(NJ-mobilskatt-lonnsforh.doc) 11. september 2006 OTTO R!SANGER Dronningensgt 22 0154 OSLO otto@risanger.no www.risanger.no tlf 22 33 39 27 mob 90 74 62 36 MOBILSKATT SKATT 2006 - MARGINALSKATT A) En personinntekt opp til 394.000 kroner gir 35,8% skatt. B) En personinntekt mellom 394.000 og 750.000 kroner gir 44,8% skatt. C) En personinntekt over 750.000 kroner gir 47,8% skatt (på det overskytende). En påplussing innenfor disse inntektsgrensene gir altså en økt skatt for 2006 på enten A) 35,8%, B) 44,8% (toppskatt) eller C) 47,8% (høy sats toppskatt). TJENSTLIG BEHOV FOR ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTJENESTE (EK) Skattelovforskriften understreker at bestemmelsene gjelder "fastsettelse av skatteplikt for arbeidstakers fordel ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste utenfor ordinær arbeidssituasjon, når det foreligger tjenstlig behov for den ansatte til å disponere tjenesten". Den ansatte må altså ha et tjenstlig behov for tilgang til eksempelvis mobil, bredbånd osv hvis dette skal komme inn under EK-ordningen. Uten tjenstlig behov for tilgang vil alt som arbeidsgiver dekker være skattepliktig tilsvarende lønn (naturligvis med unntak for dokumenterte tjenestesamtaler mv). Det er et krav om at arbeidsgiver etter avtale med de(n) ansatte dekker kostnadene til eksempelvis mobil eller bredbånd helt eller delvis, men det er ikke noe krav om at arbeidsgiver står som abonnent. Det er altså heller ikke noe krav om at arbeidsgiver betaler hele kostnaden ved EK-tjenesten. Kun bruk skattlegges. Forskriften sier: "Arbeidsgivers kostnader til utlånt apparat og annet teknisk utstyr omfattes ikke." 1
Det finnes et helt regelverk for denne ordningen, kalt "Elektrisk kommunikasjon" (forkortet EK) av myndighetene, populærnavn "Mobilskatt". Vi går ikke nærmere inn på disse reglene. Her skal vi kun se på økonomiske konsekvenser. 4000 ELLER 6000 Sjablonpåplussing i 2006 blir normalt på kr 4000 (kun mobiltelefon dekket av arbeidsgiver) eller på kr 6000 (ekstra mobil, fasttelefon, bredbåndabonnement dekket av arbeidsgiver). Har du dekket noen av utgiftene selv, går det til fradrag i sjablonbeløpet. Har arbeidsgiveren trukket deg for privat bruk av arbeidsgivers telefon eller andre EK-tjenester, går det til fradrag. Dokumenterte tjenestesamtaler går til fradrag. Dette reduserer den skattepliktige sjablonen og dermed sjablonen. KUN MOBILTELEFON: 4000 Foreligger det kun avtale om at arbeidsgiver dekker kostnadene til bruk av en mobiltelefon, medfører dette i inntektsåret 2006 normalt en sjablonpåplussing i skattepliktig inntekt på 4000 kroner (5000 - fribeløp 1000). (Fra dette går imidlertid til fradrag det som den ansatte selv har dekket.) 4000 kroner i påplussing medfører en økt skatt på 1432 kroner i gruppe A (se øverst), 1792 kroner i gruppe B og 1912 kroner i gruppe C, Mellom 1432 og 1912 kroner er altså den konkrete merbelastningen i 2006 for den enkelte, sammenlignet med 2005 - hvis du har mobil hvor arbeidsgiver betalte alt, og hvis arbeidsgiver ikke innberettet noen skattepliktig fordel i 2005. For at denne merskatten skal kunne dekkes opp hos den enkelte, må du ha en økt lønnsinntekt på 2230 kroner i gruppe A), 3246 kroner i gruppe B og 3662 kroner i gruppe C). MER ENN MOBILTELEFON: 6000 Foreligger det avtale med den ansatte om at arbeidsgiver dekker mer enn kostnadene til én EK-tjeneste (for eksempel i tillegg til mobiltelefon også dekker fasttelefon/ip-telefon og/eller bredbåndsabonnement), medfører dette i inntektsåret 2006 normalt en sjablonpåplussing i skattepliktig inntekt på 6000 kroner (7000 - fribeløp 1000). (Fra dette går imidlertid til fradrag det som den ansatte selv har dekket.) 2
6000 kroner i påplussing medfører en økt skatt på 2148 kroner i gruppe A (se øverst), 2688 kroner i gruppe B og 2868 kroner i gruppe C, Mellom 2148 og 2868 kroner er altså den konkrete merbelastningen i 2006 for den enkelte, sammenlignet med 2005 - hvis du har mobil (pluss annen telefon og/eller bredbånd) hvor arbeidsgiver betalte alt, og hvis arbeidsgiver ikke innberettet noen skattepliktig fordel i 2005. For at denne merskatten skal kunne dekkes opp hos den enkelte, må du ha en økt lønnsinntekt på 3345 kroner i gruppe A), 4870 kroner i gruppe B og 5494 kroner i gruppe C). ARBEIDSGIVER BETALER UTGIFTSGODTGJØRELSE Får du i dag dekket mobilkostnadene av arbeidsgiver - også eventuelle privatsamtaler - med påfølgende sjablonbeskatning, kan det være et alternativ at arbeidsgiver i stedet for lønnstillegg utbetaler en utgiftsgodtgjørelse - for eksempel på 6000 kroner årlig - for bredbånd som du i dag betaler privat, eventuell også til fasttelefon osv. (Vi minner om kravet om tjenstlig behov.) Resultatet blir at du i 2006 fordelsbeskattes for 6000 kroner redusert med det du selv har betalt for egen regning. Med andre ord: I stedet for å betale for bredbånd 6000 kroner av egen lomme - som du måtte ha tjent mellom 9345 og 11.494 kroner for å ha disponibelt etter skatt, slipper du her med en fordelsskatt på mellom 2148 og 2868 kroner. EK-AVTALE NØDVENDIG Vær klar over at hvis arbeidsgiver etter avtale KUN dekker helt eller delvis en mobil innenfor EK-ordningen, kan ikke dine egne utgifter til fasttelefon og/eller bredbånd dras inn i regnestykket for å redusere skatteregningen på mobilfordelen. Det er bare hvis arbeidsgiver etter avtale I TILLEGG TIL mobil dekker helt eller delvis dine utgifter til fasttelefon og/eller bredbånd innenfor EK-ordningen at dine egne utgifter til mobil, fasttelefon eller bredbånd kan dras inn i regnestykket for å redusere skatteregningen. HUSK! Det er svært viktig at du tar vare på alle kvitteringer innenfor EKavtalen(e) med arbeidsgiveren. De må forevises arbeidsgiver når din eventuelle skattepliktige fordel skal fastsettes/reduseres (det er arbeidsgiver som er pliktig til å innberette korrekt fordel til ligningsmyndighetene). Tapt kvittering = økt skatt. MANGE FORSKJELLIGE SITUASJONER 3
Det vil være mange situasjoner hvor den ansatte kanskje bare periodevis eller bare i deler av året kommer inn under denne fordelsbeskatningen. Her skal skattemyndighetene i utgangspunktet kunne veilede både arbeidsgiver og ansatt. Mye info ligger på www.skatteetaten.no (søk på 'elektronisk kommunikasjon'). Men det er klart at det her kan forekomme vanskelige grensetilfeller. KALKULATOR Dinepenger.no har utviklet en kalkulator i det de kaller "Mobil- og surfeskatt". Bruk kalkulatoren til å finne ut hvor mye mobil- og surfeskatt du må betale. Det gis også råd om hvordan du kan tilpasse deg til den nye mobil- og surfeskatten, slik at du ikke betaler for mye i skatt. Rådene blir gitt med utgangspunkt i opplysningene du selv legger inn. Undertegnede har ikke kontrollert kalkulatoren. Den finnes her: http://www1.vg.no/dinepenger/kalkulator/kalkulator.php?id=17040 SAMMENFATNING Virkningen av mobilskatten (elektronisk kommunikasjon - EK) kan reduseres ved at mest mulig av skatteøkningen i 2006 blir dekket av arbeidsgiver i form av ekstra lønnsøkning. Dette er mest aktuelt der hvor arbeidsgiver i dag dekker all mobilbruk. Mobilskatten er uavhengig av om den som bruker mobilen ringer mye eller lite privat. Virkningen av mobilskatten kan også reduseres ved at en arbeidsgiver som i dag bare dekker en del av mobilbruken, dekker en større del, eller alt, av mobilregningen, dvs også private samtaler. En ansatt som må dekke deler av mobilregningen selv, må sørge for å levere samtlige mobilkvitteringer til arbeidsgiveren, da egne utlegg reduserer den skattepliktige fordelen - krone for krone. Det kan være et poeng å framføre for arbeidsgiver at det er "billigere" å dekke mer av mobilutgiftene enn å betale økt lønn. (Dekning av mobilutgifter medfører ikke opptil 14,1 prosent arbeidsgiveravgift av beløpet og heller ikke feriepenger til mottakeren.) Det spiller ingen rolle om arbeidsgiver betaler fakturaer innenfor EKordningen, eller om arbeidsgiver godtgjør ansatte for fakturaer som ansatte selv har betalt. 4
I en del tilfeller kan skattebelastningen minskes ved at avtale med arbeidsgiver om EK-ordningen utvides fra kun å gjelde mobil til også å gjelde bredbåndslinje (eller tilsvarende, evt fasttelefon) hvis det foreligger "tjenstlig behov". Det øker påplussingen pga skattepliktig fordel fra 4000 til 6000 kroner (noe som i økt skatt utgjør mellom 716 og 956 kroner). Hvis bredbånd inngår i EK-avtalen, og arbeidsgiver dekker 50 prosent av kostnadene - eksempelvis 3000 kroner av årspris på 6000 - gjenstår 3000 kroner som du selv har kvitteringer for, og som dermed reduserer den skattepliktige fordelen fra 6000 til 3000 kroner - og enda lavere enn dette hvis du selv dekker utgifter innen mobil + bredbånd, som i tilfelle går til fradrag. I dette eksemplet får du altså - utenom mobilen - dekket 3000 kroner av arbeidsgiveren til bredbånd. Skatt på fordelen på 3000 kroner (6000 minus egne utlegg på 3000) utgjør mellom 1074 og 1434 kroner, alt etter din inntekt. Denne skatten er nå "prisen" du må betale for bredbånd og fri mobil (pluss de 3000 du selv betaler for bredbåndet. Hvis bredbånd inngår i EK-avtalen, og arbeidsgiver dekker 100 prosent av kostnadene - eksempelvis 6000 kroner av årspris på 6000 - blir den skattepliktige fordelen på mobil + bredbånd 6000 kroner - men lavere hvis du selv dekker utgifter innen mobil + bredbånd, som i tilfelle går til fradrag. I dette eksemplet får du altså - utenom mobilen - dekket 6000 kroner av arbeidsgiveren til bredbånd. Skatt på fordelen på 6000 kroner utgjør mellom 2148 og 2868 kroner, alt etter din inntekt. Denne skatten er nå "prisen" du må betale for fritt bredbånd hjemme og fri mobil. TJENSTLIG BEHOV - OG BETALER Arbeidsgiver vil ha et klart behov for å kunne forankre utvidelser eller endringer innenfor EK-ordningen i tråd med regelverket. Her er to avgjørende forutsetninger: 1) Den ansatte har tjenstlig behov for EK-tjenesten (mobil, bredbånd, hjemmetelefon osv) 2) Arbeidsgiveren betaler - helt, eller iallfall delvis - for aktuelle EKtjenester (betaling direkte, eller via faktura levert av den ansatte, eller ved å utbetale utgiftsgodtgjørelse) 22. august 2006 Otto Risanger 5