Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS
Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler energi i bygninger Bygningsfysikk er på nytt et eget godkjenningsområde! Når trer dette i kraft? Hvordan dokumenterer vi kontrollen? Har sammenheng med sporbare beregninger Eksempler fra konkrete oppdrag og NS 3031 Litt om kontroll av utførelsen Vil dette fungere? Vi får se 2
Formålet: Byggesaksforskriften Generelle bestemmelser forskriften skal sikre 1-1 d). At uavhengig kontroll planlegges, gjennomføres og dokumenteres slik at krav til tiltaket som følger av tillatelser eller bestemmelser, er oppfylt 1-1 e). At det føres effektivt og systematisk tilsyn med at tiltak gjennomføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 3
13-5 Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak For prosjekterende: Bygningsfysikk..varmeinstallasjoner Ventilasjon- og klimainstallasjoner For utførende: Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning.. varmeinstallasjoner Ventilasjon- og klimainstallasjoner 4
Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak 13-5 forts For uavhengig kontrollerende: Overordnet ansvar for uavhengig kontroll Uavhengig kontroll av ett eller flere godkjenningsområder, kfr foran 5
Kap 14 kontroll av tiltak 14-1 Krav til uavhengighet for kontrollerende foretak 14-2 Obligatorisk krav om uavhengig kontroll Det skal gjennomføres uavhengig kontroll i samsvar med 14-7 for følgende oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3 a) Bygningsfysikk, hvor kontrollkravet for prosjektering begrenses til energieffektivitet og detaljprosjektering av lufttetthet og fuktsikring i yttervegger, tak og terrasser, og kontrollkravet for utførelse begrenses til byggfukt, lufttetthet og ventilasjon, og at dette er gjennomført og dokumentert som prosjektert 6
14-7 Gjennomføring av uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 og 3 Ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen skal kontrollere styringssystem inneholder rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres.. At KS er gjennomført og dokumentert i samsvar med Osv Ansvarlig kontrollerende for utførelsen skal kontrollere utførendes styringssystem inneholder rutiner. At KS er gjennomført og dokumentert i samsvar med At produksjonsunderlaget er tilgjengelig på byggeplass 7
14-7 Gjennomføring av uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 og 3 forts Ved godt gjennomført og dokumentert kvalitetssikring, kan kontrollen av prosjekteringen og utførelsen forenkles. 14-8 Sluttkontroll.. at kontrollen er dokumentert, at alle avvik er bekreftet lukket, og at dette er meldt til ansvarlig søker som grunnlag for sluttføring av gjennomføringsplanen. ved en sluttrapport som vedlegg til kontrollerklæringer. 8
19-1 Ikrafttreden Paragraf 14-2, obligatorisk krav om uavhengig kontroll 14-4, 14-5, 14-6 og 14-7, gjennomføring av uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 og 3 Trer i kraft 1. juli 2011 Så har bransjen ett år på seg! 9
Hvordan dokumenterer vi kontroll av energikrav iht TEK 07 og TEK 10? Beregningene forutsettes utført iht NS 3031. Det er viktig at de som har PRO-ansvaret for de ulike fagområder dokumenter egne opplysninger på en sporbar måte. Dette innebærer at: Arealer arkitektens ansvar ARK dokumenterer alle arealer som skal inngå i energiberegningene inkl arealandel for vinduer, dører og glassfelt, 10
kontroll av energikrav iht TEK 07 og TEK 10 forts U-verdier Byfys-rådgiver i samarbeid med ARK Kuldebroer - Byfys-rådgiver i samarbeid med ARK Gjennomsnittlig varmegjennomgangskoeffisient for bygningsdeler dokumenteres av Byfys-rådgiver på bakgrunn av U-verdier og for de aktuelle flater samt tilsvarende for kuldebro-lengder og lekkasjetall 11
kontroll av energikrav iht TEK 07 og TEK 10 forts RIV dokumenterer gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden, samt utenfor driftstiden og tilhørende SFPfaktor. I tillegg årsmidlere temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner(e) samt effekt av solskjermingen i samarbeid med ARK RIE dokumenterer gjennomsnittlig effektbehov i driftstiden for belysningsanlegget. 12
Arealoppstilling Eksempler på dokumentasjonen fra arkitekt Felter merket Vindusareal inkl. karmer [m²] Dørareal inkl. karmer [m²] Fasadeareal eks. glass og dører [m²] Vindu Type 4 Glassfasade Vindu Type 5 Glassfasade Indre fasadeareal [m²] Bygg A 254,5 624,4 879 7,6 8 887 333,5 334 1220 596 Bygg B 0 0 0 0 0 0 Bygg C 0 0 0 0 0 0 Nord Vindu Type 1 indre fasade Totalt glassareal Ytterdører/porter Type 1 hovedinngang Ytterdører/porter Type 2 rømningsdører Totalt areal ytterdører / porter Totalt areal ytterdører + glass Veggtype 1 indre fasade Veggtype 2 formvegg Totalt veggareal Totalt fasadeareal [m²] Felles 0 0 0 0 0 0 254,5 624,4 0,0 879 0,0 7,6 8 887 333,5 0,0 334 1220 596 Bygg A 289,7 622,1 912 0 912 304,9 305 1217 595 Bygg B 0 0 0 0 0 0 Bygg C 0 0 0 0 0 0 Felles 0 0 0 0 0 0 289,7 622,1 0,0 912 0,0 0,0 0 912 304,9 0,0 305 1217 595 Bygg A 0 0 0 359,1 359 359 359 Bygg B 0 0 0 0 0 0 Bygg C 0 0 0 0 0 0 Felles 0 0 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0 0,0 359,1 359 359 359 Bygg A 50,7 250,7 301 4,8 5 306 165,9 166 472 221 Bygg B 0 0 0 0 0 0 Bygg C 0 0 0 0 0 0 Felles 0 0 0 0 0 0 50,7 250,7 0,0 301 4,8 0,0 5 306 165,9 0,0 166 472 221 Vest Øst Syd SUM 595 1497 0 2092 5 8 12 2105 804 359 1163 3268 1771 13
Eksempler på dokumentasjonen fra arkitekt forts Takareal [m²] Areal glass, dører og porter [m²] Utvending tak Totalt areal vindu/glassfasade 2092 Glasstak Totalt areal dører/porter 12 SUM takflater 1 178 Totalt areal glasstak 0 Sum glass, dører og porter 2105 Gulvareal [m²] Gulv mot det fri Andel glass, dører og porter ifht oppvarmet BRA (kun indre fasade) 16,7 % Gulv på grunn Gulv mot uoppvarmet kjeller / p-kjeller Byggets formfaktor (kun indre fasade) 0,35 SUM gulvflater 1 223 Oppvarmet BRA [m²] Himlingshøyder [m] 1.etg 1.etg ** Arkitekt: Gina M. Nilsen, Solheim + Jacobsen Arkitekter 2.etg * 2.etg ** Dato: foreløpig pr 11.3.2010 3.etg 3.etg ** 4.etg 4.etg ** Endringer av RIEnergi i rød skrift: Total BRA 3 642 * Etter e-post fra ARK 16.mars Total oppvarmet volum [m³] 11 946 ** Etter e-post fra ARK 12.mars 14
Egenes Park Stavanger 15
Eksempler på dokumentasjonen fra RIByfys Egenes Park. Dokumentering av U-verdier og kuldebroer for boliger Areal (BRA) 5 783 m² Tabell 4.1 Bygningsdata Beskrivelse Isolasjonstykkelse (millimeter) U-verdi/ kuldebroverdi (W/m 2 K) Areal (m 2 ) Varmetran sportkoeffisient (W/K) Vegger Veggtype 1: 48x198 mm bindingsverksvegg med 48x48 mm innvendig krysslekting. Veggtype 2: 100 mm massivtre element med utvendig utlektet isolasjon 48x198mm. Veggtype 3: 246 0,19 1 472 280 198 0,2 2 035 407 200 mm betongvegg med utvendig utlektet isolasjon 48x198mm. 198 0,23 288 66 Delsum vegger 3 795 753 16
Eksempler på dokumentasjonen fra RIByfys forts Tak Beamen: 600 mm dragere med 48x350 mm åser. Nedforing 48 mm lekter. 400 0,12 1 064 128 Rekkehus: 220 mm massivtre med ca. 400 mm isolasjon. 400 0,11 785 86 Terrasse 220 mm massivtre med ca. 400 mm isolasjon. 400 0,11 281 31 Delsum tak/terrasse 2 130 245 Golv Dekke mot uoppvarmet kjeller. Hulldekke isolert på oversiden med 680 mm krysslagt bjelkelag med innblåst isolasjon. 680 0,08 1 321 106 Gulv mot det fri.220 mm massivtre isolert med 250 mm mineralull på oversiden og med 200 mm mineralull på undersiden. 450 0,09 259 23 Delsum golv 1 580 129 Vinduer/Dører Vinduer (Gjennomsnitt) 0,7 504 353 Dører (Gjennomsnitt) 1,1 515 567 Delsum vinduer/dører 1 019 919 17
Eksempler på dokumentasjonen fra RIByfys forts Kuldebroer (W/m,K) Lengde(m) Underkant balkonger (Tegn.nr. 18_50) 50 0,03 366 11 Renner, møner og avslutninger tak (Tegn.nr. 24_50)(Tegn.nr. 25_50)(Tegn.nr. 26_50) 0 0,06 317 19 Terrasse (Tegn.nr. 28_50) 90 0,05 52 3 Gesims stenderverk (Tegn.nr. 29_50) 90 0,05 120 6 Yttervegg-elementvegg (Tegn.nr. 31_50) & Elementvegger mellom balkonger 0 0,05 308 15 Sokkel (Tegn.nr. 37_50) & (Tegn.nr. 39_50) 100 0,01 3 961 40 Delsum kuldebroer 5 124 94 Kuldebroverdi (W/K BRA) 0,016 Sum varmetransportkoeffisient 2 140 18
Eksempler på dokumentasjonen fra RIEnergi Egenes Park. Varmetapsramme for rekkehus og leiligheter Forskriftskrav: Areal (BRA) 5 783 m² Vinduer/dører 20,0 % Netto takhøyde (snitt) 2,5 m Ventilasjon (snitt) 1,7 m³/h m² Virkningsgrad vgjv. 70,0 % Infiltrasjonsfaktor 1,5 oms/h v 50 Pa. Dvs 0,1 oms/h 19
Eksempler på dokumentasjonen fra RIEnergi forts Forskriftskrav: Areal (m 2 ) U-verdi/ kuldebroverdi (W/m 2 K) Luftmengde (m3/h) Virkningsgrad varmegjenvinner (%) Varmetapsramme (W/K) Varmetapsramme for boligene i henhold til TEK Vinduer 642 1,20 770 Dører 515 1,20 618 Yttervegger, netto areal 3 933 0,18 708 Gulv 1 748 0,15 262 Tak 2 050 0,13 267 Kuldebroer (m 2 arealoppgis i oppvarmet BRA) 5 783 0,06 347 Infiltrasjon 14 458 477 Ventilasjon Samlet varmetransportkoeffisient 9 831 70,0 % 973 4 422 Varmetapstallet W/m2K (varmetransportkoeffisienten dividert på oppvarmet brukareal) 0,765 20
Eksempler på dokumentasjonen fra RIEnergi forts Prosjektert: Areal (BRA) 5 783 m² Vinduer/dører 17,6 % 138 m² mindre enn tilsvarende 20 % vinduer Netto takhøyde (snitt) 2,5 m Ventilasjon (snitt) 1,7 m³/h m² Virkningsgrad vgjv. 80,0 % Infiltrasjonsfaktor 1,1 oms/h v 50 Pa. Dvs 0,08 oms/h 21
Eksempler på dokumentasjonen fra RIEnergi forts Prosjektert: Areal (m 2 ) U-verdi/ kuldebroverdi (W/m 2 K) Luftmengde (m3/h) Virkningsgrad varmegjenvinne r (%) Varmetapsramme (W/K) Varmetapsramme for boligene Vinduer 504 0,70 353 Dører 515 1,10 567 Yttervegger, netto areal 3 795 0,20 753 Gulv mot det fri 1 580 0,08 129 Tak 2 130 0,11 245 Kuldebroer (m 2 arealoppgis i oppvarmet BRA) 5 783 0,02 94 Infiltrasjon 14 458 382 Ventilasjon Samlet varmetransportkoeffisient 9 831 80,0 % 649 3 170 Varmetapstallet W/m2K (varmetransportkoeffisienten dividert på oppvarmet brukareal) 0,548 Bedre varmetapstall en TEK 2007 28,3 % 22
Eksempler på dokumentasjonen fra RIV Gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden 60 h/uke for kontorbygg TEK 10 for kontorbygg: Min. 26 m³/h per person ved lett aktivitet Min. 2,5 m³/h per m² når rommene er i bruk Min. 0,7 m³/h per m² når rommene ikke er i bruk Det stimuleres til bruk av behovsstyrt ventilasjon NS 3031 pkt 6.1.1.1.4: Luftmengde kan reduseres med 20 % Nærmere beregninger og simuleringer kan gjøres! Prosjektrapport 42 fra SINTEF Byggforsk foreslår 6 m³/h per m² i driftstiden 23
Eksempler på dokumentasjonen fra RIE NS 3031. Tillegg A (normativt) Effekt- og energibehov til belysning for kontorbygg 8 W/m² => 25 kwh/m² år Kan reduseres med 20 % ved å benytte styringssystem for utnyttelse av dagslysstyring eller tilstedeværelse MEN det kan gjøres beregninger etter NS-EN 15193 24
NS 3031. Tillegg J (normativt) Skjema for sentrale inndata Inndata for energiberegning av boligene. Arealer [m 2 ] Størrelser Oppvarmet gulvareal, BRA (A fl ) [m 2 ] Oppvarmet luftvolum (V) [m 3 ) Gjennomsnittlig varmegjennomgangskoeffisient for Yttervegger Inndata Dokumentasjon Yttervegger m 2 3 795 Oppgitt av ARK Tak m 2 2 130 Oppgitt av ARK Gulv m 2 1 580 Oppgitt av ARK Vinduer, dører 1 019 Oppgitt av ARK og glassfelt m 2 5 783 Fra tegninger, dokumentert av ARK 14 458 Beregnet ut fra oppvarmet BRA og oppgitt takhøyde 0,20 Beregnet etter detaljer fra ARK bygningsdeler [W/m 2 K] (U-verdi) [W/m2K] Tak 0,11 Beregnet etter detaljer fra ARK (U-verdi) [W/m2K] Gulv 0,08 Beregnet etter detaljer fra ARK (U-verdi) [W/m2K] Vinduer, dører og 0,7 (Dører Oppgitt av vindusleverandør glassfelt 1,1) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt i forhold til oppvarmet bruksareal (%) Normalisert kuldebroverdi (Ψ) [W/m 2 K] Lekkasjetall (n 50 ) [h -1 ] 17,6 % Fra tegninger, dokumentert av ARK 0,016 Beregnet etter detaljer fra ARK. 1,1 Infiltrasjon på 0,08 som tilsvarer lekkasjetall 1,1. Egen dokumentasjon 25
NS 3031. Tillegg J (normativt) Skjema for sentrale inndata forts Temperaturvirkningsgrad (η ) for varmegjenvinner [%] Spesifikk vifteeffekt (SFP ) relatert til luftmengder, i driftstiden [kw/m 3 /s] Spesifikk vifteeffekt (SFP ) relatert til luftmengder, utenfor driftstiden [kw/m 3 /s] Gjennomsnittlig ventilasjonsluftmengde i driftstiden, gitt per m² oppvarmet bruksareal Gjennomsnittlig ventilasjonsluftmengde utenfor driftstiden, gitt per m² oppvarmet bruksareal 80 % Roterende varmegjenvinner dokumentert av leverandør 1,9 Dokumentert av leverandør ved beregnet trykkfall (1,75 for rent filter) 1,9 Samme luftmengde hele døgnet. 9 831 Forutsetter 1,7 m³/h m² iht NS3031 9 831 Samme luftmengde hele døgnet. 26
Eksempler på dokumentasjonen av SIMIEN energiberegninger fra RIEnergi Evaluering av Energitiltak Varmetapsramme Energiramme Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Beskrivelse Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 8-21 a Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall) ihht. 8-21 a Bygningen tilfredsstiller energirammen ihht. 8-21 b Bygningen tilfredstiller minstekravene i 8-21 c Luftmengdene tilfredsstiller minstekrav gitt i NS3031:2007 (tabell A.6) Bygningen tilfredsstiller byggeforskriftenes energikrav Energitiltak ( 8-21 a) Beskrivelse Verdi Krav Samlet glass-, vindus og dørareal delt på bruksarealet [%] 16,7 20,0 U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,11 0,18 U-verdi tak [W/m²K] 0,09 0,13 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,12 0,15 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 0,81 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,03 0,06 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 0,60 1,50 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] 87 70 Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 1,50 2,00 27
Eksempler på dokumentasjonen av SIMIEN energiberegninger fra RIEnergi Omfordeling energitiltak ( 8-21 a, varmetapstall) Beskrivelse Verdi Krav Varmetapstall yttervegger 0,04 0,05 Varmetapstall tak 0,03 0,04 Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0,04 0,05 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,13 0,24 Varmetapstall kuldebroer 0,03 0,06 Varmetapstall infiltrasjon 0,05 0,11 Varmetapstall ventilasjon 0,18 0,41 Totalt varmetapstall 0,49 0,97 Energiramme ( 8-21 b, samlet netto energibehov) Beskrivelse Verdi 1a Beregnet energibehov romoppvarming 7,6 kwh/m² 1b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme (varmebatterier) 5,6 kwh/m² 2 Beregnet energibehov varmtvann (tappevann) 5,0 kwh/m² 3a Beregnet energibehov vifter 12,6 kwh/m² 3b Beregnet energibehov pumper 2,7 kwh/m² 4 Beregnet energibehov belysning 20,0 kwh/m² 5 Beregnet energibehov teknisk utstyr 34,5 kwh/m² 6a Beregnet energibehov romkjøling 0,0 kwh/m² 6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 6,0 kwh/m² Totalt beregnet energibehov, sum 1-6 93,8 kwh/m² Forskriftskrav netto energibehov 165,0 kwh/m² 28
Hvordan kontrollere energiberegninger? Signerte og kontrollerte notater fra ARK og rådgivere Excel-fil med beregning av U-verdier, kuldebrovarmetap, varmetapsramme med mer SIMIEN-filer for kontroll mot eget beregningsprogram Benytte sjekklister for å vise hva som er kontrollert 29
30 Nedre Skøyen vei 2 - utførelsen. Kontroll av bygningsfysikk
Kontroll av energi krav vil dette fungere? Er vi (bransjen) i stand til å gjøre oppgaven? JA Får vi betalt for oppgaven? JA kfr kontroll av brannkrav Vi får se om ARK, RIByfys, RIEnergi, RIV og RIE er like systematiske Lykke til 31
Takk for oppmerksomheten erling.weydahl@multiconsult.no 32