inn på nye steder og ved siden av allerede etablerte menigheter.

Bodø Bergen Sandnes Porsgrunn - Drammen 23

V1 24 Vedlegg 1: Spørsmål i undersøkelsen 1. Personopplysninger: Fornavn og etternavn: Adresse: E-mail: Telefon (Mobil): 2. Menighetsopplysninger: Navn på menighet: Etablerings år: Post adresse: Gate adresse: Telefonnummer (kontor): E-mail: Webside: 3. Tallmessig vekst: A. Spørsmål til etablert menighet (hvis nyplantet, gå videre til B): Nye troende: Hvor mange nye er kommet til tro i deres menighet siden den nye menigheten ble etablert? Nye døpte: Hvor mange er døpt i deres menighet siden den nye menigheten ble etablert?

25 V2 Ledere (fra eldste, gruppeledere, ledere i ulike funksjoner m.m) : Hvor mange ledere var dere i deres menighet når den nye menigheten ble etablert? Hvor mange ledere er dere pr 31.12.2010? Døpte medlemmer: Hvor mange døpte medlemmer var dere i deres menighet når den nye menigheten ble etablert? Hvor mange døpte medlemmer pr. 31.12.2010? Gudstjenestebesøk: Hvor mange gikk på gudstjeneste 1 gang mnd. eller mer i deres menighet når den nye menigheten ble etablert? Hvor mange går på gudstjeneste 1 gang i mnd. eller i løpet av 2010? Målgruppe: Er det noen type mennesker som menigheten på en spesiell måte når eller har som målgruppe (alder, kulturelt, etnisk)? B. Hvis nyplantet menighet: Nye troende: Hvor mange nye er kommet til tro i deres menighet siden starten av menigheten? Nye døpte : Hvor mange er døpt i deres menighet siden starten av menigheten frem til 31.12.2010?

V3 26 Ledere (fra eldste, gruppeledere, ledere i ulike funksjoner m.m) Hvor mange var dere pr. 31.12.2010? Døpte medlemmer: Hvor mange døpte medlemmer var dere når dere ble etablert? Hvor mange var dere pr. 31.12.2010? Gudstjenestebesøk: Hvor mange gikk på gudstjeneste 1 gang måneden eller mer i deres menighet når den nye menigheten ble etablert (første etableringsår dere hadde gudstjenester?) Hvor mange gikk på gudstjeneste 1 gang i mnd eller i løpet av 2010? Målgruppe: Er det noen type mennesker som menigheten på en spesiell måte når eller har som målgruppe (alder, kulturelt, etnisk)?

27 V4 4. Områder med positive eller negativ spenning og utfordringer. Identifisere områder der det har vært både positive og negative spenninger og utfordringer mellom nye menighet og eksisterende menighet i forbindelsen med plantingen. Vi ønsker du skal sette ord på 4-6 områder ut fra deres egen erfaring. Område 1: Område 2: Område 3: Område 4: Område 5: Område 6: 5. Lærdommer som er viktig for fremtiden. Nøkkelområder: Trekke ut 6-8 lærdommer som er viktig å ta med seg inn i fremtiden gjennom å avdekke kriser og suksesser i forhold til de prosesser som har vært når nye menigheter er blitt plantet. Område 1: Område 2: Område 3: Område 4: Område 5: Område 6:

Kontakt lederrådet for pinsebevegelsen: Pinsebevegelsens Lederråd Postboks 7007, St. Olavs plass N-0130 OSLO, Norway Telefon: +47 4041 3043 Fax: +00.012.345.6789 Email:: post@pinsebevegelsen.no Web: www.pinsebevegelsen.no