Samhandling for grønt skifte: Vidare prosjektarbeid 2018 Carlo Aall
Kor langt har vi kome? PROSJEKTET 2016 Regionalt planverk (Fylkeskommunal plan for klimaomstilling) Regional analyse av samla klimasårbarheit Regional analyse av klimaomstilling Evaluering 6 lokale analyser 6 lokale analyser Lokale planar (6 planar, 10 kommunar) 2017 2018 Råd om korleis regionale styresmakter kan støtte kommunar i klimaomstilling
KLIMASÅRBARHEIT I SOGN OG FJORDANE (1) Endring i folketal Lågare vekst enn i resten av landet, aukande del eldre, meir heimebaserte tenester Arbeid og næringsliv Fysisk infrastruktur Mentalitet Oppsummering av sårbarheit for klimaendringar Samfunnsendringar Klimaendringar Klimaendringar lokalt Færre gardbrukarar Større gardsbruk Flatehogst av bratte granfelt Meir fly-/cruiseturisme Meir fornybarkraft Sentralisering Fortetting lokalt Vasskantnær utbygging Dårleg vedlikehald av infrastruktur Ikkje lokaltilpassa bygg Betre og meir vegar/tunellar Auka mobilitet Lågare aksept for vegstenging Auka ekstremsport Auka miljømedvit Auka temperatur til alle årstider Mindre snø og tidlegare smelting Oftare og sterkare ekstremnedbør Oftare og større regnflaumar Tørrare vår og sommar, våtare haust, våtare i sum Meir jord-/flaum-/sørpeskred Høgare havnivå og stormflo Høgare temperatur i havet Surare vatn i hav, kyst og fjordar Auke i råterisiko Tidlegare spiring og auka skoggrense Innvandring av nye organismar Konsekvensar av klimaendringar i andre land som kan ha innverknad lokalt Auke i vinterturistar frå Europa Auke i omfang av klimaflyktningar Redusert global matvareproduksjon Redusert fôrimport til fiskeoppdrett og jordbruk LOKALE ANALYSER LOKALE ANALYSER
KLIMASÅRBARHEIT I SOGN OG FJORDANE (2) Sårbarheit for klimapolitikk Klimatiltak Positivt Negativt Høgare straumpris Fornybar-kraftbransjen Kraftkrevjande industri Strangare klimakrav for internasjonal luftfart og båttrafikk Krav om 100% fossilfri vegtransport Tilskot til planting og drift av klimaskog Høgare pris på fossilintensive innsatsfaktorar (t.d. kraftfôr, kunstgjødsel, betong ) Nedbygging av norsk olje- og gassproduksjon Kollektiv transport basert reiseliv Fornybar-kraftbransjen Skogbruksnæringa Trebyggjeindustrien, økologiskog utmarksbeitebasert jordbruk Næringslivet generelt i fylket (pga særleg låg del sysselsette i denne sektoren) Fly- og cruisebasert reiseliv Dagens godstransportnæring, næringar som er avhengig av godstransport på veg Reiselivs- og friluftslivsinteresser Dagens industrielle jordbruk, dagens fiskeoppdrett Få?
Status lokalt (skal fyllast ut.) Kommune Planarbeid som er kopla til prosjektet Status? Eid Revisjon av klima- og energiplan? Årdal Revisjon av klima- og miljøplan? Stryn Gloppen Hyllestad Jølster Førde Naustdal Gaular Flora Revisjon av arealdelen i kommuneplanen Revisjon av samfunnsdelen til kommuneplanen Revisjon av samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen Ny felles plan for klimaomstilling Deltek i arbeidet med ny felles plan for klimaomstilling To knoppskytingsprosjekt gjennom Klimasatsordninga Prosjektleiarskifte frå 1.1.2018 Dagsmøte i Sogndal, planforummøte med FM, FK mfl Planlagt dagsmøte i februar
Nokre erfaringar Lokale omstillingsprosessar på andre område krev store ressursar! Krevjande å omsetje ekstern kunnskap om klimasårbarheit til noko som kan nyttast lokalt i praktisk planlegging Andre?
Det vidare arbeidet i 2018 Kommunane gjer ferdig lokale analyser av klimasårbarheit Trong for meir direkte rettleiing? #Klimaomstilling 2018 nasjonalt seminar 24-26 april Tema «kopling av klimatilpassing og utsleppsreduksjon» 4 samling om «nullutslepp» Før eller etter sommaren? Kommunane gjer ferdig lokale omstillingsstrategiar Trong for lokal rettleiing? Ferdig hausten 2018 Evaluering Intervjurunde haust 2018/vinter 2019 Konkludering Vår 2019
1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048 2049 2050 Millioner tonn CO2-ekvivalenter Utvida fokus: kor mykje skal utslepp ned? 60 Utvikling av norske klimagassutslepp og klimamål Korleis kome frå DENNE til DENNE klimapolitikken? 50 40 Faktiske utslipp av klimagassar 30 Tredje klimamål (2008/2012): Klimaforliket som innebærer for norske utslipp - 8% fra 1990 til 2020 (2/3 av samlede utslippskutt) 20 Klimaloven 3: "..utslipp av klimagasser i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra referanseåret 1990" 10 Klimaloven 4: ". reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter" -
Utvida fokus: kva type utslepp skal med? Eksempel Stavanger kommune Fritidsreiser med fly (i hovedsak) utenlands Fritidskjøring (i hovedsak) utenfor byen Kollektivtransport (i hovedsak) innen byen Nyttekjøring (i hovedsak) innen byen Veitrafikk innen/gjennom Stavanger - tunge kjøretøy Veitrafikk innen/gjennom Stavanger - lette kjøretøy Tradisjonelt fokus Veitrafikk med turister til/fra/innen Norge Cruisetransport av turister inn/ut av Norge Flytransport av turisterinn/ut av Norge 0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 Forbruksprinsipp, direkte og indirekte utslipp fra innbyggerne (Vestlandsforsking, 2017) Forbruksprinsipp, direkte utslipp fra turister (Vestlandsforsking, 2017) Geografisk prinsipp og direkte utslipp (SSB, 2017)
Hva kan hushald tenkast å vere viljuge til å akseptere av forbruksendringar? Eks mobilitet (finst tilsvarande data for «mat», «bustad» og «anna forbruk») 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 how often chosen in sim 1 how often chosen in sim 2 Indexed emission (1=highest) 60 hushald i Bergen (upublisert materiale)
Framlegg til hovudvinkling på den siste samlinga Fokusere på utslepp frå hushald, i og med at næringsutslepp i større grad er fanga opp av statleg politikk Ta utgangspunkt i tilrådingar i ein rapport frå CICERO, Vestlandsforsking og CIVITAS til Miljødirektoratet om potensial og barrierer for lokale klimatiltak gitt at grunn at Norge fram mot 2050 må redusere sine klimagassutslepp med 80-90% Bruke «klimaspelet» Vestlandsforsking har utvikla i HOPE prosjektet (demonstrert på #Klimaomstilling 2017) 1. Alle deltakarane på samlinga har på forhand kartlagt sitt private forbruk via ei nettundersøking 2. VF reknar med utgangspunkt i (1) utsleppsprofilen for kvar einskild 3. Deltakarane på samlinga gjennomfører så klimaspelet om kva dei må gjere for å redusere sine utslepp med 50% 4. Så skifter deltakarane «rolle» til «kommunerepresentantar», der dei så skal diskutere kva tiltak ein kan gjere lokalt for å støtte opp om dei reduksjonane dei har akseptert i (3)