TEGNINGSGRUNNLAG. Dwg-tegninger og BIM-modell dat BYGNINGSKATEGORI / STØRRELSE SIMIEN-fil (v )

Transkript

1 Forside HENT AS ENERGINOTAT FORSIDE ENERGINOTAT PROSJEKT Rissa brann og ambulansestasjon Kontordel (passivhus) REVIDERT DATO ENERGIRÅDGIVER Lars Øystein G. Plassen (HENT AS) KONTROLLERT AV Torbjørn Bratteberg (HENT AS) TEGNINGSGRUNNLAG Dwgtegninger og BIMmodell dat BYGNINGSKATEGORI / STØRRELSE SIMIENfil (v ) Rissa BAS kontor TEK smi Kontorbygg / 556 m² Rissa BAS kontor Passivhus smi OM ENERGINOTATET Det bygges ny brann og ambulansestasjon i Rissa kommune. Bygget er delt i to beregninger, kontordel og verksteddel, da dette evalueres som to ulike bygningskategorier. Dette notatet omfatter energiberegninger av kontordelen som skal tilfredsstille passivhusstandard. Bygget tilfredsstiller netto energibehov ved bruk av energirammemetoden og tilhørende minstekrav med de forutsetninger som er gitt i notatet. Evalueringen viser at bygget kan oppnå energimerke B og oppvarmingskarakter grønn. Evalueringer mot energimerke er gjort mot skala gyldig fra Videre vil kontordelen av bygget tilfredsstille passivhusstandard, jf. NS 3701:2012. Energinotatet viser et sammendrag av resultater ved evaluering mot TEK10, energimerke og NS Dokumentet gjelder sammen med sjekkliste energiberegning, kuldebronotat og LENIberegning. DATO REVISJON SIGN Endret til uverdi yttervegg 0,21 (ca. 250 mm) og LettTak 0,11 LP Oppdatert beregning (mengder fra nye dwg, soneinndeling) LP Oppdatert beregninger ihht. leveranser underleverandører/egenkontroll inndata LP

2 Sammendrag HENT AS ENERGINOTAT SAMMENDRAG Notatet inneholder resultat av energiberegninger for å kontrollere det planlagte bygget mot: Byggteknisk forskrift TEK10 kapittel 14 Energi Energimerke i henhold til den gjeldende energimerkeordningen Passivhusstandard NS 3701:2012 Hvor ikke annet er oppgitt, er det benyttet standard tall fra NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data. Energistrategi Kontor og administrasjonsdelen av nye Rissa brann og ambulansestasjon skal tilfredsstille minimumskravene i TEK samt 147. Byggverket skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. I beregningene er det valgt å benytte energirammemetoden for evalueringene. Bygget skal evalueres mot gjeldende energimerkeordning og kontordelen skal tilfredsstille passivhusstandard NS TEK10 og netto energibehov For den nye brann og ambulansestasjonen er kravet til netto energibehov tilfredsstilt ved bruk av energirammemetoden og tilhørende minstekrav. Beregningene viser et netto energibehov på ca. 88,4 kwh/m 2 /år hvor kravet ligger på 150,0 kwh/m 2 /år. Bygget tilfredsstiller alle minstekrav i henhold til TEK Energimerke og levert energi Levert energi for normalisert klima for Oslo er beregnet til ca. 90,66 kwh/m 2 som vil gi energimerke B etter den nye energimerkeordningen (revidert skala fra ). Ved valgt energiforsyning vil bygget få oppvarmingskarakter grønn. Levert energi for lokalt klima er beregnet til 91 kwh/m 2. Soneinndeling og bygningskategori Bygget er evaluert som 2 soner (brannstasjon og ambulansestasjon) i henhold til NS 3031:2014 kapittel 4.3 (se siste kapittel "Soneinndeling"). Bygget er evaluert etter bygningskategori kontorbygning. Bygningselementer Areal BRA 556 m 2 Luftvolum 1850 m 3 Uverdi Yttervegg 266 m 2 0,20 W/m 2 K Gulv 303 m 2 W/m 2 K Tak 273 m 2 0,11 W/m 2 K Vindu og dører 52 m 2 0,8 W/m 2 K Normalisert kuldebroverdi Det er benyttet en normalisert kuldebroverdi på 0,03 W/m 2 K som tilsvarer minstekravet for passivhusstandard, jf. Tabell 9 NS3701. Det vises til Kuldebronotat datert med beregning av normalisert kuldebroverdi. Lekkasjetall Det er benyttet et lekkasjetall på 0,50 luftskifter pr time med en trykkforskjell på 50 Pa over klimaskjerm, i henhold til krav fra byggherre (konkurransegrunnlag punkt 5.6). Dette er lavere enn minstekravet for passivhusstandard, jf. Tabell 9 NS3701, som er 0,60 luftskifter pr time. Ventilasjon I beregningen er det benyttet luftmengder og tekniske inndata fra RIV. Det installeres tre stk. aggregater for stasjonen, hvor anlegg og omhandler kontor/administrasjonsdel.

3 Sammendrag HENT AS Energiforsyning Bygget skal ha vannbåren varmesentral som tilknyttes fjernvarmenettet til Årnseth Bioenergi. Fjernvarmen skal dekke effekt og energibehovet for ventilasjonsvarme og oppvarming av tappevann i bygget, mens det benyttes elektrisitet for romoppvarming. Romoppvarming skal være ved bruk av panelovner (direkte elektrisitet) samt elektriske varmekabler i gulv i våtrom. Det er ikke medtatt sentral eller lokal kjøling av bygget. Redusert effekt belysning Det er medtatt redusert effekt for belysning i driftstid i beregningen. RIE har dokumentert LENIberegning som viser et LENItall på 12,5 som tilsvarer minstekravet i NS Solskjerming Det er medtatt utvendige persienner på faste vinduer mot sør og vest som angitt i kravspesifikasjon. Åpningsvinduer er utført som solbeskyttelsesglass.

4 TEK10 Evaluering mot byggeforskrifter HENT AS ENERGINOTAT TEK 10 EVALUERING MOT BYGGEFORSKRIFTER SIMIENfil: Rissa BAS kontor TEK smi Evaluering er gjort mot byggeforskrifter av 2010 med klimadata for Oslo. Resultater av evalueringen Evaluering av Beskrivelse Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 143 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall) ihht. 143 (3) Energiramme Resultater av evaluering Bygningen tilfredsstiller energirammen ihht. 144 Minstekrav Bygningen tilfredstiller minstekravene i 145 Luftmengder ventilasjon Luftmengdene tilfredsstiller minstekrav gitt i NS3031:2010 (tabell A.6) Energiforsyning Bygningen tilfredsstiller krav til energiforsyning i 147 Samlet evaluering Bygningen tilfredsstiller byggeforskriftenes energikrav Energitiltak ( 143 (1)) Beskrivelse Verdi Krav Samlet glass, vindus og dørareal delt på bruksarealet [%] 9,3 20,0 Uverdi yttervegger [W/m²K] 0,20 0,18 Uverdi tak [W/m²K] 0,11 Uverdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] Energitiltak 0,15 Uverdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 0,80 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,03 0,06 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 0,50 1,50 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 1,20 2,00 Omfordeling energitiltak ( 143 (2), varmetapstall) Beskrivelse Verdi Krav Varmetapstall yttervegger 0,10 0,07 Varmetapstall tak 0,05 0,06 Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Omfordeling energitiltak 0,07 0,08 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,07 0,24 Varmetapstall kuldebroer 0,03 0,06 Totalt varmetapstall 0,33 0,51 Energiramme ( 144, samlet netto energibehov) Beskrivelse Verdi 1a Beregnet energibehov romoppvarming 3,1 kwh/m² 1b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme (varmebatterier) 19,8 kwh/m² 2 Beregnet energibehov varmtvann (tappevann) 5,0 kwh/m² 3a Beregnet energibehov vifter 13,3 kwh/m² 3b Beregnet energibehov pumper Energiramme 0,1 kwh/m² 4 Beregnet energibehov belysning 12,5 kwh/m² 5 Beregnet energibehov teknisk utstyr 34,5 kwh/m² 6a Beregnet energibehov romkjøling 0,0 kwh/m² 6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0,0 kwh/m² Totalt beregnet energibehov, sum 16 88,4 kwh/m² Forskriftskrav netto energibehov 150,0 kwh/m²

5 TEK10 Evaluering mot byggeforskrifter HENT AS Minstekrav ( 145) Beskrivelse Verdi Krav Uverdi yttervegger [W/m²K] 0,20 0,22 Uverdi tak [W/m²K] 0,11 0,18 Uverdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] Minstekrav 0,18 Uverdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 0,80 1,60 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 0,50 3,00 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,07 0,24

6 Energimerke HENT AS ENERGINOTAT ENERGIMERKE SIMIENfil: Rissa BAS kontor TEK smi Evaluering er gjort mot byggeforskrifter av 2010 med klimadata for Oslo. Denne energiberegningen vil ikke fungere som energimerking ved overlevering. Energimerkeskalaen går fra A til G, hvor A er beste karakter og G er laveste karakter. Karakter B viser til et bygg som har en høyere energistandard. Oppvarmingskarakteren gis med en femdelt rangering fra rødt til grønt, hvor grønt er beste karakter. Grønn farge betyr at bygningen har et oppvarmingssystem som gjør det mulig å varme opp bygningen med en høy andel av andre energivarer enn elektrisitet, olje eller gass. Energikarakter ENERGIMERKE A <= kwh/m² B <= kwh/m² B C <= kwh/m² D <= kwh/m² E <= kwh/m² F <= kwh/m² G > kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 20.0 % Beskrivelse Energibruk normalisert klima Energibruk lokalt klima Beregnet levert energi Beregnet levert energi Verdi 91 kwh/m² 91 kwh/m²

7 Passivhusevaluering HENT AS ENERGINOTAT PASSIVHUSEVALUERING SIMIENfil: Rissa BAS kontor Passivhus smi Generelt Passivhus baserer seg på NS 3700:2013 (for småhus og boligblokker) og NS 3701:2012 (for yrkesbygg). Evalueringen benytter faster verdier for teknisk utstyr, varmtvann og personer. For belysning skal effektbehovet i driftstiden beregnes etter NSEN NS 3701 For beregning av gjennomsnittlige luftmengder er det benyttet beregningsmetode som vist i Prosjektrapport 99. For passivhus og lavenergibygg skal det benyttes gjennomsnittlig verdier for SFP og virkningsgrad for varmegjenvinner. Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Beskrivelse Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Resultater av evaluering Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Bygningen tilfredsstiller minstekrav til enkeltkomponenter Luftmengdene tilfredsstiller minstekrav gitt i NS3701 (tabell A.2) Bygningen tilfredstiller alle krav til passivhus Varmetapsbudsjett Beskrivelse Verdi Varmetapstall yttervegger 0,10 Varmetapstall tak 0,05 Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0,07 Varmetapsbudsjett Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,07 Varmetapstall kuldebroer 0,03 Varmetapstall infiltrasjon 0,04 Totalt varmetapstall 0,37 Krav varmetapstall 0,44 Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav Netto oppvarmingsbehov 21,7 kwh/m² 28,4 kwh/m² Netto kjølebehov Energiytelse 0,0 kwh/m² 6,2 kwh/m² Andel av varmebehovet som dekkes av annet enn direkte el. og fossile brensler 64,6 % 60,0 % Gjennomsnittlig effektbehov belysning 4,0 W/m² 4,0 W/m² Minstekrav enkeltkomponenter Beskrivelse Verdi Krav Uverdi yttervegger [W/m²K] 0,20 0,22 Uverdi tak [W/m²K] 0,11 0,18 Uverdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,18 Uverdi glass/vinduer/dører [W/m²K] Minstekrav 0,80 0,80 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,03 0,03 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 1,20 1,50 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,07 0,24 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 0,50 0,60

8 Soneinndeling HENT AS ENERGINOTAT SONEINNDELING I henhold til NS 3031:2014 skal en bygning deles opp i flere soner ut fra følgende forhold: flerfunksjonbygninger ulike tekniske installasjonssystemer ulikt soltilskudd ulike interne varmetilskudd Oppvarmet del av BRA er den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens varme og/eller kjølesystem, men ikke inkludert yttervegger. Dersom boder, garasjer eller lignende inkluderes i BRA skal rom regnes å ha lik temperatur som tilliggende oppvarmede rom. Dersom disse areal ikke tas med kan rommets varmemotstand tas med i beregning av varmetap ( 141. Generelle krav om energi). For kontrollberegning mot offentlige krav skal hver sone regnes som adiabatisk (ingen varmeoverføring). Dette løses ved å legge inn skillekonstruksjoner mellom soner, og ikke sonekobling. Skillekontruksjoner skal da vende mot rom/sone med samme temperatur. Bygget er delt inn i 2 beregninger hvor kontor/administrasjon skal tilfredsstille passivhusstandard og vognhall/verksted skal tilfredsstille TEK10. Denne beregningen omhandler passivhusdelen av bygget, som er delt inn i 2 soner; brannstasjon og ambulanse. Figurene nedenfor viser hvilke areal som inngår i kontordel og verksteddel, samt soneinndeling for kontordel (plan 1 og plan 2). Kontordelen har vegger som grenser mot temperert verksted. Sone 1 Sone 2 Brannstasjon Ambulanse

9 Soneinndeling HENT AS Plan 1: Plan 2:

10 Forside HENT AS ENERGINOTAT FORSIDE ENERGINOTAT PROSJEKT Rissa brann og ambulansestasjon Vognhall/verksted REVIDERT DATO ENERGIRÅDGIVER Lars Øystein G. Plassen (HENT AS) KONTROLLERT AV TEGNINGSGRUNNLAG Torbjørn Bratteberg (HENT AS) Dwgtegninger og BIMmodell dat BYGNINGSKATEGORI / STØRRELSE SIMIENfil (v ) Verksted / 572 m² Rissa BAS vognhall TEK smi OM ENERGINOTATET Det bygges ny brann og ambulansestasjon i Rissa kommune. Bygget er delt i to bygningskategorier/funksjoner kontor/administrasjon mot vest og vognhaller/verksted møt øst. Dette notatet omfatter energiberegninger av vognhaller og verksted som skal tilfredsstille byggteknisk forskrift TEK10. Vognhallene tilfredsstiller netto energibehov ved bruk av energirammemetoden med de forutsetninger som er gitt i notatet. Evalueringen viser at ikke alle minstekrav gitt i TEK er tilfredsstillt, dette gjelder varmetapstall for vindu/dører/porter, øvrige minstekrav er i henhold til forskriften. Slik beregningene viser vil det være behov for å søke dispensasjon for TEK10, 145 (3) bokstav a, som følge av stort areal leddheisporter av glass samt glassfasade mot øst. Evalueringen viser at bygget kan oppnå energimerke C og oppvarmingskarakter grønn. Søknad om dispensasjon søkes kommunen samtidig som uavhengig kontroll oversendes (se vedlegg). DATO REVISJON SIGN Oppdatert bygningsdeler ihht leveranse UE, revidert energiforsyning LP Oppdatert beregning ihht. leveranser underleverandører/egenkontroll inndata LP

11 Sammendrag HENT AS ENERGINOTAT SAMMENDRAG Notatet inneholder resultat av energiberegninger for å kontrollere det planlagte bygget mot: Byggteknisk forskrift TEK10 kapittel 14 Energi Energimerke i henhold til den gjeldende energimerkeordningen Hvor ikke annet er oppgitt, er det benyttet standard tall fra NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data. Energistrategi Vognhallene/verksted i nye Rissa brann og ambulansestasjon skal tilfredsstille minimumskravene i TEK samt 147. Byggverket skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. I beregningene er det valgt å benytte energirammemetoden for evalueringene. Bygget skal evalueres mot gjeldende energimerkeordning. TEK10 og netto energibehov For den nye brann og ambulansestasjonen er kravet til netto energibehov tilfredsstilt ved bruk av energirammemetoden og tilhørende minstekrav. Beregningene viser et netto energibehov på ca. 160,1 kwh/m 2 /år hvor kravet ligger på 175,0 kwh/m 2 /år. Bygget tilfredsstiller alle minstekrav i henhold til TEK10 145, med unntak av varmetapstall glass/vindu/dører (se tekst vedrørende dispensasjon på forsiden). Energimerke og levert energi Levert energi for normalisert klima for Oslo er beregnet til ca. 174,10 kwh/m 2 som vil gi energimerke C etter den nye energimerkeordningen (revidert skala fra ). Ved valgt energiforsyning vil bygget få oppvarmingskarakter grønn. Levert energi for lokalt klima er beregnet til 180,0 kwh/m 2. Soneinndeling og bygningskategori Bygget er evaluert som en sone (vognhaller) i henhold til NS 3031:2014 kapittel 4.3 (se siste kapittel "Soneinndeling"). Bygget er evaluert etter bygningskategori lett industri/verksteder. Bygningselementer Areal BRA 572 m 2 Luftvolum 3644 m 3 Uverdi Yttervegg 219 m 2 0,20 W/m 2 K Gulv 509 m 2 W/m 2 K Tak 531 m 2 0,11 W/m 2 K Vindu og dører 240 m 2 1,10 W/m 2 K Normalisert kuldebroverdi Det er benyttet en normalisert kuldebroverdi på 0,09 som hentet fra tillegg A i NS 3031:2014 for bygning med bæresystem i betong, mur eller stål og 10 cm kuldebrobryter i fasade. Lekkasjetall Det er antatt et lekkasjetall på 1,20 luftskifter pr time med en trykkforskjell på 50 Pa over klimaskjerm. Dette tilsvarer krav fra byggherre i konkurransegrunnlaget, punkt 5.6. Ventilasjon I beregningen er det benyttet luftmengder og tekniske inndata fra RIV. Det installeres tre stk. aggregater for stasjonen, hvor anlegg omhandler vognhallene.

12 Sammendrag HENT AS Energiforsyning Bygget skal ha vannbåren varmesentral som tilknyttes fjernvarmenettet til Årnseth Bioenergi. Fjernvarmen skal dekke effekt og energibehovet for oppvarming i vognhallene. Fjernvarme dekker med det oppvarming av tappevann og varme for ventilasjon, samt grunnlast for romoppvarming. Romoppvarming skal være vannbåren gulvvarme i vaskehall samt aerotempere i vognhaller. Det er ikke medtatt sentral eller lokal kjøling av bygget. Redusert effekt belysning Det er medtatt redusert effekt for belysning i driftstid da vognhallene har styringssystem for utnyttelse av dagslys og/eller styringssystem basert på tilstedeværels, ihht. Tabell A.1 NS 3031:2014. Solskjerming Det er medtatt solbeskyttelsesglass for glassalufasade mot øst samt som glass i porter. Vindu mot sør skal ha utvendig persienne.

13 TEK10 Evaluering mot byggeforskrifter HENT AS ENERGINOTAT TEK 10 EVALUERING MOT BYGGEFORSKRIFTER SIMIENfil: Rissa BAS vognhall TEK smi Evaluering er gjort mot byggeforskrifter av 2010 med klimadata for Oslo. Resultater av evalueringen Evaluering av Beskrivelse Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 143 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller ikke omfordeling energitiltak (varmetapstall) ihht. 143 (3) Energiramme Resultater av evaluering Bygningen tilfredsstiller energirammen ihht. 144 Minstekrav Bygningen tilfredstiller ikke minstekravene i 145 Luftmengder ventilasjon Luftmengdene tilfredsstiller minstekrav gitt i NS3031:2010 (tabell A.6) Energiforsyning Bygningen tilfredsstiller krav til energiforsyning i 147 Samlet evaluering Bygningen tilfredsstiller ikke byggeforskriftenes energikrav Energitiltak ( 143 (1)) Beskrivelse Verdi Krav Samlet glass, vindus og dørareal delt på bruksarealet [%] 42,0 20,0 Uverdi yttervegger [W/m²K] 0,20 0,18 Uverdi tak [W/m²K] 0,11 Uverdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] Energitiltak 0,15 Uverdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,10 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,09 0,06 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,20 1,50 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 1,24 2,00 Omfordeling energitiltak ( 143 (2), varmetapstall) Beskrivelse Verdi Krav Varmetapstall yttervegger 0,08 0,11 Varmetapstall tak 0,10 0,12 Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Omfordeling energitiltak 0,12 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,46 0,24 Varmetapstall kuldebroer 0,09 0,06 Totalt varmetapstall 0,85 0,66 Energiramme ( 144, samlet netto energibehov) Beskrivelse Verdi 1a Beregnet energibehov romoppvarming 89,6 kwh/m² 1b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme (varmebatterier) 6,7 kwh/m² 2 Beregnet energibehov varmtvann (tappevann) 10,0 kwh/m² 3a Beregnet energibehov vifter 12,0 kwh/m² 3b Beregnet energibehov pumper Energiramme 3,2 kwh/m² 4 Beregnet energibehov belysning 15,0 kwh/m² 5 Beregnet energibehov teknisk utstyr 23,5 kwh/m² 6a Beregnet energibehov romkjøling 0,0 kwh/m² 6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0,0 kwh/m² Totalt beregnet energibehov, sum ,1 kwh/m² Forskriftskrav netto energibehov 175,0 kwh/m²

14 TEK10 Evaluering mot byggeforskrifter HENT AS Minstekrav ( 145) Beskrivelse Verdi Krav Uverdi yttervegger [W/m²K] 0,20 0,22 Uverdi tak [W/m²K] 0,11 0,18 Uverdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] Minstekrav 0,18 Uverdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,10 1,60 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,20 3,00 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,46 0,24

15 Energimerke HENT AS ENERGINOTAT ENERGIMERKE SIMIENfil: Rissa BAS vognhall TEK smi Evaluering er gjort mot byggeforskrifter av 2010 med klimadata for Oslo. Denne energiberegningen vil ikke fungere som energimerking ved overlevering. Energimerkeskalaen går fra A til G, hvor A er beste karakter og G er laveste karakter. Karakter B viser til et bygg som har en høyere energistandard. Oppvarmingskarakteren gis med en femdelt rangering fra rødt til grønt, hvor grønt er beste karakter. Grønn farge betyr at bygningen har et oppvarmingssystem som gjør det mulig å varme opp bygningen med en høy andel av andre energivarer enn elektrisitet, olje eller gass. Energikarakter ENERGIMERKE A <= kwh/m² B <= kwh/m² C <= kwh/m² C D <= kwh/m² E <= kwh/m² F <= kwh/m² G > kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 20.0 % Beskrivelse Energibruk normalisert klima Energibruk lokalt klima Beregnet levert energi Beregnet levert energi Verdi 174 kwh/m² 180 kwh/m²

16 Soneinndeling HENT AS ENERGINOTAT SONEINNDELING I henhold til NS 3031:2014 skal en bygning deles opp i flere soner ut fra følgende forhold: flerfunksjonbygninger ulike tekniske installasjonssystemer ulikt soltilskudd ulike interne varmetilskudd Oppvarmet del av BRA er den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens varme og/eller kjølesystem, men ikke inkludert yttervegger. Dersom boder, garasjer eller lignende inkluderes i BRA skal rom regnes å ha lik temperatur som tilliggende oppvarmede rom. Dersom disse areal ikke tas med kan rommets varmemotstand tas med i beregning av varmetap ( 141. Generelle krav om energi). For kontrollberegning mot offentlige krav skal hver sone regnes som adiabatisk (ingen varmeoverføring). Dette løses ved å legge inn skillekonstruksjoner mellom soner, og ikke sonekobling. Skillekontruksjoner skal da vende mot rom/sone med samme temperatur. Rissa brann og ambulansestasjon er delt i to beregninger på grunn av ulike bygningskategorier; kontor og lett industri/verksted. Denne beregningen omhandler verksteddelen, som er evaluert som en sone; Vognhaller. Alt areal er vurdert som en sone da rom har samme funksjon og tekniske installasjoner. Kontordel mot vest for verksted/vognhaller er evaluert separat og er ikke medtatt i denne beregningen. Vegg, gulv og himling mot kontordel vil være skillekonstruksjon mot oppvarmet rom. Sone 1 Vognhaller/verksted

17 Soneinndeling HENT AS Plan 1: Plan 2:

18 HENT AS KU LD E BR ON OTAT FORSI DE PROSJEKT KU LDEBROBEREGNI N G Rissa brann og ambulansestasjon Kontordel (passivhus) REVIDERT DATO UTARBEIDET AV Lars Øystein G Plassen (HENT AS) PROGRAMVARE Flixo Energy Plus versjon 7.0 PROSJEKTERINGSLEDER Frode Nordtømme (HENT AS) OM KULDEBROBEREGNINGEN En del av den nye brann og ambulansestasjonen i Rissa kommune skal bygges som passivhus ihht. standarden NS 3701:2012. Passivhusstandarden stiller krav til en normalisert kuldebroverdi på 0,03 W/m²K. Dette notatet dokumenterer normalisert kuldebroverdi for dette bygget med de forutsetninger gitt i notatet. Varmetapsbidraget fra bindingsverk og sviller i yttervegg er medregnet i Uverdien for ytterveggen. Beregningen viser at bygget oppnår en normalisert kuldebroverdi på 0,019 W/m²K, som er innenfor kravet for passivhusstandard ihht. NS Med 20% usikkerhetsmargin vil bygget likevel ha en normalisert kuldebroverdi lavere enn 0,03 W/m 2 K. MENGDEUNDERLAG Rissa_brann_og_ambulansestasjon_ smi KONTROLLERT AV Torbjørn Bratteberg (HENT AS) RIBYFY (ansvarsrett)/ FIRMA BYGNINGSKATEGORI / STØRRELSE Magnar Ulland / Solem Arkitektur AS Kontorbygning / 556 m² Fordeling normalisert kuldebroverdi 0,019W/m²K Hjørne r ; 12 % Vinduer og dører ; 26 % Yttervegg ; 19 % Gulv ; 14 % Tak ; 28 % DATO REVISJON SIGN Kuldebroberegning oppdatert med siste detaljer fra ARK LP

19 Sammendrag Kuldebroberegninger HENT AS Kuldebroberegning Sammendrag Oppvarmet BRA (m²) 556 Forutsetninger: Ihht. NS 3701 skal passivhus ha en dokumentert normalisert kuldebroverdi lik eller mindre enn 0,03 W/m²K. Normalisert kuldebroverdi er definert som summen av alle varmetapene fra de ulike kuldebroene i bygget, per m² oppvarmet BRA. Beregningen har tatt utganspunkt i Kuldebroer. Metoder for å bestemme kuldebroverdi. Der det har vært hensiktsmessig er det benyttet tabellverdier fra SINTEF Byggforsks kuldebroatlas. Ved spesielle detaljer er det beregnet egne kuldebroverdier ved hjelp av et numerisk beregningsprogram. De numeriske beregningene er utført i beregningsprogrammet Flixo Energy Plus 7.0. Programmet er fullt validert i henhold til EN ISO 10211:2007 og utvikles av selskapet Infomind Ltd. RESULTAT KULDEBROBUDSJETT Element Løpemeter m Ѱ W/mK Kuldebro W/K BRA m² Normalisert kuldebro W/m²K % Yttervegg 152 0,013 2, , % Gulv 45 0,034 1, , % Tak 95 0,033 3, , % Vinduer og dører 150 0,019 2, , % Hjørner 35 0,037 1, , % SUM , , % Beregningen viser at bygget oppnår en normalisert kuldebroverdi på 0,019 W/m²K, som er innenfor kravet for passivhusstandard ihht. NS I beregningene er noen kuldebroer ikke medtatt da få løpemeter gir en neglisjerbar kuldebroverdi. Dette gjelder blant annet gjennomføringer i ytterkonstruksjoner. For å gi en mer korrekt normalisert kuldebroverdi er kuldebroer med positiv innvirkning på regnskapet (negativ kuldebroverdi) ikke medtatt i beregningen. Det skal legges til en usikkerhet på numeriske og tabellverdier på henholdsvis 5 % og 20 % iht. tabell 3 Forventet usikkerhet Prosjektrapport 25 Kuldebroer, Sintef Byggforsk. Normalisert kuldebroverdi +/ 20 % Uten usikkerhet Med usikkerhet 0,019 0,023/0,015

20 Yttervegg Kuldebroberegning HENT AS Kuldebronotat Yttervegg Spesifikk kuldebro Element Løpemeter m Ѱ W/mK Kuldebro W/K v YV 12. etasje / innvendig dekke lang og gavlside 29 0,016 0,472 v YV 12. etasje / innvendig dekke bjelke isolert for akustikk 15 0,011 0,163 v Stålsøyle u.brannisolasjon i YV (lang og gavlside) 52 0,015 0,773 v Stålsøyle m.brannisolasjon i YV (lang og gavlside) 16 0,003 0,048 v Stålsøyle i YV (inngangsparti og balkong) 10 0,023 0,220 v Stålvinkel for bæring bind.verk Langside 31 0,012 0,368 v Stålvinkel for bæring bind.verk Gavlside 10 0,012 0,114 SUM 152 2,043 YV 12. etasje / innvendig dekke lang og gavlside Detaljen inkluderer også IPEbjelke av stål (dimensjon varierer mellom 240*135 til 300*150). I denne kuldebrodetaljen er IPEbjelken kun brannisolert, det vil si bort imot eksponert stål innvendig. Ѱ Beregnet (W/mK) 29,5 BIMmodell (dat ) 0,016 Filnavn: Rissa dekkeforkant passivhus flx Ѱ Byggedetalj (W/mK) Uverdier: Detalj: A DYV1 2 Flixo Energy Plus 7.0 yttervegg (W/m²K) 0,20 tykkelse (mm) 200 λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) Illustrasjon betong/hd (W/(mK) stål (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig (W/m²K) Kuldebro ved tilslutning mellom etasjeskiller i betong og yttervegg av bindingsverk. 265mm hulldekke/betong. 250mm isolasjon yttervegg, hvorav 200mm kuldebrobryter. 0,037 1, ,04 YV 12. etasje / innvendig dekke Som over, men her er IPEbjelken isolert ca. 70mm ekstra for akustikk. Gjelder bjelke isolert for akustikk dekkeforkant/himling over seminarrom og Forebyggende/Stasjonsmester. Som over. Kuldebro som følge av bindingsverk (stendere og sviller) i yttervegg inngår i uverdi for vegg. Ѱ Beregnet (W/mK) 14,8 BIMmodell (dat ) 0,011 Filnavn: Rissa dekkeforkant iso passivhus flx Ѱ Byggedetalj (W/mK) Detalj: A DYV2 2 + iso Flixo Energy Plus 7.0 Uverdier: yttervegg (W/m²K) tykkelse (mm) λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) betong/hd (W/(mK) stål (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig (W/m²K) 0, ,037 1, ,04 Illustrasjon

21 Yttervegg Kuldebroberegning HENT AS Stålsøyle u.brannisolasjon i YV (lang og gavlside) Ѱ Beregnet (W/mK) Ѱ Byggedetalj (W/mK) Uverdier: yttervegg (W/m²K) tykkelse (mm) λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) stål (W/(mK) tre (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig (W/m²K) Byggets bæresystem er stålsøyler med IPEbjelker og hulldekker. Kuldebro som følge av søyler i yttervegg innenfor 200mm bindingsverk. Gjelder eksponerte søyler. Kuldebro som følge av bindingsverk (stendere og sviller) i yttervegg inngår i uverdi for vegg. 51,5 0,015 0,21 ca , ,04 BIMmodell (dat RIB stål) Filnavn: Rissa stålsøyle passivhus flx Detalj: Utsnitt fra plantegning Flixo Energy Plus 7.0 Illustrasjon Stålsøyle m.brannisolasjon i YV (lang og gavlside) Ѱ Beregnet (W/mK) Ѱ Byggedetalj (W/mK) Uverdier: yttervegg (W/m²K) tykkelse (mm) λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) stål (W/(mK) tre (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig (W/m²K) Noen stålsøyler må isoleres ekstra på grunn av krav til brann og akustikk. Gjelder blant annet overnattingsrom og seminarrom. 70mm ekstra isolasjon rundt søyle. Kuldebro som følge av bindingsverk (stendere og sviller) i yttervegg inngår i uverdi for vegg. Innvendige vegger er ikke medtatt i beregningen. 16,1 BIMmodell (dat RIB stål) 0,003 Filnavn: Rissa stålsøyle2 passivhus flx Detalj: A500107, DY7 H akse 6.2 Flixo Energy Plus 7.0 0,20 ca , ,04 Illustrasjon Stålsøyle i YV (inngangsparti og balkong) En mindre del av ytterveggene vil ha stålsøyle i vegg gjelder ved inngangsparti plan 1 og balkong plan 2. Yttervegger vil her være mm isolert bindingsverk. Kuldebroeffekt som følge av hjørner inngår ikke i detaljen (se kap. om hjørner). Kuldebro som følge av bindingsverk (stendere og sviller) i yttervegg inngår i uverdi for vegg. Ѱ Beregnet (W/mK) Ѱ Byggedetalj (W/mK) Uverdier: yttervegg (W/m²K) tykkelse (mm) λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) stål (W/(mK) tre (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig (W/m²K) 9,55 0,023 0,023 0,20 min. 50 0, ,04 BIMmodell (dat RIB stål) Kuldebroverdi fra Sintef Byggforsk Detalj: A500107, DY7 H akse 6.4 Illustrasjon Byggdetalj , tabell 312

22 Yttervegg Kuldebroberegning HENT AS Stålvinkel for bæring bind.verk Langside Ѱ Beregnet (W/mK) Ѱ Byggedetalj (W/mK) Uverdier: yttervegg (W/m²K) brystning ved vinkel (W/m 2 K) tykkelse (mm) λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) stål (W/(mK) tre (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig (W/m²K) For bæring av bindingsverkvegger benyttes stålvinkel på ytterkant stålsøyler (dimensjon 100*200mm og godstykkelse 12mm). Bredde på stålvinkel er redusert for å gi mer isolasjon i forkant av stål. Dette gir et sjikt med kontinuerlig isolasjon. Kuldebro som følge av bindingsverk (stendere og sviller) i yttervegg inngår i uverdi for vegg. 30,7 0,012 0,20 0,165 ca. 59 0, ,04 BIMmodell (dat RIB stål) Filnavn: Rissa stålvinkel YVlang passivhus flx Detalj: A500101, DYV1 1 Flixo Energy Plus 7.0 Illustrasjon Stålvinkel for bæring bind.verk Gavlside For bæring av bindingsverkvegger benyttes stålvinkel på ytterkant stålsøyler (dimensjon 100*200mm og godstykkelse 12mm). I henhold til RIB stålmodell vil stålet ha samme dimensjon som for langside. Bredde på stålvinkel er redusert for å gi mer isolasjon i forkant av stål. Dette gir et sjikt med kontinuerlig isolasjon. Kuldebro som følge av bindingsverk (stendere og sviller) i yttervegg inngår i uverdi for vegg. Ѱ Beregnet (W/mK) 9,5 BIMmodell (dat RIB stål) 0,012 Filnavn: Rissa stålvinkel YVgavl passivhus flx Ѱ Byggedetalj (W/mK) Uverdier: Detalj: A500102, DYV2 1 Flixo Energy Plus 7.0 yttervegg (W/m²K) 0,20 brystning ved vinkel (W/m 2 K) tykkelse (mm) λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) stål (W/(mK) tre (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig (W/m²K) 0,165 ca. 59 0, ,04 Illustrasjon

23 Gulv Kuldebroberegning HENT AS Kuldebronotat Gulv Spesifikk kuldebro Element Løpemeter m Ѱ W/mK Kuldebro W/K v Ringmur betong/bindingsverk av tre og betonggulv på grunn 42 0,028 1,189 v YV 2. etasje/gulv mot friluft 2 0,146 0,340 SUM 45 1,530 Ringmur betong/bindingsverk av tre og betonggulv på grunn Kuldebrobryter mellom betongdekke og ringmur. Bæresystem av stål og stålvinkel er beregnet som egne kuldebroer. Varmekonduktivitet for avrettingsmasse under isolasjon er satt til 1,5 W/mK. Ѱ Beregnet (W/mK) 42,5 BIMmodell (dat ) 0,028 Filnavn: Rissa ringmur passivhus flx Ѱ Byggedetalj (W/mK) 0,055 Detalj: RIB B200001D, AA Flixo Energy Plus 7.0 Uverdier: Yttervegg (W/m²K) Gulv på grunn (W/m²K) (konstr.) tykkelse (mm) λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) betong (W/(mK) tre (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig horisontal (W/m²K) innvendig nedover (W/m²K) Overgang ringmur, betongdekke med underliggende isolasjon (150mm) og yttervegg plan 1. Ringmur isolert på ut og innvendig side. 0,20 0, ,038 1,65 0,04 0,17 Illustrasjon Beregningsdetalj YV 2. etasje/gulv mot friluft En del av dekket i plan 2, som vender mot inngangsparti, vil være gulv mot friluft. Detaljen omfatter yttervegg plan 2, dekke med underliggende isolasjon og IPEbjelke. IPEbjelke i denne detaljen inngår ikke i kuldebro for dekkeforkant (under kapittel om yttervegg). Overgang yttervegg plan 1 ved inngangsparti og dekke mot plan 2 er godt isolert og neglisjerbar på grunn av lav kuldebroverdi og lite lengdemeter. Ѱ Beregnet (W/mK) 2,33 BIMmodell (dat ) 0,146 Filnavn: Rissa gulv mot friluft passivhus flx Ѱ Byggedetalj (W/mK) Uverdier: Detalj: A500109, DYVH9 Flixo Energy Plus 7.0 yttervegg (W/m²K) 0,20 gulv mot friluft (W/m 2 K) tykkelse (mm) λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) betong (W/(mK) stål (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig horisontal (W/m²K) innvendig nedover (W/m²K) 0,12 ca ,037 1,65 50,0 0,04 0,17 Illustrasjon

24 Tak Kuldebroberegning HENT AS Kuldebronotat Tak Spesifikk kuldebro Element Løpemeter m Ѱ W/mK Kuldebro W/K v Overgang YV/Letttak langvegg 33 0,027 0,896 v Overgang YV/Letttak gavlvegg 13 0,049 0,651 v YV 1. etasje/terrasse (Himling rom 1.16 og 1.17) 10 0,116 1,107 v Møne tak mellom kontor og vognhaller 39 0,011 0,424 SUM 95 3,077 Overgang YV/Letttak langvegg Ѱ Beregnet (W/mK) Ѱ Byggedetalj (W/mK) Uverdier: yttervegg (W/m²K) LettTak (W/m 2 K) tykkelse (mm) λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) betong (W/(mK) stål (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig horisont (W/m²K) innvendig oppover (W/m²K) Tilslutning mellom yttervegg plan 2 og LettTakemelent. For bæring av letttak inngår IPEbjelke av stål (dimensjon fra BIMmodell stål er 135*270). Takhelning ca. 5,0. Uverdi for tak oppgitt fra leverandør LettTak. Det er i enkelte rom på bygget ekstra isolasjon rundt bjelke på grunn av akustikk (som vist i detaljtegning). Dette vil gi en lavere kuldebroverdi, men i dette tilfellet er alle bjelker i overgangen vurdert uten ekstra isolasjon. Kuldebro som følge av bindingsverk (stendere og sviller) i yttervegg inngår i uverdi for vegg. 33,2 BIMmodell (dat ) 0,027 Filnavn: Rissa tak langside passivhus flx Detalj: A500101, DYV 1.3 gesims Flixo Energy Plus 7.0 0,20 0, ,037 1, ,04 0,10 Illustrasjon Overgang YV/Letttak gavlvegg På gavlfasadene er det mindre takflater mot nord og sør med en brattere takvinkel. Kuldebro som følge av bindingsverk (stendere og sviller) i yttervegg inngår i uverdi for vegg. Ѱ Beregnet (W/mK) 13,3 BIMmodell (dat ) 0,049 Filnavn: Rissa tak gavlside passivhus flx Ѱ Byggedetalj (W/mK) Uverdier: Detalj: A500102, YD2 V3 gesims Flixo Energy Plus 7.0 yttervegg (W/m²K) 0,20 LettTak (W/m 2 K) tykkelse (mm) λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) betong (W/(mK) stål (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig horisont (W/m²K) innvendig oppover (W/m²K) Tilslutning mellom yttervegg plan 2 og LettTakemelent. For bæring av letttak inngår IPEbjelke av stål (dimensjon fra BIMmodell stål er 135*270). Takhelning ca. 14,5. Uverdi for tak oppgitt fra leverandør LettTak. 0, ,037 1, ,04 0,10 Illustrasjon

25 Tak Kuldebroberegning HENT AS YV 1. etasje/terrasse (Himling rom 1.16 og 1.17) Detaljen tilsvarer et kompakt tak på betongdekke og bindingsverkvegg. Etasjeskille av hulldekkeelement med min. 250mm overliggende isolasjon. Takrenne som vist i detalj er vurdert som gjennomføring (se kapittel med diverse). IPEbjelke for bæring av hulldekke er medtatt i kuldebro for dekkeforkant (se kapittel om yttervegg). Fall på isolasjon for avrenning til takrenne. Ѱ Beregnet (W/mK) 9,54 BIMmodell (dat ) 0,116 Kuldebroverdi fra Sintef Byggforsk Ѱ Byggedetalj (W/mK) Uverdier: 0,116 Detalj: A Byggdetalj , tabell 331 yttervegg (W/m²K) 0,20 tak/terrassedekke (W/m 2 K) tykkelse (mm) λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) betong (W/(mK) tre (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig horisont (W/m²K) innvendig oppover (W/m²K) 0, ,037 1,65 0,04 0,10 Illustrasjon Møne tak mellom kontor og vognhaller Overgang mellom Letttakelement over kontordel og vognhaller. Isolasjonstykkelse ca. 500mm, og takvinkel 2,5 og 5,0. Evaluert som sperretak med konstruksjonstrevirke. For beregningen er det antatt sperretak med senteravstand cc60 og 48mm sperretykkelse. Varmekonduktivitet for isolasjon er satt til 0,037 W/mK. Dette for å gi en margin på kuldebroverdi. Ѱ Beregnet (W/mK) 38,5 BIMmodell (dat ) 0,011 Kuldebroverdi fra Sintef Byggforsk Ѱ Byggedetalj (W/mK) Uverdier: 0,011 Detalj: LettTak detalj nr. 3 Byggdetalj , tabell 313 tak (W/m²K) (gjelder begge sider av møne) 0,11 tykkelse (mm) λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) betong (W/(mK) tre (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig oppover (W/m²K) 0,037 1,65 0,04 0,10 Illustrasjon

26 Vinduer og dører Kuldebroberegning HENT AS Kuldebronotat Vinduer og dører Spesifikk kuldebro Element Løpemeter m Ѱ W/mK Kuldebro W/K v Generell vindusplassering 1. og 2. etasje 134 0,019 2,537 v Generell Ytterdør / Yttervegg 17 0,019 0,316 SUM 150 2,852 Generell vindusplassering 1. og 2. etasje Kuldebro fra vindusinnsetting. Avstand fra utside av vindsperre (GU) og ut til ytre kant av karm skal være ca. 0mm altså går ytterside karm i flukt med GU, jf. møte den Endelig detalj er ikke mottatt fra ARK, men er gjennomgått i møte for avklaring mot glassleverandør og persienneinnfesting. Vindu leveres med isolert karm av aluminium med normal fôring. Ѱ Beregnet (W/mK) 133,5 Fra vindusskjema ARK (A401021, A og A ) 0,019 Kuldebroverdi fra Sintef Byggforsk Ѱ Byggedetalj (W/mK) Uverdier: 0,019 Detalj: A500511, vertikal Byggdetalj Tabell 511 yttervegg (W/m²K) 0,20 vindu (W/m 2 K) tykkelse (mm) λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) betong (W/(mK) tre (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig (W/m²K) 0,80 0,037 1,65 0,04 Illustrasjon Generell Ytterdør / Yttervegg Ѱ Beregnet (W/mK) Ѱ Byggedetalj (W/mK) Uverdier: yttervegg (W/m²K) dører (W/m 2 K) tykkelse (mm) λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) betong (W/(mK) tre (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig (W/m²K) For insettinger av dører er det tatt utgangspunkt i samme beregningsgrunnlag som for vindu. Gjelder dør balkong og glassalu ved inngangsparti. Detalj viser ca 0mm mellom utside karm til utside GU. Det er kun dør ved balkong og dør/glassalu ved inngangsparti om medgår i passivhusdelen. Det er benyttet isolert karm av aluminium, uten inntrukket fôring. 16,6 Fra dørskjema ARK (A og A401009) 0,019 Kuldebroverdi fra Sintef Byggforsk 0,019 Detalj: A500109, YD9.2 Snitt 1 Byggdetalj Tabell 511 0,20 0,80 0,037 1,65 0,04 Illustrasjon

27 Hjørner Kuldebroberegning HENT AS Kuldebronotat Hjørner Spesifikk kuldebro Element Løpemeter m Ѱ W/mK Kuldebro W/K v Hjørner utadgående 35 0,037 1,299 x Hjørner innadgående 9 0,061 0,000 SUM 35 1,299 Hjørner utadgående Tilslutning i overgang mellom yttervegger av isolert bindingsverk ved utadgående hjørne. Tykkelse bindingsverk er 250mm. Tilslutningene gjelder ikke bæresystem/stålsøyler i yttervegg, kuldebro som følge av stål er medtatt i kuldebro for søyler (se kapittel om yttervegg). Kuldebro som følge av bindingsverk (stendere og sviller) i yttervegg inngår i uverdi for vegg. Ѱ Beregnet (W/mK) 35,1 BIMmodell (dat ) 0,037 Kuldebroverdi fra Sintef Byggforsk Ѱ Byggedetalj (W/mK) 0,037 Detalj: A500107, YD6 H akse 6.4 Byggdetalj , tabell 32 Uverdier: yttervegg (W/m²K) 0,20 tykkelse (mm) 200 λd (varmekonduktivitet) isolasjon (W/(mK) 0,037 Illustrasjon Detalj betong (W/(mK) 1,65 tre (W/mK) utvendig (W/m²K) 0,04 innvendig (W/m²K) Hjørner innadgående Tilslutning i overgang mellom yttervegger av isolert bindingsverk ved innadgående hjørne. Tykkelse bindingsverk er 250mm. Tilslutningene gjelder ikke bæresystem/stålsøyler i yttervegg, kuldebro som følge av stål er medtatt i kuldebro for søyler (se kapittel om yttervegg). Kuldebro som følge av bindingsverk (stendere og sviller) i yttervegg inngår i uverdi for vegg. Ѱ Beregnet (W/mK) 8,5 BIMmodell (dat ) 0,061 Kuldebroverdi fra Sintef Byggforsk Ѱ Byggedetalj (W/mK) 0,061 Detalj: Utsnitt fra plantegning Byggdetalj , tabell 31 Uverdier: yttervegg (W/m²K) 0,20 tykkelse (mm) 200 λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) 0,037 Illustrasjon Detalj betong (W/(mK) 1,65 tre (W/mK) utvendig (W/m²K) 0,04 innvendig (W/m²K) til medtatt kuldebroverdi for hjørner For beregningen av normalisert kuldebroverdi er kuldebro fra gjennomføringer ikke medtatt da disse er neglisjerbare på grunn av svært lite løpemeter. Videre vil innadgående hjørner, som vist i tabellen ovenfor, gi en negativ kuldebroverdi som vil gi fordeler for beregningen. Da kuldebroer fra diverse gjennomføringer ikke er medtatt i beregnignen er heller ikke innadgående hjørner medtatt i regnskapet, for å gi et mer reelt resultat for byggets normaliserte kuldebroverdi.

28 Diverse kuldebroer Kuldebroberegning HENT AS Kuldebronotat Diverse kuldebroer Spesifikk kuldebro Element Løpemeter m Ѱ W/mK Kuldebro W/K x Stålsøyle balkong 0,6 0,000 0,000 x Stålbjelke balkong 1,1 0,000 0,000 x Gjennomføringer ca 8,5 0,000 0,000 SUM 0 0,000 Stålsøyle balkong På balkong mot vest er det en søyle som ikke inngår i yttervegg (akse 6, G). Denne detaljen vil være en kuldebro som er forebygd ved å isolere brystning rundt søylen. Ved å isolere rundt søylen reduseres varmetapet ved at stål vender mot friluft. Kuldebroen er neglisjerbar på grunn veldig få løpemeter (150x150mm). Ѱ Beregnet (W/mK) 0,6 BIMmodell (dat ) 0 Ikke medtatt i normalisert kuldebroverdi grunnet få løpemeter Ѱ Byggedetalj (W/mK) Uverdier: 0 Detalj: A Utsnitt fra BIMmodell yttervegg (W/m²K) 0,20 tykkelse (mm) 200 λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) Illustrasjon betong (W/(mK) stål (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig oppoverr (W/m²K) 0,037 1, ,04 0,10 Stålbjelke balkong Mot balkong er det også ved tak IPEbjelke som går ut fra vegg akse F og ut over balkong (langs akse 6). Dette vil være en kuldebro som er isolert rundt bjelke for å redusere varmetap gjennom stålet. Neglisjerbar grunnet veldig få løpemeter (IPE 135x270mm). Stålbjelken er isolert for å redusere varmetap. Ѱ Beregnet (W/mK) 1,1 BIMmodell (dat ) 0 Ikke medtatt i normalisert kuldebroverdi grunnet få løpemeter Ѱ Byggedetalj (W/mK) Uverdier: 0 Detalj: A Utsnitt fra BIMmodell yttervegg (W/m²K) tak (W/m²K) 0,20 0,14 tykkelse (mm) 70 λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) betong (W/(mK) stål (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig (W/m²K) 0,037 1, ,04 0,1

29 Diverse kuldebroer Kuldebroberegning HENT AS Gjennomføringer Ѱ Beregnet (W/mK) Ѱ Byggedetalj (W/mK) Uverdier: yttervegg (W/m²K) tak (W/m 2 K) tykkelse (mm) λd (konduktivitet) isolasjon (W/(mK) betong (W/(mK) tre (W/mK) utvendig (W/m²K) innvendig horisont (W/m²K) innvendig oppover (W/m²K) Gjennomføringer gjennom klimaskjermen gir kuldebroer. I dette tilfellet er bygget delt i to beregninger hvor kontordelen beregnes i dette notatet. Som en kan se av figurene nedenfor vil de fleste gjennomføringer være plassert i vognhalldelen og inngår med det ikke i dette kuldebroregnskapet. De fleste gjennomføringene er i tilknytning til teknisk rom som inngår i vognhallene sitt areal. Noen gjennomføringer for passivhusdel (takrenner og avløp), men neglisjerbar grunnet få løpemeter. ca 8,5 BIMmodell (dat alle fag) 0 Ikke medtatt i normalisert kuldebroverdi grunnet få løpemeter 0 Utklipp fra BIMmodell Utklipp fra BIMmodell 0,20 0,11 min.150 0,037 1,65 0,04 0,10

30 Oversikt kuldebroer Kuldebroberegning HENT AS Kuldebronotat Oversikt kuldebroer Oversiktsbilder Kuldebroer: 01 Ringmur/dekke/v egg 02 Dekkeforkant vegg 03 Tak gavlside Tak langside 05 Gulv mot friluft 06 Tak/balkong 07 Vindu og dører 08 Hjørner 09

31 Oversikt kuldebroer Kuldebroberegning HENT AS Bæresystem av stål og hulldekker Kuldebroer: 01 Stålvinkel 02 Stålsøyler 03 IPEbjelke dekkeforkant 04 IPEbjelke tak 01

32 Standarder Kuldebroberegning HENT AS Kuldebronotat Standarder Standarder og byggdetaljer fra Sintef Byggforsk Standarder NSEN ISO 10211:2007 Kuldebroer i bygningskonstruksjoner Varmestrømmer og overflatetemperaturer. Detaljerte beregninger NSEN ISO Kuldebroer i bygningskonstruksjoner Lineær varmegjennomgangskoeffisient. Forenklet beregningsmetoder og 14683:2007 normalverdier Prosjektrapport Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk 25 Overordnede byggdetaljer BKS BKS Kuldebroer. Konsekvenser og dokumentasjon av energibruk Denne anvisningen omhandler kuldebroer ved tilslutning mellom bygningsdeler. Den viser hvilke konsekvenser kuldebroer kan ha, og hvordan man regner med kuldebroer ved dokumentasjon av energibehov i bygninger. Beregning av kuldebroverdi er omtalt i Byggdetaljer Kuldebroer. Metoder for å bestemme kuldebroverdi BKS BKS (Utgått) Bladet gir en anvisning for å beregne tilleggsvarmetap fra kuldebroer (kuldebroverdi). Kuldebroer medfører også lavere overflatetemperaturer og risiko f.eks. for kondens. Dette bladet legger mindre vekt på disse problemene. Kuldebroverdier for tilslutninger mellom bygningsdeler. Grunnlag for beregninger Denne anvisningen beskriver forutsetninger for beregning av kuldebroverdier, ψ (W/(mK)), for tilslutninger mellom forskjellige bygningsdeler vist i Byggforskserien. Tabeller med kuldebroverdier (er erstattet av Kuldebroatlas) Denne anvisningen gir oversikt over en del aktuelle konstruksjoner med kuldebro og angir konstruksjonens kuldebroverdi (tilleggsvarmetap på grunn av kuldebro), ψ Byggdetaljer med kuldebroverdier (noen utvalgte) BKS Kuldebroverdier. Isolert ringmur med betong, bindingsverk av tre og betonggulv på grunnen BKS BKS BKS BKS BKS BKS BKS BKS BKS BKS Kuldebroverdier. Bindingsverk av tre og dekke av betong Kuldebroverdier. Bindingsverk av tre og dekke av lettklinker Kuldebroverdier. Bindingsverk av tre med kontinuerlig utvendig isolasjon og dekke av betong Kuldebroverdier. Bindingsverk av tre og trebjelkelag Kuldebroverdier. Bindingsverk av tre med kontinuerlig utvendig isolasjon og trebjelkelag Kuldebroverdier. Bindingsverk av tre og hulldekke av betong Kuldebroverdier. Bindingsverk av tre med kontinuerlig utvendig isolasjon og hulldekke av betong Kuldebroverdier. Bindingsverk av tre og søyle av stål Kuldebroverdier. Møne i isolerte skrå tretak Kuldebroverdier. Bindingsverk av tre med kontinuerlig utvendig isolasjon og søyle av stål BKS Beregning av Uverdi og varmestrøm for konstruksjoner mot grunnen etter NSEN ISO 13370

33 Sjekkliste energi HENT AS Dato: ENERGINOTAT SJEKKLISTE ENERGI Prosjekt Rissa brann og ambulansestasjon (Kontordel) Prosjektnr Dokumentet inneholder sjekkliste for innhenting av sentrale inndata for energiberegning, med referanser og ansvarlige aktører. Sjekklisten skal fungere som en egenkontroll på innhenting av dokumentasjon for å sikre at alle relevante forskriftskrav blir ivaretatt. For resultater mot TEK10 Kapittel 14 Energi vises det til Energinotatet til prosjektet. Det gjøres oppmerksom på at inndata i tabellen gjelder evaluering mot TEK10, driftstider og internlaster kan derfor ha andre krav ved evaluering mot passivhusstandard NS Sjekklisten er bygd opp etter Tillegg J, NS3031:2014. Bygningskategori (etter tabell 3) Arealer [m 2 ] Oppvarmet del av BRA (A fl ) [m 2 ] Oppvarmet luftvolum (V) [m 3 ] Uverdier for bygningsdeler [W/m 2 *K] Størrelser Kontorbygning Inndata a Fag Dato Dokumentasjon g Yttervegger b 266 ARK Tegninger ARK (dwgfiler) og BIMmodell Tak b 273 ARK Tegninger ARK (dwgfiler) og BIMmodell Gulv b 303 ARK Tegninger ARK (dwgfiler) og BIMmodell Vinduer, dører og glassfelt b 52 ARK Tegninger ARK (dwgfiler) og BIMmodell 556 ARK Tegninger ARK (dwgfiler) og BIMmodell 1850 ARK Tegninger ARK (dwgfiler) og BIMmodell Yttervegger c 0,20 HENT Bindingsverk med stendere av tynnplateprofiler stål og sviller/dørog vindusrammer av konstruksjonstrevirke. Innvendig påforing 50mm. Total treandel 24%. Rockwool Flexi A isolasjon totalt 250mm. Beregnet uverdi. Tak c 0,11 Lev ref. leverandør LettTak (LettTak type 36). Tak mot balkong er hulldekke med 250mm overliggende isolasjon (BKS ) Gulv c HENT jf. gulvplan RIB. 180mm betongplate over 150mm XPS 500 eller tilsvarende. Gulv mot friluft er hulldekke med 312mm underliggende isolasjon (BKS ) Ref. leverandør glassalu/dører (Glassbygg). Gjennomsnitt 0,8 i c Vinduer, dører og glassfelt 0,8 Lev henhold til minstekrav passivhusstandard Arealandel for vinduer, dører og glassfelt (γ sol ) [%] 9,3 ARK Tegninger ARK (dwgfiler) og BIMmodell Normalisert kuldebroverdi [W/m 2 *K] 0,03 HENT Normalisert kuldebroverdi ihht. Minstekrav NS 3701:2012. For beregning av kuldebroverdi vises det til kuldebronotat.

34 Sjekkliste energi HENT AS Dato: Normalisert varmekapasitet [Wh/m 2 *K] Lekkasjetall (n 50 ) [h 1 ] Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner [%] Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. frostsikring [%] Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder, i driftstiden [kw/m 3 /s] Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder, utenfor driftstiden [kw/m 3 /s] Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden [m 3 /h*m 2 ] Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde utenfor driftstiden [m 3 /h*m 2 ] Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet h Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) [W/m 2 ] h Settpunkttemperaturer for oppvarming [ C] i Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet [%] h Settpunkttemperaturer for kjøling [ C] i Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling [W/m 2 ] h Spesifikk pumpeeffekt (SPP) [kw/l*s) Driftstid for oppvarming, belysning, utstyr og varmtvann d,i Driftstid for ventilasjon, personer og kjøling d,i Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden [W/m 2 ] i Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden [W/m 2 ] i Spesifikt effektbehov for utsyr i driftstiden [W/m 2 ] i Spesifikt varmetilskudd fra utsyr i driftstiden [W/m 2 ] i 110 HENT Beregnet fra Simien tungt gulv, gips i vegg og mellomtungt himling 0,50 HENT RIV RIV ,2 RIV ,0 RIV ,3 RIV ,0 RIV ,93 RIV RIV/RIE Foreløpig antatt verdi, må kontrolleres ved lekkasjetest ihht. NSEN Verdi i henhold til krav i konkurransegrunnlag. Ref. RIV og produktdokumentasjon for Swegon GOLD11 og 14 ERX. Aggregat og Ref. RIV og produktdokumentasjon for Swegon GOLD11 og 14 ERX. Aggregat og Ref. RIV og produktdokumentasjon for Swegon GOLD11 og 14 ERX. Aggregat og Ref. RIV og produktdokumentasjon for Swegon GOLD11 og 14 ERX. Aggregat og Ref. RIV og produktdokumentasjon for Swegon GOLD11 og 14 ERX. Aggregat og Ref. RIV og produktdokumentasjon for Swegon GOLD11 og 14 ERX. Aggregat og Inndataverdier NS 3031 for bruk av fjernvarme for ventilasjonsvarme og tappevann, samt elektriske panelovner og varmekabler i gulv for romoppvarming Ref. RIVrør med systemskjema og RIE (oevrsikt panelovner/gulvvarme) 20,0 RIV Standardverdi NS 3031:2014 (Tabell A.3) omregnet i Simien Ikke installert kjøling i bygget Ikke installert kjøling i bygget Ikke installert kjøling i bygget 0,5 RIV Spesifikk pumpeeffekt for varmebatteri 12/5/52 HENT Standardverdi NS 3031:2014 (Tabell A.3) 12/5/52 HENT Standardverdi NS 3031:2014 (Tabell A.3) ikke kjøling 4,0 HENT Redusert effekt belysning, jf. LENIberegning fra RIE (LENI = 12,5) 4,0 HENT Som over, varmetilskudd belysning 100% av effektbehov 11,0 HENT Standardverdi NS 3031:2014 (Tabell A.1) 11,0 HENT Standardverdi NS 3031:2014 (Tabell A.2)