Dagens pengesystem vs. sølv og gull De fleste vet ikke hva penger egentlig er eller hvor de kommer fra, og tror feilaktig at myndighetene skaper dem i seddelpressen. Under dagens sentralbankstyrte pengeregime er penger intet annet enn gjeld, og hver eneste krone tilføres økonomien ved låneopptak fra utlånsinstitusjoner/banker. Hvor kommer så disse pengene som lånes ut fra? Via en sentralbankmekanisme som kalles reservekapitalsordning skapes penger "rett ut av løse luften" i det øyeblikket lånebeløpet krediteres lånetakers konto. Rentene skapes ikke i utlånsprosessen, men forventes likevel innbetalt i tillegg til lånet. Samfunnet skylder altså mer (lån + renter) enn det som er skapt (lån). Denne umuligheten er verdenssamfunnets grunnleggende problem i dag. For at systemet ikke skal bryte 1 / 47
sammen betinger det en stadig raskere utlånsvekst, hvilket i praksis er en umulighet. Systemet er bygd som et realverdioverføringssystem som tar fra befolkningen og gir til bankeliten som kontrollerer systemet. Systemet skaper en situasjon med knapphet på penger. Uansett hvor mye penger vi har, så skylder vi tilsvarende pengemengde pluss rentene. I situasjoner med knapphet er det de mest kyniske, egoistiske og minst medmenneskelige individene som klarer seg best. Disse har ingen empati og sover like godt uansett hvilken elendighet de påfører andre mennesker. Derfor er organisasjoner, konsern etc. topptunge av mennesker med sosiopatiske/psykopatiske trekk. Det er de som skaper de beste resultatene og de beste bunnlinjene. Et sunt og bærekraftig pengesystem har historisk sett vist seg å fungere best når begrensede realverdier som gull og sølv danner grunnlaget for systemet. Et slikt pengesystem vil være rettferdig og til det beste for befolkningen. Inflasjonen vil være under kontroll og begrenset til økningen i mengden realverdier. Det er imidlertid alltid noen som, ved uærlige metoder, ønsker å tilrøve seg mer penger og makt. Når et ærlig pengesystem 2 / 47
ligger i bunn vil myndighetene være der for befolkningen, og de vil slå hardt ned på forsøk på å svindle befolkningen eller systemet. De globale bankierene har imidlertid hatt en enorm drivkraft og vist fenomenale kreative evner i sin higen etter makt og posisjon. Derfor lykkes de tilslutt. Når uærlige sjeler begynner å infiltrere landets myndigheter skal landets lover (grunnlov) forhindre lovbrudd. Infiltratørene starter ulike prosesser med å legge forholdene til rette for å kunne tilrøve seg enda mer makt. Nye lovforslag fremmes i lovgivende forsamlinger og korrupte folkevalgte spiser seg stadig innover i systemet som etter hvert tiltrekker seg flere og flere likesinnede. Lobbyvirksomhet er en effektiv måte å påvirke de folkevalgte på. I denne prosessen endrer forhold seg gradvis, og ofte så sakte og forsiktig at det er vanskelig å oppdage. De som villeder deg er etter hvert myndighetene selv, som via endringer av lovverket legger forholdene til rette for ytterligere makt og kontroll. Landet okkuperes fra innsiden, og ingen hær har måtte krysse landets grenser. Det ville kanskje den sovende befolkningen ha reagert på. Når landet kuppes fra innsiden gir folket landet sitt velvillig fra seg gjennom å være ignorant og ta friheten som en selvfølge. Friheten må det alltid kjempes for det er alltid noen som vil ta den fra deg. Sirlig blir 3 / 47
stein på stein lagt ned av infiltratørene. På denne måten har utallige nasjoner gått fra frihet med et sunt og ekte pengesystem til det private sentralbankstyrte pengeregimet verden har i dag. Dagens pengesystem bygger på fiktive verdier, setter befolkningen i bunnløs gjeld og tilrøver seg realverdier fra nasjoner, selskaper og befolkningen generelt. Dette systemet kontrolleres av en relativt liten global bankelite. Naturen finner imidlertid alltid tilbake til balanse, hvilket betyr at nedgangstidene verden nå vil oppleve gjenspeiler den økonomiske oppgangen vesten har hatt de siste 35 år. Den foreløpig siste steinen la Jens Stoltenberg ned ved å presse gjennom EUs Tjenestemannsdirektiv. SV og SP burde tatt konsekvensen av dette og umiddelbart valgt å avbryte regjeringssamarbeidet. Selv om det ikke hadde hatt noen praktisk betydning i dag, så ville NEI til EU flertallet i befolkningen, som for øvrig aldri har vært større, visst hvem man kunne stemme på i 2009. Jens Stoltenberg har med sitt udemokratiske utspill tråkket på en rekke ømme tær både på hos LO og hos grasrota i AP. Nå når ledelsen hos både venstresiden og høyresiden arbeider så tydelig for EU tilpasning, og ikke respekterer folkets mening, må alternativer formes. 4 / 47
Et par andre eksempler som illustrerer at myndighetene ikke lenger er til, av og for folket: I desember 2007 tok 16 organisasjoner opp en prinsipielt viktig sak om at den europeiske patentorganisasjonen EPO ville godkjenne patent på en ordinær type brokkoli. I et brev til tre statsråder oppfordret Norges Naturvernforbund, Utviklingsfondet og fjorten andre organisasjoner regjeringen til å intervenere slik at det omstridte brokkolipatentet ble opphevet. Det ønsket regjeringen ikke å gjøre. Bønder eller andre som dyrker brokkoli kan nå i ytterste konsekvens saksøkes av det engelske firmaet som innehar patentrettighetene. Et annet forhold er myndighetenes aksept av FN-organet Codex Alimentarius, hvis hovedmålsetting er å marginalisere befolkningens tilgang til naturlige næringsstoffer. At dette også aksepteres av våre folkevalgte, viser at de står på en annens lønningsliste enn folkets. Før vi nå ser på hvordan pengesystemet egentlig fungerer skal vi først se litt på ekte penger, ekte verdier sølv og gull. Hver gang regimer opp gjennom historien har depresiert og demonetarisert sølv og gull har det endt med knall og fall. Det globale fiktive pengesystemet vi har i dag er langt på overtid takket være kreative finansakrobatikk, gjeldsinstrumenter og korrupte reguleringsmyndigheter. Bare en brøkdel av verdens 5 / 47
befolkning, uansett samfunnslag, kjenner til hvordan pengesystemet fungerer i praksis. De fleste har ingen kjennskap til hva penger egentlig er, eller hvor de kommer fra. Enda færre kjenner til det faktum at verden praktisk talt er tom for historiens viktigste monetære metall sølv. Vi snakker her om fysisk tilgjengelig sølv. Til tross for at tilgangen til sølv som investeringsobjekt er blitt betraktelig dårligere det siste året, så har spotprisen (prisen på papirkontrakter handlet på COMEX) falt grunnet utstrakt manipulering av både sølv- og gullmarkedet. Manipulasjonen foregår nå helt åpenlyst med de regulerende myndigheters velsignelse. Prisen på edelmetallene holdes kunstig nede hovedsaklig fordi de representerer en trussel mot de globale bankierenes svært urettferdige monetærsystem. Prisen på både sølv og gull er per i dag adskillig mye lavere enn de fundamentale forholdene skulle tilsi. Verdens finanssystem har i årtier vært manipulert den andre veien, mot nye høyder, for stadig å stimulere til ny utlånsvekst, en utlånsvekst som er tvingende nødvendig for at systemet skal fungere. Sølv og gull er motpolen til dagens fiktive monetærsystem. Man kan håpe og tro at tiden med manipulasjon av ekte realverdier nå nærmer seg slutten, men den globale bankeliten gir seg ikke uten kamp. 6 / 47
Hva ligger så i begrepet tilgjengelig sølv? Det finnes relativt mye sølv, hovedsakelig i Asia, i form av foredlet sølv som smykker, relikvier etc. Dette er sølv som ikke er tilgjengelig verken for industrien eller for investorer til dagens sølvpris. Årsaken er at foredlet sølv, pga av det arbeidet som er tilført via foredlingsprosessen, representerer en atskillig mye høyere verdi enn smelteverdien på sølv. Et eksempel på foredlet sølv er sølvbestikk, som omsettes for langt over sølvets smelteverdi. Sølv har ofte i tillegg en affeksjonsverdi som kan være et enda sterkere insentiv for ikke å tilby sølvet i markedet, nærmest uansett pris. Av tilgjengelig sølv regnes derfor bare såkalt bullion coins og barrer. Dette er sølv som er tilgjengelig for investorer og industrielt konsum til dagens lave sølvpris. Etter 2. verdenskrig hadde USA alene et lager på 6 milliarder ouncer tilgjengelig sølv. Dette lageret var tomt i 2002, og USA har etter dette måtte importere sølv for at US Mint skulle kunne opprettholde produksjonen av sine bullion sølvmynter, the US Eagles. Nesten hele sølvproduksjon som er akkumulert gjennom 5000 år er konsumert etter 2. verdenskrig fordi den teknologiske utviklingen har medført en enorm appetitt for sølv hos industrien. Fra å være verdens viktigste monetære metall, er 7 / 47
sølv etter hvert blitt det metallet som benyttes i flest industrielle sammenhenger. Sølv har så mange unike egenskaper at det ofte ikke er mulig å finne substitutter til sølv i industrielle prosesser. Ofte fungerer sølv bare som en katalysator, men i de fleste industrielle sammenhenger inngår sølv som en essensiell del av selve produktet. Sølv gnistrer ikke, og det ruster ikke. Det er det metallet som leder best både varme og elektrisitet. Det er også det metallet som reflekterer best lys og er mest lyssensitivt. Sølvets unike antibakterielle egenskaper er gjennom tusener av år benyttet innen helse og medisin. Sølv er i dag er helt nødvendig element i alt fra datamaskiner og høyteknologiske våpen til medisin og mobiltelefoner. Metallet er svært lite prissensitivt siden det er små mengder som forbrukes i hver enhet. Hver eneste uke oppdages og patenteres det nye bruksområder for sølv. Sølv ble ganske snart etter 2. verdenskrig ansett som så viktig at den sølvkonsumerende industrien i 1947 laget sin egen interesseorganisasjon, Silver Users Association (SUA). Organisasjonen har to hovedmålsettinger. Den ene er å holde prisen på sølv nede. Den andre er å sørge for at industrien har god tilgang til fysisk sølv. Denne organisasjonen driver utstrakt lobbyvirksomhet hos både myndigheter og private selskaper. 8 / 47
SUA gjør det de kan for å hindre investorer å kjøpe fysisk sølv. Den 21 juli 2006 ble Barclays Bank sitt ETF fond børsnotert. Dette er et fond som skal ha 100% av verdiene lagret i fysisk sølv. I forbindelse med at Barclays Bank søkte SEC (Security and Exchange Commission) om løyve til å opprette fondet presset SUA på for å få SEC til å avvise søknaden. SUA hevdet at et slikt fond kunne komme til å trekke så mye sølv ut av det industrielle markedet at industrien kunne få problemer med tilgangen på sølv. De hevdet at det kunne føre til alvorlige økonomiske nedgangstider og stigende arbeidsledighet. Den offisielle tanken bak fondet var at større investorer og institusjoner skulle ha muligheten til å investere i fysisk sølv, uten selv å måtte lagre verdiene. Det finnes flere tilsvarende gull fond ingen har hatt noen betenkeligheter i den forbindelse. Dette sier en del om hvor lav beholdningen av tilgjengelig sølv egentlig er, og hvor essensielt dette metallet er for samfunnet. Det er imidlertid et par merkelige forhold vedr. fondet. Bl.a. er Barclays Bank en av de store private bankene som fronter sentralbankregimet og derfor i utgangspunktet er meget fiendtlig til sølv. I tillegg er SEC, som ga tillatelsen til opprettelsen av fondet, en av de fire institusjonene som utgjør Plunge Protection Team. PPT som det kalles er hovedregissør 9 / 47
av manipulasjonen av alle frie markeder, bl.a. sølvmarkedet på COMEX. Det finnes i tillegg indikasjoner på at fondet, i alle fall i en viss grad, shortes i markedet. På COMEX (Commodity Exchange NY), som er metallbørsen i USA, handles det med kontrakter for alle metaller. Kontraktene er å regne som ren handel med verdipapirer som sjelden realiseres i fysisk sølv. Mens det i de ulike markedene på COMEX kan være en shorthandel på tilsvarende 1-3 dagers produksjon, har shorthandel med sølv til tider nådd historiske 225 dagers produksjon. Det er hovedsakelig handelen på COMEX som bestemmer spotprisen på sølv (papirmarkedet) da dette markedet er svært mye større enn det fysiske sølvmarkedet. Ved å tilby/selge (shorte) kontrakter i markedet økes tilbudet og prisen faller. 10 / 47
Verdens beholdning av tilgjengelig sølv var på 12 milliarder ouncer i tiden rett etter 2. verdenskrig. Dette lageret er nå redusert med mer enn 90% og beholdningen estimeres til omtrent 1 milliard ouncer (enkelte analytikere anslår beholdningen til rundt 250 millioner). Årlig konsum overstiger årlig produksjon med ca. 100 millioner ouncer). Det er meget interessant å sammenligne sølvbeholdningen med verdens samlede gullbeholdning. Gullbeholdningen estimeres til 5 milliarder ouncer (155.000 tonn), altså fem ganger større enn verdens sølvbeholdning. Gullbeholdningen tilsvarer ca. 62 års gullproduksjon (80 millioner ouncer/2.500 tonn produksjon pr. år) og øker årlig siden gull bare i liten grad konsumeres industrielt. Sølvbeholdningen estimeres som sagt til 1 milliard ouncer (31.000 tonn) som er omtrent halvannet års sølvproduksjon (650 millioner ouncer/19.900 tonn ouncer produksjon pr. år). Sølvbeholdningen minker hvert år pga. industrielt konsum. Den samlede gullbeholdningen, stort sett det gullet som gjennom tidene er utvunnet, kunne fått plass i en kube med sider på 22 meter. Tilsvarende kunne alt sølvet som gjennom tusenvis av år er produsert fått plass i en kube med sider på 55m. Det som imidlertid er igjen av sølvbeholdningen ville i dag 11 / 47
fått plass i en kube med sider på bare 11 meter. Rent historisk sett har forholdet gullpris/sølvpris vært 1/16. I dag er dette forholdet 1/75. Sølvprisen er altså bare 20% av det den historisk sett har vært i forhold til gull. Dette til tross for at vi i dagens situasjon nærmest har snudd mengdeforholdet mellom gullbeholdning og sølvbeholdning på hodet. Gjennom årtusener har det vært mye større tilgjengelighet på sølv enn gull (som også årsproduksjonen skulle tilsi), hvilket har gitt det historiske prisforholdet på 1/16. Den teknologiske utviklingen har nå altså endret dette mengdeforholdet radikalt. Hvordan har det seg at en reduksjon av verdens sølvbeholdning på over 90% ikke gjenspeiles i sølvprisen? Svaret har vi vært inne på manipulering av prisen! Som sagt driver SUA en aktiv lobbyvirksomhet for å holde sølvprisen 12 / 47
nede. Den klart viktigste årsaken til manipulasjonen er imidlertid posisjonen sølv har i verdens monetære historie og det faktum at det representerer en trussel mot elitens etablerte monetære regime. Sølv er det metallet som på flest steder i verden og over lengst perioder har vært benyttet som byttemiddel (penger). Bankierene, ofte referert til som den globale maktelite, forsøker via sitt private gjeldsbaserte sentralbankstyrte pengeregime å tilrøve seg totalt verdensherredømme. Redskapet som benyttes er korrupsjon av politikere, eierskap og full kontroll av medieselskaper og nyhetsbyråer samt multinasjonale selskaper innen alle markedssegment som går inn og kjøper opp og overtar interessante selskap etter at forholdene er lagt politisk til rette. Sølv har sammen med gull, så lenge mennesker har drevet handel vært det klart overlegne foretrukne byttemiddel. Slik er det ikke lenger. Via lobbyvirksomhet, korrupsjon og eierskap i mediekonsern har altså en relativt liten gruppe bankierer jobbet dag og natt for å etablere dagens sentralbanksystem. Dette er et system basert på gjeld og som dag for dag overfører realverdier fra nasjoner, bedrifter og individer til de private bankierene. Den lave prisen på de monetære metallene skal signalisere til menneskeheten at disse metallene tilhører 13 / 47
fortiden, mens dagens moderne system med kredittkort er det optimale systemet. Optimalt for dem som sitter med makten en katastrofe for befolkningen. Verken økonomer, finansfolk, media eller politikere er i nærheten av sannheten når finanskrisen i 2008 forklares med såkalte råtne boliglån i USA. De råtne boliglånene er bare et symptom. Finanskrisen, som vi til nå bare har sett starten på, skyldes utelukkende det gjeldsbaserte sentralbankstyrte pengeregimet som råder i de fleste land. If people understood the rank injustice of our money and banking system, there would be a revolution before morning! President Andrew Jackson. Vårt pengesystem er intet annet enn et urettferdig realverdioverføringssystem som effektivt sørger for å øke forskjellen mellom fattig og rik. Gjennom det som så fint kalles for frihandelsavtaler og globalisering, sørger en liten finansiell elite for stadig å tilegne seg mer og mer av verdens realverdier. De som taler for EU/EØS tilpasning og økt globalisering forstår ikke rekkevidden av hva de fronter. De er blindet av vikarierende motiver og fin retorikk fra globalistene. 14 / 47
På Bilderbergermøtene, som uten nevneverdig mediedekning årlig holdes på luksushoteller rundt om i USA og Europa, møtes løpeguttene for den globale finansielle eliten. Her inviteres ledere for internasjonale selskaper, de store nyhetsbyråene, politiske ledere m.fl. Jens Stoltenberg og Siv Jensen har begge deltatt på slike møter. Disse to, som tilhører to ulike politiske fløyer, har selvsagt den samme overordnede agenda; privatisering, globalisering og rasering av nasjonalstaten alt sammen med røtter i pengesystemet. Vi er takknemlige til Washington Post, The New York Times, Time Magazine og andre store publikasjoner hvis sjefer har deltatt på våre møter og respektert deres løfter om diskresjon i nesten førti år. Det ville vært umulig for oss å utvikle vår plan for verden hvis vi hadde vært underlagt de skarpe lysene til offentligheten i løpet av disse årene. Men nå er verden mer sofistikert og klar til å marsjere mot en verdensregjering som aldri igjen vil kjenne krig men bare fred og velvære for hele menneskeheten. Den overnasjonale suvereniteten til eliten og verdens bankdirektører er klart å foretrekke fremfor nasjonal selvbestemmelse praktisert i tidligere århundrer. - David Rockefellers åpningstale for Bilderbergermøtet, 5-9 juni, 1991. 15 / 47
Gjør deg selv en tjeneste, og ikke la dine begrensninger for hva som er mulig eller ikke mulig være avgjørende for om noe faktisk er mulig. Ikke vær kategorisk avvisende til forhold du ikke har satt deg inn i på bakgrunn av din nåværende kunnskap om emnet. Du fores med propaganda fra vår fjerde statsmakt, media/presse, og på bakgrunn av løgnene du serveres gjør du deg opp din egen mening om hva som er rett og galt. Mange av våre sentrale politikere er enten korrupte eller uforstående ført bak lyset og utnyttet av kapitalkreftene. Våre medier er ignorant og kontrollert av de samme kreftene. Vi har et kvasidemokrati hvor den politiske arenaen er et teater. Makten er ikke horisontalt fordelt fra venstre til høyre, den er vertikalt fordelt ovenfra og ned. Finanskrisen kan være et konstruert problem, iscenesatt for å rasere den vestlige middelklassen. Bankeliten kan via sine globale banker enkelt stoppe kreditten og markedet vil kollapse slik det nå har gjort. Imidlertid kan krisen også meget vel være et resultat av det rådende sentralbankstyrte pengeregimet, som betinger en eksponentiell utlånsvekst for å fungere. En slik utlånsvekst kan i praktisk ikke vedvare. Krisen kan også være et resultat av en kombinasjon av disse to faktorene. Forskjellen ligger i om massene ønsker lån som de ikke får, eller om 16 / 47
massene kan få lån som de ikke ønsker. I alle fall har den tvingende nødvendige eksponentielle utlånsveksten stoppet opp og nedturen er i gang. Ingen kraft i verden kan stoppe denne tsunamien fra å rulle inn over finansverdenen og drukne realøkonomien. Uansett årsak, så legger finanskrisen til rette for ytterligere makt og kontroll fra den gruppen som ønsker verdensherredømme med mindre det oppstår et kaos selv ikke bankeliten kontrollerer. Når du eller naboen din mister huset, jobben etc. så må du vite at det ikke skyldes sykliske fenomener i økonomien. Pengesystemet er konstruert for å fungere på denne måten av dem som har laget det, verdens største bankfamilier, med Rothchilds i front. Den som kontrollerer pengesystemet kontrollerer også de ulike markedene og statsapparatene. Verdens finanshovedkvarter er The City i London, som er en egen stat med eget flagg og egen borgermester. Lord Major som borgermesteren kalles, velges årlig av Rothchilds NM. Når dronningen av England eller statsministeren besøker The City er de underordnet Lord Major. Dette sier mye om hvilken makt denne delen av London har. Den egentlige makten i verden ligger nettopp i The City of London. Penger er under sentralbankregimet intet annet enn gjeld. 17 / 47
Kriser i samfunnet som; sult, krig, fattigdom, sykdom, finanskriser etc. forårsakes av dagens pengesystem. Du bør være rasende på politikerne og massemedia, som hjelper den globale makteliten med å føre deg bak lyset og ødelegge fremtiden for deg, dine barn og barnebarn. Desto fortere befolkningen forstår, desto fortere kan systemet forandres. Ingen, heller ikke globalistene, ønsker seg et system hvor hovedmålsettingen er å gjøre befolkningen til slaver og leilendinger under en global stat styrt av et fascistisk regime. Hva er egentlig penger, og hvordan kom vi dit vi er i dag? Penger defineres som et allment sosialt akseptert byttemiddel, og gjennom tidene har ulike medier (fjær, steiner, korn, skjell, sigaretter etc.) vært benyttet. Det eneste som imidlertid har fungert over tid, har vært sølv og gull. Sølv og gull er imidlertid tungt og det var lite praktisk å bære med seg. Mange valgte derfor å lagre sine realverdier i pengeskap hos lokale gullsmeder i bytte mot en kvittering. Disse kvitteringene viste seg å fungere utmerket som byttemiddel i tillegg til at de var lett å bære med seg. Selv om kvitteringene bare var et bevis på at innehaveren hadde ekte verdier lagret i gullsmedens pengeskap, og ikke representerte noen verdi i seg selv, gikk kvitteringene for å være god som gull. 18 / 47
Da kvitteringene i seg selv fungerte som byttemiddel erfarte gullsmedene at realverdiene i liten grad ble hentet ut av pengeskapet. De begynte derfor en praksis med å lage flere kvitteringer enn de hadde realverdier til å forsvare. Til å begynne med ble kvitteringene tilført økonomien ved at gullsmedene selv kjøpte varer, eiendom, tjenester etc. De var altså blitt alkymister og kunne lage gull av gråstein. Etter hvert begynte også en utlånspraksis hvor kvitteringer som det ikke var dekning for ble produsert og lånt ut mot en rente. Dette var forløperne til de mer moderne bankene og dagens fractional banking system. En viktig forskjell fra dagens situasjon er imidlertid at bankene i dag er gjeldsbasert, og ikke har noen form for realverdier, men gjeld, som grunnlag for utlån. Det er dette systemet vi nå skal se på. I korte trekk betyr fractional banking at banken bare har en brøkdel (fraction) av utlånsmengden innestående som innskudd. Praksisen med utlån fungerte fint så lenge folk hadde tiltro til at de når som helst kunne hente ut sine virkelige verdier fra gullsmedens safe i bytte mot kvitteringene. Mang en gullsmed endte for øvrig sine dager hengende i et tre etter at folk hadde fått mistanke om svindelen gullsmedene bedrev og deretter erfart at gullet/sølvet de hadde kvitteringer på ikke fantes i 19 / 47
safen når de ønsket å realisere det. Gullsmeden var da konkurs som følge av svindelen og måtte som sagt ofte bøte med livet. At ingen ender sine dager i et tre for denne praksisen i dag skyldes i all sin enkelhet at det er myndighetene, via sentralbanksystemene som står for denne organiserte forbrytelsen. En av de mest kjente gullsmedene fra den tiden da ideen om et slikt pengesystem ble unnfanget, var Rothchilds i Tyskland. Denne familien er i dag verdens mest betydningsfulle bankfamilie og kontrollerer alene eller i samarbeid med andre bankfamilier tilnærmet samtlige av verdens store og betydningsfulle banker, både sentralbanker, forretningsbanker og investeringsbanker. De kontrollerer Verdensbanken, Det Internasjonale Pengefondet (IMF), Federal Reserve Bank NY (FED), Europeiske Sentralbanken (ECB), Bank of England, Den franske sentralbanken etc. Allerede i 1891 kjøpte Rothchilds nyhetsbyrået Reuters for å kontrollere hva som ble skrevet om familiens forretningsvirksomhet i pressen. I dag er samtlige store mediekonsern kontrollert av de globale bankierene og deres multinasjonale selskaper. Den store finansguruen Warren Buffet er en av løpeguttene til Rothchilds. De kontrollerer også det amerikanske nyhets- og 20 / 47
markedsdatabyrået Bloomberg LP. Bloomberg er spesialisert til å betjene finanssektoren. Børsmeglere utstyres alltid med en såkalt Bloomberg Terminal forbundet direkte til Bloombergs systemer og har da adgang til nyheter, informasjon og kommunikasjon. Sentralbanksystemets historie I 1913 lyktes Rothchilds sammen med 11 andre bankfamilier å etablere et sentralbanksystem i USA tilsvarende det systemet Rothchilds noen hundre år tidligere hadde etablert i England. Dette var for øvrig den tredje sentralbanken Rothchilds etablerte i USA. De to foregående ble effektivt stanset av ærlige og rederlige amerikanske presidenter, som så hvilken galskap sentralbanksystemet innebar. I løpet av juleferien 1913 lykkes Rothchilds for tredje gang å få Kongressen til å stemme for etablering av den private banken Federal Reserve Bank NY sammen med de andre delstatssentralbankene. Framgangsmåten er alltid den samme, og benyttes i dag i enda større grad. I korte trekk betyr det at bankeliten i første omgang forsøker med bestikkelser og korrupsjon via lobbyister og såkalt økonomiske hitmen, deretter med mer brutale metoder som gjerne omfatter trusler og likvideringer. For dem som kynisk 21 / 47
kontrollerer verdens pengesystem er dette hverdagskost. En dollar defineres i den amerikanske grunnloven slik; A dollar is a silver coin containing three hundred and seventy-one and one-quarter of silver and it cannot be changed by constitutional amendment, definitionally, any more than the term year can. 22 / 47
I grunnloven heter det også at den som gjør seg skyldig i å redusere mengden sølv i en dollar idømmes dødsstraff. Navnet dollar kommer fra tyske thaler som var betegnelsen på 1600-tallets sølvmynter, og senere dollar som ble betegnelsen på spanske sølvpenger benyttet i det tidlige Amerika. I dag er en dollar bare et verdiløst papir eller tall i et datasystem, uten at noen er idømt dødsstraff for dette forholdet. Ingen av de skyldige er noen gang dømt for denne forbrytelsen, som er den største i menneskets historie og roten til så uendelig mye elendighet. Dette er selvfølgelig fordi de skyldige lager lovene via regjeringene de kontrollerer samt at de får være i fred av media som de selv eier. Den amerikanske dollaren var frem til 1971 i mer eller mindre grad tilknyttet en gullstandard. Gullstandarden er hovedsaklig årsaken til at vi ser på gull som det viktigste monetære metallet. Frankrike fattet etter hvert mistanke til at USA produserte mer dollar enn de hadde gull til å forsvare (på samme måte som gullsmedene) for å klare å finansiere den etter hvert kostbare Vietnamkrigen. Frankrike hadde rett i sine anklaginger, og etter at den amerikanske regjeringen hadde hatt en tenkepause kom den offisielle beskjeden om at USA forlot gullstandarden. Dette ble imidlertid overskygget av Watergate-skandalen; konstruert 23 / 47
og blåst opp i media for å fjerne fokus fra det faktum at USA var konkurs. Det fine med å kunne lage penger ut av løse luften og ikke være begrenset til antall tonn med gull eller sølv i hvelvet, er at krig og imperialisme kan drives uten direkte å måtte belaste skattebetalerne. Det er selvsagt skattebetalerne som likevel betaler, men da i form av inflasjon. Inflasjon gjør pengene mindre verdt da inflasjon per definisjon er økning av mengden penger. Etter at gullstandarden var fjernet i 1971 var det fritt frem for masseproduksjon av penger. Gullbeholdningen var ikke lenger en begrensning, og USA kunne starte sitt hensynsløse konsum uten å tenke på å sette tæring etter næring. Desto mer som ble skapt (via utlån) desto mer måtte skapes for at systemet skulle 24 / 47
fungere. Nå skal vi se på forklaringen av pengesystemet i detalj. Alle midler ble etter hvert benyttet for å holde den stadig økende pengeveksten i gang. Reguleringer ble fjernet og kreative finansielle instrumenter ble konstruert. Den 18 mars 1988 etablerte President Ronald Reagan Plunge Protection Team (PPT). PPT er en gruppe som består av USAs finansminister (US Treasury), formann for Securities and Exchange Commission (SEC), formann for Federal Reserve System (FED) samt formann for Commodity Futures Trading Commission (CFTC). PPT ble opprettet for å intervenere (rettere sagt manipulere) markedet. Dette gjøres alltid i henhold til det den globale makteliten finner nødvendig for å kontrollere økonomien. Via de store private bankene (Goldman Sachs, CityBank, JP Morgan etc.) sprøytes det penger inn, eller trekkes det penger ut der det er nødvendig. Alt dette for å kontrollere markedet og maksimere profitt og makt ved for eksempel overtagelse av selskaper etter styrte finanskriser med påfølgende konkurser. Alle nødvendig finansielle muskler er tilgjengelig for denne gruppen. Faller DOW for mye en dag, støttekjøpes viktige (toneangivende) selskaper for å sørge for børsoppgang. Via minst to store banker har bankeliten (siden 25 / 47
1988 sannsynligvis via PPT) manipulert sølv og gullmarkedet ved å shorte i papirmarkedet på metallbørsen COMEX. Manipulasjonen som finner sted er strengt ulovlig, men organet som er ansvarlig for at lover og regler følges heter CFTC og er altså også en del av PPT. Fysisk gull, som tidligere var en del av en sentralbanks valutareserver, er i dag stort sett kontrollert av private banker i London. IMF kontrollerer bl.a. store mengder gull. I 2003 deltok Svein Gjedrem på Bilderbergermøtet i Versailles, Frankrike. Februar året etter solgte han Norges gullbeholdning på 37 tonn. Begrunnelsen var at gullreservene utgjorde en for liten del av Norges valutareserver. Hvem var det egentlig som tok den avgjørelsen? Advokat Østgård hevder Svein Gjedrem burde fått sparken for å ha gjort en udugelig jobb og markedsført den voldsomme utlånsveksten vi har hatt i Norge. Sannheten er vel heller at han burde vært stilt for riksrett for sitt svik mot fedrelandet. Enhver mann i en posisjon som hans, vet hvordan sentralbanksystemet egentlig fungerer. Det var nettopp derfor gullet ble solgt. Den globale makteliten har imidlertid ikke kontroll over sølvmarkedet selv om de har lykkes med å depresiere prisen i spotmarkedet (papirmarkedet). Makteliten ser nå ut til å forsøke å holde prisen på bl.a. sølv nede så lenge 26 / 47